Jeg har tidligere påpekt at Solon Realkapital skal konsolideres etter IFRS 10. Solon konsoliderer ikke Realkapital i dag, og skriver derimot i årsrapporten 2019 at selskapet er uvesentlig for regnskapet til konsernet.
Nedenunder går jeg igjennom hvorfor selskapet skal konsolideres og hva de viktigste konsekvensene er.

Solon Realkapital er i dag eid av Vatne Property og Solon Eiendom 51/49. Men eierskapet reguleres av en aksjonæravtale som, etter CEO Bech sitt utsagn, regulerer eierskapet som om det er to likeverdige parter. Bech har også i avisene bekreftet at avtalen gir partene veto på vesentlige beslutninger i selskapet. I tillegg har Solon Eiendom styreformannen i et tomanns styre bestående av Thorsen og Vatne. I henhold til IFRS10 er det den reelle kontrollen som avgjør om du skal konsolidere datterselskapet eller ei. Har du kontroll som om du eier 50% skal du konsolidere selv om den formelle eierandelen er lavere. Et utrert eksempel er OBOS som konsoliderer JM til tross for en eierandel godt under 30%.
Gitt de overstående faktaene om eierskapet i Solon Realkapital skal selskapet konsolideres, fordi Solon har styringsmessig kontroll som om det eier 50%. En slik konsolidering har flere viktige konsekvenser. Salget i 2019 var ikke 187 enheter men 91 enheter. Det er usedvanlig lavt når selskapet gikk inn i 2019 med 455 enheter under bygging. Solon solgte altså kun 20% av sine påbegynte enheter i løpet av året. Det er ikke bærekraftig. I år begynner man på samme måte. Salget i første kvartal var dårlig, og i andre kvartal har nyboligsalget på Østlandet vært en katastrofe. Noe mer enn et salg på 20 – 30 enheter er det vanskelig å forestille seg for gamle Solon. Noe salg i Kruse Smith må vi regne med, men det blir nok også tynt.

Den andre vesentlige konsekvensen er at en innkonsolidering av Realkapital vil føre til at konsernet er i brudd med konsernbetingelsen for sine lån. Solon må ha solgt 67.5% av alle påbegynte enheter. En innkonsolidering medfører at Solon kun har solgt noe over 50% av sine påbegynte enheter (igjen før Kruse Smith er inne i regnskapene). Dette er veldig alvorlig, og et faktum jeg vil anta at bankene ikke er oppmerksomme på (se intervju med bankmannen i Finansavisen). Konsekvensen av bruddet er at Solon trenger mer egenkapital. Dette kommer i tillegg til egenkapitalen Solon trenger for å finansiere Kruse Smith oppkjøpet. Som tidligere beskrevet, offentliggjør ikke Solon hvordan de har finansiert kjøpet og det er kun en plausibel grunn til det; en slik synliggjøring vil gjøre det tydelig at Solon må gjøre en emisjon. En god indikasjon på at emisjon er uunngåelig, er meldingen om at Solon VURDERER å skille ut sin tomtebank – som er en annen måte å skaffe likviditet til Solon Eiendom på, men dette er ikke nok.

Solon er et korthus som står for fall. Det svake nyboligmarkedet vil sørge for det. Men en innkonsolidering av Realkapital vil fremskynde en slik prosess fordi det vil gjøre konsernets svake salg synlig og fremskynde en emisjon. Med en hovedeier uten likviditet blir det en trist hendelse. Som beskrevet i avisen skal Finanstilsynet vurdere Solons situasjon, og en slik gjennomgang kan ende med et krav om innkonsolidering av Realkapital. Det vil trigge en utvikling som skissert over.

Ingen tvil om at aksjonærene i Solon går litt for spennende tider i møte.