Takk for interessant svar.
Forstår jeg deg rett når jeg tenker at du ikke ser det som sannsynlig at Insr får fornyet konsesjonen ?
I såfall må selskapet vel avvikle i sin nåværende form ?
Hvordan skal det gjennomføres i praksis? De har jo en rekke kontrakter som løper langt inn i 2021 ?
Det enkleste er vel da at et annet selskap med konsesjon overtar. Blir det konkurranse om porteføljen kan det vel hende dagens aksjonærer får litt betalt.
Hvis ikke ser det vel veldig mørkt ut - eller.?

mithra,

Intet nytt fra meg. Men jeg kan jo spekulere litt fritt...

En stor usikkerhet i min bok er hva og hvordan Finanstilsynet faktisk har begrunnet sitt varsel om at de vurderer tilbakekall av autorisasjonen. Jeg er stygt redd at det her kan ligge noen større eller mindre "bomber" på lur, som vi ikke har hørt om tidligere. Noen eksempler på hva jeg mener med slike bomber kan være:

- har Finanstilsynet anmeldt/ truet med å anmelde til ØKOKRIM selskapet, styremedlemmer eller primærinnsidere for handel i strid med innsidereglene for måten siste emisjon ble foretatt på?

- har INSR fått pålegg fra Finanstilsynet om å foreta ekstraordinær avsetning for den uavklarte risikoen knyttet til mellomværendet med reassurandørene som PWC har tatt forbehold om i sin årsberetning?

- har Finanstilsynet funnet transaksjoner mellom ÖIAB og INSR som ikke er foretatt på armlengdes avstand (med styreformann, styremedlem og leder av valgkomiteen med bånd til ÖIAB er jo dette nesten et "horror house" i Finanstilsynets øyne, sett i forhold til hvilken makt én aksjonær kan ha med såpass lav eierandel - dette er jo Finanstilsynets hovedinnvending mot å tillate at store eiere (herunder ÖIAB) får høyere egenandel enn 25 % i finansforetak?

- hva var den egentlige grunnen til at Åge Korsvold og Ulf Spång valgte å gå av nå ?(ble de f. eks. presset ut av ÖIAB?) KOrsvold har jo en betydelig eierpost og lang erfaring, mens Spång ble valgt inn for få år siden og har også en stor eierpost.

En usikkerhetsfaktor nå er hva som har skjedd med tilliten til selskapet blant kundene - hvor stort kundefrafall blir det nå? Hvordan har disse problemene virket inn på prospektene (potensielle kunder) som INSR har skrytt så mye av å ha bygget opp en stor "portefølje" av? Og hva med de ansatte? Hvor mange har sagt ja til møte med en headhunter under løfte om full taushet, for å vurdere andre selskaper? Det blir jo ikke noe sexy å jobbe i et selskap som risikerer å bli satt i "run off" fra august.

Og sist, men ikke minst, hvordan vil investorene vurdere INSR når de nå høyst sannsynlig nok en gang må hente penger . Denne gangen må de garantert hente så mye penger at styrefullmakten på 10 % er vesentlig for liten. De må ut og kjøre en emisjon, som krever et ekstraordinært generalforsamlingsvedtak. Dermed blir det nok en reparasjonsemisjon i etterkant. I beste fall får de på plass én stor (ny?) eier som skyter inn et betydelig beløp. Men hva med tilliten til at INSR skal kunne levere noe annet enn skuffende økonomiske resultater. Aksjonærene har jo skutt inn kapital som er tapt i et rasende tempo. Et utsatt skattebeløp i et slikt lite selskap på innpå MNOK 400 vitner jo om mellom NOK 1,5 - 2,0 milliarder som er akkumulert tapt av tidligere kapitalinnskudd. Og tapene er så jevne, systematiske og spredt over hele levetiden til selskapet. Hvorfor skal investorene tro at det snur nå? Spesielt når INSR ikke har finansiell styrke nok til å kunne få avkastning fra finansmarkedene.

Det er jo på trynet at disse problemene skal ramme INSR nå, når forsikringsbransjen kanskje har sin beste periode på mange år. Tenk hvordan INSR vil få det når profitten i forsikring ikke er like god. Protector og Gjensidige la nettopp frem meget gode tall. Protector fikk jo en fin rebound på finansavkastningen (som INSR aldri vil være i posisjon til å få), og Gjensidige har stålkontroll på sin kjernevirksomhet (skadeforsikring) med CR på lave 80-tallet og svært god vekst på mer enn 11 % (begge deler akkurat hva INSR ikke har).

Garderobemannen.
Har du hørt noe nytt eventuelt utviklet noen nye ideer om hva som er i ferd med å skje ?

Börsvärde ≈ 355 MNOK, kurs/eget kapital ≈ 0,9,
p/gwp < 0,3, värdet av skatteavdraget/aktie ≈ 2,7. Bolaget är onekligen krisvärderat. Det behöver visserligen inte innebära att det är för lågt värderat, men jag tror det.

Jeg trur aksjen har blitt straffet for hardt. Kjøpte en post i dag med tro på stigning. Flere med samme oppfatning?

Takk for linker til kvartalspresentasjoner! Synes det er veldig weird at de har fjernet det fra hjemmesidene sine. Ja det får sjefen til å se dårlig ut at han lover ting han ikke holder. Men er det noe mer trøblete enn det?

Ja, hele opplegget fremstår for meg som et mysterium. Men de har vel hatt de dårligst kundene som de andre selskapene ikke vil ha og samtidig de billigste prisene. Disse presentasjonene stiller jo Husstad i et veldig dårlig lys. Det er synd at ikke vi ikke får vite mer om finanstilsynets ankepunkter. Innsiderne er vell nå forhindret fra å kjøpe og med inndragning av lisens som et damoklessverd hengende over INSR er det vel ingen utenforstående som tør å kjøpe. For det blir jo i blinde. Dette minner meg litt om seasen der det amerikanske finanstilsynet var i ferd med å utestenge Salomon Brothers fra kjøp av statsobligasjoner. Buffet greide hårfint å redde Salomon, men han satte hardt mot hardt og truet med å konke det; med de konsekvensene det ville ha. At Mads Qviberg skal kunne gjøre samme stuntet er vel lite trolig.

peterdawn,

Som det fremgår av tråden din er jeg helt enig i at dette ikke noe signal man burde sendt tilsynsmyndigheten i en periode hvor de sterkt har lagt vekt på kapitalpreservering. Jeg kan ikke se noen verden hvor ikke ÖIAB og INSR fullstendig må skrinlegge å forsøke å begynne å tilbakebetale noe av hybdridkapitalen, dvs perpetualen, hvis de skal ha noen mulighet til å beholde forsikringskonsesjonen.

Denne anmodningen fra ÖIAB vitner om at det ikke er den nødvendige "armlengdes avstand" mellom INSR og hovedeier, noe Finanstilsynet nok så med alvorlige øyne på. Som nevnt tidligere skulle INSR heller tilbakebetalt noe av Tier 2-kapitalen, som har en nominell rentesats som er 75 % høyere enn perpetualen (Tier 1). Selv om utnyttelsesgraden av Tier 2 - kapitalen er høyere enn Tier 1-kapitalen, vil jo alltid overskytende Tier 1-kapital kunne regnes som Tier 2-kapital (!)

Så hvilken idiotisk tanke hos INSR skulle da ligge bak å skulle vurdere å innfri et evigvarende lån med en rentesats på 4,03, i stedet for en 10-åring med en rente på 7,03 %? Evigvarende lån til forsikringsselskaper har den gunstige effekten for kundene at den skal nedskrives hvis forsikringsselskapet ikke oppfyller solvenskravet.

