Miljødirektoratet har avslått krav om ny konsekvensutredning
Miljødirektoratet fikk (i tillegg til krav om omgjøring av utslippstillatelse) et krav om at de måtte kreve ny KU (konsekvensutredning) av Engebø. Dette kravet ble sendt samlet fra en rekke miljøorganisasjoner (komplett liste nederst)
Dette er nå avslått, og i avslaget viser MiljøDir god kunnskap om Engebøprosjektet over viser til at bedrifter må ha stabile rammevilkår å forholde seg til og at man ikke kan endre på tillatelser fordi forhold endrer seg underveis.
Hele brevet står under. Noe er identisk med innholdet i avslaget til natur og ungdom.
**Svar på henvendelse om søknad og KU i Engebø-saken og avslag på begjæring om omgjøring**
Vi viser til brev til Klima- og miljødepartementet v/Ola Elvestuen, datert 2. oktober 2019. Brevet
ble oversendt fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet som rette myndighet 18.
oktober 2019.
Brevet, som er signert ti ulike miljøorganisasjoner/interesseorganisasjoner, omhandler krav om ny
utslippssøknad og konsekvensutredning for Engebø-prosjektet. Naturvernforbundet m.fl. ber om at
det blir gjennomført full ny søknadsprosess med konsekvensutredning for eventuell gruvedrift i
Engebø. Slik vi forstår organisasjonene, ber de om at tillatelsen som er gitt etter forurensningsloven
trekkes.
Bakgrunnen for kravet er at organisasjonene mener at dokumentasjon Nordic Mining AS har lagt
frem gjennom en såkalt Pre Feasibility Study (PFS) datert 30. oktober 2017 avviker så
grunnleggende fra søknaden som er bakgrunn for tillatelsen som ble gitt i 2015, at virksomheten i
praksis vil ha et helt nytt opplegg for drift og utslipp. Det pekes spesifikt på fem konkrete
opplysninger, som organisasjonene mener tilsier at det er behov for ny søknad med tilhørende
konsekvensutredning.
Hjemmelen for å gjøre om en tillatelse eller trekke den er forurensningsloven § 18. Etter § 18 første
ledd nr. 1 kan forurensningsmyndigheten oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her
eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen
tilbake dersom det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller
annerledes enn ventet da tillatelsen ble gitt.
Vi vil i det følgende kommentere de nye opplysningene organisasjonene trekker frem:
1. Nye kjemikalier
I PFS-dokumentasjonen fremkommer det at virksomheten tar sikte på å benytte nye kjemikalier,
som det ikke ble søkt om i den opprinnelige søknaden. Det er særlig bekymring knyttet til et
kjemikalium kalt SIBX (Sodium Isobutyl Xanthate).
Miljødirektoratets kommentar:
Vi vil påpeke at gjeldende tillatelse kun gjelder for kjemikaliene som er spesifisert i
tillatelsesdokumentet. Som det påpekes i brevet fra organisasjonene til Klima- og
miljødepartementet/Ola Elvestuen, ble det ikke gitt tillatelse til ett av kjemikaliene det
opprinnelig var søkt om, Flotinor SM 15. Dette var på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon av
miljøeffekter. Virksomheten vurderer nå å endre kjemikaliene de vil bruke i prosessen. De må da
søke om tillatelse til å bruke disse kjemikaliene. Søknaden skal sendes på offentlig
høring/forhåndsvarsles i tråd med bestemmelsene i forurensningsforskriftens kap. 36. De berørte
organisasjonene vil da få mulighet til å uttale seg før det kan fattes vedtak i saken. Vi kan for øvrig
informere om at Nordic Mining har vært i kontakt med Miljødirektoratet for å avklare
dokumentasjonsbehovet for de aktuelle kjemikaliene før innsending av søknad. I tillegg til å vurdere
høringsuttalelsene som kommer inn, må Miljødirektoratet gjøre en grundig vurdering av de aktuelle
kjemikaliene før en tillatelse eventuelt kan gis.
