«Taksonomi» tvinger forvaltere på jakt etter grønne aksjer
« EU-reguleringen som trer i kraft mot utgangen av 2022 kan få mange fond og institusjonelle investorer over i særskilte bærekraftaksjer de neste årene. – Det er uten sidestykke i min karriere, sier porteføljeforvalter.»
https://e24.no/den-groenne-oekonomien/i/3JWkmd/taksonomi-tvinger-forvaltere-paa-jakt-etter-spesielle-groenne-aksjer
Jeg har ikke abonnement og får ikke lest resten av artikkelen, kanskje noen her inne kan fylle inn resten?
https://e24.no/den-groenne-oekonomien/i/3JWkmd/taksonomi-tvinger-forvaltere-paa-jakt-etter-spesielle-groenne-aksjer
Jeg har ikke abonnement og får ikke lest resten av artikkelen, kanskje noen her inne kan fylle inn resten?
Redigert 19.01.2021 kl 13:13
Du må logge inn for å svare
sologmåne
22.07.2020 kl 10:05
910
Hei det er et tiltak for å sile ut de selskapene som driver med grønnvasking for investorer, sånn at man velge genuine bærekraftige selskaper. EU har mål om å være klimanøytral i 2050
EUs målsetning, som en del av uinionens «green deal», er å bli klimanøytral innen 2050.
Et av stegene mot dette langsiktige målet er å forbedre åpenheten rundt vurderingskriteriene og standardene for klassifisering av hvor bærekraftige selskaper er.
Måten EU gjør dette på er ved å lage en såkalt taksonomi, eller et klassifiseringssystem, for å bedømme hvor stor andel av en bedrifts aktiviteter som kan regnes som bærekraftige.
LES OGSÅ
– Kan ikke kalle deg ESG-investor hvis du investerer i olje
Hensikten med taksonomien er å:
Gi et signal til investorer og økonomiske aktører om hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige.
Beskytte private investorer mot grønnvasking. Det vil si selskaper som prøver å fremstå som bærekraftige selv om de i realiteten ikke er det.
Skape et helhetlig system for klassifisering som skal forhindre forvirring.
I april ble EU-reguleringen, omtalt som takasonomireguleringen, godkjent av EU-parlamentet, og den ble publisert offentlig i EUs journal i juni.
I løpet av juni 2021 vil reglene for hva selskaper og finansielle aktører må rapportere bli spesifisert. Lovverket blir så delvis implementert frem til utgangen av 2022. Innen utgangen av 2021 skal fond og finansielle selskaper rapportere innenfor taksonomien, og innen utgangen av 2022 er alle andre selskaper pliktige til å følge lovverket.
Selv om reguleringen ikke trer i kraft for fullt før utgangen av 2022, har enkelte fond og investorer begynt å posisjonere seg for endringene den kan skape. Potensielt vil reguleringen kraftig påvirke pengestrømmen mot bærekraftige selskaper i Europa.
LES OGSÅ
Nel-sjefen overveldet av EUs hydrogensatsing
En prosentvis score
Måten klassifiseringen vil foregå på er ved å gi en slags prosentvis oppnåelse, ut fra flere kriterier, på i hvor stor grad selskapene tilfredsstiller kriteriene for hva som anses å være bærekraftige aktiviteter i sin virksomhet.
Ifølge EU-reguleringen skal også fond som er investert i aksjer, tilsvarende gi en prosentvis oppnåelsesscore på fondet for hvor stor andel av de investerte midlene som bidrar til «miljømessige bærekraftige aktiviteter».
Et av fondene som innstiller seg på at taksonomien skal komme er Sissener Canopus. Strategien går ut på å finne selskapene som kommer til å bli godt vurdert fra det nye systemet.
Sissener: – Denne trenden er her for å bli
Allerede på starten av året begynte Jan Petter Sisseners fond å posisjonere seg i selskaper for den kommende reguleringen. DN omtalte nylig Sissener Canopus’ posisjonering i bærekraftaksjer, på bakgrunn av fondets junirapport.
Et av stegene mot dette langsiktige målet er å forbedre åpenheten rundt vurderingskriteriene og standardene for klassifisering av hvor bærekraftige selskaper er.
Måten EU gjør dette på er ved å lage en såkalt taksonomi, eller et klassifiseringssystem, for å bedømme hvor stor andel av en bedrifts aktiviteter som kan regnes som bærekraftige.
LES OGSÅ
– Kan ikke kalle deg ESG-investor hvis du investerer i olje
Hensikten med taksonomien er å:
Gi et signal til investorer og økonomiske aktører om hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige.
Beskytte private investorer mot grønnvasking. Det vil si selskaper som prøver å fremstå som bærekraftige selv om de i realiteten ikke er det.
Skape et helhetlig system for klassifisering som skal forhindre forvirring.
I april ble EU-reguleringen, omtalt som takasonomireguleringen, godkjent av EU-parlamentet, og den ble publisert offentlig i EUs journal i juni.
I løpet av juni 2021 vil reglene for hva selskaper og finansielle aktører må rapportere bli spesifisert. Lovverket blir så delvis implementert frem til utgangen av 2022. Innen utgangen av 2021 skal fond og finansielle selskaper rapportere innenfor taksonomien, og innen utgangen av 2022 er alle andre selskaper pliktige til å følge lovverket.
Selv om reguleringen ikke trer i kraft for fullt før utgangen av 2022, har enkelte fond og investorer begynt å posisjonere seg for endringene den kan skape. Potensielt vil reguleringen kraftig påvirke pengestrømmen mot bærekraftige selskaper i Europa.
LES OGSÅ
Nel-sjefen overveldet av EUs hydrogensatsing
En prosentvis score
Måten klassifiseringen vil foregå på er ved å gi en slags prosentvis oppnåelse, ut fra flere kriterier, på i hvor stor grad selskapene tilfredsstiller kriteriene for hva som anses å være bærekraftige aktiviteter i sin virksomhet.
Ifølge EU-reguleringen skal også fond som er investert i aksjer, tilsvarende gi en prosentvis oppnåelsesscore på fondet for hvor stor andel av de investerte midlene som bidrar til «miljømessige bærekraftige aktiviteter».
Et av fondene som innstiller seg på at taksonomien skal komme er Sissener Canopus. Strategien går ut på å finne selskapene som kommer til å bli godt vurdert fra det nye systemet.
Sissener: – Denne trenden er her for å bli
Allerede på starten av året begynte Jan Petter Sisseners fond å posisjonere seg i selskaper for den kommende reguleringen. DN omtalte nylig Sissener Canopus’ posisjonering i bærekraftaksjer, på bakgrunn av fondets junirapport.