Skal INSR reddes må det inn ganske mye kapital fra en solid aktør med god standing hos myndighetene, og så må den eksisterende ledelsen som har klart kunststykket å kjøre INSR i grøfta, fjernes (Husstad, Standal og Madsen). En ting er at forsikringsbutikken ikke går bedre (noe som er utrolig i seg selv i en periode med superprofitt hos andre aktører).

Men at ledelsen har klart å unnlate å oppfylle sine plikter til å få på plass en tilstrekkelig sterk finansiell kontroll- og økonomifunksjon, er utilgivelig. Man må anta at Finanstilsynet har gitt dem mange muligheter før de har gått til dette skrittet.

For de av dere som vil ta en titt på Husstads tidligere mengde med lovnader om bedre resultater:

1Q 2020:
https://channel.royalcast.com/hegnarmedia/#!/hegnarmedia/20200514_3

4Q-2019:
https://channel.royalcast.com/hegnarmedia/#!/hegnarmedia/20200228_2

3Q-2019:
https://webcast.companycast.live/client/CCClient.php?id=98164475

2Q-2019:
https://webcast.companycast.live/client/CCClient.php?id=98041608

1Q-2019:
https://webcast.companycast.live/client/CCClient.php?id=97815851

jefferson,

Det er vel i realiteten ikke så lett for de største aksjonærene å komme seg ut av INSR, uten å gruse kursen dramatisk. Det er nok sterkt medvirkende til at de største aksjonærene sitter stille i båten...


INSR kom med en børsmelding idag, hvor de utsatte offentliggjøringen av 2Q 2020-tallene fra opprinnelig planlagte 11.8.2020 til 28.8.2020.

https://newsweb.oslobors.no/message/509484

I lys av at tiden nå taler veldig imot INSR, er det ikke gode nyheter at forhandlingene om hva som egentlig skal gjøres forutsettes å ta så lang tid.

I forhold til de to øvrige skadeselskapene som er notert på Oslo Børs, Gjensidige og Protector, lå tidspunktet for offentliggjøringen av tallene håpløst sent i utgangspunktet. Både Gjensidige og Protector publiserer sine tall nesten én måned tidligere, hhv 14.7.2020 og 10.7.2020. Storebrand har til orientering sin presentasjon 15.7.2020.

Dette antyder også at INSR i utgangspunktet ikke er spesielt sterk på finansiell rapportering, eller bemanning i økonomiavdelingen.

Verdien av INSR faller som en stein, hvis virksomheten ikke kan videreføres i skattemessig forstand, slik at man får utnyttet det fremførbare underskuddet. Mister man konsesjonen, blir det vel en porteføljeoverføring, som ikke får nyte godt av noe fremførbart underskudd. I så fall er jo gulvet på kr 2,60,- som tilsvarer verdien av det fremførbare underskuddet heller ikke noe gulv.

Det at tiden går, sentrale beslutningstakere hos potensielle interessenter fort er på ferie, gjør at det ikke ser så bra ut for INSR...

Garderobemannen: Absolutt interessant at du fortsetter gravearbeid om insr.
Få er vel uenig i at desto lenger det er usikkerhet om avklaring vedrørende tillatelser til å drive forsikringng desto mer vil dette være uheldig for verdien av selskapet, ref strømforsikringer som du har funnet frem til.
Såvidt jeg kan se sitter de 20 største aksjonærene som kontrollerer 86 prosent av aksjene stille i båten. Det er stort sett småposter som trades og totalvolumet per dag, med unntak av 29. juni, er lavt.
Mitt håp er at styret kommer frem til en strategisk beslutning i løpet av kort tid. Dersom man velger salg,får vi håpe at det er flere interessenter som melder seg på.
Et eventuelt bud kan gjøres betinget av due dil utfall, herunder opprettholdelse av tillatelser, samt godkjennelse fra Konkurransemyndigheter og Finanstilsynet/departement.
Prisingen av selskapet til en verdi av 392 millioner kroner på siste omsatte verdi kr 2,65 indikerer vel at markedet anser sannsynligheten for at man mister tillatelsen som svært høy. Den enkelte investor får gjøre seg opp en mening om sannsynligheten for at dette blir utfallet versus salg eller andre strategiske valg.

INSR har nylig gjort flere forsøk på å styrke finans-/økonomifunksjonen og risk management-funksjonen internt, ved å:

* ansette/ insource aktuarfunksjonen
* ansette ny regnskapssjef
* ansette ny økonomikonsulent

Denne prosessen ble påbegynt medio april.

I stillingsannonsene merker jeg meg at INSR la vekt på at de nyansatte skulle
"..sikre god økonomisk styring og kontroll",
"overordnet ansvar for å kontrollere reassuranseberegninger".

I stillingsannonsen for økonomikonsulenten merker jeg meg at INSR presiserte:

" Reassuranse er fortsatt en viktig del av selskapets risikostyring og kapitaloptimalisering. Vi søker etter deg som vil ha hovedansvaret for all beregning og bokføring av reassuranse."

Og av sentrale arbeidsoppgaver:

* Registrering og oppfølging av selskapets reassuransekontrakter i systemet SICS
* Avregning av reassuransekontrakter
* Kontakt med reassuransemeglere og oppfølging av spørsmål fra reassurandørene
* Bokføring av kvoteavregninger- og XL-premie og -skader

Når det nå er klart at INSR har hatt Finanstilsynet på nakken med krav om å styrke sine interne funksjoner, synes REASSURANSE å være et kjerneområde INSR er blitt pålagt å forsterke. Mon tro om ikke dette er en viktig begrunnelse av brevet fra Finanstilsynet.

Dette henger for øvrig også godt sammen med forbeholdet revisor tok i revisjonsberetningen for 2019, og også de forunderlige "overraskelsene" INSR presenterte for investorene i løpet av 3Q 2019, med oppståtte tap både på MNOK 14,9 på svenske reassuransekontrakter på tidligere solgt virksomhet, og også et betydelig tap på sin danske virksomhet (før den ble avviklet), som førte til korrigeringer av tidligere perioders tall. Det som reddet INSR da var emisjonen satt rett etter utløpet av kvartalet.

Den 9.4.2018 måtte INSR sende ut følgende børsmelding, etter at Finanstilsynet hadde reagert kraftig på regnskapsrapporteringen av mottatte provisjoner fra reassuranse:

https://newsweb.oslobors.no/message/448367

Her er en oversikt over noen av de viktigste energiselskapene INSR sitt "white label"-konsept har kapret av lukrative (for forsikringsselskapet) avtaler, og hvor man nå står i fare for å tape til andre (AmTrust etc):

Fjordkraft Trippelgaranti - INSR
Glitre Energi Trygg Forsikring - INRS
Askøy Energi Trygg strømforsikring - INSR
Trøndelag Kraft Trippelgaranti - INSR
Midt Energi Trippelgaranti - INSR
Svorka Trippel - INSR
Sodvin Energi Trippelgaranti - INSR
Fosen Kraft Trippelgaranti - INSR
Kragerø Kraft Trygg strømforsikring - INSR
Follo Energi Trygg strømforsikring - INSR
Dragefossen Strømforsikring Kraftalliansen - INSR
Hurum Kraft Strømforsikring Kraftalliansen - INSR
Rissa Kraftlag - INSR

og her er aktører som benytter AmTrust:

Norges Energi Sparepakken - AmTrust
Hafslund Trygg hverdag - AmTrust
Fortum Trygg hverdag - AmTrust

Mulig at en av de store kundene INSR har vist til at de vil få fra 1.1.2021 er en av disse tre store aktørene (for eksempel Fortum). Også denne står vel nå i fare for å smuldre vekk...

