En grunnrenteskatt må det arbeides med.
Witzøe: – Lettelse at regjeringen har lagt grunnrenteskatten til side
Det er ingen grunn til å juble over at en konkurranseutsatt næring blir påført en halv milliard ekstra i skatter og avgifter som hovedstadens næringsliv slipper.
Det sier konsernsjef Gustav Witzøe i Salmar til TDN Direkt tirsdag.
-Det er likevel en lettelse at regjeringen har lagt grunnrenteskatten til side og fulgt anbefalingen fra et samstemt norsk næringsliv. Avgjørende og viktigst for næringen er at et bredt flertall på Stortinget nå kan gi klare forsikringer om at de 40 ørene pr kilo står fast, slik at næringen slipper å bli kasteball i årlige budsjettvedtak, sier han.
Skjer det kan investeringer og arbeidsplasser langs norgeskysten havne i andre land med større forutsigbarhet for sitt næringsliv og sine matprodusenter, mener Witzøe.
Han mener debatten om en grunnrenteskatt hviler på en grunnleggende misforståelse av at norgeskysten er enestestående og at laks er særnorsk.
-Det investeres milliarder i landbasert oppdrett i USA og andre land, lykkes det er det ikke lenger geografiske begrensninger, mens Norge fortsatt har store avstander til sine markeder, sier han.
__________________________________________________
Trussel om oppdrett på land i utlandet, kjøper vi ikke. Når bedrifter i Norge nyttegjør seg eller belaster merkbart
fellesskapets ressurser, er det ikke mer enn rett og rimelig at dette må svare en grunnrenteskatt. Og særlig de
som bare er tildelt fiskekvoter uten å ha betalt noe for det.
Og grunnrenteskatt må være en avgift pr. kilo, ikke i forhold til overskudd. (Som lett via Cayman Island ender
ut med : tenk på et tall).
Det er ingen grunn til å juble over at en konkurranseutsatt næring blir påført en halv milliard ekstra i skatter og avgifter som hovedstadens næringsliv slipper.
Det sier konsernsjef Gustav Witzøe i Salmar til TDN Direkt tirsdag.
-Det er likevel en lettelse at regjeringen har lagt grunnrenteskatten til side og fulgt anbefalingen fra et samstemt norsk næringsliv. Avgjørende og viktigst for næringen er at et bredt flertall på Stortinget nå kan gi klare forsikringer om at de 40 ørene pr kilo står fast, slik at næringen slipper å bli kasteball i årlige budsjettvedtak, sier han.
Skjer det kan investeringer og arbeidsplasser langs norgeskysten havne i andre land med større forutsigbarhet for sitt næringsliv og sine matprodusenter, mener Witzøe.
Han mener debatten om en grunnrenteskatt hviler på en grunnleggende misforståelse av at norgeskysten er enestestående og at laks er særnorsk.
-Det investeres milliarder i landbasert oppdrett i USA og andre land, lykkes det er det ikke lenger geografiske begrensninger, mens Norge fortsatt har store avstander til sine markeder, sier han.
__________________________________________________
Trussel om oppdrett på land i utlandet, kjøper vi ikke. Når bedrifter i Norge nyttegjør seg eller belaster merkbart
fellesskapets ressurser, er det ikke mer enn rett og rimelig at dette må svare en grunnrenteskatt. Og særlig de
som bare er tildelt fiskekvoter uten å ha betalt noe for det.
Og grunnrenteskatt må være en avgift pr. kilo, ikke i forhold til overskudd. (Som lett via Cayman Island ender
ut med : tenk på et tall).
Redigert 21.01.2021 kl 06:25
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »
JonasKr
24.05.2020 kl 20:31
1667
Du hører jo ikke etter. Selskapsskatt er per definisjon på overskudd. Ullteveit-Moe kan har ikke mandat til å mene noe om norsk selskapsskatt. Grunnrenten hun anbefaler vil komme i tillegg til vanlig selskapsskatt, etter samme modell som olje og elvekraft. Hvis du ikke tror meg får du søke litt på nett. Jeg har jo lagt ved 3 artikler allerede som bekrefter det jeg sier.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
24.05.2020 kl 20:27
1670
Du mener vel ikke at du vet mer om dette enn de som satt i utvalget? Det er snakk om grunnrenteskatt på overskuddet. Du kan da virkelig ikke overprøve det utvalget selv sier.
Fra din egen link som det virker som du ikke har lest skikkelig:
«Flertallet sier også at det vil være svingninger her. Men derfor mener vi at vi må ha et skattesystem som er robust i forhold til at man bare henter inn en del av overskuddet hvis det faktisk er et overskudd som kan deles.»
Fra din egen link som det virker som du ikke har lest skikkelig:
«Flertallet sier også at det vil være svingninger her. Men derfor mener vi at vi må ha et skattesystem som er robust i forhold til at man bare henter inn en del av overskuddet hvis det faktisk er et overskudd som kan deles.»
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
24.05.2020 kl 20:18
1673
Hvor mener du jeg regner feil? Ja jeg er fullstendig imot grunnrente
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Lurer på om du regner feil her nå ?
Må da være bedre med avgift pr. kilo fisk.
Og hva med villfiske ?
Overskuddsbaserte greier vil jo bare føre til at alle gjemmer vekk overskuddet. Noe så naivt !
Må da være bedre med avgift pr. kilo fisk.
Og hva med villfiske ?
Overskuddsbaserte greier vil jo bare føre til at alle gjemmer vekk overskuddet. Noe så naivt !
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
24.05.2020 kl 19:26
1694
Vel, her ser du at det er feil, svart på hvitt.
https://finansavisen.no/nyheter/aktuell/2019/11/04/7469289/vil-ha-40-lakseskatt-kanskje-ikke-pa-land
"Flertallet i utvalget ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe vil ha en grunnrenteskattesats på 40 prosent på også allerede gitte oppdrettstillatelser, på toppen av alminnelig inntektsskatt. "
Alminnelig inntektsskatt er 22%, derfor er det uforståelig for meg hvordan de kan hevde at bransjen sitter igjen med 60%. Bransjen sitter igjen med 100-22-40=38%. Så betaler de igjen personlig utbytteskatt på 32% hvis pengene tas ut av selskapet (som man må for å betale formueskatt). Til sist sitter man da igjen med ca 25% av overskuddet, minus formueskatt.
https://finansavisen.no/nyheter/aktuell/2019/11/04/7469289/vil-ha-40-lakseskatt-kanskje-ikke-pa-land
"Flertallet i utvalget ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe vil ha en grunnrenteskattesats på 40 prosent på også allerede gitte oppdrettstillatelser, på toppen av alminnelig inntektsskatt. "
Alminnelig inntektsskatt er 22%, derfor er det uforståelig for meg hvordan de kan hevde at bransjen sitter igjen med 60%. Bransjen sitter igjen med 100-22-40=38%. Så betaler de igjen personlig utbytteskatt på 32% hvis pengene tas ut av selskapet (som man må for å betale formueskatt). Til sist sitter man da igjen med ca 25% av overskuddet, minus formueskatt.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
24.05.2020 kl 14:13
1731
Det tviler jeg veldig sterkt på. Innen olje og elvekraft beregnes det slik:
"Aktører innen vannkraft betaler i dag 22 prosent inntektsskatt og i tillegg en grunnrenteskatt som har økt de siste årene til 37 prosent i år, totalt 59 prosent. Oljebransjen betaler 56 prosent grunnrenteskatt i tillegg til inntektsskatt på 22 prosent, totalt 78 prosent."
Hvordan blir da denne modellen? Hvor kommer den ordinære selskapsskatten på 22% alle i Norge betaler på overskudd inn i bildet? Hva er forskjellen på overskudd og ekstraordinært overskudd?
Jeg er nesten helt sikker på at total selskapsskatt blir på 62%. Det er hvertfall det som er gjengitt i alle artikler jeg har lest. Det vil være merkelig å oppgi 40% grunnrente som inkluderer selskapsskatten på 22%
"Aktører innen vannkraft betaler i dag 22 prosent inntektsskatt og i tillegg en grunnrenteskatt som har økt de siste årene til 37 prosent i år, totalt 59 prosent. Oljebransjen betaler 56 prosent grunnrenteskatt i tillegg til inntektsskatt på 22 prosent, totalt 78 prosent."
Hvordan blir da denne modellen? Hvor kommer den ordinære selskapsskatten på 22% alle i Norge betaler på overskudd inn i bildet? Hva er forskjellen på overskudd og ekstraordinært overskudd?
Jeg er nesten helt sikker på at total selskapsskatt blir på 62%. Det er hvertfall det som er gjengitt i alle artikler jeg har lest. Det vil være merkelig å oppgi 40% grunnrente som inkluderer selskapsskatten på 22%
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
24.05.2020 kl 14:01
1737
Nei. Poenget er at grunnrenteskatten bare regnes av det ekstraordinæret overskuddet som det står.
