Shell Oil Company cooperation with Nel Hydrogen
3 hours ago

Shell Oil Company Retweeted Hydrogen Council
Looking forward to participating in this week’s @HydrogenCouncil forum during #GCAS2018. We’ll be discussing the state of #hydrogen globally and how we can help advance a clean energy future. #h2mobility #makethefuture

Who: Hydrogen Council member CEOs and other high-level executives
What: Global Hydrogen Leaders Forum
When: 13 September 2018
Where: San Francisco, California, USA
-----------------
Day 2 of IGEM annual conference. Marcus Newborough fra ITM Power presenting the benefits and flexibility of electrolysis to produce clean hydrogen and specifically coupling the power and gas systems together using power to gas #WholeSystems technology.@NGNgas @ITMPowerPlc @CESIenergy
-----------------
The Hydrogen Council’s third Annual CEO Event will take place 13 September in San Francisco, USA. Occurring alongside the Global Climate Action Summit as an official affiliate, this year’s event is entitled the Global Hydrogen Leaders Forum. By invitation only, the Forum will provide an opportunity for Hydrogen Council executives to engage with international policy-makers and stakeholders, and to join forces to accelerate large-scale commercialization of hydrogen deployment across industries world-wide.

The 2018 Global Climate Action Summit is positioned to bring together key individuals and groups from the clean energy community to celebrate the achievements made thus far in reducing emissions globally, and to also focus efforts on the road ahead. As a CEO led initiative, the Hydrogen Council is committed and dedicated to a clean energy transition. Globally, we have made great strides toward this goal, and with our CEO event, we will look to new sectors, such as the technology industry, to explore how hydrogen can help decarbonize developing areas of industry. This next event in San Francisco will also further solidify our acknowledgement of the United States as key market for hydrogen deployment.

The Global Hydrogen Leaders Forum is where policymakers, investors, and influential organizations and associations can collaborate, share, and look toward the future – a future that utilizes hydrogen to move us in a cleaner direction. While the Council will facilitate these conversations and provide the space for meaningful dialogue, it is up to us all to act to bring our hydrogen goals to reality. This event will be a collision point for industry leaders to position their objectives front-and-center, and for those new to hydrogen to better understand just how much hydrogen can do for them.
--------------------
Hydrogen Korea: ‘Hydrogen technology could save ailing shipbuilders-#Hydrogen technology aims to replace the use of fossil fuels, would not only benefits carmakers, but also shipbuilders, says the head of H2Korea--http://bit.ly/2NCUBzS #fuelcell

Uavhengig av om Torbjørn Kjus får rett eller ikke, ser en et stort potensiale for NEL og HYON maritimt - da HYON alt har ordnet en godkjennelse for montering under dekk allerede.
Se Torbjørn Kjus begrunnelser og "veddemål" på Paretos oljekonferanse på Holmenkollen Park Hotell i disse dager:

Hegnar.no

Vedder på dieselkrise om 16 måneder
Mannen som spådde oljenedturen tar nå store veddemål på skyhøye dieselpriser i 2020.
Artikkel av: Redaksjonen
14. september 2018 - 10.52

(Finansavisen): Torbjørn Kjus holder en presentasjon på Pareto-konferansen på Holmenkollen Park Hotell i Oslo om de nye utslippsreglene som vil gjelde fra 2020.

Klipp:
-Tiden er ute
Krisen går under navnet «IMO2020». Dette er de nye utslippsreglene bestemt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, som trer i kraft 1. januar 2020 for å redusere svovelutslipp i skipsfarten. For å etterleve reglene må rederier enten installere kostbare scrubbere som reduserer utslippene eller kjøre på mer dieselaktig drivstoff, som er langt dyrere enn dagens bunkersolje.
Ifølge ham trenger rederne å installere 30.000 scrubbere. Hittil har de bare bestilt rundt 1.300, og leveringstiden er på rundt ett år, skriver avisen.
- De kan skifte drivstoff, investere i scrubbere, eller gå for hybridløsning med LNG. De kan glemme å rekke det sistnevnte innen 2020. Nå kan vi også glemme det med scrubbere, for nå er det bare 16 måneder igjen til 2020, sier Kjus til avisen.
Selv tipper han at om 16 måneder finnes det kun 2.000 installerte scrubbere på oljetankere og containerskip. Og fordi rederne har vært trege, er det allerede for sent. Krisen vil komme, er Kjus overbevist om. Konsekvensen er at dieseletterspørselen fra shippingbransjen vil gå i taket, uten at raffineriene er klare for denne nye etterspørselen.
- De har ikke engang hatt tid til det. Det tar rundt fem år å få på plass noe sånt. Tiden renner ut, sier han til avisen.
Forts.

- Dieselkrise
Kjus peker på hva som drev oljeprisen opp til 140 dollar fatet våren 2008. Det var sist gang verden så en dieselkrise. Og det var mangelen på diesel som fikk fart på oljeprisen.
- Da eksploderte dieselmarginene på våren. Det var en skikkelig skvis i dieselmarkedet med 25 dollar påslag. Eneste løsningen for raffineriene var å kjøre på med mer oljeraffinering som fikk oljeprisen til å stige kraftig, sier han til avisen og legger til:
- Vi tror dieselmarginen kan bli enda høyere denne gangen enn i 2008.

https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/09/Vedder-paa-dieselkrise-om-16-maaneder

Nors Hydrogenforum

HYON med første godkjente brenselcelleløsning til maritimt fra DNV GL
HYONs modulbaserte brenselcelleløsning for maritim bruk får verdens første prinsippgodkjennelse av DNV GL. HYON AS har som første selskap i verden mottatt en slik godkjennelse, for sine modulariserte maskinromløsninger.