Meldingen fra Tide Forsikring finner man her:

https://tideforsikring.no/siste-nytt-tide-forsikring/

Den skuta her går så enormt nedenom.. sjekk.eldingpåtide forsikring.no de har også fått umiddelbar salgsnekt og ikke lov til å formidle forsikring. De selger for insr

Korsvold og Spång ble erstattet av Immo Querner hvis kvalifikasjoner fremgår av min forrige mail. Det andre nye styremedlemmet Niclas Ward er, hvis mitt google søk er korrekt, blant annet tidligere adm dir i Tryg Hansa Jeg synes dette borger for solid kompetanse. Korsvold var styreleder fra 2011 slik at de forholdene Finanstilsynet påpeker skjedde på hans vakt.
De nærmere omstendigheter om hva som er "vedvarende og alvorlige forhold" fremgår av brevet fra Finanstilsynet av 26. juni som vi ikke kjenner innholdet til foreløpig.
Vedtak fra Finanstilsynet om inndragning av tillatelser kan gis oppsettende virkning og påklages til Finansdepartementet og eventuelt prøves av domstolene. For min del håper jeg at vi får en snarlig avklaring av hvilke strategiske beslutninger styret kommer frem til.

jefferson,

Det er nok langt flere feilføringer enn de du nevner fra 2015 og 2016, som Finanstilsynet bygger på.

Selv kan jeg ikke fri meg fra at de innledende betraktningene jeg har gitt om det jeg betegnet som en "grisete emisjon", før disse nyhetene ble kjent i markedet.

Mitt spørsmål er kort og godt: Hvordan kunne primærinnsiderne lovlig delta i denne rettede emisjonen, når alt tyder på at de må ha hatt betydelig mer presis informasjon enn resten av markedet om INSRs resultat i både april og mai måned 2020?

Har man presis informasjon om børssensitive forhold, har man ikke lov til å handle. Hvordan kunne INSR foreta en plassering hvor også eksterne ble invitert (dog svært liten andel), når de ikke offentliggjorde resultatene for april og mai måned 2020 senest samtidig med plasseringen?

Hvis jeg skal spekulere litt så kan vi faktisk lure på om disse forholdene har vært medvirkende for Finanstilsynet når de - ETTER AT EMISJONEN BLE SATT - varslet at de vurderte tilbakekall. Liten tvil om at INSR var vesentlig mere solid vurdert etter solvensgraden - ETTER - at emisjonen var satt.

Et annet forhold er at store deler av det vesentlig mer kompetente styret i INSR ble byttet ut på generalforsamlingen i mai 2020 (Korsvold, Spång).

Det er nesten så man kan lure på om vi har en situasjon hvor Finanstilsynet også kan ha mye mer alvorlige anklager mot INSRs ledelse/ primærinnsidere?

Børsmeldingen fra mandag denne uken er svært kortfattet, og at begrunnelsen til Finantilsynet nok er ganske grundig begrunnet, siden Finantilsynet vet at det kan bli "krig" i domstolene rundt dette. Verdiene som INSR har argumentert med i form av det fremførbare underskuddet, kan vel være betinget av at virksomheten videreføres på en ny balanse. Blir selskapet satt i run-off, vil dette fremførbare underskuddet ikke ha noen verdi.

Garderobemannen,

Fant ytterligere noen faktiske opplysninger om Talanx/HDI/Querner

Såvidt jeg har forstått vil Dr Immo Querner forlate Talanx i august 2020 etter å ha vært CFO i 14 år. Han er også styremedlem på Frankfurt børsen. Han er åpenbart en økonomi og forsikringsfaglig tungvekter. Det er interessant at han etter at han gikk inn i styret i insr i mai 2020 har satset ca 600 000 kr på kjøp i insr og ytterligere 53 000 aksjer i emisjonen som ble trukket i forrige uke. Jeg har ikke registrert at han skal gå ut av styret i insr. Avgangen i Talanx virker godt planlagt og det er vel grunn til å anta at han fortsetter i styret i insr med mindre selskapet blir solgt eller avviklet.
Når det gjelder HDI registerer jeg at selskapet har filialer/datterselskaper i 150 land. Ogå en mikro filial i Norge. HDI kjøpte 76 prosent av aksjene i Sveda AB i 2019 for ukjent kjøpesum. Sveda omsatte for 1 milliard SEK innenfor spesialforsikringer. HDI er også representert i Danmark med en større filial.
'
Bård Standahl uttalte til TDN at meldingen fra finanstilsynet skriver seg fra tidligere forhold. Det må vel bety feilføringen fra 2015/16 som ble oppdaget i 2018 samt forbeholdet til revisor i årarapporten for 2019? Men vi vet imidlertid ikke positivt om varslet fra Finanstilsynet har sammenheng med at de holder på med et stedlig tilsyn.
Finanstilsynets formulering "vedvarende og alvorlige mangler" er sammenfallende med Finansforetaksovens 3-7 b som gir adgang til å kalle tilbake en tillatelse.
Vi vet ikke om insr bestrider at de faktiske forholdene i selskapet oppfyller lovens krav. Uansett om vilkåret i 3-7 b er oppfylt vil en eventuell tilbaketrekking være basert på et skjønn. Jeg har ikke funnet noen saker som direkte gjelder finansforetaksloven og tilbaketrekking av tillatelser. Men det foreligger noen avgjørelser for verdipapirforetak som har likhetspunkter når det gjelder skjønnsvurderingen ved tilbaketrekking av tillatelser.
Uansett fremstår det som merkelig at insr ikke synes å ha forstått hvor alvorlig finanstilsynet så på "gammel moro" saker og gjennomførte emisjonen 25. juni. Dessverre har forhåndsvarlset fra Finanstisynet rasert verdiene i insr ogen avklaring av hvilke strategiske valg, herunder salg styret tar haster før verdier forvitres ytterligere.

Veldig imponert over all informasjonen du har gravet frem.
Grunnen til at ikke flere på forumet interesserer seg for aksjen er trolig at forsikring blir oppfattet som kjedelig?For min del synes jeg caset er spennende. I tillegg eies jo 86 prosent av aksjene av de 20 største aksjonærene og det begrenser omsetningen og gir store kursutslag.

Jeg har lest brevet fra Finanstilsynet til PwC som du la ut i tidligere innlegg. Det gjelder jo forhold fra 2015 og 2016 som først ble avdekket i 2018 såvidt jeg forstår. Isolert sett synes jeg at tilbakekall av konsesjon virker som en svært streng reaksjon ut fra hva som skjedde for flere år siden. Det som imidlertid kommer i tillegg er revisors forbehold til årsregnskaptet for 2019 når det gjelder avviklingen i Danmark og som kanskje har trigget brevet fra Finanstilsynet? Insr varslet i sin børsmelding at man jobbet med å forsterke compliance funksjonen. Det burde man kanskje ha tenkt på tidligere? Selv om man legger til grunn at det er liten sannsynlighet for at Finanstilsynet vil tilbakekalle konsesjonen, så vil jo usikkerheten om et slikt utfall hvile over aksjen frem til en avklaring skjer, trolig tidligst i septembember.
Dette er svært uheldig for alle aksjonærer. Aksjen er nå verdsatt til 1/3 av emisjonen i fjor høst.