Det ville være oppsiktsvekkende om du kan mer enn to av dem som satt i det opprettede utvalget for å utrede denne skatten.
Det ville være oppsiktsvekkende om du kan mer enn to av dem som satt i det opprettede utvalget for å utrede denne skatten.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
24.05.2020 kl 13:53
1742
Nei uff, her roter forfatterne av artikkelen du referer til, det er ganske utrolig. Bransjen vil ikke sitte igjen med 60% men 38%. Grunnrenteskatten kommer oppå selskapsskatten. Samlet selskapsskatt vil bli ordinær inntektsskatt 22% pluss 40% grunnrente. Så vil aksjonærene igjen betale 32% utbytteskatt på de 38% de sitter igjen med. Til syvende og sist vil da aksjonærene sitte igjen med 25.8% av overskuddet i bedriften. 75% går i statskassa, det er formidabelt sammenlignet med alle andre land.
https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2019/11/havbruksskatteutvalget-foreslar-a-innfore-grunnrentebeskatning-i-kombinasjon-med-produksjonsavgift-for-havbruksnsaringen.html
https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2019/11/havbruksskatteutvalget-foreslar-a-innfore-grunnrentebeskatning-i-kombinasjon-med-produksjonsavgift-for-havbruksnsaringen.html
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
24.05.2020 kl 13:30
1750
Tror det er litt misforståelser ute og går. Dette er ikke en skatt som legges på all produksjon, men på det ekstraordinære overskuddet. Det vil si den blir mindre med små overskudd og null ved underskudd.
«NOUen om grunnrenteskatt i oppdrettsnæringa er no levert. Utvalet konkluderer med at det har vorte generert mykje grunnrente i næringa i seinare år – det vil seie, profitt ut over det som er normal avkasting.
«Me føreslår å skattleggje 40 prosent av det ekstraordinære overskottet i oppdrett av laks og aure til havs. Dette er ein skattesats på linje med det ein har i vasskraft. Største parten av overskottet (60 prosent) vil verte igjen i oppdrettsnæringa, som også vil sitje att med normal avkastning både på arbeidskraft og kapital.»
«Studiar viser at denne superprofitten dei siste åra har vore på rundt 20 milliardar kroner per år. Til samanlikning utgjer dei samla inntektene til alle norske kommunar frå eigedomsskatt i 2018 14 milliardar kroner. Dette er store summar! Det er også stor tru ute i næringa på at den høge lønsemda vil halde fram, noko som går fram av summane oppdrettsselskapa har lagt på bordet i seinare tid for å få tillating til å produsere meir.»
Legg også merke til at noe av bakgrunnen er at pengene skal komme folk i distriktene til gode, og ikke bare eierne.
Artikkelen er lesverdig og skrevet av to som satt i utvalget som vi vet ikke var enstemmig.
Linda Nøstbakken
Professor Norges Handelshøgskole
Publisert: 25.11.19, 00:00
Oppdatert: 25.11.19, 23:54
Claire W. Armstrong
Professor Universitetet i Tromsø
Publisert: 25.11.19, 00:00
Oppdatert: 25.11.19, 23:54
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/kvifor-me-bor-innfore-saerskatt-pa-grunnrente-i-oppdrett/
«NOUen om grunnrenteskatt i oppdrettsnæringa er no levert. Utvalet konkluderer med at det har vorte generert mykje grunnrente i næringa i seinare år – det vil seie, profitt ut over det som er normal avkasting.
«Me føreslår å skattleggje 40 prosent av det ekstraordinære overskottet i oppdrett av laks og aure til havs. Dette er ein skattesats på linje med det ein har i vasskraft. Største parten av overskottet (60 prosent) vil verte igjen i oppdrettsnæringa, som også vil sitje att med normal avkastning både på arbeidskraft og kapital.»
«Studiar viser at denne superprofitten dei siste åra har vore på rundt 20 milliardar kroner per år. Til samanlikning utgjer dei samla inntektene til alle norske kommunar frå eigedomsskatt i 2018 14 milliardar kroner. Dette er store summar! Det er også stor tru ute i næringa på at den høge lønsemda vil halde fram, noko som går fram av summane oppdrettsselskapa har lagt på bordet i seinare tid for å få tillating til å produsere meir.»
Legg også merke til at noe av bakgrunnen er at pengene skal komme folk i distriktene til gode, og ikke bare eierne.
Artikkelen er lesverdig og skrevet av to som satt i utvalget som vi vet ikke var enstemmig.
Linda Nøstbakken
Professor Norges Handelshøgskole
Publisert: 25.11.19, 00:00
Oppdatert: 25.11.19, 23:54
Claire W. Armstrong
Professor Universitetet i Tromsø
Publisert: 25.11.19, 00:00
Oppdatert: 25.11.19, 23:54
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/kvifor-me-bor-innfore-saerskatt-pa-grunnrente-i-oppdrett/
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
24.05.2020 kl 12:03
1763
Enig med deg i mye; skattenivået pr nå er definitvt ikke noe å klage over for oppdrettsbransjen (selv om jeg generelt er ihuga motstander av formueskatten). Også helt enig i at bearbeiding bør skje i Norge og at det ikke er synd på rikingene i Norge. Jeg er også enig med deg i at oppdrettsbransjen bør bidra mer. Som jeg har nevnt før ville det mer naturlige være en årlig konsesjonsavgift knyttet til hver merd, eller en produksjonsavgift, som Bakkafrost har på Færøyene. Andre muligheter er en arealavgift eller miljøavgift. Uansett - en 40% grunnrente oppå selskapsskatten ville satt oss på en soleklar førsteplass i oppdrettsbeskatning, milevis foran alle andre land.
Nå er det Norges fremtid jeg tenker på, ikke laksekongene, og vi har muligheten til å ligge i førersetet når det gjelder å utvikle oppdrettsbransjen. Oppdrett er en gyllen mulighet for Norge i prosessen med å omstille oss fra oljealderen. Vi trenger sårt industri etter oljen, og disse vindmøllene til MDG er så naivt at det knapt finnes ord. Det snakkes om en femdobling av eksporten, men mesteparten av dette må skje til havs eller på land, da kapasiteten i fjordene i stor grad er makset. Risikoen for at tilnærmet all veksten i bransjen vil skje utenlands er meget stor om Ulltveit-Moe & co hadde fått viljen sin, det er også hovedgrunnen til at forslaget ble vraket. VI snakker om 40% tillegg på selskapsskatten her, det er helt ekstremt. Du sier jo selv at det er synd at så mye fisk bearbeides utenlands og jeg er helt enig. SalMar er en av de få som har satset på bearbeiding i Norge, selv om det ville vært billigere i utlandet. Så hvordan kan vi stimulere til at veksten i oppdrett og økt bearbeiding skjer i Norge? Jeg tror definitivt ikke grunnrenteskatt er veien å gå. I samme åndedrag er det da greit å ta med seg formueskatten, som er den mest ødeleggende når det gjelder nysatsing i Norge. De fleste selskaper går med underskudd i starten, da er det håpløst å satse i et land der du må betale formueskatt på et selskap som går i minus.
Angrip heller eiendomskongene, det er Norges store problem. Utvikling av industri trenger vi sårt, det er det vi skal leve av i fremtiden.
Nå er det Norges fremtid jeg tenker på, ikke laksekongene, og vi har muligheten til å ligge i førersetet når det gjelder å utvikle oppdrettsbransjen. Oppdrett er en gyllen mulighet for Norge i prosessen med å omstille oss fra oljealderen. Vi trenger sårt industri etter oljen, og disse vindmøllene til MDG er så naivt at det knapt finnes ord. Det snakkes om en femdobling av eksporten, men mesteparten av dette må skje til havs eller på land, da kapasiteten i fjordene i stor grad er makset. Risikoen for at tilnærmet all veksten i bransjen vil skje utenlands er meget stor om Ulltveit-Moe & co hadde fått viljen sin, det er også hovedgrunnen til at forslaget ble vraket. VI snakker om 40% tillegg på selskapsskatten her, det er helt ekstremt. Du sier jo selv at det er synd at så mye fisk bearbeides utenlands og jeg er helt enig. SalMar er en av de få som har satset på bearbeiding i Norge, selv om det ville vært billigere i utlandet. Så hvordan kan vi stimulere til at veksten i oppdrett og økt bearbeiding skjer i Norge? Jeg tror definitivt ikke grunnrenteskatt er veien å gå. I samme åndedrag er det da greit å ta med seg formueskatten, som er den mest ødeleggende når det gjelder nysatsing i Norge. De fleste selskaper går med underskudd i starten, da er det håpløst å satse i et land der du må betale formueskatt på et selskap som går i minus.