2. Samfunnsnytte
I brevet til Klima- og miljødepartementet vises det til at tillatelsen som ble gitt i 2015, bl.a. ble
begrunnet med at samfunnsnytten ved gruvedrift ville veie opp for de negative miljøkonsekvensene.
Søknaden om driftskonsesjon innebærer en reduksjon av antall ansatte fra 170 til 106, og reduksjon
av driftstiden for gruven fra 50 til 29 år.
Miljødirektoratets kommentar:
Miljøvirkningene av gruvevirksomheten er svært grundig vurdert etter forurensningsloven og vurdert
som miljømessig akseptable da tillatelsen ble gitt av Klima- og miljødepartementet 5. juni 2015. I
vedtaket om tillatelse er det tatt høyde for at det er usikkerhet i tall om arbeidsplasser.
Det vil ved behandling av en søknad om tillatelse etter forurensningsloven alltid være knyttet
usikkerhet til de positive effektene (samfunnsnytten) ved et tiltak. Dette vil bl.a. avhenge av
markedsforhold som det alltid vil være usikkerhet rundt. Når forurensningsmyndighetene fatter et
vedtak om tillatelse vil det være basert på informasjon som er tilgjengelig på det aktuelle
tidspunktet. Dette vil kunne endre seg over tid, og vil også kunne medføre behov for endringer i
tillatelsen. Normalt sett skal det imidlertid mye til for å trekke tilbake en tillatelse som allerede er
gitt. Virksomheter må ha rimelig stabile rammevilkår å forholde seg til.
I Engebøsaken vil både de samfunnsmessige og de miljømessige sidene ved saken kunne endre seg
over tid, også før eventuell oppstart av virksomheten. Det er riktig at forhold som omhandler
samfunnsnytten i prosjektet er redusert. Samtidig ligger det an til at også de negative
miljøeffektene, gjennom reduserte avfallsmengder, vil bli redusert sammenlignet med det som
fremkom i konsekvensutredning og søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Basert på
informasjonen om samfunnsnytte som foreligger per i dag, mener vi at det ikke er grunnlag for å
oppheve tillatelsen og kreve ny søknad fra bedriften. Andre endringer som gjør at tillatelsen ikke er
dekkende for virksomheten, som for eksempel endret kjemikaliebruk, må det likevel søkes om.
3. Reduserte mengder avfall
Organisasjonene påpeker i brevet til departementet at avgangsmassene som er planlagt deponert i
Førdefjorden er redusert fra 6 millioner tonn per år i konsekvensutredningen til 4 millioner tonn i
søknaden om tillatelse etter forurensningsloven. I søknad om driftskonsesjon som ble sendt til
Direktoratet for mineralforvaltning er det beregnet vesentlig lavere produksjon av restmasse, i
størrelsesorden 1,2 millioner tonn per år. Basert på dette mener organisasjonene at det er grunnlag
for å kreve ny plan for alternativ bruk av massene, med noe tilbakefylling i gruven.
Miljødirektoratets kommentar:
Bedriften utarbeidet i 2012 en beskrivelse av alternativer til sjødeponi, som inkluderte beskrivelse
av muligheter for alternativ bruk av avgangsmassene, gjenbruk og tilbakefylling i gruven. Dette ble
lagt til grunn ved behandling av søknaden.
Etter søknad fra Nordic Rutile har Direktoratet for mineralforvaltning 17. juni 2020 fattet vedtak om
driftskonsesjon etter mineralloven § 43. I driftskonsesjonen fremgår det at drift skal skje i samsvar
med driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. En driftsplan skal beskrive hvordan
utvinningen av forekomsten skal foregå og beskrive driftsopplegget, hvordan hensynet til natur og
omgivelsene på stedet skal ivaretas og hvordan sikrings- og oppryddingsplikten skal ivaretas. Det
fremgår av driftsplanen at det skal drives dagbrudd i prosjektets første fase med gradvis overgang
til drift under jord fra 14. til 19. driftsår. Det vil ikke være mulig med tilbakefylling i denne fasen.