Vi får håpe at en avklaring av et eventuelt oppkjøp av selskapet ( og at det er flere interessenter) eller andre strategiske beslutninger blir avklart i løpet av nest uke?
For min del tror jeg det beste hadde vært å få en hovedeier med forsikringskompetanse, feks HDI som du nevner. Det vil vel også øke sjansene for at Finanstilsynet gir godkjennelse? Et eventuelt bud kan kanskje være betinget av godkjennelse fra Finanstilsynet? Hvis Finanstilsynet godkjenner ny hovedeier ( innen 60 dager fra søknad mottas) så blir det vel vanskelig i etterkant å trekke konsesjonen for insr?

Dessuten får vi håpe at prisen ved et eventuelt salg reflekterer de verdiene som ligger i insr ( egenkapital, skattefradrag, portefølje og det faktum at selskapet har to ben å stå på - white label og NEMI.
Bekymringen er et skambud og at småaksjonærer blir skadelidende.

Veldig imponert over all informasjonen du har gravet frem.
Grunnen til at ikke flere på forumet interesserer seg for aksjen er trolig at forsikring blir oppfattet som kjedelig?For min del synes jeg caset er spennende. I tillegg eies jo 86 prosent av aksjene av de 20 største aksjonærene og det begrenser omsetningen og gir store kursutslag.

Jeg har lest brevet fra Finanstilsynet til PwC som du la ut i tidligere innlegg. Det gjelder jo forhold fra 2015 og 2016 som først ble avdekket i 2018 såvidt jeg forstår. Isolert sett synes jeg at tilbakekall av konsesjon virker som en svært streng reaksjon ut fra hva som skjedde for flere år siden. Det som imidlertid kommer i tillegg er revisors forbehold til årsregnskaptet for 2019 når det gjelder avviklingen i Danmark og som kanskje har trigget brevet fra Finanstilsynet? Insr varslet i sin børsmelding at man jobbet med å forsterke compliance funksjonen. Det burde man kanskje ha tenkt på tidligere? Selv om man legger til grunn at det er liten sannsynlighet for at Finanstilsynet vil tilbakekalle konsesjonen, så vil jo usikkerheten om et slikt utfall hvile over aksjen frem til en avklaring skjer, trolig tidligst i septembember.
Dette er svært uheldig for alle aksjonærer. Aksjen er nå verdsatt til 1/3 av emisjonen i fjor høst.

Vi får håpe at en avklaring av et eventuelt oppkjøp av selskapet ( og at det er flere interessenter) eller andre strategiske beslutninger blir avklart i løpet av nest uke?
For min del tror jeg det beste hadde vært å få en hovedeier med forsikringskompetanse, feks HDI som du nevner. Det vil vel også øke sjansene for at Finanstilsynet gir godkjennelse? Et eventuelt bud kan kanskje være betinget av godkjennelse fra Finanstilsynet? Hvis Finanstilsynet godkjenner ny hovedeier ( innen 60 dager fra søknad mottas) så blir det vel vanskelig i etterkant å trekke konsesjonen for insr?

Dessuten får vi håpe at prisen ved et eventuelt salg reflekterer de verdiene som ligger i insr ( egenkapital, skattefradrag, portefølje og det faktum at selskapet har to ben å stå på - white label og NEMI.
Bekymringen er et skambud og at småaksjonærer blir skadelidende.

Dette er jo sterke kompetente aktører. Merker jeg er overrasket over at de greier å rote det til så jævlig med Finanstilsynet. spen Hussand er jo grisebull hele tiden. Og så går de på smell etter smell. Har du noen idé om hvordan forholdet er mellom aktørene? Det virker jo som de henter penger relativt lett når de trenger det.

Og her er litt om Kistefos-systemet, som også er en av de største aksjonærene:

Kistefos AS tok en betydelig posisjon på 12 millioner aksjer ved emisjonen ifm oppkjøpet av NEMI den 27.11.2017 til kurs NOK 7,00. Denne avtalen omfattende 12 millioner aksjer har Christen Sveeas senere rullert på halvårlige terminkontrakt som har blitt børsmeldt i juni og desember hvert år:

• 12.6.2020: https://newsweb.oslobors.no/message/507812 11 000 000 aksjer
• 13.12.2019: https://newsweb.oslobors.no/message/491700 13 198 718 aksjer
• 14.6.2019: https://newsweb.oslobors.no/message/479468 12 000 000 aksjer
• 14.12.2018: https://newsweb.oslobors.no/message/465863 12 000 000 aksjer
• 15.6.2018: https://newsweb.oslobors.no/message/453771 12 000 000 aksjer
• 15.12.2017 https://newsweb.oslobors.no/message/440920 12 000 000 aksjer

Ved den siste emisjonen som faktisk ble gjennomført i oktober 2019 forsvarte Kistefos AS sin forholdsmessige andel, og kjøpte ytterligere 1 198 718 aksjer til kurs NOK 7,70. Dette var ikke meldepliktig og ble ikke flagget, og heller ikke opplyst fra INSR, men fremkommer av den påfølgende meldingen av 13.12.2019 om rullering av terminkontraktene.

Samlet sett har Kistefos etter dette en eierandel i INSR på 8,91 %, som han har en kostpris på NOK 7,06 før terminkostnader (renter og provisjon).

Kistefos AS har gjennom en årrekke hatt meget tett kontakt med Åges Korsvold, som frem til mai 2020 var INSRs styreformann. Korsvold var i 10 års-perioden fra desember 2001 til høsten 2011 (https://e24.no/naeringsliv/i/WbJgnQ/korsvold-takker-for-seg) administrerende direktør i Kistefos AS. Henning Eskild Jensen overtok som ny administrerende direktør etter Korsvold, og holdt på i 2 år frem til Tom Ruud avløste ham igjen i februar 2014. I dag sitter Bengt Arve Rem som daglig leder, etter at han avløste Tom Ruud fra juni 2015.

I styret til Kistefos sitter, foruten Sveeas selv, også Ragnhild M. Wiborg (fra 5.5.2014), Martin Reimers, Erik Wahlstrøm og Tom Ruud. Dette er nok årsaken til at Wiborg sitter i styret i INSR. Tidligere har også Christian Henrik Thommessen sittet i styret (frem til 2011), Erik Jebsen (frem til 2010). Ragnhild Wiborg satt altså i styret i INSR da Kistefos AS kjøpte posten på 12 millioner aksjer i emisjonen som finansierte oppkjøpet av NEMI i november 2017.

Kistefos-systemet har også kjøpt en eierandel i INSR gjennom «Stiftelsen Kistefos-Museets Driftsfond». De satt også på 3 819 524 aksjer, tilsvarende 0,71 % av aksjekapitalen.

Og for de av dere som tror at HDI/Talanx er en aktuell kjøper, har dere litt mer info om denne grupperingen her:

HDI Versicherung sin eierandel på 11 millioner aksjer (8,54 %)
HDI Haftpflichtverband der Deutschen Industrie V.a.G. (HDI V.a.G.) er også en stille eier som kjøpte sin post på 11 millioner aksjer i emisjonen 27.11.2017 etter at INSR kjøpte NEMI. Eierposten på 11 % utgjorde en eierandel på 8,2 % da den ble tegnet 29.8.2017 (https://newsweb.oslobors.no/message/433726). Posten er høyst sannsynlig skjult bak nominee-kontoen tilhørende JPMorgan Chase Bank som utgjør 12 652 574 aksjer pr 17.2.2020, tilsvarende 8,54 %. Pr 31.12.2017 (ca 1 måned etter NEMI-emisjonen) utgjorde posten 11 623 025 aksjer, pr 31.12.2018 utgjorde den 11 500 000 aksjer. De hadde da nettokjøpt 500 000 aksjer i året som var gått siden emisjonen ifm oppkjøpet av NEMI. Det kan tyde på at HDI V.a.G. deltok med 1 152 574 aksjer i den rettede emisjonen den 10.10.2019, slik at de nøyaktig forsvarte sin relative eierposisjon før den siste emisjonen. Samlet sett har HDI V.a.G. en kostpris på NOK 7,06 på sin aksjepost (forutsatt at kjøpet av de 500 000 aksjene etter NEMI-emisjonen skjedd på omtrent NOK 7,00).