Angrip heller eiendomskongene, det er Norges store problem. Utvikling av industri trenger vi sårt, det er det vi skal leve av i fremtiden.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
24.05.2020 kl 11:21
1779
Tok og søkte litt og fant denne blekka fra Regjeringen. Som det sies her er det nok ikke så lett å sammenligne skattenivå, men de har likevel gjort det.
Hvis vi ser på figur 4.13 på side 83 er det ingenting som tyder på at vi har noe mer skatt enn OECD, Chile, Canada eller Storbritannia.
https://www.regjeringen.no/contentassets/207ae51e0f6a44b6b65a2cec192105ed/no/pdfs/nou201920190018000dddpdfs.pdf
Hadde det vært så vanskelig å produsere her i Norge så hadde ikke milliardærene grodd opp som paddehatter.
En annen sak er at mye mer bearbeiding av fisken burde skjedd i Norge for å gi arbeidsplasser. Det er det rene galskap å sende den til Kina og så tilbake igjen til Europa. Jeg tenker da primært på klimaavtrykket. Med bedre kjølemetoder som kanskje kommer får vi håpe det blir slutt på det.
For å oppsummere så er det ikke synd på norske fiskeoppdrettere. F.eks. hadde 24-årige laksearving Gustav Magnar Witzøe en formue på 11,1 milliard kroner i 2017.
https://www.google.no/amp/s/www.seher.no/kjendis/gustav-magnar-24-er-norges-rikeste/68826761/amp
Vi snakker om sytende milliardærer som bruker av fellesskapets ressurser til å håve inn milliarder. Jeg ligger i hvert fall ikke våken i senga og synes synd på dem.
Hvis vi ser på figur 4.13 på side 83 er det ingenting som tyder på at vi har noe mer skatt enn OECD, Chile, Canada eller Storbritannia.
https://www.regjeringen.no/contentassets/207ae51e0f6a44b6b65a2cec192105ed/no/pdfs/nou201920190018000dddpdfs.pdf
Hadde det vært så vanskelig å produsere her i Norge så hadde ikke milliardærene grodd opp som paddehatter.
En annen sak er at mye mer bearbeiding av fisken burde skjedd i Norge for å gi arbeidsplasser. Det er det rene galskap å sende den til Kina og så tilbake igjen til Europa. Jeg tenker da primært på klimaavtrykket. Med bedre kjølemetoder som kanskje kommer får vi håpe det blir slutt på det.
For å oppsummere så er det ikke synd på norske fiskeoppdrettere. F.eks. hadde 24-årige laksearving Gustav Magnar Witzøe en formue på 11,1 milliard kroner i 2017.
https://www.google.no/amp/s/www.seher.no/kjendis/gustav-magnar-24-er-norges-rikeste/68826761/amp
Vi snakker om sytende milliardærer som bruker av fellesskapets ressurser til å håve inn milliarder. Jeg ligger i hvert fall ikke våken i senga og synes synd på dem.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
https://www.dn.no/fiske/laks/russland/apen-grense-til-russland-for-norske-laksemerder/2-1-813713
Dette her er jeg litt betenkt over. Hvorfor lære opp russerne ? De får ikke til dette her selv.
Dette her er jeg litt betenkt over. Hvorfor lære opp russerne ? De får ikke til dette her selv.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
25 kg høres helt vilt ut spør du meg. Dyremishandling.
75 og 100 kg burde ansees som kriminell dyreplageri.
Her tipper jeg næringen vil møte tøffere krav. DYREVELFERD. Det blir mye bedre
mat også, av en fisk som er sunn og trives. En syk fisk blir ikke noe god mat.
Vi må finne metoder å lage store merder på, billig. Havvann har vi masse av.
Glem andre land. De roter seg helt bort på dette. I gulehavet er det 44 meter dypt i snitt.
Og så møkkete at det er håpløst å drive med matproduksjon.
Hva med å sperre av en fjordarm med gitter ? Eller ha gigantiske merder som er superbillige,
og moderat med fisk oppi.
75 og 100 kg burde ansees som kriminell dyreplageri.
Her tipper jeg næringen vil møte tøffere krav. DYREVELFERD. Det blir mye bedre
mat også, av en fisk som er sunn og trives. En syk fisk blir ikke noe god mat.
Vi må finne metoder å lage store merder på, billig. Havvann har vi masse av.
Glem andre land. De roter seg helt bort på dette. I gulehavet er det 44 meter dypt i snitt.
Og så møkkete at det er håpløst å drive med matproduksjon.
Hva med å sperre av en fjordarm med gitter ? Eller ha gigantiske merder som er superbillige,
og moderat med fisk oppi.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
24.05.2020 kl 01:18
1825
I sjø er kravet maks 25kg pr kubikk. På land har de fleste 75kg og også over 100kg pr kubikk.
Det finnes mange lokaliteter som er nesten like store som denne. Du får de ikke om de ikke er egnet. Masse prøver og etater som skal godkjenne de først.
gjerne se video om hvor vanskelig det er å godkjenne en lokalitet.
https://laksefakta.no/lakseoppdrett-i-norge/hvem-bestemmer-hvor-et-oppdrettsanlegg-skal-ligge/
Det finnes mange lokaliteter som er nesten like store som denne. Du får de ikke om de ikke er egnet. Masse prøver og etater som skal godkjenne de først.
gjerne se video om hvor vanskelig det er å godkjenne en lokalitet.
https://laksefakta.no/lakseoppdrett-i-norge/hvem-bestemmer-hvor-et-oppdrettsanlegg-skal-ligge/
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
https://www.nrk.no/nordland/naturvernforbundet-frykter-nordlaks-havfarm-gir-store-problemer-med-lakselus_-utslipp-og-romning-1.15026098
Dette her ser ikke bra ut. Kanskje 2000 - 2500 tonn er mer enn nok ?
Sier vi 370 x 59 meter = 21830 m2 Ca overflateareal i merden. 10000 tonn betyr bortimot 1/2 tonn pr. m2. Og dette like tett
over hele arealet og volumet. Hvor dypt er det i den halvt nedsenkbare merden ? 25 meter ? Dvs. 20 kilo fisk pr. m3 over det hele.
Den er tenkt beliggende utfor sørvestsiden av Hadseløya. Og like ved Melbu fiskemottak. På omlag 100 meters dyp ?
Stokmarknes ligger på samme øya, men motsatt side av den.
Hvorfor ikke gi fisken bedre lebensraum ? Vi har masse hav å ta av. Da blir det lite lus og forurensningsproblemer.
Det virker feil å trøkke masse fisk sammen som "sild i tønne" på et sted. Her burde regler om dyrevelferd inn i bilde.
Mye større merder, og mye mindre fisk i de. Og la fisken på litt maritim garnityr å leve sammen med. Ikke bare havvann.
Dette her ser ikke bra ut. Kanskje 2000 - 2500 tonn er mer enn nok ?
Sier vi 370 x 59 meter = 21830 m2 Ca overflateareal i merden. 10000 tonn betyr bortimot 1/2 tonn pr. m2. Og dette like tett
over hele arealet og volumet. Hvor dypt er det i den halvt nedsenkbare merden ? 25 meter ? Dvs. 20 kilo fisk pr. m3 over det hele.
Den er tenkt beliggende utfor sørvestsiden av Hadseløya. Og like ved Melbu fiskemottak. På omlag 100 meters dyp ?
Stokmarknes ligger på samme øya, men motsatt side av den.
Hvorfor ikke gi fisken bedre lebensraum ? Vi har masse hav å ta av. Da blir det lite lus og forurensningsproblemer.
Det virker feil å trøkke masse fisk sammen som "sild i tønne" på et sted. Her burde regler om dyrevelferd inn i bilde.
Mye større merder, og mye mindre fisk i de. Og la fisken på litt maritim garnityr å leve sammen med. Ikke bare havvann.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
24.05.2020 kl 01:02
1842
Tror du Russland har grunnrenteskatt? Tipper de har lavere selskapsskatt generelt....
