Her er noe å tenke på for dem som ser ned på tykke mennesker. Når du gir disse tykke menneskene man skriver om under skylden for sin fedme, så har du en psykiatrisk diagnose. Tenk på det neste gang du tråkker ned tykke mennesker.

Fedme-gener senket forbrenningen
Halvparten av befolkningen har gener som kan hindre kroppen i å forbrenne kalorier. Da norske forskere slo ut disse genene i mus, ble dyra syltynne, selv om de spiste like mye som andre.

Det er over fem år siden en gruppe forskere fra Norge og flere andre land fant et viktig spor i fedmemysteriet:

De oppdaget en mutasjon som ga mennesker betydelig større risiko for å utvikle fedme.

En mutasjon er en forandring i DNA-et. Og akkurat denne mutasjonen finnes hos nesten halvparten av den europeiske befolkningen. Det betyr at den trolig spiller en rolle i fedmeepidemien.
- Forskere hadde tidligere sett på hvordan disse genene virker i celler i laboratoriet, men vi ville se hvordan det fungerte i en kropp, forteller Bjune.

Nå brukte Bjune genteknologi for å slå av IRX5-genet i en gruppe mus. Det hadde dramatisk effekt.

- Nesten alt fettet forsvant på musene.

Dyra ble ikke bare slanke. De så også ut til å være fullstendig beskyttet mot å utvikle fedme, selv da de fikk fet mat som vanligvis gjør mus tykke.

https://forskning.no/dna-overvekt/fedme-gener-senket-forbrenningen/1676550

Det er jo bilder av Hambro og Nygårdsvold der de vralter feit som fanden ned langgangen "hjemkomsten" etter denne krigen emigrantstaten Norge, etterpå var med i.

Ja holdningsendring. Og da aller mest blant spiserne. At noen har underliggende årsaker for å bli fete er sant ; trøstespising, kose seg syndromer osv. Men den største gruppen er nok matmomser som bruker mye mindre energi en de inntar. Før i tiden da folk gikk og syklet til jobb; og flere hadde fysiske oppgaver, var det mange færre overvektige. Og de overvektige veide mindre. Selv storspiserne, og de "rike" hadde mindre tilgjengelige raske kalorier på hvert hjørne. At insulin styrer fettlagring er det mange som mener og en av grunnene til at det er så enormt mange feite. Mais er billig og vokser omentrent overalt . Men mais har svært sterke sukkerbindinger som ikke brytes ned når den er bearbeidet, les maismel. Disse sukkerbindingene er som pest for mennesker; de ligger der som en evigvarende magnet og lagrer fett som inntas. Om dette gjelder hele maiskorn er jeg usikker på. Men bearbeidet mais er billig og er enormt mye brukt i ferdig og billig mat. Dytte slikt i seg jevnt og trutt og så gå på med energidrikker og så inn med fett; ja da er det gjort. Barn av overvektige blir oftere overvektige en barn fra grønnsakspiser foreldre. Dette tror jeg handler mer med hva familien inntar , en DNA nedover i rekkene.
Siden det finnes mat, sukker og kos overallt, tipper jeg å kurere metthets avhengiv følelsen er vanskligere og tabu; en å få de tørste til å forbli edrue og stoppe røyking. Kniven og gaffelen dreper flere en flaska og røyken. Å ligge på sofaen ,og stønne og være ferdig slått ut , etter en salig middag med dessert ; er nok den store rusen for mange. Spiser en seg mere en ca 80 % av god og mett tenker hjernen : Nu er det næring og få: ( Keep on rocking) la oss frotse. og så starter kroppen å lagre. For i morgen starter uåret og vi trenger reserver. Så moralen må være: spis variert i passelige doser og rør litt på skrotten. Blir du med ei hjem fra trimen så velg hun med flat mage , med yndige babe muskler. Der vanker det nok sunn salat i magen, og lange slanke ben klemt rundt ryggen din, oppå klore arrene fra 1 runde. Mens hos vektløfter Gurine blir det mest smatting og raping.
Mvh. Stephen

Vi regner ikke med de femitappene med kule homosveiser, som vanker sammen med flyverter på fritiden, Derfor heter det sykepleiersker . Og sykepleierske elever.