HYON AS har som første selskap i verden mottatt prinsipiell godkjennelse fra DNV GL av sine modulariserte maskinromløsninger for brenselceller. Godkjennelsen bygger på PowerCells brenselcelle MS-100 og baner vei for en bred anvendelse av brenselceller i skip. HYON AS er et selskap eiet av Nel ASA, Hexagon Composites ASA og PowerCell Sweden AB.

Marin teknisk sjef ved HYON, Arild Eiken sier: - Med dette har HYON godkjente løsninger for hydrogendrevne brenselceller ombord i skip; komplett med alt av nødvendige sikkerhets- og hjelpesystemer. De godkjente løsningene vil kunne plasseres både over og under hoveddekk, og omfatter kabinetter fra 100kW til containere på opp til megawatts størrelser. Løsningene til HYON/PowerCell er betydelig lettere og mindre enn marine kraftaggregater basert på diesel eller gass med tilsvarende effekt.

Tomas Tronstad er daglig leder i Hyon AS. Foto: Vibeke Blich

Daglig leder av HYON, Tomas Tronstad sier: - Med denne godkjennelsen viser vi markedet at det nå er tilgjengelig sikre løsninger med hydrogen og brenselceller for bruk i alle typer skip. Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å gjøre hydrogen anvendelig for maritimt bruk da løsningene er godkjent i henhold til DNV GLs aller nyeste og detaljerte regelverk for brenselceller. Vi takker DNV GL for et utmerket samarbeid i vårt arbeid med godkjenning av løsningene.

HYON benytter PowerCell som leverandør av brenselceller. For skipsapplikasjoner er det PowerCell sin største brenselcelle MS-100 med 100kW elektrisk utgangseffekt som benyttes som byggekloss, med sine verdensledende egenskaper på kompakthet og lav vekt. Med stadig økende krav til reduksjon av utslipp er det maritime markedet i ferd med å bli en attraktiv arena for hydrogenteknologi. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMOs beslutning om å halvere skadelige utslipp fra skipsfarten innen 2050 vil kreve alternative drivstoff og nullutslippsløsninger for å realiseres.

Bekreftede prosjekter som vil demonstrere hydrogenteknologi er allerede i gang for ferger og hurtigbåter. Eksempler på andre skipsegmenter der hydrogen er godt egnet er blant annet nærskipsfart og cruiseskip med faste havneanløp, arbeidsbåter og offshorefartøyer. Hydrogenteknologi faller i kost, og allerede i dag kan det tilbys løsninger som gjør hydrogenelektriske busser/vogntog fullt ut konkurransedyktige med fossile dieselalternativer.

- Norsk Hydrogenforum gratulerer NELs og Hexagons datterselskap HYON med den viktige godkjenningen, og ser frem til mange spennende leveranser av brenselcelleteknologi i det maritime segmentet i årene framover, sier generalsekretær Kristian E. Vik i en kommentar.

Du kan lese HYONs pressemelding her:

http://hugin.info/132600/R/2199800/853031.pdf

https://www.hydrogen.no/hva-skjer/aktuelt/hyon-med-forste-godkjente-brenselcellelosning-til-maritimt-fra-dnv-gl

Såvidt jeg har forstått kreves det mye energi for å produsere hydrogen og spørsmålet er hvor denne energien skal tas fra.
Verdens energibehov dekkes i dag fra olje, kull og naturgass, tilsammen 85%
Vannkraft 7%, Atomkraft 4%, mens resten, sol, vind og geoterm. 4%.
Produksjonen av hydrogen må nødvendigvis utnytte de fossile kildene, ellers blir det hele nærmest en spøk.
At Elvestuen vil stå og dumme seg ut, er vi vant til, men jeg antar at det også finnes folk med realitetssans.

Som du ser i Norsk Hydrogenforums omtale av HYOPS melding, er det pekt på eksempler på diverse kategorier skipsfart hvor hydrogen som drivstoff bør kunne anvendes.
Hydrogen kan for denne type skipstrafikk fylles hurtig fra for eks.landbaserte eller flytende anlegg , hvor mulighetene for å produsere miljøvennlig hydrogen er mulig på ulike måter - også fra overskudds kraft fra vindmøller og solkraft i spesielle perioder under ulike klimaforhold.

IFA: Det hele er basert på en hypotese om at CO2 er en skadelig klimagass og hydrogen kan være en mulig måte til reduksjon av denne gassen. For det første diskuteres det i fagmiljøene om denne gassen har klimaeffekt utover det å gjøre kloden grønnere og gi økt matproduksjon.
Sol-og vindkraft utgjør ca. 3% av klodens kraftproduksjon og selv om vannkraft synes rikelig i Norge, er dette bare et av få unntak.
De førstnevnte energiformene er i sin spede begynnelse og har store begrensninger både effekt-og kostnadsmessig. Der de kommer i bruk i skala av betydning gis de store subsidier.
For det andre vil hydrogenbruk være avhengig av massive subsidier, noe som selvsagt er mulig, eller om fossile kilder pålegges så store avgifter/skatter at de blir kostnadsmessig mer likeverdige med de "grønne", dog med unntak for at disse skattene ikke pålegges ved produksjon av hydrogen, noe som selvsagt blir er kontrollproblem. Nå ser vi at skattlegging av fossile kilder øker prisen og denne økningen påvirker også prisen på vannkraft. Men det kan jo bli mange arbeidsplasser av å styre skattleggingen. Hva gjør man ikke for klimaet!