Tilbakefylling kan først skje når det finnes utdrevne gruverom i fasen med underjordsdrift. Det må
derfor påregnes noen år med drift i andre fase (underjordsdrift) før tilbakefylling tidligst kan
påbegynnes. Uansett er det på nåværende tidspunkt ikke mulig å vite med sikkerhet at gruven er
egnet for tilbakefylling. Direktoratet for mineralforvaltning har stilt som vilkår at før
underjordsdrift starter, skal driftsplanen for denne delen av driften detaljeres og godkjennes av
Direktoratet for mineralforvaltning. I den forbindelse skal mulighet for tilbakefylling av
overskuddsmasser i utdrevne gruverom utredes. Videre stilles det i driftskonsesjonen vilkår om
størst mulig ressursutnyttelse, og at andelen overskuddsmasse skal minimeres for å begrense
behovet for deponering mest mulig, jf. driftskonsesjonen punkt 3.
I tillatelsen etter forurensningsloven til virksomheten er det i punkt 9.2 stilt krav om utarbeidelse
av avfallshåndteringsplan. Denne planen skal godkjennes av Miljødirektoratet før deponering kan
starte:
"Nordic Rutile AS skal ha en avfallshåndteringsplan som beskriver avfall fra uttak og
oppredningsprosesser, overvåking og kontroll av deponier, alternativ bruk av avgangsmasser
og avslutning/etterdrift av deponier og rehabilitering av disse. Planen skal også inneholde
en karakterisering av mineralavfallet. Avfallshåndteringsplanen skal utarbeides etter
kriterier satt i avfallsforskriftens kapittel 17, § 17-7.
Avfallshåndteringsplan for skal sendes Miljødirektoratet, og skal være godkjent av
Miljødirektoratet før deponi kan tas i bruk."
Bedriften skal med andre ord sende inn en slik plan før oppstart, og planen skal i henhold til
mineralavfallsdirektivet også revideres minst hvert femte år. Direktivet stiller i artikkel 5 vilkår for
avfallshåndteringsplanen. Det fremgår av direktivet at planen skal utarbeides med sikte på
minimering, behandling, nyttiggjøring og deponering av mineralavfallet. I artikkel 5 beskrives
formålet med planen, som blant annet innebærer at man skal forhindre eller begrense
avfallsproduksjonen og dens skadevirkninger ved tilbakefylling av avfallet i det tomme bruddet
(gruven), forutsatt at dette er teknisk og økonomisk mulig, og miljømessig forsvarlig (artikkel 5,
punkt 2. a) iii).
Basert på driftskonsesjon og godkjent driftsplan må Nordic Rutile altså utarbeide en
avfallshåndteringsplan, og i den forbindelse detaljere mulighetene for alternativ bruk og
tilbakefylling. Planen skal godkjennes av Miljødirektoratet før deponiet kan tas i bruk.
(*fortsetter*)
Dette er nå avslått, og i avslaget viser MiljøDir god kunnskap om Engebøprosjektet over viser til at bedrifter må ha stabile rammevilkår å forholde seg til og at man ikke kan endre på tillatelser fordi forhold endrer seg underveis.
Hele brevet står under. Noe er identisk med innholdet i avslaget til natur og ungdom.
**Svar på henvendelse om søknad og KU i Engebø-saken og avslag på begjæring om omgjøring**
Vi viser til brev til Klima- og miljødepartementet v/Ola Elvestuen, datert 2. oktober 2019. Brevet
ble oversendt fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet som rette myndighet 18.
oktober 2019.
Brevet, som er signert ti ulike miljøorganisasjoner/interesseorganisasjoner, omhandler krav om ny
utslippssøknad og konsekvensutredning for Engebø-prosjektet. Naturvernforbundet m.fl. ber om at
det blir gjennomført full ny søknadsprosess med konsekvensutredning for eventuell gruvedrift i
Engebø. Slik vi forstår organisasjonene, ber de om at tillatelsen som er gitt etter forurensningsloven
trekkes.