Mvh Stephen
H7 og god Jul

Med en viss erfaring i faget; mange betrakter vektreduksjon som et skippertak. En nærmest en sprintøvelse. Det eneste som funker er å se det som en maraton. Da må du holde moderat fart, og holde den lenge. Hilsen en som reduserte skrotten med over 20 %.

Du har nok helt rett der, og gratulerer , slikt fortjener ros og heder.

Mvh Stephen
Gratulerer og God Jul
PS Skriv ut H7 i valgfri farge og heng opp på veggen, det fortjener du.

Det virker nesten som at noen her tror at jeg «rakker ned på fete mennesker»?,

Dette er totalt feil, som jeg sier jeg er selv klassifisert som overvektig selv om alt er relativt.

At folk er overvektige og at dette er et problem som sitter i hodet betyr vel ikke at man kritiserer eller rakker ned på overvektige.

Faktum er at ok, noen har et fysisk problem, en sykdom eller en tilstand eller hva man skal kalle det som gjør at man lettere legger på seg, hvor mye lettere? vet jeg ikke, konstaterer bare at slik er det.

Det endrer likevel ikke på det faktum at ALLE går ned i vekt dersom man bare sørger for å spise mindre. ALLE kropper forbrenner jo energi uansett hvor syke de er eller hvilken tilstand de er i, og fete mennesker forbrenner faktisk mer, fordi det krever mer energi å dra rundt på en tung kropp.

En person med nogenlunde normalt aktivitetsnivå som spiser to normale brødskiver til frokost, samme til lunsj og en såkalt normal middag og ikke skeier ut med kaloririke drikker, alkohol etc men drikker vann VIL gå ned i vekt, dette forutsetter selvsagt at man ikke småspiser mellom måltidene, noe som er lettere sagt en gjort, derav at man ikke går ned i vekt, eller at man bare øker og øker.

"Det endrer likevel ikke på det faktum at ALLE går ned i vekt dersom man bare sørger for å spise mindre."

----------------

Det blir litt for upresist. Mindre enn hva da? En kan f.eks. spise mindre enn hva en nå gjør og likevel legge på seg om "mindre" likevel er høyere enn forbruk. Skal en ned i vekt må en tilføre mindre enn hva en forbruker av kalorier, der er regnestykket brutalt enkelt. Problemet er at tjukke folk som regel har utviklet insulinresistens og det er også genetisk hvor raskt dette skjer og da er fettforbrenningen etterhvert ikke fungerende. Jeg holder diabetes type 1 unna dette da det er noe annet. Så kan en si at det er selvforskyldt, fordi det er langvarig feil kost som er årsaken til for høyt blodsukker, på den annen side så promoterer samfunnet både feil kost og feil råd om hvordan redusere vekt, så jeg mener samfunnene må ta største delen av uvitenheten som fører til dette på sin kappe. Noen står bak og tjener enorme penger på drittmat og som nevnt tidligere i tråden, dette startet på -70/ 80 tallet. Det tilstrebes den perfekte blanding mellom søtt, salt og fett og det er faktisk avhengighetsskapende. Noen tjener også gode penger på å jage tjukkaser rundt som piska skinn og sier at det er måten å gå ned i vekt på, det er feil, alt de oppnår er som regel folk som er drittlei og som ikke går noe ned, da all den treningen bare forsterker mathungeren og går de ned så er det sjeldent varig. Skal en ned i vekt må det tas gjennom kosthold og da et kosthold en kan leve varig med. En kan starte med å kutte alt sukker også fra frukt og så ta omleggingen av kostholdet gradvis.

En kan klare å gjøre noe med vekta og pre diabetes selv og dette vet jeg av egenerfaring, jeg har selv varig redusert min kroppsstørrelse med 29% for endel år siden og det helt uten å trene annet enn litt styrkeøvelser. En må rett og slett kutte ut karbohydrater og kun innta proteiner og fett og slik få senket blodsukkeret og få kroppen over til fettforbrenning ved å være i ketose og ikke minst en må innta mindre kcal enn kroppen forbruker. Her bommer mange, fordi det er en utbredt missforståelse om at en bare kan ete i vei på lavkarbo og ikke holde kontroll med kaloriinntaket, men jeg mener en likefullt absolutt må telle kalorier der også. Så en må først finne ut hva kroppen forbruker pr. døgn og så ligge f.eks 500-1000 kcal under dette hver dag og ettersom vekta minsker ca 1 kg pr uke om en ikke sprekker, så vil kroppen forbruke mindre og dermed må kcal inntaket senkes i takt med det. I tillegg bør en måle blodsukker ofte og da vil en ved selvsyn se at en kan gå fra å være diabetiker til å ligge stabilt på mellom 4 og 5 mmol/l hele døgnet og at en selv ikke rett etter måltidene får forhøyet blodsukker. I tillegg må det antagelig inntas både vitamintillskudd og Omega 3, så derfor bør slik vektnedgang foretas i samråd med lege og årlige tester, for å sikre at en ikke pådrar seg noen mangelsykdommer.