Bare in mind Elvestuens party "Venstre" has only 2,4% support from the voters in Norway (source: NTB Aug 2018)

Go home Elvestuen, stop wasting taxpayers money with your nonsense!

Nå tenker jeg amerikanerne får noe å tenke på, når selveste Elvestuen og Venstre er på besøk. Han lekser nok opp for dem.
TSG var jo i Canada og se hvordan det gikk med frackingen i Quebec.

nikola vil kun produsere hydrogen fra fornybare(sol og evt vind vil jeg tro) de siste 4% har vært underprioritert men kommer garantert sterkt fremover, gratis fornybar slår oljen 10 av 10 ganger så lenge prisen er noenlunde lik

"Gratis fornybar"? Hva er det for noe?

haha, dårlig forklart, så lenge prisen på strøm blir like lav som fossilt vil førstnevnte bli valgt, selv mot betalte lobbyisters vilje takket være lovverk.

"For det andre vil hydrogenbruk være avhengig av massive subsidier, noe som selvsagt er mulig, eller om fossile kilder pålegges så store avgifter/skatter"

For det første er ikke hydrogen-produksjon avhengig av massive subsidier for å konkurrere med diesel.
For det andre kommer man nok til å videreføre "forurenser betaler", om ikke annet lokal forurensning som har vært et problem i tiår etter tiår i byer og tettsteder og langs transportårer.

ALT "velkjent" skriver er galt! Det viser bare at han har gjort seg opp en mening for en tid siden og så ikke har brydd seg med å følge med.

Jeg overtegner i "reparasjonsemisjonen" og venter at mange andre gjør det samme.

Jaha, så får du komme med det "gale" da. Jeg er faktisk lærevillig og har også tatt et lodd i NEL.
Jeg er spesielt interessert i kostnadene med å produsere hydrogen uten subsidiert elektrisitet.

Re: velkjent
Du sier: "Jeg er spesielt interessert i kostnadene med å produsere hydrogen uten subsidiert elektrisitet."
Da bør du definere hva du mener med subsidiert elektrisitet - i et globalt marked som Nel jobber i.

Begrepet overskuddskraft fra for eks. vind- og solenergi blir mye brukt.
Det er en seriøs problemstilling i land hvor disse former for energi er mye benyttet - allerede når en kommer til Danmark.

Selv pionerprosjektene i Norge stengte av strømleveransene til fellesnettet i perioder i sommer - fordi de måtte betale høy pris for å sende elektrisiteten ut på fellesnettet. Dette er en velkjent problemstilling for eks. i Danmark - for di det ikke er mulig å matche naturens produksjonsevne med markedet - verken gjennom døgn, uker eller årstider. Produsent av hydrogen vil da kunne få betalt for å ta mot overskuddsstrøm som lagres som hydrogen - som igjen vil kunne bidra til å bygge en stabil lagring og mer fleksibel leveranser av energi - gjerne på stedet hvor produksjonen foregår - og leveres til markedet fra Nels mindre eller større moduler.

Er du så lærevillig som du gir uttrykk for, får du en god innføring ved å bruke den nødvendige tiden på å gjennomgå Nels presentasjoner som du finner på deres hjemmeside og på Hegnar TV. Enkelte mailer kan gi utfyllende informasjon.
Generelt er det en mengde seriøse informasjonskilder som lett kan søkes opp uten problemer.

Investorer bør selv søke pålitelige informasjonskilder, bruke den nødvendige tiden til å ta informasjonen til seg - noe som blir totalt bortkastet tid hvis etablerte mentale forsvarsmekanismer blokkerer for alle faktaopplysninger.

Det er så enkelt å finne den informasjonen du etterspør at det ikke burde være nødvendig med noen guiding til sentrale troverdige kilder, hvis du er lærevillig.
Presenterer Nel bare oppspinn i disse presentasjonene, ville deres informasjonspraksis ikke bli akseptert i forhold til lovverket.

Husker denne: "https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/kp1l9/Jo_-oljebransjen-er-subsidiert"
Så oljebransjen er vel subsidiert?

Som mr 007 har sagt her inne tidligere. Elvestuen har fullt fokus på H2 i Norge. Flere H2 stasjoner forsikrer han.
Twitter:
Uno-X Hydrogen@UnoX_Hydrogen
7 hours ago
Artikkel i Dagsavisen: - Eiere av hydrogenbiler kan føle seg trygge på at det kommer flere H2 fyllestasjoner kommer, forsikrer klima- og miljøminister @olaelvestuen
Uno-X Norge skal tilby hydrogen fra utvalgte Uno-X energistasjoner.
#hydrogen #nullutslipp @nelhydrogen @zeronorge

glem hyop eller hva det nå heter. det bakgårdsfirmaet som dukket opp for å få statlige midler tilkjørt med trillebår. TOTALT useriøst firma.

IFA, hvis produksjonen av hydrogen skal være avhengig av de tilfellene der sol-og vindkraft gir kraftoverskudd i markedet, blir det neppe produsert mye hydrogen. Sol-og vindkraft har virkningsgrader på i overkant av 20% i gjennomsnitt og mottar vanligvis enorme subsidier via skatteseddelen, samt at de også bidrar til høye kraftpriser for husholdninger og industri, jfr. California, der kraftprisene må kompenseres med sosialstøtte for de mest vanskeligstilte. Hvis du kan vise til produksjon av hydrogen, der prisen på energi/strøm er mindre enn 50 øre/kwh og bedriften ikke mottar tilskudd i en eller annen form, hadde det vært fint. De fleste, som agiterer for hydrogen, opplyser ikke om slike detaljer.