Bakgrunnen for kravet er at organisasjonene mener at dokumentasjon Nordic Mining AS har lagt
frem gjennom en såkalt Pre Feasibility Study (PFS) datert 30. oktober 2017 avviker så
grunnleggende fra søknaden som er bakgrunn for tillatelsen som ble gitt i 2015, at virksomheten i
praksis vil ha et helt nytt opplegg for drift og utslipp. Det pekes spesifikt på fem konkrete
opplysninger, som organisasjonene mener tilsier at det er behov for ny søknad med tilhørende
konsekvensutredning.
Hjemmelen for å gjøre om en tillatelse eller trekke den er forurensningsloven § 18. Etter § 18 første
ledd nr. 1 kan forurensningsmyndigheten oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her
eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen
tilbake dersom det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller
annerledes enn ventet da tillatelsen ble gitt.
Vi vil i det følgende kommentere de nye opplysningene organisasjonene trekker frem:
1. Nye kjemikalier
I PFS-dokumentasjonen fremkommer det at virksomheten tar sikte på å benytte nye kjemikalier,
som det ikke ble søkt om i den opprinnelige søknaden. Det er særlig bekymring knyttet til et
kjemikalium kalt SIBX (Sodium Isobutyl Xanthate).
Miljødirektoratets kommentar:
Vi vil påpeke at gjeldende tillatelse kun gjelder for kjemikaliene som er spesifisert i
tillatelsesdokumentet. Som det påpekes i brevet fra organisasjonene til Klima- og
miljødepartementet/Ola Elvestuen, ble det ikke gitt tillatelse til ett av kjemikaliene det
opprinnelig var søkt om, Flotinor SM 15. Dette var på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon av
miljøeffekter. Virksomheten vurderer nå å endre kjemikaliene de vil bruke i prosessen. De må da
søke om tillatelse til å bruke disse kjemikaliene. Søknaden skal sendes på offentlig
høring/forhåndsvarsles i tråd med bestemmelsene i forurensningsforskriftens kap. 36. De berørte
organisasjonene vil da få mulighet til å uttale seg før det kan fattes vedtak i saken. Vi kan for øvrig
informere om at Nordic Mining har vært i kontakt med Miljødirektoratet for å avklare
dokumentasjonsbehovet for de aktuelle kjemikaliene før innsending av søknad. I tillegg til å vurdere
høringsuttalelsene som kommer inn, må Miljødirektoratet gjøre en grundig vurdering av de aktuelle
kjemikaliene før en tillatelse eventuelt kan gis.
2. Samfunnsnytte
I brevet til Klima- og miljødepartementet vises det til at tillatelsen som ble gitt i 2015, bl.a. ble
begrunnet med at samfunnsnytten ved gruvedrift ville veie opp for de negative miljøkonsekvensene.
Søknaden om driftskonsesjon innebærer en reduksjon av antall ansatte fra 170 til 106, og reduksjon
av driftstiden for gruven fra 50 til 29 år.
Miljødirektoratets kommentar:
Miljøvirkningene av gruvevirksomheten er svært grundig vurdert etter forurensningsloven og vurdert
som miljømessig akseptable da tillatelsen ble gitt av Klima- og miljødepartementet 5. juni 2015. I
vedtaket om tillatelse er det tatt høyde for at det er usikkerhet i tall om arbeidsplasser.
Det vil ved behandling av en søknad om tillatelse etter forurensningsloven alltid være knyttet
usikkerhet til de positive effektene (samfunnsnytten) ved et tiltak. Dette vil bl.a. avhenge av
markedsforhold som det alltid vil være usikkerhet rundt. Når forurensningsmyndighetene fatter et
vedtak om tillatelse vil det være basert på informasjon som er tilgjengelig på det aktuelle
tidspunktet. Dette vil kunne endre seg over tid, og vil også kunne medføre behov for endringer i
tillatelsen. Normalt sett skal det imidlertid mye til for å trekke tilbake en tillatelse som allerede er
gitt. Virksomheter må ha rimelig stabile rammevilkår å forholde seg til.