Uansett mitt poeng er at glem alle "kjerringråd" som det offisielle Norge har promotert i årtier, å styre unna fett, men å ete knekkebrød og ut og løp fungerer rett og slett ikke for de fleste, til det er industriens perfekte blandinger av søtt, salt og fett, for avhengighetsskapende og de fleste faller fra etter bare noen uker med tortur.

Nei det er en relativt presis uttalelse, det er selvsagt ulikt for hver enkelt person, altså relativt, man kan jo ikke lage samme diett for alle, desto mindre man spiser desto mindre legger man på seg/desto mer vekt mister man enkelt og greit. Ellers er jeg enig i det du skriver. At vekten kan variere f.eks pga av saltinnhold i kroppen er en annen sak, dette jevner seg uansett alltid ut over tid.

Så får det være opp til enhver person å veie seg en gang i uka eller så, for så å gjøre opp status om man spiser for mye eller for lite.

Dersom vekta går opp minker man inntaket av mat, dersom dette ikke hjelper og man fortsetter å legge på seg så minker man inntaket av mat enda en gang, helt til man stopper å gå opp i vekt, alternativt man minker enda mer og man går ned i vekt, dette prinisppet gjelder for ALLE, også de som klager på at de har lav forbrenning.

For jeg kan garanterte deg 100%, at dersom du spiser en gulerot om dagen så vil du gå ned i vekt uansett hva du gjør.

Ja det du sier om at regnestykket er brutalt enkelt, og gjelder for absolutt alle, uansett vekt, alder, sykdom eller aktivitetsnivå.

Er man feit så kan man som regel kun skylde på seg selv, alternativt man kan skylde på psyken, at man ikke kan motstå å spise mer enn man har bruk for av kalorier.

Haakon den syvende var sikkert en kjekk kar, selv om han var dansk. Men på veggen min kommer han nok ikke.

"Nei det er en relativt presis uttalelse"

-----------

Sorry den er upresis, det kan være rett og det kan være feil. Om en person har ett dagsbehov på 2400 kcal og eter 10000 kcal, så går vedkommende opp i vekt, men om denne personen "spiser mindre", la oss si halverer kaloriinntaket til 5000 kcal, så går personen fortsatt opp i vekt. Capiche?

Du virker desverre ikke helt å vite så veldig mye om hva du snakker om når det gjelder dette og det er antagelig noe som gjelder de fleste, har en ikke hatt behov for å kontrollere vekt, enten for å i idrettslig sammenheng tilpasse seg vektklasser, eller bare for å bli mer sunn, så har en ikke hatt motivasjon for å lære heller antagelig. Desverre så står det sørgelig til med kunskaper om ernæring hos folk flest og det er en grunn til det, nemlig at helsemyndighetene ennå ikke evner å ta til seg forskning og viten. Fler og fler hvis liv avhenger av å vite tar imidlertid til seg slik viten, f.eks diabetesforbundet og fler og fler leger, men hos den jevne Ola Dunk, så råder desverre fortsatt "kjerringrådene" grunnen.

Denne setningen viser at du rakker ned på mennesker med et vektproblem: "At folk er overvektige og at dette er et problem som sitter i hodet betyr vel ikke at man kritiserer eller rakker ned på overvektige"

For mange av dem som har et vektproblem, sitter ikke dette i hodet. Dette bør du nå innse. Les deg opp på moderne forskning, ikke synsing som du driver med. De som grunnet sykdom sliter med vekten som også påfører dem andre problemer, vil med rette bli såret av din uttalelse. Ingen av disse menneskene går med en lapp på brystet som sier, "Jeg er tykk grunnet sykdom" så du vet aldri hvem du sier dette til, en som spiser seg tykk eller en som på grunn av sykdom er det.