De vil ikke ha laksen vår (stengte grenser) - men de kjøper teknologi, utstyr og smolt. De har oppdrett et steinkast fra elvene i Finnmark. Jeg er sikker på at Russerne har et strengt regelverk både når det gjelder lus og rømming. Sikkert mye bedre enn Norge.
https://e24.no/hav-og-sjoemat/i/g7oyqB/aapen-grense-til-russland-for-norske-laksemerder
De vil ikke ha laksen vår (stengte grenser) - men de kjøper teknologi, utstyr og smolt. De har oppdrett et steinkast fra elvene i Finnmark. Jeg er sikker på at Russerne har et strengt regelverk både når det gjelder lus og rømming. Sikkert mye bedre enn Norge.
https://e24.no/hav-og-sjoemat/i/g7oyqB/aapen-grense-til-russland-for-norske-laksemerder
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
24.05.2020 kl 00:50
1849
Alle land har selvsagt skatteregler, men de er vanligvis ikke helt vanvittige. Hvis Norge hadde innført 62% selskapsskatt ville det vært helt ekstremt i forhold til alle andre oppdrettsland. Det finnes en rekke artikler som omhandler dette, her er en (verdt å merke seg at Kina, som satser så det synger etter, har halv selskapsskatt på oppdrett - 12.5%).
https://e24.no/naeringsliv/i/LAad8p/norge-vurderer-ny-grunnrenteskatt-paa-oppdrett-men-det-er-det-ingen-andre-som-har-planer-om-ifoelge-kpmg
Norge har jo i en årrekke gjort alt de kan for å ta rotta på egen industri, og i år klarer vi kunststykke å gå med handelsunderskudd. Politikere snakker stadig om "omstillingen fra oljealderen", og satsing på ny industri. Grunnrenteskatt på oppdrett blir da det ultimate paradoks.
https://e24.no/naeringsliv/i/LAad8p/norge-vurderer-ny-grunnrenteskatt-paa-oppdrett-men-det-er-det-ingen-andre-som-har-planer-om-ifoelge-kpmg
Norge har jo i en årrekke gjort alt de kan for å ta rotta på egen industri, og i år klarer vi kunststykke å gå med handelsunderskudd. Politikere snakker stadig om "omstillingen fra oljealderen", og satsing på ny industri. Grunnrenteskatt på oppdrett blir da det ultimate paradoks.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
23.05.2020 kl 20:22
1876
For det er bare Norge som har skatteregler? Har du en oversikt over hva man betaler i skatt i Norge når det gjelder oppdrettsfisk i forhold til andre land?
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
23.05.2020 kl 19:33
1883
Det fjerner likevel ikke problemstillingen rundt at særegne norske skatteregler ødelegger næringslivet vårt, mens de fleste andre land heller beskytter og legger til rette for sine viktige næringer. Hadde de innført grunnrenteskatten ville havmerdene til SalMar havnet utenfor Storbritannia i stedet, 62% av 0kr blir ikke mye uansett. Det blir mye mer penger av å la bransjen vokse i Norge, potensialet i havet er enormt.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
23.05.2020 kl 19:05
1893
Det er snakk om en skatt på overskuddet Intet overskudd, ingen grunnrenteskatt.
Redigert 21.01.2021 kl 06:23
Du må logge inn for å svare
JonasKr
23.05.2020 kl 18:28
3096
Enig i det, men er det riktig å kalle f.eks Gustav Witzøe grådig? Han kunne flyttet til utlandet for å unngå formueskatt. Han kunne solgt SalMar til utlendinger, de står i kø for å kjøpe. Så kunne han investert i masse næringsbygg og eiendom (som ikke produserer noenting) i stedet og blitt skattenøytral. Han ønsker imidlertid å bygge opp selskapet videre, satse tungt både på havbasert oppdrett samt viderebehandling av fisken på land. Men han må selvsagt vite hvilke rammer han satser innenfor, og konkurransen fra utlandet kommer så det suser. Pr nå betaler han selskapsskatt på 22%. Utbytteskatt på 32%. Arbeidsgiveravgift på lønn til ansatte. Titalls millioner i formueskatt. Det er allerede en tøff beskatning sammenlignet med andre land. En samlet selskapsskatt på 62% (22+40) ville vært helt vanvittig. Fasinerende at visse folk fremstiller oppdrettsbransjen som om de ikke bidrar, når sannheten er at de bidrar med enorme summer til statskassa. Gå heller løs på eiendomsbeskatningen i Norge, her er det virkelig superprofitt.
Redigert 23.05.2020 kl 18:37
Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
23.05.2020 kl 18:18
3102
Ingen med forstanden intakt investerer en eneste krone i Norge med grunnrenteskatt på 40%. Da er det mange andre plasser som gir bedre muligheter til avkastning. Husk - de må på toppen av grunnrenteskatt betale andre skatter og avgifter - det er rett og slett ingenting igjen. Vi snakker om en totalbeskatning på nesten 70%. I tillegg betaler allerede oppdrettsnæringa en rekke høye gebyrer til mattilsyn og fiskeridirektorat som dekker kostnadene og vel så det på oppfølging.
Tiden er inne for at olja og andre distriktsnæringer skrur igjen pengeflommen inn i statskassa - og heller bruker det til reinvestering i drift.
Tiden er inne for at olja og andre distriktsnæringer skrur igjen pengeflommen inn i statskassa - og heller bruker det til reinvestering i drift.
Bennyfyfasan
23.05.2020 kl 17:55
3114
Nei - og de grådigste nå er politikerne i Oslo som ønsker å ta all lakseskatten i egen lomme. De vil ikke la lokalsamfunnet få pengene - de som har lagt til rette for nettopp denne satsinga. Det viser at avgiften ikke er annet enn en ny måte å kreve inn poenger til en statskasse som sliter pga alt for mange liker å bruke penger....ikke tjene penger.
Fluefiskeren
23.05.2020 kl 17:03
3130
Nei, misunnelse er ingen pen egenskap, men det er da sannelig ikke grådighet heller.
JonasKr
23.05.2020 kl 16:38
3151
Jeg tror, i likhet med politikerne som avviste forslaget, at det ville være et voldsomt sjansespill med tanke på investeringsviljen i Norge. Jeg ser overhode ikke sammenligningen med olje/elvekraft, som tydeligvis Ulltveit-Moe & co ser. Oljeproduksjon og elver kan ikke flyttes, laks kan. At temperert saltvann skal gi grunnlag for grunnrente er mildt sagt spesielt. Igjen - fremtiden er åpent hav og oppdrett på land. Innfører man grunnrente på dette vil ingen satse i Norge. SalMar satt jo hele havsatsingen sin på vent pga vinglete politikere. Fjordoppdrett har store konkurransefordeler og vil tåle en tilleggsavgift eller ekstrabeskatning, men det er veldig viktig å skille fjordoppdrett fra hav/land.
Som jeg pleier å si til de som er så misunnelige på laksebaronene; hvis det er så lettjente penger er det bare å belåne huset med en mill eller to og kjøpe lakseaksjer.
Som jeg pleier å si til de som er så misunnelige på laksebaronene; hvis det er så lettjente penger er det bare å belåne huset med en mill eller to og kjøpe lakseaksjer.
Redigert 23.05.2020 kl 16:52
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
23.05.2020 kl 13:18
3193
«Jeg kan være med på at fjordoppdrett bør bidra mer til fellesskapet, men hvorfor grunnrente? En årlig konsesjonsavgift eller en arealavgift, direkte knyttet til hver merd, er jo mye mer fornuftig? Jeg håper inderlig den nye produksjonsavgiften også kun vil gjelde for fjordbasert oppdrett.»
Problemert med det er at det virker likt selv om bedriften går med underskudd. Her er hva utvalget skrev om grunnrenteskatt i den forbindelse.
«Flertallet foreslår at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En slik skatt har vi gode erfaringer med fra petroleums- og kraftsektoren. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil tilpasse seg lønnsomheten i næringen i motsetning til en produksjonsavgift, som ikke avhenger av lønnsomheten. Skatten tar dermed høyde for svingninger i lønnsomheten på grunn av sykdommer (biologi), teknologi og markedsforhold. En produksjonsavgift må derimot betales selv om bedriften går med underskudd. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97 pst. er tildelt gratis eller til under markedspris.»
Problemert med det er at det virker likt selv om bedriften går med underskudd. Her er hva utvalget skrev om grunnrenteskatt i den forbindelse.
«Flertallet foreslår at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En slik skatt har vi gode erfaringer med fra petroleums- og kraftsektoren. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil tilpasse seg lønnsomheten i næringen i motsetning til en produksjonsavgift, som ikke avhenger av lønnsomheten. Skatten tar dermed høyde for svingninger i lønnsomheten på grunn av sykdommer (biologi), teknologi og markedsforhold. En produksjonsavgift må derimot betales selv om bedriften går med underskudd. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97 pst. er tildelt gratis eller til under markedspris.»
Redigert 23.05.2020 kl 16:47
Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
23.05.2020 kl 13:08
3198
I disse corona tider ser vi verdien av ting på en litt annen måte. Her er et innlegg - ja i et nettsted for oppdrettere - men poenget er like slående. Det er en næring som nesten har vært upåvirket av krisen vi står i, OPPDRETT av laks. Grunnen er enkel - vi trenger alle sunn bærekraftig mat!
https://www.intrafish.no/kommentarer/hva-koster-et-samfunn-/2-1-813488?fbclid=IwAR2rlOvnCu5LWKlU1JAAexOQckFweFcscFcfY2vDIK2QT0_0WbX67-l9VLk
Et utdrag - men les hele!