I Engebøsaken vil både de samfunnsmessige og de miljømessige sidene ved saken kunne endre seg
over tid, også før eventuell oppstart av virksomheten. Det er riktig at forhold som omhandler
samfunnsnytten i prosjektet er redusert. Samtidig ligger det an til at også de negative
miljøeffektene, gjennom reduserte avfallsmengder, vil bli redusert sammenlignet med det som
fremkom i konsekvensutredning og søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Basert på
informasjonen om samfunnsnytte som foreligger per i dag, mener vi at det ikke er grunnlag for å
oppheve tillatelsen og kreve ny søknad fra bedriften. Andre endringer som gjør at tillatelsen ikke er
dekkende for virksomheten, som for eksempel endret kjemikaliebruk, må det likevel søkes om.
3. Reduserte mengder avfall
Organisasjonene påpeker i brevet til departementet at avgangsmassene som er planlagt deponert i
Førdefjorden er redusert fra 6 millioner tonn per år i konsekvensutredningen til 4 millioner tonn i
søknaden om tillatelse etter forurensningsloven. I søknad om driftskonsesjon som ble sendt til
Direktoratet for mineralforvaltning er det beregnet vesentlig lavere produksjon av restmasse, i
størrelsesorden 1,2 millioner tonn per år. Basert på dette mener organisasjonene at det er grunnlag
for å kreve ny plan for alternativ bruk av massene, med noe tilbakefylling i gruven.
Miljødirektoratets kommentar:
Bedriften utarbeidet i 2012 en beskrivelse av alternativer til sjødeponi, som inkluderte beskrivelse
av muligheter for alternativ bruk av avgangsmassene, gjenbruk og tilbakefylling i gruven. Dette ble
lagt til grunn ved behandling av søknaden.
Etter søknad fra Nordic Rutile har Direktoratet for mineralforvaltning 17. juni 2020 fattet vedtak om
driftskonsesjon etter mineralloven § 43. I driftskonsesjonen fremgår det at drift skal skje i samsvar
med driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. En driftsplan skal beskrive hvordan
utvinningen av forekomsten skal foregå og beskrive driftsopplegget, hvordan hensynet til natur og
omgivelsene på stedet skal ivaretas og hvordan sikrings- og oppryddingsplikten skal ivaretas. Det
fremgår av driftsplanen at det skal drives dagbrudd i prosjektets første fase med gradvis overgang
til drift under jord fra 14. til 19. driftsår. Det vil ikke være mulig med tilbakefylling i denne fasen.
Tilbakefylling kan først skje når det finnes utdrevne gruverom i fasen med underjordsdrift. Det må
derfor påregnes noen år med drift i andre fase (underjordsdrift) før tilbakefylling tidligst kan
påbegynnes. Uansett er det på nåværende tidspunkt ikke mulig å vite med sikkerhet at gruven er
egnet for tilbakefylling. Direktoratet for mineralforvaltning har stilt som vilkår at før
underjordsdrift starter, skal driftsplanen for denne delen av driften detaljeres og godkjennes av
Direktoratet for mineralforvaltning. I den forbindelse skal mulighet for tilbakefylling av
overskuddsmasser i utdrevne gruverom utredes. Videre stilles det i driftskonsesjonen vilkår om
størst mulig ressursutnyttelse, og at andelen overskuddsmasse skal minimeres for å begrense
behovet for deponering mest mulig, jf. driftskonsesjonen punkt 3.
I tillatelsen etter forurensningsloven til virksomheten er det i punkt 9.2 stilt krav om utarbeidelse
av avfallshåndteringsplan. Denne planen skal godkjennes av Miljødirektoratet før deponering kan
starte:
"Nordic Rutile AS skal ha en avfallshåndteringsplan som beskriver avfall fra uttak og
oppredningsprosesser, overvåking og kontroll av deponier, alternativ bruk av avgangsmasser
og avslutning/etterdrift av deponier og rehabilitering av disse. Planen skal også inneholde
en karakterisering av mineralavfallet. Avfallshåndteringsplanen skal utarbeides etter
kriterier satt i avfallsforskriftens kapittel 17, § 17-7.