Det sitter uansett i hodet, dersom man er syk og er overvektig fordi man inntar mer kalorier enn man trenger så gjør man jo det på tross av at men VET at det fører til overvekt, mao det sitter i hodet.

At man har psykiske problemer er en annen sak, og helt utenfor dette temaet. At det sitter i hodet betyr jo ikke at man kan gjøre noe med det, psykiske problemer er jo noe veldig mange sliter med, er ikke å rakke ned på noen å peke på dette som en årsak.


Dette er uansett ikke noe enkelt problem, kjenner massevis av folk som er overvektige, og som erkjenenr det men de sier det noen ganger rett ut, og noen ganger mellom linjene "at det ikke klarer å stoppe å spise", så det betyr at det sitter i hodet.

Les hva jeg skrev en gang til, det med å gå på vekta med jevne mellomrom f.eks, dersom en person spiser 10.000 kalorier om dagen trenger man uansett ikke være rakettforsker for å se at dette er altfor mye for en såkalt normal diett, og dersom man fremdeles ikke begriper det vil man lett se dette ved å gå på vekta hver uke.

La oss være enig om hva som er fakta, så tar vi det det i fra. Hvis du slutter helt å spise, blir du tynn. Noen som har motargumenter?

Problem er at du dauer også. Du blir sylslank, men får ikke nyte det fordi du stryker med i forsøket.

Hvis du fyller kroppen med vann frukt og grønnsaker, vil du holde deg i livet, samtidig som du blir tynnere for hver dag,men en matmons vil antagelig stryke med av vanntrivsel, så vinningen går opp i spinningen.

Det handler om inntak/uttak. Forbruk/overskudd.

NEI og NEI, de som er syk og har blitt tykk grunnet en somatisk sykdom, kan ikke slutte å spise for å tilfredsstille slike som deg. Du kan være sikker på at slike mennesker ikke er storspisere. Det sitter nok i hodene på dem du kjenner, men de tilhører psykiatri-gruppen, ikke den somatiske gruppen som jeg snakker om.

Innimellom er det tilbud på PepsiMax og beslektede lettbruser.

En lørdag med PepsiMax på tilbud på Obs ble et veiskille for meg: Alle jeg så som gikk med mer enn 1 4pakk i handlekurven var meget omfangsrike.

Mennesket som kjemiprosjekt er ganske komplekst.

Sukkerfri brus tror jeg man bør styre unna.

"La oss være enig om hva som er fakta, så tar vi det det i fra."

-------------

Skjønner ikke helt hvorfor du siterte meg, men OK. la oss ta fakta, selv om havfruen har allerede har beskrevet det bra i denne tråden. Insulin gjør deg feit. Any objections?

"Here’s a startling truth. I can make you fat. Actually, I can make anybody fat. How? I simply prescribe insulin injections. Giving people extra insulin inevitably leads to weight gain. In type 1 diabetes, when insulin levels are extremely low, patients lose weight no matter how many calories they eat. Give insulin – gain weight. No insulin – lose weight (even to the point of death). The implication is clear. Insulin causes weight gain. Knowing this is crucial, because if insulin causes weight gain, then losing weight depends upon lowering insulin. But instead, we’ve been told to focus obsessively on calories.
https://www.dietdoctor.com/what-and-when-to-eat-to-reduce-insulin

Så kanskje vi snart burde råde om et kosthold som hensyntar dette?

Kjøper ikke den, alle kropper forbrenner energi, selv de som får ekstra insulin. Absolutt INGEN mennesker klarer å eksistere uten å forbrenne energi, det er totalt umulig.

Så de som får ekstra insulin må bare kutte mer på maten, kutter man nok klarer man å holde vekta, ren matematikk.

Sjekket litt rundt dette med insulin og vektøkning, det er som jeg trodde, insulin i seg selv fører ikke til vektøkning, men økt appetitt gjør altså det:

Starting with the first, it is well established that insulin released into the portal circulation is broken down 60% in the liver and 40% in the kidneys. With insulin injected subcutaneously the proportion is reversed.1 This is a small but significant difference. If more of the same dose of insulin reaches the brain, and insulin stimulates appetite, then we would have an explanation as to why injected insulin tends to make you fat. (It might also be that insulin reaching the liver leads to more gluconeogenesis rather than increased appetite, and that injected insulin has a greater effect on peripheral adipose tissue.)