HDI V.a.G.er et gjensidig forsikringsselskap som sitter på en kontrollerende 79 % eierandel i konsernspissen Talanx AG i det store tyske Talanx-konsernet. Dette er Tysklands 3. største forsikringskonsern (etter Allianz og München Re/Ergo i Tyskland) med hovedkontor i Hannover, og et relativt stort europeiske forsikringskonsern.

Talanx er notert på den tyske Xetra-børsen under tickeren TLX, med MCAP på mer enn 12 milliarder EURO (NOK 120 milliarder), men har kun en fri fly på 21 %, og prises derfor med en betydelig rabatt. De rapporterte nylig (6.2.2020) et netto overskudd for 2019 på mer enn NOK 9,2 milliarder (923 millioner EURO), etter brutto premieinntekter på nesten NOK 400 milliarder, og guider på samme resultatnivå i 2020.

Gjensidige-konsernet har til orientering en MCAP på OSE på NOK 103 milliarder (EURO 10 milliarder), etter et (normalisert, ex salgsgevinsten på salget av Gjensidige Bank) overskudd før skatt for 2019 på NOK 6,1 milliarder av brutto premieinntekter på NOK 24,7 milliarder. Gjensidige driver imidlertid ikke med inngående reassuranse.

Talanx-konsernet eier blant annet Hannover Re – et av de største reassuranseselskapene (indirekte forsikring) i Europa. De har dessuten betydelig eierandeler i en rekke direkte forsikringsselskaper med hovedkontor i Europa, og utøver virksomhet under varemerket HDI, PB og TARGO, med virksomhet i mer enn 150 land. Talanx AG kjøpte opp det store tyske forsikringskonsernet Gerling i 2006, som hadde spesialisert seg på forsikringer til næringslivet.

De har sittet stille i båten siden den gang. På den ord.GF 22.5.2019 ble imidlertid Stephanie Regina Kleipass valgt inn i styret i INSR. Kleipass har en stilling som «Regional Manager» i HDI Global SE. OM Kleipass står følgende i Valgkomiteens innstilling: av 29.4.2019:

Stephanie Kleipaß, born in 1983, currently works as Regional Manager at HDI Global SE, the commercial insurer of Talanx AG. In this position, she is mainly responsible for identifying key corporate business drivers and translating these into strategic measures, as well as managing several European branch offices in alignment with the local top management. Here, focus areas include business target setting, implementing and monitoring sales, and steering growth and profitability targets.

After starting her career in strategy consulting, where she gained vast experience throughout the European insurance sector, especially in the fields of M&A, cost optimization and business development, she joined the Talanx Group in 2009.

Kleipaß holds a double degree in economics (Diplom-Betriebswirt (FH) and B.A. European Business) from ESB Reutlingen (Germany) and Dublin City University (Ireland), as well as an INSEAD MBA with distinction.

På siste ord. GF i mai 2020 ble også Dr Immo Querner innvalgt fra HDI/Talanx-systemet, selv om han senere har varslet at han vil fratre. Dette først etter å ha kjøpt en innsideposisjon på 150 000 aksjer.

ÖHMAN-GRUPPEN
Öhman-gruppen kjøpte i det stille en betydelig post i INSR i emisjonen på 18 millioner aksjer til en kurs på NOK 7,00 den 1.2.2017.

På dette tidspunktet hadde største aksjonæren i INSR - Investment AB Öresund - akkurat etter søknad fått tillatelse av Finansdepartementet til å eie inntil 19,9 % av INSR. På dette tidspunktet praktiserte norske myndigheter eierbegrensningsreglene i finansforetaksloven § 6-1 (og tilsvarende etableringsregler i § 3-3) dithen at ingen enkeltaksjonær/-gruppering kunne eie mer enn 25 % av aksjene i et forsikringsforetak. Investment AB Öresund søkte om, og fikk senere tillatelse til å kjøpe seg opp til inntil 25 % av aksjene i INSR. De kjøpte seg senere opp til 24,9 % av aksjene.

I den senere Netfonds-saken kom de norske reglene og forvaltningspraksis knyttet til denne eierbegrensningen på spissen. Opprinnelig hadde vi i Norge en eierbegrensningsregel som tilsa at ingen enkeltaksjonær/-gruppering kunne eie mer enn 10 % av et forsikringsforetak. Etter en uttalelse fra ESA den 31.10.01, som konkluderte med at eierbegrensningen var i strid med EØS-avtalens artikkel 40 om fri kapitalbevegelse, ble norsk lovgivningen endret med virkning fra 1.1.2004. Fra da av måtte det søkes om tillatelse fra Finansdepartementet for å eie en "kvalifisert eierandel", dvs mer enn 10 % av aksjene. Det må også uttrykkelig søkes om man skal eie minst 20 %, 30 % eller 50 %. Finansdepartementet/Finanstilsynet praktiserte imidlertid en begrensning på 25 % fra 2004. Tilsvarende eierbegrensninger har vært praktisert for banker.

Netfonds-eieren (Rolf Dammann, døde september 2017), som i alle år hadde eid en vesentlig større andel av Netfonds-systemet enn 25 %, hadde den 30. april 2015 tatt ut søksmål mot Staten v/Finansdepartementet for Oslo tingrett med krav om erstatning. Staten hadde systematisk avslått alle søknader han/Netfonds-systemet hadde sendt om å få drive bank- og forsikringsvirksomhet, fordi Damman hadde nektet å redusere sin eierandel (eide 89 % av aksjene i holdingselskapet i Netfonds) ned til 25 %. På bakgrunn av en begjæring fra Netfonds, og uttrykkelig mot Statens ønske, besluttet Oslo tingrett at det skulle innhentes en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. EFTA-domstolens uttalelse forelå 16. mai 2017 og konkluderte med at eierbegrensningen på 25 % som norske myndigheter hadde praktisert, var i strid med EØS-retten.

Antakelig som en konsekvens av denne uttalelsen fra EFTA-domstolen, besluttet EFTAs overvåkningsorgan ESA å innlede undersøkelser rundt den norske praktiseringen av eierbegrensningsreglene. ESA uttalte imidlertid at de ville avvente tingrettens avgjørelse.

I den senere dommen fra Oslo tingrett av 8. juni 2018, hvor retten var satt med særskilt fagkyndige meddommere (statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen og professor em. Thore Johnsen), fikk Netfonds medhold i erstatningskravet mot Staten, og ble tilkjent NOK 55 millioner. Retten la til grunn at norsk forvaltningspraksis var i strid med EØS-avtalen, siden praksisen innebar en restriksjon av etableringsadgangen i strid med EØS-avtalens artikkel 31.