Avfallshåndteringsplan for skal sendes Miljødirektoratet, og skal være godkjent av
Miljødirektoratet før deponi kan tas i bruk."
Bedriften skal med andre ord sende inn en slik plan før oppstart, og planen skal i henhold til
mineralavfallsdirektivet også revideres minst hvert femte år. Direktivet stiller i artikkel 5 vilkår for
avfallshåndteringsplanen. Det fremgår av direktivet at planen skal utarbeides med sikte på
minimering, behandling, nyttiggjøring og deponering av mineralavfallet. I artikkel 5 beskrives
formålet med planen, som blant annet innebærer at man skal forhindre eller begrense
avfallsproduksjonen og dens skadevirkninger ved tilbakefylling av avfallet i det tomme bruddet
(gruven), forutsatt at dette er teknisk og økonomisk mulig, og miljømessig forsvarlig (artikkel 5,
punkt 2. a) iii).
Basert på driftskonsesjon og godkjent driftsplan må Nordic Rutile altså utarbeide en
avfallshåndteringsplan, og i den forbindelse detaljere mulighetene for alternativ bruk og
tilbakefylling. Planen skal godkjennes av Miljødirektoratet før deponiet kan tas i bruk.
(*fortsetter*)
Redigert 20.01.2021 kl 19:09
Du må logge inn for å svare
4. Nye miljøkonsekvenser
Organisasjonene peker på nye miljøkonsekvenser, som ikke ble vurdert i forbindelse med den
opprinnelige søknaden og tillatelsen. Dette gjelder tre punkt:
a) Plast/mikroplast fra sprengning
b) Større risiko for utlekking av kadmium enn tidligere kjent. Bruk av nytt kjemikalium vil
også kunne bidra til at kadmium blir mer biotilgjengelig
c) Risiko for dannelse av asbestfibre ved bryting av eklogitt
Miljødirektoratets kommentar:
a) Det er riktig at plast fra sprengning ikke ble vurdert spesifikt i behandlingen av søknad om
tillatelse etter forurensningsloven. Dette gjelder også øvrige gruvevirksomheter i Norge.
Miljødirektoratet påla i 2018 enkelte gruvevirksomheter å beskrive bruken av plast ved
sprengningsaktivitet. Hvor store mengder som kan ende i miljøet, enten i gråbergsdeponier eller i
avgangsdeponier, varierer med prosessen i den enkelte virksomhet. Om vi legger tallene i
tilbakemeldingene fra virksomhetene til grunn, vil mengdene plast som kan følge avgangen være i
størrelsesorden 200 kg til ett tonn per år. Miljødirektoratet vurderer å stille krav knyttet til
plastbruken, både til Nordic Rutile AS' planlagte virksomhet i Engebøfjellet, og til øvrige
virksomheter. Tilsvarende problemstilling finner vi i sprengningsaktivitet innen anleggsvirksomhet
(samferdsel og kraftanlegg), som er beskrevet i vårt faktark "M-1085: Problemer med plast ved
utfylling av sprengstein i sjø". Her beskrives også aktuelle krav ved sprengningsaktivitet.
b) Nordic Mining har søkt Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon etter mineralloven.
Agnar Kvellestad har sendt høringsuttalelse til denne søknaden, og vurderer der datamaterialet som
lå til grunn for tillatelsen som ble gitt etter forurensningsloven i 2015. Når det gjelder innhold av
tungmetaller i malmen (pågang), viser han at konsentrasjonene er tilnærmet tilstandsklasse I
(bakgrunnsnivå) for sedimenter. Videre vurderer Kvellestad utlekking fra avgang, basert på de data
som lå til grunn ved behandling av søknad om tillatelse etter forurensingsloven. Han legger data fra
NIVAs utlekkingsforsøk fra 2008 til grunn, og beregner årlige mengder som vil kunne lekke ut fra
deponioverflaten. Basert på NIVAs data estimerer Kvellestad at det vil kunne lekke ut i
størrelsesorden 11 kg kadmium per år per km2, noe han vurderer som et betydelig utslipp. Selv med
reduserte avgangsmengder som Nordic Rutile nå legger opp til, estimerer Kvellestad at dette med
en utlekking på 3 % vil kunne reduseres til 3,7 kg per år.