Re: OZZY
Og en totalt ukjent og useriøs kommentator?
Hva hadde Norge vært uten innovasjon og nye selskaper som starter fra scratch?
Hva hadde den norske befolkning vært uten babyer - eller om en bare glemte dem?
Hvor mange norske bedrifter hadde eksistert i Norge med bare pessimister som undervurderer alt og alle nybegynnere?
Hvor mye mat hadde det blitt hvis ingen gadd å så frø fordi de er så små - og vokser så sent i begynnelsen?
Hele Norge hadde blitt en gjeng deprimerte spøkelser i et evig mørke.

Dette er en varslet krise og mye gjøres for at effektene ikke skal bli voldsomme. Det interessante blir hvor godt man kan motvirke effektene av IMO2020. Kjus er ikke alene om å posisjonere seg og det kan i seg selv virke krisedempende.

Det er jo en del strandet elektrisitetskapasitet som kan brukes til å lage hydrogen, ref artikkelen nedenfor. Men hvor stor kapasitet det kan gi er et annet spørsmål. Skal en skaffe kapasitet til en massiv overgang til hydrogen må det nok litt mer til.

De som har fulgt REC vet en del om effektivitetsutviklingen til solcellepaneler. Utnyttelsesgraden av energien som treffer dem har doblet seg med få års mellomrom i mange år. Og solenergi er det ingen mangel på. Det sies at mengden solenergien som treffer Arizona i løpet av et år er større enn verdens totale energiforbruk. Utfordringen med solenergi er lagring. Den lages bare halve døgnet og der den lages er ikke nødvendigvis der den forbrukes. Og hydrogen er en måte å lagre denne energien på som også gjør den transporterbar uten kraftlinjer med tilhørende energitap.

Som alle andre teknologier i en startfase er denne også dyrere enn alternativene nå. Men utviklingen går i riktig retning og kostnaden i alle ledd av verdikjeden er fallende. Spørsmålet er bare hvor langt ned den kommer og hvor fort.

--------

NEL : Stort hydrogenprosjekt i Finnmark iverksettes
rogneveien
NEL
I går kl 07:37

I høst går antakelig startskuddet for etableringen av et prøveprosjekt som skal omgjøre vindkraft til hydrogengass. Berlevågordfører Rolf Laupstad håper det til slutt vil gi store ringvirkninger i hele regionen.
DEL

– Dette vil ikke bare komme Berlevåg til gode. Jeg håper dette kan være starten på et industrieventyr i Øst-Finnmark. Hele Øst-Finnmark ligger jo midt i smørøyet når det gjelder vindkraft, og så er det bare vi som har kommet lengst.

Ordfører Rolf Laupstad (Arbeiderpartiet) står på Revnes rett øst for dampskipskaia i Berlevåg kommune. Rett i nærheten ligger støpeverket som var i aksjon da tetrapodene til havnas molo ble laget for over 30 år siden. Nå ser Laupstad fram til ny aktivitet i området.

I formannskapsmøtet 24. august sa et enstemmig formannskap ja til å gi Varanger Kraft Vind AS dispensasjon fra reguleringsplanen. I planen heter det nemlig at maksimal gesimshøyde på bygg skal være fire meter. Men Varanger Kraft Vind skal bygge en testproduksjonshall for produksjon av hydrogengass, og har søkt om å oppføre et bygg med gesimshøyde på ti meter.

«Fordelene ved å gi en dispensasjon vil etter en samlet vurdering klart overstige ulempene. Dette er knyttet til tidlig posisjonering for en mulig storskalaproduksjon av hydrogen, som vil få betydelige samfunnsmessige konsekvenser i form av utbygging av vindparken på Raggovidda, økte skatteinntekter og tilknyttede virksomheter,» heter det i formannskapets vedtak.

Kom gjennom nåløyet

Det er Sintef som står i spissen for det EU-finansierte hydrogenprosjektet. En rekke andre aktører fra Frankrike, Belgia, Spania og Italia er med. Kort fortalt er målet å utvikle og teste teknologi og system for hydrogenproduksjon for vindkraft.

Og her er altså Varanger Krafts vindpark på Raggovidda valgt ut som lokalisering. Det er ikke tilfeldig.

Varanger Kraft og Berlevåg kommune har nemlig i lengre tid sett på mulighetene for å bruke vindkraft til hydrogenproduksjon. Kommunen finansierte selv en forstudie som Sintef gjennomførte i 2016 og 2017, og den la bakteppet for at Sintef sendte inn en søknad da EU lanserte forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020. Her skal til sammen 80 milliarder euro brukes på å finansiere prosjekter som kan lede til vitenskap og oppfinnelser i verdensklasse.

Sintef-prosjektet kom gjennom nåløyet. Det er ganske stort, forteller Christian Bue, forretningsutvikler i Varanger Kraft, og selskapets dedikerte medarbeider på dette prosjektet.

– I forskningsmiljøet er det ganske stort å vinne noe sånt, selv om det kanskje ikke er så kjent for oss andre. Det bidrar til at vi kan teste ut dette, og det er et veldig nytt område for et kraftlag, sier Bue.

EU bidrar med 5 millioner euro til finansieringen. Det tilsvarer rundt 50 millioner kroner.

Stort potensial

Akkurat som ordfører Rolf Laupstad, så tror Christian Bue at prosjektet har et stort potensial.