Staten har anket Netfonds-saken til lagmannsretten, og den kommer opp våren 2021 pga corona-utsettelsene i rettsapparatet. Statens anke fremstår som en taktisk anke for å kjøpe seg tid til å få iverksatt nødvendige endringer, eventuelt for å få justert erstatningssummen noe ned, da det å bestride norske myndigheters praktisering av eierbegrensningsreglene er dødfødt. EFTAs overvåkningsorgan ESA har imidlertid i brev av 10.4.2019 til Finansdepartementet varslet søksmål mot staten Norge pga denne praksisen som hindrer foretak som ikke selv er finansinstitusjoner fra å etablere eller kjøpe opp norske forsikringsselskaper.

Tilsvarende samtykke til økt eierandel har vi også sett myndighetene har måttet akseptere i andre norske finansinstitusjoner. På grunn av disse rettsstridige fortolkningene norske myndigheter har foretatt, ødela de norske Netfonds muligheter til å bygge en tilsvarende aktør som det svensk-basert Nordnet. Resultatet av dette ble at et vesentlig finansielt sterkere Nordnet kunne kjøpe opp Netfonds i desember 2018.

Av børsmeldingen 1.2.2017 (https://newsweb.oslobors.no/message/419005) kommer det frem at det kryptiske selskapet "E. Öhman J:or AB" tegnet seg for et ikke ubetydelig beløp. Etter mine beregninger tegnet de seg for drøye NOK 28,9 millioner, tilsvarende en eierandel på rett i overkant av 1 % (tegningskurs var NOK 7,00). I senere emisjoner har de deltatt med sin forholdsmessige posisjon i emisjonene.

Öhman-gruppen i Sverige ble grunnlagt i 1906, er en av Sveriges største private investeringsselskaper og forvalter "gamle penger". De siste ti-årene har det vært ledet av den ikke ukjente Dinkelspiel-familien med Tom Dinkelspiel som styreleder og Johan Malm som konsernsjef. Öhman-gruppen forvalter mer enn SEK 100 milliarder. Av tidligere kjente transaksjoner de har foretatt er det lukrative (skulle det vise seg) oppkjøpet av Nordnet i 2016, sammen med Nordic Capital-gruppen. Senere har som kjent Nordnet kjøpt opp Netfonds, og er blitt en dominerende aktør innen aksjehandel, fond og bankvirksomhet for privatpersoner i Norden.

Öhman-gruppens kjøp av drøye 1 % av INSR var ikke en finansiell plassering og aksjeposten har ikke inngått i trading-boken til noen av selskapene i Öhman-gruppen. Derimot tok morselskapet/konsernspissen i Öhman-gruppen - E. Öhman J:or AB - denne posisjonen.

Interessant er det å se hvordan Öhman-gruppen har definert og behandlet denne eierposisjonen. Dette finner vi i årsredovisningen fra 2018 - https://www.ohman.se/wp-content/uploads/%C3%85rsredovisning-2018_%C3%96hman-AB.pdf (datert 23.4.2019), Pillar 3-rapporteringen ("Risk and Capital Mangement Report 2018" datert 31.1.2020), i årsredovisningen for 2019 (datert 5.5.2020) (https://www.ohman.se/wp-content/uploads/%C3%96hman-%C3%85rsredovisning-2019.pdf), og senest i Pillar 3-rapporteringen av juni.2020 (https://www.ohman.se/wp-content/uploads/%C3%96hman-Group-Pillar-III-2019.pdf)

I Pillar 3-rapporteringen finner vi aksjeposten i INSR inntatt i bilag 8, som investeringer i egenkapitalinstrumenter som ikke inngår i trading-boken ("Annex 8 – Exposures in equities not included in the trading book"). Her fremgår det at eierposisjonen har strategiske grunner som formål (Objective - "Strategic Reasons") og at den utgjorde SEK 29,8 millioner pr årsskiftet 31.12.2018. Mon tro hva disse strategiske årsakene er...

jefferson og Börtil,

Takk for hyggelige ord...

På grunn av det kan jeg dele litt mer om mine tanker, nå når INSR er i spill.

Tanken har slått meg at ÖIAB kan ønske å gjøre felles front med Öhman-gruppen om å sikre seg INSR. Dette kan skje ved å ta INSR av børs, og så drive dette videre. Hovedrasjonale skulle i så fall være å få utnyttet den betydelige strategiske verdien det har å ha et fungerende forsikringsselskap i Norge.

Men også følgende resonnementer forutsetter at INSR ikke mister konsesjonen.

Her har dere litt mer om Öhman-gruppen...

Instämmer. Bra inlägg Garderobemannen, mycket informativt.

Garderobemannen. Takk for saklige og meget interessante og innsiktsfulle betraktninger om Insr.

Hvem kan være kjøpere av INSR? Og hvorfor skulle noen være interessert i å kjøpe opp INSR?

Sistnevnte spørsmål først - INSR har et betydelig fremførbart underskudd, som en solvent overskuddsforetak innen forsikring kan utnytte til fulle. Dette har en verdi på anslagsvis MNOK 400 etter utløpet av 1Q 2020 (MNOK 378,7 pr 31.12.2019). I tillegg kommer at INSR har en betydelig bokført EK på sin balanse på anslagsvis samme beløp, selv om dette nå antakelig raskt kan forvitre. En hensiktsmessig utnyttelse av dette av en ny kjøper, vil derfor kunne gjøre et oppkjøp interessant.

Svaret på dette spørsmålet er nok veldig avhengig av om INSR beholder sin forsikringskonsesjon eller ei. Forhåndsvarselet fra Finanstilsynet om at de vurderer tilbakekall av autorisasjonen er dessverre for INSR av en slik kaliber at penger ikke er tilstrekkelig. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig om en ny aktør (f.eks. HDI/Talanx kommer inn og sier at de vil overta, og er villige til å skyte inn mye kapital. Det må også vises tilstrekkelig vilje og handlekraft overfor Finanstilsynet, slik at de forstår at funksjonene som har sviktet, blir bedre ivaretatt. For at INSR skal beholde konsesjonen ser jeg ingen annen mulighet enn at nåværende ledelse (CEO, CFO) må ta ansvar, og forlate postene. Det må inn "nye koster", og så må det investeres betydelig i kontrollfunksjoner.

Her er min liste over 5 aktuelle kandidater, som vil kunne være interessert i INSR gitt at de beholder sin forsikringskonsesjon, men noen kommentarer:

1. Öresund Investment AB – største eieren i dag - kan ønske å kjøpe ut resten
2. E. Öhman J:or AB i samarbeid med et Nordic Capital-fond – eieren av Nordnet
3. HDI/ Talanx-systemet – en av Tysklands største forsikringsgrupperinger
4. Private equity-fondet - Altor Equity Partners – hvor daglig leder via Funkybiz tok 45 % av siste planlagte emisjon i INSR som ble kansellert
5. Fremtind Forsikring – vekstsultent nydannelse av DnB Forsikring og Spb1 Forsikring

Skal en aktør som HDI/Talanx overta, må de nok inn med anslagsvis MNOK 500-700. I så fall kan de også foreta nødvendige endringer i strategien. Skal de stå på egne ben, må de oppkapitaliseres til å kunne ta finansiell risiko slik andre selskaper gjør. De blir for sårbare å ligge på minimum, og hele tiden måtte ha en tilstrekkelig forsikringsteknisk inntjening. HDI/Talanx er store nok, og har styrerepresentasjon, slik at dette ikke er usannsynlig.