Havbruksnæringen skiller seg ut
Én næring har skilt seg ut oppi alt kaoset de siste månedene. Det er havbruksnæringen.
Til tross for at mange av de store markedene som Kina, England og USA har vært helt ute, og at restauranter verden rundt, som normalt står for cirka 30-40% av salget, har vært stengt, har havbruksnæringen klart seg helt fint selv uten hjelp fra staten. Ja, næringen har sågar engasjert permitterte ansatte som til vanlig arbeider i turistnæringen, offentlig sektor og andre som er blitt uten arbeid grunnet pandemien.
Prisene for laksen har vært litt lavere, men volumet har vært like høyt. Man produserer og omsetter altså nøyaktig like mye laks under pandemien som før koronautbruddet. Det er en bragd, og det er særdeles viktig for Norge.
Norge er en stormakt innen lakseproduksjon. I fjor produserte norske lakseoppdrettere 1,35 millioner tonn med mat. Det er fire ganger mer laks enn den samlede produksjonen av sau, gris, kylling, storfe og andre husdyr. Samlet sett serverer norsk fiskeri og havbruk 36 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Selvberging bør med andre ord ikke være et problem.
Det som er et reelt problem, er et vedvarende underskudd av entusiasme for verdien av det som er det største norske næringslivseventyret etter oljen. Mens franskmenn er stolte av sine viner og oster, og italienerne av sine tomater og sin Parma-skinke, er nordmenn inngrodd skeptiske til laksenæringen. I likhet med resten av verden elsker nordmenn sushi, men er skeptiske til oppdretterne som produserer verdens mest populære sushi-ingrediens.
Seiglivede fordommer
Fordommene om havbruksnæringens angivelig dårlige miljøprofil er like seiglivede som de er uriktige. Stoltheten over norsk laks bør nemlig handle om mer enn volumer og det faktum at vi i høykostlandet Norge lykkes med subisidiefri matproduksjon i distriktene. Det bør i høyeste grad også handle om bærekraft. For det finnes ikke produksjon av husdyr, økologisk eller ei, som slår laksen på bærekraft.
Ingen husdyr utnytter maten bedre. For hvert kilo laks som produseres benyttes 1,1 kg fôr. Til sammenligning går det med 8 kilo fôr for å produsere et kilo oksekjøtt.
Legemidler benyttes i svært liten grad, og intet husdyrhold bruker så lite antibiotika som norsk oppdrettslaks. Effektive vaksiner gjør at dette praktisk talt aldri forekommer.
Miljøtilstanden under og rundt merdene som fisken lever i overvåkes nøye både av akkrediterte inspeksjonsselskaper og av myndighetene. Ved siste oversikt hadde 86 prosent av dem god eller meget god miljøstatus.
Klimakrisen gjør Co2-utslipp til det viktigste målet for bærekraft, og også her er laksen en solid miljøvinner. Spiser du et kilo laks kan du vite at dette resulterte i et utslipp på 3,2 kg Co2-ekvivalenter i produksjonen. Et kilo storfekjøtt tilsvarer 22,7 kg, altså åtte ganger mer enn laksen.
Med andre ord: Hvis verden spiste storfekjøtt i stedet for norsk laks ville det betydd en økning i utslipp på 26,2 millioner tonn klimagass. Det tilsvarer halvparten av Norges
https://www.intrafish.no/kommentarer/hva-koster-et-samfunn-/2-1-813488?fbclid=IwAR2rlOvnCu5LWKlU1JAAexOQckFweFcscFcfY2vDIK2QT0_0WbX67-l9VLk
Et utdrag - men les hele!
Havbruksnæringen skiller seg ut
Én næring har skilt seg ut oppi alt kaoset de siste månedene. Det er havbruksnæringen.
Til tross for at mange av de store markedene som Kina, England og USA har vært helt ute, og at restauranter verden rundt, som normalt står for cirka 30-40% av salget, har vært stengt, har havbruksnæringen klart seg helt fint selv uten hjelp fra staten. Ja, næringen har sågar engasjert permitterte ansatte som til vanlig arbeider i turistnæringen, offentlig sektor og andre som er blitt uten arbeid grunnet pandemien.
Prisene for laksen har vært litt lavere, men volumet har vært like høyt. Man produserer og omsetter altså nøyaktig like mye laks under pandemien som før koronautbruddet. Det er en bragd, og det er særdeles viktig for Norge.
Norge er en stormakt innen lakseproduksjon. I fjor produserte norske lakseoppdrettere 1,35 millioner tonn med mat. Det er fire ganger mer laks enn den samlede produksjonen av sau, gris, kylling, storfe og andre husdyr. Samlet sett serverer norsk fiskeri og havbruk 36 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Selvberging bør med andre ord ikke være et problem.
Det som er et reelt problem, er et vedvarende underskudd av entusiasme for verdien av det som er det største norske næringslivseventyret etter oljen. Mens franskmenn er stolte av sine viner og oster, og italienerne av sine tomater og sin Parma-skinke, er nordmenn inngrodd skeptiske til laksenæringen. I likhet med resten av verden elsker nordmenn sushi, men er skeptiske til oppdretterne som produserer verdens mest populære sushi-ingrediens.
Seiglivede fordommer
Fordommene om havbruksnæringens angivelig dårlige miljøprofil er like seiglivede som de er uriktige. Stoltheten over norsk laks bør nemlig handle om mer enn volumer og det faktum at vi i høykostlandet Norge lykkes med subisidiefri matproduksjon i distriktene. Det bør i høyeste grad også handle om bærekraft. For det finnes ikke produksjon av husdyr, økologisk eller ei, som slår laksen på bærekraft.
Ingen husdyr utnytter maten bedre. For hvert kilo laks som produseres benyttes 1,1 kg fôr. Til sammenligning går det med 8 kilo fôr for å produsere et kilo oksekjøtt.
Legemidler benyttes i svært liten grad, og intet husdyrhold bruker så lite antibiotika som norsk oppdrettslaks. Effektive vaksiner gjør at dette praktisk talt aldri forekommer.
Miljøtilstanden under og rundt merdene som fisken lever i overvåkes nøye både av akkrediterte inspeksjonsselskaper og av myndighetene. Ved siste oversikt hadde 86 prosent av dem god eller meget god miljøstatus.
Klimakrisen gjør Co2-utslipp til det viktigste målet for bærekraft, og også her er laksen en solid miljøvinner. Spiser du et kilo laks kan du vite at dette resulterte i et utslipp på 3,2 kg Co2-ekvivalenter i produksjonen. Et kilo storfekjøtt tilsvarer 22,7 kg, altså åtte ganger mer enn laksen.
Med andre ord: Hvis verden spiste storfekjøtt i stedet for norsk laks ville det betydd en økning i utslipp på 26,2 millioner tonn klimagass. Det tilsvarer halvparten av Norges
JonasKr
22.05.2020 kl 11:31
3267
Hmmm, jeg skriver tydeligvis veldig uforståelig.
Jeg er godt kjent med grunnrenteskatt fra olje og elvekraft, og jeg har fulgt diskusjonen rundt grunnrentebeskatning av oppdrett nøye, OG jeg har lest rapporten til Ulltveit-Moe & co, og også (tror jeg) fått med meg det meste av debatten i ettertid.
Hvis du leser original-innlegget mitt, så tar jeg opp mye rundt det du skriver om. En stor feil som ble gjort var utvalgets mandat. De skulle kun vurdere grunnrente, ikke generelt se på hvordan bransjen kan bidra. Jeg limer det inn her:
- Det første, og mest opplagte, er betenkelighetene rundt å mene at temperert saltvann skal utløse grunnrente. Hva blir det neste? Skal norske jordbærbønder betale grunnrente pga gunstig jordsmonn? Tar man dette skrittet kan man egentlig argumentere med grunnrente på nærmest alt. Det er hvertfall ingen likheter med olje/gass og elvekraft
Så er det viktig å presisere at norges fordel er fjordene. Norge har ingen fordel når det gjelder oppdrett i havet eller på land, heller tvert imot. Et høyt kostnadsnivå og lange fraktdistanser gir Norge en konkurranseulempe når det gjelder havbasert og landbasert oppdrett, og det er her fremtiden ligger. Kapasiteten i fjordene er stort sett tatt ut. I Kina har man funnet havområder med riktig temperatur. På land vil det lønne seg å satse nærmest mulig markedene. En norsk særavgift må i det minste kun gjelde fjordbasert oppdrett, ellers vil all satsing skje utenfor Norge.