Turning to the second step, we know a great deal about the control of appetite, as a review describes.2 There are a number of nuclei and pathways controlling appetite in the hypothalamus, and insulin has an effect on many of them. Insulin, then, has a stimulating, if minor, effect on appetite at several different pathways in the brain.

"Kjøper ikke den"

------------

Spiller ingen rolle, fakta er fakta om du kjøper det eller ei. Vektøkning ved inntak av insulin er solid dokumentert.

For de som er interessert i fakta om insulin og vektøkning, her er en lettfattlig forklaring fra Dr. jason Fung.
https://www.youtube.com/watch?v=3d7KkyXnyB4

Uten unntak ser man hvilke usunne matvarer de tykke velger å fylle handlevognene sine i matbutikken. Gjenkjenner også valg av størrelse på porsjoner og sammensetning av sunne og usunn mat enkelte av de for tykke oljefolkene velger ute på feltet. Har også sett en sammenheng med manglende matematikk forståelse og overvekt hos personer en har nærmere kjennskap til. Et gjennomgående trekk er at det er stor forskjell i oppfattet mengde de spiser i forhold til det de faktisk har spist. En kjent person som f. eks. Andreas Wahl burde formidlet god kunnskap om kosthold og hvor lett man lurer seg selv til å tro at man ikke spiser så mye som man faktisk gjør. MDG burde komme på banen og stoppet overspisingen pga det for store klimautslippet overspisingen fører til både i transport sektoren og direkte fra personenes forhøyede metan utslipp.

Joda, det er dokumentert at inntak av insulin øker appetitten, som igjen øker inntak av mer mat = vektøkning.

Insulin er komplisert. Noen produserer for lite og har høyt blodsukker. Noen for mye og bruker opp blodsukkeret for fort.
Problemet for svært mange er at blodsukkeret ikke er stabilt, men går opp og ned som en jojo, fordi de stapper inn korte karbo.
"Hemmeligheten" for alle er å stabilisere blodsukkeret. Det gjøres gjennom god næringsbalansert mat. Balansert med riktige mengder proteiner, fett og karbohydrater.
Varierte sunne måltider vil for de som kan "alt" om maten gi dette. De vil slippe suget etter middag og ut kvelden, fordi blodsukkert har vært stabilt gjennom dagen.

De starter dagen med riktig frokost, drikker bra med vann gjennom dagen, har sin lunch, middag og kvelds og holder en stabil og slank vekt med dette.
De aller fleste vet ikke hvordan de skal gjøre dette. Eller de har ikke tid, eller fristelsene for enkle løsninger blir for stor.
Frokosten er dårlig eller ikke-eksisterende, lunch noe fast food i farten, middag i form av ferdig-produkter, og resten av kvelden "diet" brus, søtsaker og snacks. Blodsukkeret har vært jo-jo hele dagen og vi "craver" etter all mulig dritt.

"Hemmeligheten" er derfor å stabilisere blodsukkeret, fordi da får vi også en sunn og jevn bruk av insulinet vårt. Er du i gruppen som sliter med å spise det gjennom vanlig mat, så finnes det enkle løsninger i markedet. Selv starter jeg dagen med shake, fordi den inneholder den næringsbalansen kroppen trenger for å starte dagen. Jeg er en av de som forbruker blodsukkeret fort, alt for fort. Derfor må jeg de fleste dager ha 2 shaker for å stabilisere blodsukkeret hele dagen.
Inntar jeg bare frokost-shaken får jeg allikevel suget om kvelden etter søtsaker.
Jeg trivdes ikke når vekta for 2-3 år siden. Da hadde jeg brukt kun frokost-shake i 2-3 år, men "måtte ha" min sjokolade om kvelden. Kunne lett dytte i meg en 200gr plate. Trodde det var bare fordi jeg elsker smaken av sjokolade, men når vekta økte så var jeg villig til å prøve.
Så jeg startet med 2 og noen ganger 3 shaker ila dagen.
Sjokoladesuget forsvant og de ekstra kiloene forsvant. Utelukkende fordi jeg balanserte blodsukkeret mitt, som jo igjen henger sammen med insulin.

RR

"de ekstra kiloene forsvant. Utelukkende fordi jeg balanserte blodsukkeret mitt, som jo igjen henger sammen med insulin."