– Vi er overbevist over at hydrogen på sikt vil ha en stor bit av energikaka når vi skal over på et grønnere samfunn, spesielt innen tungtransport og industri. Og vi har en veldig god landbasert vindressurs som er i toppklasse i Europa, ja, kanskje i verden, sier han.

Han mener drømmen om et industrieventyr i Øst-Finnmark absolutt kan være realistisk.

– Vi håper jo også det. Det skal sies at det er veldig mange skritt å ta på den veien, men vi ser også det som et endelig mål. Det er mange som bruker hydrogen i sine prosesser, og dette kan knyttes opp mot annen industri. Det er for eksempel et stort prosjekt i Luleå der et selskap ønsker å redusere sitt fotavtrykk innen jernproduksjon. Det er veldig mange spennende aktører som har begynt å gå ned den stien vi er på vei, sier han.

STORT POTENSIAL: Varanger Kraft har konsesjon til å produsere 200 megawatt i vindparken på Raggovidda, men på grunn av manglende linjekapasitet, er nivået i dag på 45 megawatt. Kraftselskapet håper hydrogenprosjektet kan bidra til at konsesjonen kan utnyttes til det fulle.
STORT POTENSIAL: Varanger Kraft har konsesjon til å produsere 200 megawatt i vindparken på Raggovidda, men på grunn av manglende linjekapasitet, er nivået i dag på 45 megawatt. Kraftselskapet håper hydrogenprosjektet kan bidra til at konsesjonen kan utnyttes til det fulle. Foto: Odd-Marcus Grøtte Pedersen
Utnytte overskuddet

Parallelt kan hydrogenprosjektet løse en annen floke for Varanger Kraft. Per i dag utnytter nemlig selskapet under en fjerdedel av det konsesjonen åpner for på Raggovidda: Mens konsesjonen er på 200 megawatt, produseres det i dag 45 megawatt i vindparken.

LES OGSÅ: Raser over tomme ord i politikernes festtaler: – Industriutvikling i stor skala kan du bare glemme

Årsaken til dette er at man i dag har en 132 kV-linje fra Skaidi til Varangerbotn. Statnett er i gang med å fullføre en 420 kV-linje fra Balsfjord til Skaidi, men har søkt om dispensasjon fra videre utbygging østover. Dersom denne utbyggingen ikke kommer, har ikke strømnettet kapasitet til å ta imot en større produksjon fra Raggovidda.

– Kjernevirksomheten vår er å produsere strøm, og vi håper selvfølgelig at det kommer en ny linje. Men dersom det ikke gjør det, kan vi likevel utnytte det potensialet som ligger i konsesjonen, ved å bruke den innestengte kraften til hydrogenproduksjon, sier Christian Bue.

LES OGSÅ: Ser på kraftbehovet i øst: – Vi har notert oss flere spennende planer

Bygger pilotanlegg

Det første som skal skje er at det reises et pilotanlegg på Revnes i Berlevåg. Akkurat nå jobbes det med å få anbudspapirene klare. Deretter skal jobben lyses ut.

– Vi har nå ansvaret for å sette opp et bygg nede på kaia, og tilføre strøm. Vi håper å komme i gang med byggingen til høsten, og testing i løpet av neste sommer, sier Bue.

Deretter er planen å bruke to og et halvt år på å vise hvordan vindkraft kan brukes til hydrogenproduksjon. Pilotanlegget vil ha kapasitet til å produsere ett tonn hydrogen i døgnet, forteller Bue.

– Men om man utnytter resten av konsesjonen og ser på det man ikke får plass til i strømnettet, så er potensialet opp mot 20.000 tonn i året. Da er det litt større skala på det, sier Bue.

NY AKTIVITET: I løpet av høsten skal et nytt pilotanlegg for hydrogenproduksjon bygges her på Revnes i Berlevåg.
NY AKTIVITET: I løpet av høsten skal et nytt pilotanlegg for hydrogenproduksjon bygges her på Revnes i Berlevåg. Foto: Anniken Renslo Sandvik
LES OGSÅ: Vil reise tolv nye vindmøller og bruke overskuddet til å lage hydrogen

Tilrettelegger for hele familien

Og det er da ordfører Rolf Laupstad håper pilene vil peke oppover for Berlevåg. Nettopp dét faktum at hydrogen kan benyttes i mange slags produksjoner, får ham til å se lyst på framtiden.

– Om man kan bruke hydrogen til å lage noe her, vil det skape mer aktivitet i Berlevåg. Dette er med på å gjøre at jeg tror at vi kan gå oppover igjen, sier han.

De siste årene har nemlig befolkningstallet gått jevnt og trutt nedover i Berlevåg. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå bodde det 981 innbyggere i kommunen ved utgangen av andre kvartal i år. Framskrivningene anslår at tallet vil være 890 innbyggere i 2030 og 844 innbyggere i 2040.

Ordføreren håper altså at disse anslagene vil bli gjort til skamme. I tillegg til å glede seg over hydrogenprosjektet, gjør kommunen sitt for å sikre at annen kommunal infrastruktur er på plass. I 2016 åpnet den nye skolen, og nå går snart spaden i jorda for nytt basseng, som etter planen skal stå ferdig til jul neste år.

I havna bygges det ny kai, og kommunen spiller på lag med Lerøy når de bygger nytt produksjonslokale.

I tillegg byr kommunen på gratis kulturskole, i 2017 hadde de det billigste SFO-tilbudet i landet, og hver gang det fødes en ny berlevåging, byr kommunen på 10.000 kroner til barnevogn.

