«Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe. I et ekkokammer sees det gjerne bort fra meninger eller fakta som bryter med konsensus innenfor gruppen, så det blir lite plass for motstridende synspunkter. Derfor forsterkes troen på oppfatningene som allerede eksisterer i et ekkokammer.» Dette er Wikipedias sin definisjon på ett Ekko kammer. Det er det jeg mener en lukket tråd på ett diskusjonsforum er. Et ekstremt skadelig miljø å finne balansert informasjon for å kunne gjøre seg opp egne meninger, for å kunne foreta egne opplyste investerings valg. Konsekvensen av å hente informasjon fra ett slikt ensrettet miljø for å kunne fatte egne investeringsbeslutninger kan føre til særdeles uopplyste investeringer med de konsekvenser det kan medføre.

Jeg ser at mitt innlegg diskuteres på den lukkede tråden og mine motiver og fakta trekkes i tvil. Jeg og en liten gruppering har investert i DOFSUB obligasjoner over mange år, men hovedtyngden de siste årene så snittet er gunstig. Grunnen til denne investeringen er selvfølgelig at det ønskers å tjene penger på denne investeringen som vi mener er feilpriset i forhold til den bakenforliggende sikkerheten disse obligasjonene har via sitt sidestilte krav på eierskapet til 50% i DOFCON JV. NIBD/EBITDA til DOFSUB er også helt innenfor normale parameter for ett selskap med god order backlog. Det ønskes at DOFSUB realiserer den EBITA som ligger i sin +10 mrd orderbacklog til å betjene sine forpliktelser med lån og avdrag og få til en refinansiering som medfører +100% recovery på obligasjonslånet. Der ligger motivet, jeg har absolutt ingen ønske om aksjer i DOF ASA til det ligger det en helt absurd belåning forhold til inntjening. Skal det konverteres ønskes det aksjer i DOFSUB. Helst ingen aksjer, kun tilbakebetaling av hovedstol. Når en ikke liker budskapet så er det en velkjent taktikk å betvile motivene til den som formidler den. Hvorfor skal en obligasjonseier ønske aksjer i DOF/DOFSUB når en via obligasjonsgjelden kan ha 300%-400% avkastning (400% dersom en får 115% payback som i 2019 forslaget i tilfelle noen skulle begynne å pirke på irrelevante småfeil, kontra å se på helheten i budskapet) på hovedstolen samt renter på 8-9% på hovedstolen. Men en inngang på 30% og renter på 8%, får 26% direkteavkastning per år dersom selskapet igjen starter å betjene sine lån som de gjorde frem til 202. I tillegg til denne potensielt absurde avkastningen har en sikkerheten en gjeldspost representerer. Hvorfor skulle en obligasjonseier ville ha aksjer?

Så til min uttalelser om mulighetene DOF ASA har til å kunne betjene sin gjeld. I DOF ASA ligger det kun AHT og PSVer, alle CSVer ligger i DOFSUB.
I perioden 2017 til 2021 har AHTer hatt en gjennomsnittlig årsomsetning på 1 256 mnok og en EBITDA på 564 mnok . For PSVer er tilsvarende tall 575 mnok og 117 mnok EBITDA. Siden gjelden i DOF ASA ikke er fordelt på AHT/PSV så er de kombinerte tallene 1 831 mnok i omsetning og 681 mnok i EBITDA for perioden 2017-2021. I DOF ASA har den gjennomsnittlige gjelden til kredit institusjoner vært 9 277 mnok. Dette gir en IBT/EBITDA på 13,8 i 5 års perioden. Her har jeg ikke giddet å trekke fra net cash for å beregne det mer tradisjonelle NIBD/EBITDA, men nøkkeltallet er så stort at det ikke utgjør avgjørende forskjell. NIBD/EBITDA over 5-6 er sjelden levedyktig, kun når orderbacklog er usedvanlig stor, langvarig og med solide motparter. Fakta er at DOF ASA sine PSV og AHTer de siste 5 årene har hatt en snitt EBITA på 681 mnok som skal betjene en rentebærende gjeld som i snitt har vært 9 277 mnok. Ebitda marginer har absolutt NULL relevans på betjeningsevne på gjeld. Har du 1 mnok i gjeld så hjelper det minimalt om du selger 100 appelsiner for 5 kr stk som du har kjøpt på butikken for 2,5, selv om ebitda marginen er aldri så god. Det er kun størrelsen på EBITDA i forhold til gjelden som er viktig, ikke prosentandelen.

Som jeg har gjentatt flere ganger. Problemet med å eie aksjer i DOF ASA er mange. Inntjeningen/potensialet i DOF aksjen ligger i DOFSUB AS og DOFCON JV. Før en som aksjeeier i DOF ASA skal få glede av dette skal først DOFCON JV betjene sin milliard gjeld, overskytende likviditet kan deretter føres til DOFSUB AS. Disse midlene kan sammen med inntjeningen i DOFSUB AS brukes til å betjene DOFSUB sine 9 mrd i gjeld. Om DOFSUB betjener sin gjeld kan overskuddslikviditet føres til morselskapet DOF. I DOF ligger det ytterlige 9 mrd i gjeld som skal betjenes før en kan starte å fordele eventuelt inntjening til DOF aksjonærer i form at utbytte. Selvfølgelig vil en før all gjeld er nedbetalt kunne få avkasting i form av kursstigning dersom markedet tror at selskapet begynner å bli i stand til å kunne forsvare sine forpliktelser slik en kan forventet at underliggende inntjeningen begynner å nærme seg aksjonærene enten i form av økning i positiv egenkapital grunnet nedbetaling av gjeld/økte skipsverdier, eller til syvende og sist i form av utbytter. Det jeg prøver å formidle er at det er mange godbiter i DOF ASA strukturen, men det ligger 18 mrd i misligholdt gjeld mellom disse godbitene og aksjonærene. Igjen jeg inkluderer ikke current assets. Tallene er store nok selv med disse fratrukket.