Jeg kan være med på at fjordoppdrett bør bidra mer til fellesskapet, men hvorfor grunnrente? En årlig konsesjonsavgift eller en arealavgift, direkte knyttet til hver merd, er jo mye mer fornuftig? Jeg håper inderlig den nye produksjonsavgiften også kun vil gjelde for fjordbasert oppdrett.
Norske myndigheter har gitt klart uttrykk for at oppdrettsnæringen skal være en viktig brikke i å bli mindre avhengig av oljen. Jeg har hørt at man ønsker en 4-5 dobling av fiskeeksport på sikt. En grunnrenteskatt vil være tidenes sjansespill. SalMar står klare til å satse millarder på havbasert oppdrett, men kommer ikke til å gjøre det med grunnrentebeskatning. Andre står klare til å satse på land. De norske kjempene har pengene. Vi har mulighet til å ligge i front på teknologi. Skal vi ofre alt dette for en kortsiktig gevinst på 7 mrd skattekroner? Dette vil være en dråpe i havet på lang sikt hvis man når målet om en 4-5 dobling av norsk lakseeksport. Har vi råd til å ta den sjansen? Norske politikere må slutte å vingle og gi industrien noenlunde forutsigbare rammer, ellers kommer ingen til å investere. Skal man bli mindre avhengig av oljen må man tilrettelegge, ikke ødelegge.
Jeg er godt kjent med grunnrenteskatt fra olje og elvekraft, og jeg har fulgt diskusjonen rundt grunnrentebeskatning av oppdrett nøye, OG jeg har lest rapporten til Ulltveit-Moe & co, og også (tror jeg) fått med meg det meste av debatten i ettertid.
Hvis du leser original-innlegget mitt, så tar jeg opp mye rundt det du skriver om. En stor feil som ble gjort var utvalgets mandat. De skulle kun vurdere grunnrente, ikke generelt se på hvordan bransjen kan bidra. Jeg limer det inn her:
- Det første, og mest opplagte, er betenkelighetene rundt å mene at temperert saltvann skal utløse grunnrente. Hva blir det neste? Skal norske jordbærbønder betale grunnrente pga gunstig jordsmonn? Tar man dette skrittet kan man egentlig argumentere med grunnrente på nærmest alt. Det er hvertfall ingen likheter med olje/gass og elvekraft
Så er det viktig å presisere at norges fordel er fjordene. Norge har ingen fordel når det gjelder oppdrett i havet eller på land, heller tvert imot. Et høyt kostnadsnivå og lange fraktdistanser gir Norge en konkurranseulempe når det gjelder havbasert og landbasert oppdrett, og det er her fremtiden ligger. Kapasiteten i fjordene er stort sett tatt ut. I Kina har man funnet havområder med riktig temperatur. På land vil det lønne seg å satse nærmest mulig markedene. En norsk særavgift må i det minste kun gjelde fjordbasert oppdrett, ellers vil all satsing skje utenfor Norge.
Jeg kan være med på at fjordoppdrett bør bidra mer til fellesskapet, men hvorfor grunnrente? En årlig konsesjonsavgift eller en arealavgift, direkte knyttet til hver merd, er jo mye mer fornuftig? Jeg håper inderlig den nye produksjonsavgiften også kun vil gjelde for fjordbasert oppdrett.
Norske myndigheter har gitt klart uttrykk for at oppdrettsnæringen skal være en viktig brikke i å bli mindre avhengig av oljen. Jeg har hørt at man ønsker en 4-5 dobling av fiskeeksport på sikt. En grunnrenteskatt vil være tidenes sjansespill. SalMar står klare til å satse millarder på havbasert oppdrett, men kommer ikke til å gjøre det med grunnrentebeskatning. Andre står klare til å satse på land. De norske kjempene har pengene. Vi har mulighet til å ligge i front på teknologi. Skal vi ofre alt dette for en kortsiktig gevinst på 7 mrd skattekroner? Dette vil være en dråpe i havet på lang sikt hvis man når målet om en 4-5 dobling av norsk lakseeksport. Har vi råd til å ta den sjansen? Norske politikere må slutte å vingle og gi industrien noenlunde forutsigbare rammer, ellers kommer ingen til å investere. Skal man bli mindre avhengig av oljen må man tilrettelegge, ikke ødelegge.
Redigert 22.05.2020 kl 11:38
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
22.05.2020 kl 09:50
3281
Det er grunnrenteskatt på både olje og vannkraft. Har du i det hele tatt lest utvalgets anbefaling om grunnrenteskatt?
Dette sier lederen for utvalget:
«Utval foreslår 40 prosent skatt for oppdrettsnæringa
– Havbruksnæringa tener pengar på fellesskapets ressursar, og då må samfunnet få noko tilbake, seier Karen Helene Ulltveit-Moe, som har leia utvalet som foreslår 40 prosent skatt på overskot i norsk oppdrettsnæring.»
https://www.nrk.no/norge/utval-foreslar-grunnrenteskatt-for-oppdrettsnaeringa-1.14768061
Prøv er søk på «grunnrenteskatt og oppdrett» og du vil oversvømmes av artikler som mener dette bør være en selvfølge.
Hvorfor skal oppdrett og vindmøller slippe denne skatten som andre blir pålagt. Vindmølleindustrien som raserer naturen enda mye verre enn oppdrett får store skattelettelser slik at utenlandske firmaer kan tjene seg søkkrike og ta pengene ut av landet. Både de og oppdrettsindustrien driver voldsom lobbyvirksomhet mot Regjeringen, og med alt triksing som er blitt avslørt den senere tid er det absolutt verdt å se nærmere på denne koblingen. Arbiderregjeringen som var før den borgelige hadde til og med en fiskeriminister som var eier av et anlegg.
En ting er i hvert fall soleklart og det er at oppdrettsindustrien har penger å betale for å bruke av fellesskapets ressurser.
Det er ikke idioter som har sittet i utvalget.
Dette sier lederen for utvalget:
«Utval foreslår 40 prosent skatt for oppdrettsnæringa
– Havbruksnæringa tener pengar på fellesskapets ressursar, og då må samfunnet få noko tilbake, seier Karen Helene Ulltveit-Moe, som har leia utvalet som foreslår 40 prosent skatt på overskot i norsk oppdrettsnæring.»
https://www.nrk.no/norge/utval-foreslar-grunnrenteskatt-for-oppdrettsnaeringa-1.14768061
Prøv er søk på «grunnrenteskatt og oppdrett» og du vil oversvømmes av artikler som mener dette bør være en selvfølge.
Hvorfor skal oppdrett og vindmøller slippe denne skatten som andre blir pålagt. Vindmølleindustrien som raserer naturen enda mye verre enn oppdrett får store skattelettelser slik at utenlandske firmaer kan tjene seg søkkrike og ta pengene ut av landet. Både de og oppdrettsindustrien driver voldsom lobbyvirksomhet mot Regjeringen, og med alt triksing som er blitt avslørt den senere tid er det absolutt verdt å se nærmere på denne koblingen. Arbiderregjeringen som var før den borgelige hadde til og med en fiskeriminister som var eier av et anlegg.
En ting er i hvert fall soleklart og det er at oppdrettsindustrien har penger å betale for å bruke av fellesskapets ressurser.
Det er ikke idioter som har sittet i utvalget.
Redigert 22.05.2020 kl 09:51
Du må logge inn for å svare
JonasKr
21.05.2020 kl 22:32
3375
Det har jo ingenting med privat eiendom å gjøre, og jeg er selvsagt ikke for grunnrente på luft/jord, like lite som på saltvann. Du mener grunnrente på temperert saltvann ikke er for dumt, men luft og jord er for dumt? Skal da alle som bruker havet betale grunnrente? Jeg kjøper olje/elvekraft, oljen og elvene ligger der og kan ikke lages eller flyttes. Smolten produserer de selv, de forer den opp i merdene osv. Jeg sliter veldig med å se grunnlaget for grunnrente.
Redigert 21.05.2020 kl 22:52
Du må logge inn for å svare
nordnes
21.05.2020 kl 22:04
3393
Biolog, hva så ? om moderne landbruk hadde blitt innført i dag hadde det trolig blitt forbudt. Men vi må ha mat og hva er alternativet ? Forøvrig er det mange med fiskestang som har dratt smitte mellom lakseelver. I dag et vi dobbelt så mange på jorden som da jeg ble født og en må forholde seg til det. I denne sammenheng er laks som er kaldblodig en svært effektiv måte å produsere proteiner på, med tanke på forbruk.
Bennyfyfasan
21.05.2020 kl 21:53
3398
Han er biolog - og vet hva han prater om - i motsetning til deg! Tallene han presenterer gjelder fortsatt.
her ser du hva næringa gjør med problemet. Det er få næringer som tar ansvar som denne :-)
https://sjomatnorge.no/romt-fisk-skal-bort-fra-elvene/
https://sjomatnorge.no/god-effekt-av-utfisking-av-romt-oppdrettslaks/
---------------
"Den andre angår jo lakselus som næringen har slitt med i åresvis. At det har kommet nye og strengere regler er jo bra, men det kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet og ikke fra industrien selv. Vi får se om de etterleves."