----------------

Akkurat, det er derfor jeg mener daglige blodsukkermålinger er et viktigere verktøy for vektnedgang, enn badevekt. Selv ble jeg liggende endel år etter en alvorlig skade og ga blaffen i kroppen og alt i fler år og pøste på med dritt og øl og dermed raste jeg etterhvert opp fra å være ekstremt veltrent til en BMI på over 37 (skrekkelig). Da jeg bestemte meg for å komme ned i normalvekt igjen, grunnet faretruende nivåer for diabetes (Hadde jeg besøkt lege på det verste hadde jeg fått diabetes-diagnosen). Men det viste seg umulig å klare noen nedgang når en samtidig ikke kunne være så aktiv grunnet skaden. Da begynte jeg å lære endel mer om dette enn de vanlige kjerringrådene som det som det offentlige helsenorge fortsatt promoterer og hva insulinet faktisk betydde og fant frem til et kosthold som gjorde at jeg i løpet av halvannet år gikk ned til en BMI på 25, dvs. 40 kg nedgang for meg. Hva som viste seg å være en umulig oppgave på "normal karbo-kost" klarte jeg ved egen innsats på et LCHF kosthold og ikke minst den vekta har jeg nå holdt i endel år. Det er varige endringer som skal til og jeg har nå i dag et utrolig stabilt blodsukker hele døgnet (ca 4,5 ) og det uavhengig av om jeg akkurat har spist, nettopp fordi jeg styrer unna drittmat og fortsatt holder meg unna det meste av karber.

Alle må finne sin egen vei og hva som fungerer for den enkelte, men at insulinet må ned og stabiliseres, det er rett og slett Alfa og Omega. En bør også gjøre dette uten å ty til operasjoner, da konsekvensene ved slikt kan være store og livslange. Jeg selv hadde en BMI som gjorde meg til kandidat for operasjon på statens regning om jeg hadde fått bekreftet diabetes, men det klarte jeg meg heldigvis unna og slapp dermed å risikere å ødelegge kroppen og næringsopptaket for livet. Dette burde samfunnet snart gripe fatt i, istedetfor å promotere slankeoperasjoner og gjøre mennesker avhengig av medisiner og tilskudd resten av livet fordi tarmene ikke lenger kan ta opp næring grunnet operasjoner. Det finnes ingen quick fix, og jobben må gjøres og den er til tider beinhard (ingen grunn til å lyve om det), men skal det lykkes må det gjøres med verktøy som fungerer og som sikrer et varig resultet.

Samme metoden som jeg brukte, Nethuns. Funka som pokker. Og vekta har blitt der. Litt coronatillegg fikk jeg, sklei litt ut i permisjonstida. Men det fordamper fort nå.

En hyllest til alle landets Fysioterapiutdannete særskilt til Märtha Louise. NB før hun fortapte seg i denne Sjamanen sin. Min kondis er rett ut sagt helt skandaløs, jeg er nok for glad i å spise. For drømmen min er og ligg i en døs å bli ”knadd” av Märtha Louise”.

"Samme metoden som jeg brukte, Nethuns."

------------

Ja, dette er utrolig viktig kunnskap og jeg synes det er ille at helsemyndighetene ikke fokuserer mer på insulinets betydning og hvilket kosthold som fungerer for å få kontroll på kroppens insulinproduksjon. Det er for mange som sliter håpløse kamper mot overvekt fordi de ikke har kunnskap om hvordan insulinet styrer forbrenningen. Jeg liker å tro jeg har sterk vilje når jeg har satt meg noen mål, men jeg var sjanseløs på å klare å gå ned, før jeg fant ut hvordan dette med insulinet fungerer. For det er bare så og så lenge noen orker å kjempe i motvind før de rett og slett gir opp.

Nesten litt fristende å spørre hva du spiser, og hva du ikke spiser?

"Det blir litt for upresist. Mindre enn hva da?"

Jeg synes at du her bedriver flisespikkeri og en helt unødvendig krangel med Fjordgubben. Jeg mener at det ut fra sammenhengen, dvs. det Fjordgubben ellers har skrevet, er lett å forstå at han mente å minne om at alle går ned i vekt dersom man spiser mindre og inntar mindre energi enn det man forbruker.

Det bør være unødvendig å gjenta hele resonnementet i hver eneste setning.