E. Öhman J:or AB, er en annen stor aksjonær i INSR, som imidlertid har ligget skjult bak nominee-konti. Dette er samme aktør som, i samarbeid med et Nordic Capital-fond, kjøpte opp Nordnet for få år siden. Samme modus kan de komme til å vise på nytt, også nå i samarbeid med et av Nordic Capital-fondene. De har vist interesse for INSR, og har definert investeringen på drøye MSEK 32 som en "strategisk investering". Dette følger av Risk and Capital Management Report for både 2018 og 2019. De har gradvis økt sitt aksjeinnehav fra 2018, hvor de kjøpte sin første post. De satt med drøye 4,4 millioner aksjer pr årsskiftet (2,73 %), tilsvarende MNOK 31. I årsregnskapet for 2018 har styreformann Dinkelspiel i E. Öhman J:or AB kommentert sin investering i INSR slik:

Vilka andra intressanta investeringsmöjligheter ser ni?
T: Öhmangruppen har ett stort intresse för att investera i onoterade tillgångar och detta blir också en allt viktigare del av vår verksamhet. För att nåden här exponeringen har vi bland annat valt att investera i Private Equity. Vi gör inga nya direktinvesteringar i onoterade bolag.

J: Det kan också vara intressant för oss att investera i noterade bolag och då gärna i närliggande verksamheter och branscher. Investeringarna ger ossdels kunskaper om nya branscher, dels får vi tillgång till nyttiga insikter och lärdomar som hjälper oss i våra övriga verksamheter och affärer. Ett exempelär vår investering i det norska sakförsäkringsbolaget INSR, som är en tydlig utmanare i sin bransch.

Selv om Öhmangruppen har en stor investering i INSR, vil nok også de være avhengig av at INSR beholder konsesjonen.

Samme betraktninger som Öhmangruppen foretar, vil nok også andre private equity-foretak gjøre seg, herunder Altor Equity Partners.

Fremtind Forsikring er omtalt tidligere på tråden, og kan nok være den mest interesserte aktøren, selv om INSR videreføres på egen konsesjon.

Selv om det nå er mindre sannsynlig, skal man heller ikke se bort fra at ÖIAB kan ønske å kjøpe ut selskapet. De har lenge hatt en søknad inne hos Finansdepartementet om å få øke eierandelen til 30 %. Velger de å gi et bud på hele selskapet, kan de naturligvis gjennomføre det. I så fall må de kaste ut mange friske penger for å sikre seg resten av INSR. Jeg vurderer det som lite trolig, med mindre INSR og største eier vurderer å ta opp kampen med Finanstilsynet. Det kan for eksempel velge dette, sikre en betydelig emisjon, vise handlekraft ved å fjerne dagens ledelse, og så prøve å presse myndighetene med rettslige skritt. Sistnevnte kan bli nødvendig for å hindre den videre blødningen.

Er en slik strategi sannsynlig fra INSR? Det avhenger i praksis av hvordan ÖIAB ser på det. Og denne strategien har en høy risiko. Men når ÖIAB har en kostpris på sine aksjer på NOK 7,6 på sine 36 882 371 aksjer og styreleder/kona har NOK 7,20 på sine 4 651 500 aksjer, er det kanskje en risiko man er villig til å ta på dagens nivå? Qviberg har jo vist seg som en fighter tidligere.

Blir det slik at INSR mister forsikringskonsesjonen, er det i realiteten bare bestående forsikringsselskaper med norsk konsesjon igjen. Da kan man inkludere storaktører som Gjensidige og Tryg, som tidligere har vist interesse i å kjøpe opp restene av andre nysatsinger (OBOS Forsikring, Troll Forsikring etc).

t553136,

Historien til INSR er lang og vond, med en rekke emisjoner.

Strategisk er en av utfordringene INSR har hatt, i motsetning til for eksempel Protector, at INSR har fått alle inntektene sine på forsikringsvirksomheten. De har ikke hatt kapital nok til å kunne ta finansrisiko, det vil si få avkastning fra finansmarkedene. Med andre ord har de ikke fått noen kapitalinntekter fra gevinster i aksjemarkedet, slik de øvrige aktørene har nytt godt av i aksjemarkedene de siste årene. Det har på den annen side gjort at INSR ikke har vært så utsatt for dramatiske markedskorreksjoner, som nå fra corona-problemene.

Et selskapet som PROTCT for eksempel har jo hentet betydelige netto gevinster fra kapitalmarkedene, utover sin forsikringsvirksomhet, som har bidratt til å forsterke balansen. INSR har jo drøye 1 milliard kroner i trygge nærmest risikofrie finansplasseringer, og har hatt en gradvis stigende andel de seneste årene. En viss andel av dette i aksjemarkedet hadde jo gitt en betydelig netto meravkastning i året, sett med "bakoverbrillene". Men fordi INSR ikke har hatt rygg nok til å tåle slike fall i kapitalmarkedene som vi nå har sett, har de måttet plassere i staute rentepapirer. Når de samtidig har måttet betale blodrente på sin Tier 2-kapital, blir netto finansavkastning minimal.

Det betyr at INSR står sårbar igjen og er helt avhengig av at det forsikringstekniske resultatet er godt nok, og viser overskudd. Også her har lønnsomheten sviktet i en periode hvor de øvrige forsikringsselskapene har kunnet hente superprofitt med en CR på fra 85-90%. Med store premievolum blir det en massiv inntjening.

Blir nok bare mere og mere emisjoner fikk sett en ibo video tilbake til 2018 da de skulle tjene penger i starten av 2020 men nope skjedde ikke.
Hvorfor skal denne lille myggen finne opp kruttet som ikke de store allerede har gjort lol.
Men har jo en engasjert ceo som har vært høyt i forsikring før lol
Rømm mens du kan er bare enda mere ned enn før 1 mnd siden og finastilsynet på nakken er ikke bedre

Enig med Garderobemannen at det haster å få avklart videre vei freover, salg eller andre strategiske valg.

Börtil,

Enig at det er litt spekulasjoner når man sitter utenfra og må vurdere dette. Ingen av oss vet noe sikkert. Men konsekvensen for tilliten er ødeleggende på alle måter, jo lengre tid det går.

Mats Qviberg som person er vel ikke helt den rette å kritisere her - han leder jo den aksjonærgruppen som har tapt mest, om INSR nå må selges på "fire sale". Jeg har litt sympati med han, som via ÖIAB har gått på den ene smellen etter den andre, de siste årene med flere av investeringene til ÖIAB. Dette i motsetning til de andre konkurrentene i samme bransje.

Når det gjelder hans "fit and proper"-status tror jeg han er mer bekymret. Finanstilsynet i DK fikk jo medhold i dansk høyesterett i januar i år mot den tidligere styreformannen i Husejernes Forsikring, om at han ikke var "fit and proper" til å inneha noe styreverv i noen finansinstitusjon.

https://finanswatch.dk/Finansnyt/Regulering/article11883813.ece

Men Mats Qviberg har ikke noen posisjon i INSR, utover aksjonær. I så fall kan Finanstilsynet vurdere de som sitter i styret på vegne av ÖIAB.

Svårbedömt, detta. Bolaget påstår ju att dialogen har pågått en tid samtidigt som man inte bödlar det tillräckligt allvarligt för att offentliggöra det. Å andra sidan; hade det varit ett enkelt problem att lösa så hade det väl knappast varit någon utdragen dialog? Skulle dock tro att Mats Qviberg gör allt för att inte ännu en gång åka på ett indraget tillstånd (som med hq bank). Men det kanske är han som är problemet (enligt myndigheten)?

Er du aksjonær i INSR og ønsker bedre avkastning på investeringen din?

Send mail til: Insr_mulighet@protonmail.com

Haster!

Enig i at TIDE er blitt mindre aktuell for INSR i det siste, ettersom INSR har sagt opp noen avtaler med dem. Den siste avtalen de hadde løp vel til sommeren 2022, ifølge brevet fra Finanstilsynet i lenken ovenfor.