– Det handler om å tilrettelegge den kommunale infrastrukturen, og bidra til at både mor, far og barn kan trives i Berlevåg, sier Rolf Laupstad.

Få nyhetene servert i innboksen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev
ArtikkeltagsLes mer om: berlevag ost-finnmark nyheter vindkraft vind raggovidda kraftproduksjon varanger kraft industri forskning
Redigert i går kl 07:40

Re: velkjent

Du må ikke glemme at NEL jobber globalt.
Du bør først og fremst oppdatere deg på hva NEL jobber med, hvordan, hvor - og til hvilken pris som markedet til nå aksepterer tilfredsstillende.
Vet ikke hvordan du beregner strømprisene globalt hvor det er nettverk til elektrisitet - da ved bruk av ulike dominerende energikilder under svært ulike forhold. I Norge er vi godt forsynt med elektrisitet basert på vannkraft, mens andre energikilder må prioriteres diverse andre steder rundt om på kloden på grunn av bla. klimaforhold og levestandard.

- Mitt utgangspunkt er at det globale forbruket av energi kommer til å øke i årene fremover

- Forbruket av olje og naturgass kommer til å øke

- Forbruket av kullkraft er økende globalt

I store geografiske områder hvor den største andelen av jordens befolkning til dels lever i de virkelig store byene som for eks. Europa, Kina, Japan og Sør Korea og Tyskland, ser vi prioriterte politiske initiativer for å begrense de verste miljøutslippene - da ved å benytte mindre forurensende energiformer - foreløpig som en mindre andel av den totale energibruken. For for eks. Tyskland gjelder også dette for atomkraft.

For et ledende selskap som NEL innen hydrogen viser ordreboken at selskapet har nok å gjør parallelt med sin produksjon for å øke sin kapasitet som dekker etterspørselen.
Som aksjoner i NEL er jeg veldig komfortabel med akkurat denne situasjonen.
Du har misforstått hvis du sitter med et inntrykk av at jeg har investert i NEL primært for å redde verden!

IFA:
Jeg har ikke annet inntrykk enn at du promoterer hydrogen, noe som i og for seg kan være viktig, særlig i større byområder.
Men, hydrogenproduksjonen globalt bør baseres på billigst mulig energi, dvs. kjernekraft, kull og gass. Sol-og vindkraftprosjektene strander snart. Folk blir leie av å få naturen ødelagt av vindmøller og solpanel, samtidig som avfallet defineres som farlig. De fleste, som etterhvert må klare seg selv, vil ende opp som REC. Det hjelper ikke å vise til fallet i kost for solenergi-prosjekter når leverandørene til disse (unntatt montørene) går konkurs eller er avhengige av subsidier. Slikt er ikke bærekraftig. Energiformer basert på fossile kilder blir istedet pålagt skatter og avgifter.

Re: velkjent
Vi ser alle det politiske presset som for eksempel EU legger på rederiene for å redusere utslippene fra shipping generelt, noe som medfører betydelige kostnader som bare de største og best posisjonerte rederiene i følge eksperter er i stand til å imøtekomme i disse dagers marked - noe som bare er en av flere realiteter som må tas inn i visse regnestykker. Dette kravet i seg selv vil medføre enten betydelige investeringskostnader, eller eventuelt overgang til diesel - noe som kan komme til å presse dieselprisene betydelig opp, også med konsekvenser for annen bruk av diesel som energikilde.

Så kan vi ikke unngå å registrere debatten som blusser opp omkring forurensning fra skip som ligger i havn i de mest populære turistområdene i fjordene og for eks. Bergen by. Det handler mest om de store turistskipene og offshoreflåten. Det påstås at disse skipene forurenser tilsvarende over 10 000 personbiler i Bergen sentrum.
Når politikerne i Bergen har vært blant de "flinkeste" i klassen til å belaste bilistene i byens sentrum med bompengeavgifter, kan en vanskelig tenke seg at byens bilister vil finne seg i en fremtid uten rettferdig fordeling av byrdene de forurensende brukerne av sentrum påfører byens miljø.

Landstrøm vil da mest sannsynlig måtte realiseres med eller uten infrastruktur. Strøm fra hydrogen krever liten eller ingen infrastruktur, og kan realiseres kjapt. Tilbud på enkle løsninger fra NEL/Hyon til denne type formål basert på industrielle standardløsninger kan fortelle oss hva dette vil koste. Med dagens prioriteringer tviler jeg på om NEL med sin ordrebok og utbygging av sin produksjon likevel vil prioritere denne type tilbud for tiden.

Bruk av elektrisitet fra det elektriske nettverket på land blir da det mest nærliggende å tenke på.
Så ser vi at politikerne i Bergen konkluderer med at det vil bli for kostbart for deres budsjetter å bygge den infrastruktur for landbasert elektrisitet som er nødvendig uten betydelig støtte fra staten. Men statsråden har til nå ikke vist imøtekommenhet.

I store byer handler ikke disse forurensningene bare om CO2 utslipp, men den totale luftforurensingen, spesielt under ugunstige klimatiske forhold i landskap som hindrer god luftsirkulasjon.
Denne type forurensing er så omfattende at de er visuelt godt synlige i mange av verdens storbyer i en helt annen størrelsesklasse enn Bergen.