Datagrunnlaget Kvellestad har brukt for å vurdere utlekkingen er det samme som lå til grunn da
tillatelsen ble gitt i 2015, og hovedbildet har dermed ikke endret seg. Utlekkingen ble vurdert ved
behandlingen av søknaden, og er basert på NIVAs utlekkingsforsøk. Konsentrasjonene som ble målt i
forsøket vil ikke være representative for vannforekomsten som helhet, og det ble vurdert som svært
sannsynlig at konsentrasjonen vil ligge betydelig lavere enn grenseverdiene i vannforskriften. Det er
usikkerhet knyttet til resultatene fra forsøket NIVA gjennomførte, bl.a. på grunn av at dette ble
gjort ved bruk av malm og ikke avgang. Konsentrasjonen av tungmetaller i avgangen vil som også
Kvellestad viser, være nær bakgrunnsnivå for sedimenter. Effektene av utlekkingen fra deponiet i
Førdefjorden vil uansett måtte følges opp nærmere, blant annet gjennom overvåkingsprogrammet
det er stilt krav om i tillatelsen.
Kvellestad peker også på at bruk av SIBX vil kunne gi økt biotilgjengelighet av tungmetaller.
De fysisk-kjemiske egenskapene til SIBX gir grunn til å anta at stoffet kan akkumulere i planter i
ferskvann. Miljødirektoratet er også kjent med at andre xantater kan fremme bioakkumulering av
tungmetaller i laboratorieforsøk med gjelle-vev fra ørret. Muligheten for at SIBX kan akkumulere i
planter eller øke opptaket av tungmetaller hos fisk i marint miljø er tidligere ikke undersøkt. Nordic
Rutile AS har 24. juni 2020 oversendt søknad om endret kjemikaliebruk, der ny dokumentasjon om
problemstillingene knyttet til SIBX er fremlagt. Søknaden vil sendes på høring før Miljødirektoratet
kan behandle og fatte vedtak i saken.
c) I høringsuttalelsen som er nevnt over, tar Kvellestad også opp problemstillinger knyttet til
dannelse av asbestfibre i forbindelse med brytingen av eklogitt i Engebøfjellet. Som organisasjonene
påpeker er ikke dette vurdert i sammenheng med konsekvensutredning eller tillatelse etter
forurensningsloven.
Nordic Rutile viser til en egen analyse gjennomført av SINTEF i 2016, og mener på bakgrunn av
denne at mineralene ikke vil medføre noen form for asbestproblematikk. Analysene viser at andelen
asbestfibre ligger langt under 1 % (vektprosent). Med hensyn til arbeidsmiljø er det for øvrig
Arbeidstilsynet som er ansvarlig for å følge opp problemstillingen med asbest.
5. Partikkelspredning
Organisasjonene viser til at det er lagt frem ny kritikk av partikkelspredning i fjorden. Kvellestad
har i sin høringsuttalelse til søknad om driftskonsesjon påpekt at det i modelleringen av
synkehastighet (og dermed spredningspotesial) ikke er tatt hensyn til andelen partikler med nåle- og
trådform (som vil synke saktere enn runde partikler). Det er heller ikke tatt hensyn til forskjell i
massetetthet på partiklene fra de ulike mineralene i avgangen. Kvellestad kommer også med kritikk
til de ulike sedimenteringsforsøkene som er gjort, både med tanke på oppsett, dokumentasjon og
tolkning av resultater.
Miljødirektoratets kommentar:
Miljødirektoratet har i våre anbefalinger til Klima- og miljødepartementet påpekt at det er
usikkerhet knyttet til både spredningsberegninger og til øvrige effekter av deponeringen i fjorden.