Solvensmessig kan det ved første øyekast tyde på at INSR ville fått et godt 2Q 2020. Slike enslige gode kvartaler har de hatt tidligere også, for senere å bli avløst av grusomme kvartaler, hvor gammel dritt kommer frem. Når revisor måtte ta forbehold om sin beretning også for 2019, tyder det på at det fortsatt er gammel dritt som vil kunne komme frem. En potensiell kjøper av aksjene i INSR vil nok ha fokus på dette i sin due dil-gjennomgang. Historien taler sitt tydelige språk MOT INSR - alt for mange ganger har det dukket opp "feilføringer", tap det ikke var tatt høyde for etc, som så retrospektivt må korrigeres for i regnskapet. Et eksempel på dette fra 2018 er denne saken, hvor INSR fikk skriftlig reprimande fra Finanstilsynet:

https://www.finanstilsynet.no/contentassets/77b9089134354f5abcabd0a97096263d/kontroll-av-finansiell-rapportering-insr-asa.pdf

Når PWC tar et såpass tydelig forbehold i revisjonsberetningen som de har gjort, er nok faren tilstede for at annen gammel dritt vil kunne komme frem.

Ytterligere en risiko INSR løper nå er at ansatte begynner å se seg om etter en tryggere arbeidsplass. Man mister gjerne de flinkeste først, og det er jo også en del av den negative dynamikken som nå er satt igang.

Jeg vil ikke kalle Qviberg en skurk, han ble jo faktisk frifunnet i både straffesaken og i det senere erstatningssøksmålet han ble utsatt for. Men en dramatiske finansiell triller er det liten tvil om at han har vært innom.

Et tips til en ganske interessant krimserie som beskriver HQ-härvan er å se på NRK-serien "Fartsblind" som bygger på boken Carolina Neurath. Den er bygget nettopp på Qviberg og konkursen i HQ Bank. Men det er flere kunstneriske friheter filmskaperen har tatt, og den mest ærlig fremstillingen av saken finner man i boken HQ Gate av Christen Ager-Hanssen (som også fungerte som Qvibergs spion med opptaksutstyr i møte etc) og Jenny Hagelin. De har også en ganske omfattende nettside med mange interessante dokumenter - http://www.hqgatestory.com/

Ettersom INSR stort sett har sagt opp avtalen med Tide er vel ikke deres konkurs et problem. Nå vil forsikringsagenten som har gåt gjennom Tide tidligere gå rett til INSR. De er kvitt en brysom konkurent. Hvis skurken Mads Qviberg må selge. Mye har gått dårlig for dem i det siste. Kan resultatet bli bra. Spørsmålet er egentlig hvem som kan ta imot posten hans. Hvis INSR stanger mot solvens II-kravet på 100 %. Er det så klart krise. Men det hadde det ikke vært aktuelt å betale tilbake lånet til Oresund. Sommern er jo uansett gode tider i forsikring. Så tvilsomt om de blir insolvente nå. Med mindre det er nie fishy med regneskapet da. Men hvem har lyst til å kjøpe INSR?

dells,

Dynamikken i denne prosessen tror jeg har vært at varselet om at Finanstilsynet vurderte å kalle konsesjonen tilbake, kom litt som julekvelden på kjerringa på INSR. De visste nok ikke at dette kom, men visste at de hadde utestående issues med Finanstilsynet gjennom lengre tid. Tilsynet slo nok litt på stortromma her.

Men når varselet kom, antakelig uventet også på innsiderne, skaper det dessverre en stygg dynamikk. Tap av kunder, usikkerhet rundt inngåtte avtaler, bruk av negativ informasjon fra konkurrenter, tap av salgskraft (TIDE) og agentnettverk (søker seg over mot andre forsikringsselskaper.)

Sist vil jeg også nevne at det nok sitter mange forsmådde aksjonærer med dype lommer. Kan nok hende at det kan tenkes å komme trusler om søksmål mot noen i ledelsen også, dog litt avhengig av hva som skjer nå.

Men tiden virker nå mot INSR - de kan ikke vente til august med å løse opp i dette. Da har salgskraft, kunder og tillit forvitret.

Og i tillegg til Öresund Investment AB sine kjøp har Øystein Engebretsen og kona (datteren til Mats Qviberg - som kontrollerer Öresund Investment AB) kjøpt aksjer for drøye 47,5 millioner kroner.

Tar en hensyn til alternativavkastning (rente) på Öresund Investment AB og Engebretsen/konas investering, nærmere vi oss MNOK 500 millioner som står på spill...

Helt enig med TS. Det er ikke bra og det føyer seg bare inn i rekken over eksempler som ikke er bra på OSE. Eks. siste emisjonen i KOA samt kommunikasjonen før emisjonen fra ledelsen.

Jeg kan heller ikke fri meg fra å tenke at følgende avsnitt i den opprinnelige børsmeldingen om den rettede emisjonen 25.6.2020 har vært medvirkende til at Finanstilsynet reagerte som de gjorde:

"Additionally, Investment AB Öresund has asked the company to consider repaying the surplus portion of the NOK 75 million restricted tier 1 bond in order to calibrate and optimize use of capital for Insr."

https://newsweb.oslobors.no/message/508754

Dette er en ganske så uvanlig anmodning, og vitner om en presset hovedaksjonær.

INSR måtte ha søkt om Finanstilsynets samtykke hvis de hadde gått med på denne anmodningen. Det er det vel en viss snøballs sjanse et visst sted, at de hadde fått. Nå blir det ikke aktuelt.

Problemet til Öresund Investment AB er at dette lånet er innvilget på meget gunstige vilkår til INSR, hvor rentesatsen ved siste justering var 4,04 % (NIBOR 3mdr + 3,75 %-poeng). Rentesatsen er omtrent på nivå med det Gjensidige klarte å oppnå på sitt lån. Dette er naturligvis fordi det ikke ble gitt på ordinært vis, men måtte tas av Öresund Investment AB siden ingen andre ville låne INSR disse pengene. Derimot er rentesatsen på den andre 10-åringen mer markedsrente, hvor den p.t. utgjør drøye 7,05 % (NIBOR 3mdr + 6,70 %). En ny kjøper som får aksjene i INSR, vil jeg ikke tro går med på å betale tilbake noe av det rimelige lånet. I så fall vil det skje når og hvis kjøper ønsker det, og da basert på at selskapet evt er overkapitalisert eller har for mye Tier 1 hybridkapital i forhold til hva de kan utnytte.

Da INSR lovte at de skulle avholde kapitalmarkedsdager (3Q 2019) i mai 2020, opplyste de at de ville calle denne dyrere 10-åringen (Tier 2), og erstatte den med et rimeligere lån. Det kunne de har gjort ved å calle senest 3.6.2020, men det ble ikke gjort. Det er på dette lånet INSR blør renter, men her gjennomførte de ikke det de hadde varslet tidligere engang. Dette er ikke gode signaler å sende verken Finanstilsynet eller kapitalmarkedene...

Det kan hende at Finanstilsynet tolket dette dithen at selskapet hadde en eier som var interessert i å få mest mulig av tidligere utlånt og innskutt kapital tilbake. Husk at Öresund Investment AB både har aksjer de har betalt 312,8 millioner for, samt at de er eneste långiver til det ansvarlige lånet på 75 millioner kroner. De har derfor investert anslagsvis 400 millioner i INSR, hvor de nå løper stor risiko for å få tilbake kun brøkdeler av dette.