"Nesten litt fristende å spørre hva du spiser, og hva du ikke spiser?"

------------------

Da jeg gikk ned var det på strikt LCHF og da var jeg i ketose. https://sml.snl.no/ketose
Da besto kostholdet av egg, kjøtt, ost og smør og i tillegg til noe grønsaker (ikke frukt da det inneholder mye fruktsukker). Nå er kostholdet mer variert og jeg tilfører også langsomme karbohydrater og er dermed ikke i ketose, selv om kostholdet fortsatt kan betegnes som lavkarbo.

Edit: Vær spesielt oppmerksom på hva en drikker og at drikke er veldig lett å overse når en lager seg regnestykker inntak/forbruk/, så jeg holder meg til kaffe og mye vann/fun light. Skal en ned i vekt er det smart å helt styre unna alkohol i nedgangsperioden, selv om en ikke direkte legger på seg av alkohol, så forbrenner jo kroppen alkohol og da må kcal inntaket reduseres ytterligere. Men nå kan jeg ta meg en whisky eller cognac ved enkelte anledninger, da jeg ikke lenger trenger å gå ned, kun holde vekta.

Jeg vil gjenta at mye av det som skrives på tråden, er mest å regne som bortforklaringer. Så også når det gjelder det overdrevne fokuset enkelte har på insulin, som i realiteten er mest som et halmstrå noe klamrer seg til, for ikke å måtte erkjenne at det viktigste av alt, er å redusere energiinntaket. Normalt friske mennesker trenger ikke tenke på insulinnivået i det hele tatt, så lenge man spiser variert og sunt, noe som ikke inkluderer sukkerbomber.

Og angående insulin og søtsuget som enkelte nevner, så er det jo ikke insulinet i seg selv som påvirker vekten, men det at du ikke klarer motstå å spise 200 gram sjokolade på en vanlig kveld. Så igjen er det å peke på insulin som synderen, mest å regne som en bortforklaring av din egen svake viljestyrke.

Ofte blir det av noen reist kritikk mot myndighetene, med påstander om at kostrådene ikke er oppdaterte- og gode nok, så også på denne tråden. Til det vil jeg påpeke at mange som fremmer kritikk av myndighetene og viser til andre vurderinger og alternativer, er folk som har egeninteresser i salg av alternative produkter, dietter og kurs (samt deres følgere som har latt seg forføre).

Jeg fant en interessant artikkel på nettet om insulin og fettforbrenning, den er riktignok fra 2011 og mye forskning kan ha blitt gjort i mellomtiden, men det er tydelig at forfatteren har gode kunnskaper om emnet. Les og lær. Jeg tar også med noen utdrag, følg lenken for å lese alt.

Insulin som fettregulerende hormon

Insulin som fettreduserende hormon
«Studier som bruker medisinering for å redusere insulinmengden viser også at forskjell i insulinnivå ikke nødvendigvis betyr forskjell i fettreduksjon (18).»

Insulin er en liten brikke i et stort spill
«Den største effekten til insulin er på fettmobiliseringen. Men selv her er ikke insulin hovedfaktoren. Hormon som adrenalin og noradrenalin (catecholaminer) påvirker også fettmobiliseringen.»

«Vi er ikke alle like og noen sliter med insulinresistens (celler reagerer dårlig på insulin). I tilfeller der en sammenligner vektreduksjon mellom folk med insulinresistens og de som er insulinsensitive, ser en at insulinresistente får større vektreduksjon ved å redusere karbohydratnivået, mens de som er insulinsensitive får størst vekttap ved høyt inntak av karbohydrater (24).»

«Det er mange faktorer som spiller inn for å regulere fettmassen på kroppen vår. Insulin er en faktor som kanskje har fått litt for stor oppmerksomhet i forhold til sin rolle i fettreguleringen. Den faktoren som har størst betydning er energiunderskudd, og insulin må i de fleste tilfeller bøye seg i støvet for energiunderskuddet. Når du skal legge om kostholdet for å redusere fettmassen bør du starte med å se på det totale energiinntaket og hvordan du best mulig kan redusere det, uten at det går for mye ut over gleden du har av maten og ditt sosiale liv ellers. For mye fokus på enkeltdetaljer fjerner fokus fra det store bildet. Begynn med det store bildet og øk fokuset på detaljene underveis.»

https://www.trening.no/kosthold/insulin-som-fettregulerende-hormon/

"Jeg synes at du her bedriver flisespikkeri"

------------

Vel deg om det, selv synes jeg det var en nødvendig presisering da det er stor forskjell på mat og kalorier og at det jeg har promotert er å få kontroll på insulinet som kroppen produserer og da er en slik presisering helt nødvendig. Poenget er å minimalisere inntaket av karbohydrater og basere kostholdet på fett og proteiner.