IFA:
Takk for redegjørelsen. Bergen er en en større sammenheng bare en landsby, selv om det kan falle bergenserne vanskelig å innrømme det. CO2 er altså ingen forurensning,tvert imot. Forurensningene kommer fra dårlig forbrenning/mangel å rensing, enten det er fra vedfyring eller gamle dieselbiler. Den verste forurensningen i bykjernene og langs de største utfartsårene, er imidlertid støv fra asfalt- og dekkslitasje.
I natt ble det feiet på fortauet der jeg bor i Oslo, og sist det skjedde var for ca. 6 mnd. siden. Biltettheten er ca. 20000/døgn, hvorav mange større nyttekjøretøy. Det er klart Bergen kan redusere en imaginær "forurensning" fra turistskip, men troos alt tror jeg den bergenske kremmerånd er mer opptatt av at befolkningen har noe å leve av. Forøvrig enig i at hydrogen neppe er noe for Norge i overskuelig fremtid.
Med mindre politikerne finner på mer dumt, noe som selvsagt er mulig, all den tid det vurderes seriøst å drive CO2-fangst og lagring når kloden har for lite av planteføden CO2.

Velkjent, jeg synes at dersom du mener vi har mangel på CO2 i verden, at du skal sette deg litt inn i hvordan CO2 balansen fungerer. Verden har CO2 balanse dersom planter og dyr lever og dør uten å forbruke fossil energi.. Mengden CO2 er lik inn, som ut. Når mennesket har begynt å bruke fossile energikilder som olje, gass og kull så tas CO2 som har vært lagret, og tilføres kretsløpet igjen. Den CO2 balansen vi hadde før den industrielle revolusjon, er den naturlige CO2 balansen, som er skapt av jordens naturlige utvikling. Det har fantes mer CO2 i kretsløpet før i tiden, og på den tiden var det også mye varmere enn det er i dag. Grunnen til at vi har det tempererte klimaet vi har i dag, er pga at CO2 har blitt tatt ut av kretsløpet, og blitt lagret.. Vi bringer det tilbake, ved å brenne det opp og slippe CO2'et fri i atmosfæren, og ved å bringe det tilbake i kretsløpet, bidrar vi til å forsterke den naturlige drivhuseffekten.

Mer varme fanges i atmosfæren, og slippes ikke tilbake i verdensrommet.

Jeg forstår at du er klimaskeptiker, og det er vanskelig å snakke med klimaskeptikere om H2's fortreffelighet så jeg skal ikke si så mye mer enn at du kan tjene på å ha ett åpent sinn, i forhold til det du leser om klimaendringene og det grønne skiftet. Vel å merke, om du investerer i det grønne skiftet.

Ja. CO2 er "plantenes oksygen". Men å påstå at det er mangel på det faller på sin egen urimelighet. Når det gjelder hva planter mangler, vil jeg påstå at utarming av mineraler og næringsstoffer fra jordsmonnet i jorbbruksområder er mye mer kritisk ift menneskehetens matforsyning.

Menneskeheten står ovenfor en rekke store utfordringer fremover. Vi blir bare flere og flere. Kloden blir ikke større. Men der det er problemer å løse, finnes det muligheter for de som ser de. Jeg har tenkt å akkumulere NEL aksjer fremover mens folk enda diskuterer om det er nødvendig med ett grønt skifte. Den dagen alle er enige om at klimaendringene er reelle, begynner oppturen for alvor.

Natteravn
Ettersom kloden gradvis er blitt litt varmere etter den "lille istid" øker vegetasjonen og plantene trenger stadig mer CO2. Den balansen du skriver om befinner seg bare i de forfalskede rapportene fra klimahysterikerne. CO2 -nivået endrer seg kontinuerlig, hvorav havet er det viktigste lageret. Varierende solaktivitet m.v. påvirker havtemperatur og dermed CO2-avgivelsen til atmosfæren. Temperaturen, som påvirker klimaet, sammen med vanndamp variere i kortere og lengre perioder. Det meste skjer etter naturlige sykliske svingninger,men kan forstyrres av naturkatastrofer, som vulkanutbrudd/termiske forstyrrelser.

Den CO2-en,som frigjøres ved forbrenning av fossilt carbon, ble lagret for mange millioner år siden. Oppdyrking av myrområder derimot kan frigjøre CO2 av nyere dato. En god del av dette kan sannsynligvis henføres til menneskelig aktivitet,men med et atmosfærisk nivå på 400ppm, har det ingen virkning på temperaturen globalt. Den har vært tilnærmet flat de siste 15-20 år til tross for økt CO2. Det går faktisk an å ta resultatene av empirisk forskning inn over seg fremfor å henge seg opp i modeller, som forlengst hat vist seg ubrukelige på annen måte enn å skremme folk.

Hydrogen er sikkert bra det, men såvidt jeg har forstått er det energikrevende å fremstille. Hvor skal energien komme fra om ikke fra fossilt karbon?
Sol- og vind er bare noe de miljøfrelste leker seg med.

Ja, det har du rett i. Foreløpig. Bare en brøkdel av verdens energi er fornybar, slik det er i dag. Det er akkurat det jeg mener, med at folk ikke tar det på alvor enda. En dag, om ikke så fryktelig lenge, vil fornybar energi ta over for det fossile. Da vil hydrogen bli en både attraktiv, og billig måte å lagre overskuddsenergi på. Effektiviteten er god, og fleksibiliteten ved hydrogen som lagringsmedium er mye bedre enn ved batterier. Per i dag er hydrogen riktignok ikke "billig" å fremstille, men å tro at slik verden ser ut i dag, er slik verden alltid vil se ut er en tabbe. Som investor er det viktig at man klarer å spå korrekt om hvordan verden vil se ut, i fremtiden.