Det er feil. Mange av initiativene kommer fra næringa selv - og næringa er veldig for en innstramning. De aller fleste selskapene har strengere regimer enn det som nå kommer med den nye forskriften som er på høring. I tillegg får næringa STOR medbestemmelsesrett - siden det er de som kan fagfeltet bedre enn noen. Grunnen til at næringa står samlet bak nesten enhver innstramning er at de er avhengige av at naboen er like flink som en selv.
Det siste jeg har å si i saken er at oppdrettsnæringa er den mest regulerte næringa i norge. Folk som kommer fra olja er sjokkert over de strenge regimene og gebyrene fra øst og vest. MEN - for folk uten innsikt er det lett å la seg rive med av tastatur krigere som helst bare vil fiske med flue :-)
her ser du hva næringa gjør med problemet. Det er få næringer som tar ansvar som denne :-)
https://sjomatnorge.no/romt-fisk-skal-bort-fra-elvene/
https://sjomatnorge.no/god-effekt-av-utfisking-av-romt-oppdrettslaks/
---------------
"Den andre angår jo lakselus som næringen har slitt med i åresvis. At det har kommet nye og strengere regler er jo bra, men det kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet og ikke fra industrien selv. Vi får se om de etterleves."
Det er feil. Mange av initiativene kommer fra næringa selv - og næringa er veldig for en innstramning. De aller fleste selskapene har strengere regimer enn det som nå kommer med den nye forskriften som er på høring. I tillegg får næringa STOR medbestemmelsesrett - siden det er de som kan fagfeltet bedre enn noen. Grunnen til at næringa står samlet bak nesten enhver innstramning er at de er avhengige av at naboen er like flink som en selv.
Det siste jeg har å si i saken er at oppdrettsnæringa er den mest regulerte næringa i norge. Folk som kommer fra olja er sjokkert over de strenge regimene og gebyrene fra øst og vest. MEN - for folk uten innsikt er det lett å la seg rive med av tastatur krigere som helst bare vil fiske med flue :-)
Fluefiskeren
21.05.2020 kl 16:59
3459
Jonas Kr
Nei, men du mener det burde være det. Til og med for lufta kuene og sauen puster inn. Blir for dumt.
Dette skrev du høyere opp:
«Bønder bør jo betale grunnrente på åkeren. Bør også være grunnrente på lufta kuene og sauene puster inn.»
Nei, men du mener det burde være det. Til og med for lufta kuene og sauen puster inn. Blir for dumt.
Dette skrev du høyere opp:
«Bønder bør jo betale grunnrente på åkeren. Bør også være grunnrente på lufta kuene og sauene puster inn.»
Redigert 21.05.2020 kl 17:00
Du må logge inn for å svare
JonasKr
21.05.2020 kl 16:55
3463
Har jeg noe sted hevdet at det er grunnrenteskatt på privat eiendom?
Fluefiskeren
21.05.2020 kl 16:46
3474
Den første linken din er skrevet av en blogger med bakgrunn fra oppdrettsnæringen. Derfor vanskelig å ha full tillit til.
«Forfatteren av innleggene i denne bloggen er Jan Arve Gjøvik. Jeg er i dag pensjonist, og har vært fiskeoppdretter i storparten av mitt yrkesaktive liv. Av utdanning er jeg biolog.
De siste årene har jeg skrevet artikler og holdt foredrag om tema knyttet til oppdrettsnæringen. Først og fremst har dette dreid seg om lakselus og rømt oppdrettslaks. Jeg er kritisk til gjengse oppfatninger om at lakselus påvirker bestandsutviklingen til villaks og sjøaure, og trekker i tvil at effekten er så stor at den er målbar. Jeg er også kritisk til at rømt oppdrettslaks greier å påvirke villaksen negativt gjennom samavling med villaksen. Artikler om dette er bloggens to hovedtema.»
Den andre angår jo lakselus som næringen har slitt med i åresvis. At det har kommet nye og strengere regler er jo bra, men det kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet og ikke fra industrien selv. Vi får se om de etterleves.
«Forfatteren av innleggene i denne bloggen er Jan Arve Gjøvik. Jeg er i dag pensjonist, og har vært fiskeoppdretter i storparten av mitt yrkesaktive liv. Av utdanning er jeg biolog.
De siste årene har jeg skrevet artikler og holdt foredrag om tema knyttet til oppdrettsnæringen. Først og fremst har dette dreid seg om lakselus og rømt oppdrettslaks. Jeg er kritisk til gjengse oppfatninger om at lakselus påvirker bestandsutviklingen til villaks og sjøaure, og trekker i tvil at effekten er så stor at den er målbar. Jeg er også kritisk til at rømt oppdrettslaks greier å påvirke villaksen negativt gjennom samavling med villaksen. Artikler om dette er bloggens to hovedtema.»
Den andre angår jo lakselus som næringen har slitt med i åresvis. At det har kommet nye og strengere regler er jo bra, men det kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet og ikke fra industrien selv. Vi får se om de etterleves.
De kunne vel seilt den i Nordøstpassasjen. Den er åpen ca 80 dager hvert år nå, og økende.
Vi begynte å forske på fisk i 1859. Og oppdrett i 1882.
Gulehavet som er stedet som oppgis i din link. Og hvor bare en del av dette "lille" havet
har rett temperatur, er det altså i gjennomsnitt bare 44 meter dypt. Det renner elver ut
i gulehavet. Med masse jordmasser osv. Plastpartikler og annen søppel. Sikkert mye
båtrafikk som avgir sotpartikler i kjølevannet.
Det er litt forskjell fra norske farvann i nordatlanteren. Med tilgang på farvann med
5000 meters dybde (under mye av Arktis er det 5000 meter dypt) og i Nord-Atlanteren
generelt er det dypt. Det går også havstrømmer fra Mexico til Kapp Arktis som skifter
ut vannet i de store vannmassene.
Kineserne har nylig begynt med dette her. (Vi bør ikke yte de kunnskap uten videre).
Jeg har ikke noe tro på kinesisk oppdrett. Vi har enorme fordeler på disse områdene
tror jeg.
44 meter dypt er ingenting det altså. Og et så grunt farvann får mye lettere temperatur-
svingninger. Og tenk på all parafinsoten som ramler ned i gulehavet fra fly i verdens
tettest befolkede region. Bruk hue Nordnes.
https://en.wikipedia.org/wiki/Yellow_Sea
https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/handle/11250/116097/Nr.4_2007.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://www.hi.no/resources/Historier-om-og-fra-havforskningen.pdf
Utdrag fra din link Nordnes :
Et område i Gulehavet har riktig temperatur for å oppdrette laks – det er verken for varmt eller for kaldt. Dette har ført til et par initiativer fra det kinesiske verftet Wuchang Shipbuilding Industry Group, som er tilknyttet China Shipbuilding Industry Corporation.
Tre ganger så stor
I 2018 ble Kinas første oppdrettsrigg, «Deep Blue No. 1», sjøsatt av Wuchang Shipbuilding Industry Group. Tårnet er 35 meter høyt, som kan sammenlignes med en bygning på elleve etasjer.
__________________________________________________________
En ting er temperatur, og som attpåtil mye mulig svinger. Noe annet er møkkete vann.
Møkkete vann egner seg dårlig til fiskeoppdrett.
Og hvem vet : Kanskje det trafikkeres fullastede tankskip i gulehavet som stikker 16 - 20 meter
dypt og forårsaker tsunamier langs sjøbunnen som virvler opp gamle sotpartikler, gamle plast-
partikler og annen dritt. Ikke akkurat stedet å dyrke mat.
Hørt historien om tsunamien i indre Oslofjord fra Kielfergen ? Når vannmasser presser seg
over grunner.
Gulehavet som er stedet som oppgis i din link. Og hvor bare en del av dette "lille" havet
har rett temperatur, er det altså i gjennomsnitt bare 44 meter dypt. Det renner elver ut
i gulehavet. Med masse jordmasser osv. Plastpartikler og annen søppel. Sikkert mye
båtrafikk som avgir sotpartikler i kjølevannet.
Det er litt forskjell fra norske farvann i nordatlanteren. Med tilgang på farvann med
5000 meters dybde (under mye av Arktis er det 5000 meter dypt) og i Nord-Atlanteren
generelt er det dypt. Det går også havstrømmer fra Mexico til Kapp Arktis som skifter
ut vannet i de store vannmassene.
Kineserne har nylig begynt med dette her. (Vi bør ikke yte de kunnskap uten videre).