"Jeg vil gjenta at mye av det som skrives på tråden, er mest å regne som bortforklaringer."

--------------

Sorry, men jeg klarer ikke lenger ta deg så seriøst, beklager ærligheten, men du fremstår som en som fortvilet forsøker å finne argumenter som støtter opp om din tro og synsing, mer enn en som ønsker å hjelpe folk til å bli sunnere.

Den som har kommet med mest synsing på tråden, er antakelig du selv. Jeg har dermot vist til fagekspertise.

Og jeg kan vanskelig ta folk seriøst når de forsøker å bortforklare at det viktigste for å gå ned i vekt, er å redusere energiinntaket til det kommer under energiforbruket. Dette kan gjerne kombineres med økt aktivitet og forbrenning, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, da du kan gå ned i vekt også ved å ligge på sofaen dagen lang, bare du klarer å styre matinntaket.

"fagekspertise."

-----------------

Tullball fluelorten, tullball, du lever i denne tråden opp til nicket ditt.. Det du har prestert i denne tråden er å forsøke å forklare din nedsettende holdning overfor tjukke folk og så har du desperat lett på nettet etter noe utdatert informasjon som støtter opp om din tro og synsing. Jeg har derimot gjort noe jeg sjeldent gjør på forum, delt av min egen erfaring innen dette og jeg vet at det jeg har sagt fungerer. Dine innlegg er i tillegg fullt av stråmenn og bærer preg av at du ikke tar til deg informasjon som jeg har kommet med. For jeg har da vitterlig sagt at en i tillegg til å kutte ut karbohydrater og slik få ned og stabilisere kroppens produksjon av insulin også må ha et øye på det totale antall kcal en inntar og at skal en ned i vekt må forbruk overstige inntak. Men hva du ikke ser ut til å fatte, er at det er forskjell på hvor disse kaloriene kommer fra. Jeg håper virkelig ikke folk som trenger hjelp hører på slike som deg, da det er pokker så hardt å miste mye vekt og da trenger folk oppmiuntring og ikke minst en vei som fører frem, ikke råd, synsing og overtro, som i årtier viser seg å ikke fungere.

Fluen har helt rett i dette, de som ikke innser at det er mengden mat/kalorier som er alfa omega mht å holde vekta ser ikke skogen for bare trær.

Greit nok at noen har et enormt søttsug, og spiser flere hundre gram sjokolade på en gang, for så å klage på insulin eller noe slikt.

Joda det ER vanskelig å være disiplinert mht mat, og spesielt dersom man har "gener for dette" som det så fint heter, eller en sykdom.

Jeg legger merke til det gang på gang på gang, når jeg er ute og spiser og observerer hva folk trykker i seg så er det utrolig lett å se hvem som er feite bare på hvor store mengder de spiser.

Noen syns f.eks det er helt ok å gå på restaurant å spise forret, hovedrett OG dessert, hver gang de er ute å spiser, noe som kan være mange ganger i uka.

Selv klarer jeg sjelden å spise tre retters middag, da skal jeg være skrubbsulten...

Du er totalt useriøs! Du mener altså at trådens lesere bør legge mer vekt på din ukvalifisert synsing enn på vurderinger og forklaringer fra fagfolk, som i den artikkelen jeg lenket til? Du snakker om tullball...

Og hvor har jeg vist "nedsettende holdning overfor tjukke folk"? Det å påpeke at problemet er for høyt energiinntak, er ikke å vise en nedsettende holdning, men derimot et ønske om å hjelpe. Forresten så trenger jeg ikke spørre deg om noe, for du har til fulle vist at det ikke kan forventes et seriøst svar.

Tipset jeg fikk var nokså enkelt. Hvis du ikke kan se hva det er eller har vært skal du styre unna. Så var en viktig bit av regnestykket også hva jeg drakk. Det måtte endringer til der også.