Natteravn.
Men hvor skal den fornybare energien, som skal brukes til hydrogenfremstilling, komme fra? P.t. går det temmelig dårlig og det både bygges mindre og fremstilles mindre enn for noen år siden. Begge deler (sol-og vind) beslaglegger store arealer, er dyre i drift og produserer miljøfarlig avfall.
For meg virker det hele som "keiserens nye klær".

Jeg er ikke helt sikker på hvordan du mener det produserer miljøfarlig avfall å sette opp noen vindmøller på den ytterste nøgne ø ?
Angående at det går temmelig dårlig, jeg tør påstå at det finnes flere solfarmer i år enn det gjorde i fjor. Jeg tør også påstå at det finnes flere vindmøller, i år enn i fjor. Det er en utvikling jeg ikke ser for meg, vil snu. Her i Haugesund har vi akkurat fått våre to første vindmøller. Disse produserer kraft, både natt og dag. På natten brukes det lite kraft i Norge på det jevne. Dette er strøm som kan brukes til å produsere H2 lokalt ved vindmøllene helt "gratis" i den forstand at strømmen ikke brukes, på andre måter. En vindmølle med tilknyttet H2 produksjon, vil slik jeg forstår det kunne øke inntjeningen ganske dramatisk dersom H2 etterspørselen øker.

Forøvrig er det ingen som argumenterer mot at fossil energi er både billig og effektivt. Fornybar energi kan være, og er nok, mindre praktisk enn fossilt pdd. Men hele vårt samfunn er bygget opp rundt fossile energikilder, så at det er "billig og effektivt" er en konsekvens av at vi er "gode på" fossilt. Var fossile energikilder billige da de først ble introdusert ? Praktiske ? Fornybar energi, grønn energi vil ta over. Det vil bli billigere. Teknologien vil bli bedre. Infrastrukturen og samfunnet vårt vil endres som en konsekvens. Det regner jeg som en sikker vurdering. Jeg er ganske trygg, på min investering i NEL.

Natteravn:
Jeg forstår at du ikke er orientert. De land som har hatt vindmøller noen år opplever at de trenger mer vedlikehold og utskiftning av deler raskere enn planlagt. Endel av det utskiftbare inneholder stoffer, som defineres, som farlig avfall og som det er kostbart å gjenvinne/resirkulere, og det har derfor vært ivret for å dumpe dette i u-land. Selvsagt skriver ikke MSM-media i Norge om dette.
Ja, det bygges flere "parker", men effektiviteten/utnyttelsen ligger langt unna reklamen,( Det blir som når et-elbilbatteri garanterer 200 km rekkevidde, men klarer bare 50) og den manglende energiproduksjonen fra de fornybare, blir dekket opp med tilskudd fra skattebetalerne. (Som haugesunder er du naturligvis klar over at å øse båten med en sil, er lite effektivt, selv om selgeren aldri har nevnt hullene.

Jeg sier like over innlegget ditt: Teknologien vil bli bedre, effektiviteten vil bli bedre. Det bildet du skisserer i dag, kan godt være korrekt. Hvor mange år har vi hatt, på å gjøre fossilt så effektivt som det er i dag ? Hva om vi hadde fokusert på fornybart fra starten av ? Hadde det da vært så lite effektivt som det er i dag ? Det spiller liten rolle for meg, i mine vurderinger. Jeg ser mer på hvordan verden MÅ bli dersom vi skal overleve på denne planeten. Hvordan den MÅ bli om vi skal unngå klimaflyktningskriser, sult, og kriger om ressurser og landområder. Men for å se det jeg ser, kan du ikke være klimaskeptiker. Så jeg sier bare... du får gjøre dine vurderinger, så gjør jeg mine.

Natteravn:
Greit det, valget er ditt,men likevel må jeg få tilføye at heller ikke bruken av de fossile energkildene er meislet. Også der foregår det en rivende teknologisk utvikling, men jeg håper inderlig at denne IKKE blir opptatt av å fange CO2 for å gjøre dieselbilen "klimafähig" eller annet tullball.
Forøvrig føler jeg med deg i din angst for fremtiden. Det må være vanskelig å leve i troen på de krisene du nevner. Især når de er oppkonstruerte av folk, som bare er ute etter inntekten din.
Men du tror kanskje på et liv etter døden også, eller har klimareligionen overtatt for haugianismen?

Nei, du trenger ikke føle med meg. Jeg har stor tro på at menneskeheten klarer å rydde opp i rotet vi har forårsaket. Jeg er ikke bekymret for fremtiden. Tvert i mot, ser jeg muligheter her du åpenbart ikke ser. For all del, fossil energi kan bli bedre den også men det i seg selv er ikke nok, tror nå jeg.

Legger ved litt lesestoff.

https://climate.nasa.gov/

Men jeg regner med du tenker NASA vil ha pengene mine også ?

https://climate.nasa.gov/interactives/climate-time-machine

Natteravn.
Du har vel ikke stått opp enda, men jeg leste nettopp endel fra NASA. Det som slo meg var at artiklene det ble referert til var så gamle.
Skulle nesten tro at all klimaforskning ble avsluttet for 5-6 år siden. Jeg har også lest fra andre rapporter at økningen i CO2-nivå skjedde etter temperaturstigningen og ikke før. M.a.o. ytterligere bevis for at det var høyere havtemperatur, som var årsaken og ikke at CO2 . NASA er forøvrig blitt grundig avkledd de siste årene og klimasvindelen de bedrev under Obama, er avsluttet.