Jeg har ikke noe tro på kinesisk oppdrett. Vi har enorme fordeler på disse områdene
tror jeg.
44 meter dypt er ingenting det altså. Og et så grunt farvann får mye lettere temperatur-
svingninger. Og tenk på all parafinsoten som ramler ned i gulehavet fra fly i verdens
tettest befolkede region. Bruk hue Nordnes.
https://en.wikipedia.org/wiki/Yellow_Sea
https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/handle/11250/116097/Nr.4_2007.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://www.hi.no/resources/Historier-om-og-fra-havforskningen.pdf
Utdrag fra din link Nordnes :
Et område i Gulehavet har riktig temperatur for å oppdrette laks – det er verken for varmt eller for kaldt. Dette har ført til et par initiativer fra det kinesiske verftet Wuchang Shipbuilding Industry Group, som er tilknyttet China Shipbuilding Industry Corporation.
Tre ganger så stor
I 2018 ble Kinas første oppdrettsrigg, «Deep Blue No. 1», sjøsatt av Wuchang Shipbuilding Industry Group. Tårnet er 35 meter høyt, som kan sammenlignes med en bygning på elleve etasjer.
__________________________________________________________
En ting er temperatur, og som attpåtil mye mulig svinger. Noe annet er møkkete vann.
Møkkete vann egner seg dårlig til fiskeoppdrett.
Og hvem vet : Kanskje det trafikkeres fullastede tankskip i gulehavet som stikker 16 - 20 meter
dypt og forårsaker tsunamier langs sjøbunnen som virvler opp gamle sotpartikler, gamle plast-
partikler og annen dritt. Ikke akkurat stedet å dyrke mat.
Hørt historien om tsunamien i indre Oslofjord fra Kielfergen ? Når vannmasser presser seg
over grunner.
Redigert 21.05.2020 kl 18:31
Du må logge inn for å svare
Bennyfyfasan
21.05.2020 kl 13:21
3540
Man finner lett info som går begge veier. Du må være forsiktig med å være så ensporet i argumentasjonen din - du blir fort oppfattet som en MDGer eller miljøkriger som egentlig ikke bidrar noe positivt til samfunnet.
1) frykten for rømt laks er overdrevet
https://ilaks.no/gjovik-romt-oppdrettslaks-har-svaert-lite-skadepotensial/
2) næringstilgangen til laks i sjø er for dårlig. Fiskeri på byttedyr samt på laks selv påvirker bestandene.
https://www.hi.no/hi/temasider/arter/laks
"Laksen vandrer til Norskehavet fordi dette er et oppvekstområde med overskudd på mat. Når både overlevelse og vekst reduseres samtidig, er det nærliggende å anta at dette skyldes problemer med å finne mat. Denne forklaringen støttes av at flere individer enn vanlig utsetter kjønnsmodningen i minst ett år, en utvikling man kan forvente hvis fisken ikke klarer å bygge opp tilstrekkelige energilagre. Årsaken til at forholdene i Norskehavet nå er relativt dårlige for laks er ikke bekreftet, men vi vet at mengden dyreplankton er på bunnivå i forhold til tidligere målinger, fordelingen av plankton har endret seg og temperaturen i det nordøstlige Atlanterhavet har økt de siste årene. Det er også foreslått at de store bestandene av pelagisk fisk (sild og makrell) som er i Norskehavet konkurrerer med laksen om byttedyr. Observasjoner av laks med uvanlig mye kveis i 2009 kan tolkes som at de har endret dietten til byttedyr som i større grad er mellomvert for denne parasitten."
3) Næringa tar hensyn til utvandring av smolt - men lavere lusegrense.
Det er satt en grense på 0,2 kjønnsmodne lus når smolten går ut. Dvs 1 lus pr 5 fisk. Villaksen har naturlig langt mer enn dette - og det er ikke nok lus til effetkiv reproduksjon på disse nivåene. En ny og strengere luseforskrift er på vei - og den tar næringa varmt imot. Dette er en flott næring som tar ansvar!
https://fisk.no/oppdrett/6441-nye-regler-for-lusegrenser-om-varen
1) frykten for rømt laks er overdrevet
https://ilaks.no/gjovik-romt-oppdrettslaks-har-svaert-lite-skadepotensial/
2) næringstilgangen til laks i sjø er for dårlig. Fiskeri på byttedyr samt på laks selv påvirker bestandene.
https://www.hi.no/hi/temasider/arter/laks
"Laksen vandrer til Norskehavet fordi dette er et oppvekstområde med overskudd på mat. Når både overlevelse og vekst reduseres samtidig, er det nærliggende å anta at dette skyldes problemer med å finne mat. Denne forklaringen støttes av at flere individer enn vanlig utsetter kjønnsmodningen i minst ett år, en utvikling man kan forvente hvis fisken ikke klarer å bygge opp tilstrekkelige energilagre. Årsaken til at forholdene i Norskehavet nå er relativt dårlige for laks er ikke bekreftet, men vi vet at mengden dyreplankton er på bunnivå i forhold til tidligere målinger, fordelingen av plankton har endret seg og temperaturen i det nordøstlige Atlanterhavet har økt de siste årene. Det er også foreslått at de store bestandene av pelagisk fisk (sild og makrell) som er i Norskehavet konkurrerer med laksen om byttedyr. Observasjoner av laks med uvanlig mye kveis i 2009 kan tolkes som at de har endret dietten til byttedyr som i større grad er mellomvert for denne parasitten."
3) Næringa tar hensyn til utvandring av smolt - men lavere lusegrense.
Det er satt en grense på 0,2 kjønnsmodne lus når smolten går ut. Dvs 1 lus pr 5 fisk. Villaksen har naturlig langt mer enn dette - og det er ikke nok lus til effetkiv reproduksjon på disse nivåene. En ny og strengere luseforskrift er på vei - og den tar næringa varmt imot. Dette er en flott næring som tar ansvar!
https://fisk.no/oppdrett/6441-nye-regler-for-lusegrenser-om-varen
Bennyfyfasan
21.05.2020 kl 13:03
3550
de fleste bøndene sender dyr på beite. De kan beite på min og din eiendom om man bor i distriktet. De kan kreve å slå din eiendom om du har jorbruksareal og ikke utnytter det selv.
Et oppdrettsanlegg er så lite i en fjord at om det er et problem for noen at det er der for båtkjøring - da burde man ikke være på havet. Forskjellen på fiskeri, jorbruk og oppdrett er at oppdrett er den eneste næringa som kjøper alle innsatsfaktorene. Jordbruk og fiskeri høster av felles ressurser. Jorbruk endrer til og med landskapet enormt i forhold til naturlig fauna. De driver dermed vekk naturlige arter fra ENORME areal.
Jeg kan ikke fiske der en annen fisker. De høster av en fellesressurs som er eid av alle innbyggerne i Norge. Land som i dag starter med ressursforvaltning fra scratch innfører ressursrente på fiskeri - men ikke oppdrett. Grunnen er enkel - oppdrett er som et kjøpesenter på land. De kjøper alle innsatsfaktorene og foredler råvarer til noe mer høyverdig. Fiskere høster av fellesskapets ressurser og bør betale ressursrente.
Hvis du vil bade og kjøre båt AKKURAT der et oppdrettsanlegg ligger er du vanskelig og tverr. Du ser osm et barn som sier lufta er for alle og veiver med armene dine ..Anleggene i dag ligger stort sett på plasser det er 80 meter og dypere. Sterk straum er å foretrekke.
Et oppdrettsanlegg er så lite i en fjord at om det er et problem for noen at det er der for båtkjøring - da burde man ikke være på havet. Forskjellen på fiskeri, jorbruk og oppdrett er at oppdrett er den eneste næringa som kjøper alle innsatsfaktorene. Jordbruk og fiskeri høster av felles ressurser. Jorbruk endrer til og med landskapet enormt i forhold til naturlig fauna. De driver dermed vekk naturlige arter fra ENORME areal.
Jeg kan ikke fiske der en annen fisker. De høster av en fellesressurs som er eid av alle innbyggerne i Norge. Land som i dag starter med ressursforvaltning fra scratch innfører ressursrente på fiskeri - men ikke oppdrett. Grunnen er enkel - oppdrett er som et kjøpesenter på land. De kjøper alle innsatsfaktorene og foredler råvarer til noe mer høyverdig. Fiskere høster av fellesskapets ressurser og bør betale ressursrente.
Hvis du vil bade og kjøre båt AKKURAT der et oppdrettsanlegg ligger er du vanskelig og tverr. Du ser osm et barn som sier lufta er for alle og veiver med armene dine ..Anleggene i dag ligger stort sett på plasser det er 80 meter og dypere. Sterk straum er å foretrekke.
-
«
- 1
- 2 »