Vi har likevel vurdert effektene som akseptable under forutsetning av at vilkårene i tillatelsen
overholdes. Det er satt spesifikke krav til konsentrasjon av partikler i vannmassene. Videre er det
krav om at deponering av avgangsmasser skal stoppes ved overskridelse av disse
konsentrasjonsgrensene. Dersom forutsetningene for spredningsberegningene er feil og dermed
underestimerer spredningspotensialet vesentlig, vil dette innebære at deponering må stanses inntil
virksomheten har gjort tiltak som gjør at de kan overholde vilkårene.
Konklusjon
Flere aspekter ved den planlagte gruvevirksomheten er endret fra opprinnelig søknad om tillatelse
etter forurensningsloven. Det er ikke unormalt at forutsetninger eller produksjonsprosesser endres
underveis både i oppstartsfase og driftsfase for en gruve. Et gruveselskap vil aldri kunne garantere
at det ikke oppstår endringer, men dersom disse endringene ikke er i tråd med tillatelsen må
virksomheten søke om endringer i tillatelsen.
Det er forholdsvis høy terskel for å trekke en tillatelse etter forurensningsloven. Den som får
tillatelse må kunne forutsette at denne vil gjelde, stabiliteten i rammevilkår for industrien må være
rimelig forutsigbare. I Engebøsaken ble tillatelse gitt etter omfattende saksbehandling på flere
nivåer i forvaltningen. Det har vært endringer både i samfunnsnytten og i de miljømessige ulempene
i saken. Med unntak for forhold som kan innebære at vilkår i tillatelsen ikke overholdes, ser ikke
Miljødirektoratet at endringene som er beskrevet i brevet fra organisasjonene til statsråden, gir
grunnlag for å trekke tillatelsen tilbake eller kreve ny søknad. Etter vår vurdering er altså ikke
skaden eller ulempen ved forurensningen vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelsen
ble gitt, jf. forurensningsloven § 18 nr. 1. Vi kan likevel ikke utelukke at det kan blir aktuelt å gjøre
endringer i tillatelsen, men avventer bedriftens avfallshåndteringsplan som skal sendes til og
godkjennes av Miljødirektoratet før deponiet kan tas i bruk. Tilbakefylling er uansett ikke aktuelt på
mange år og det vil derfor være behov for et deponi på land dersom masser potensielt skal fylles
tilbake i utdrevne gruverom. Vi har i dag ikke grunnlag for å ta stilling til om et deponi på land i
mange år totalt sett er et bedre alternativ enn sjødeponi.
I tillegg til å kreve ny søknad om tillatelse etter forurensningsloven, med tilhørende
konsekvensutredning, krever organisasjonene at Klima- og miljødepartementet stanser prosessen
rundt driftskonsesjonssøknad. Som beskrevet over har Direktoratet for mineralforvaltning fattet
vedtak om driftskonsesjon, til tross for flere høringsinnspill om at et slikt vedtak ikke burde fattes.
**Avslag på begjæring om omgjøring**
Miljødirektoratet forstår dette som en begjæring om omgjøring. Vi avslår begjæringen. Dette er
ikke et vedtak og kan ikke påklages.
Organisasjonene peker på nye miljøkonsekvenser, som ikke ble vurdert i forbindelse med den
opprinnelige søknaden og tillatelsen. Dette gjelder tre punkt:
a) Plast/mikroplast fra sprengning
b) Større risiko for utlekking av kadmium enn tidligere kjent. Bruk av nytt kjemikalium vil
også kunne bidra til at kadmium blir mer biotilgjengelig
c) Risiko for dannelse av asbestfibre ved bryting av eklogitt
Miljødirektoratets kommentar:
a) Det er riktig at plast fra sprengning ikke ble vurdert spesifikt i behandlingen av søknad om
tillatelse etter forurensningsloven. Dette gjelder også øvrige gruvevirksomheter i Norge.
Miljødirektoratet påla i 2018 enkelte gruvevirksomheter å beskrive bruken av plast ved
sprengningsaktivitet. Hvor store mengder som kan ende i miljøet, enten i gråbergsdeponier eller i
avgangsdeponier, varierer med prosessen i den enkelte virksomhet. Om vi legger tallene i
tilbakemeldingene fra virksomhetene til grunn, vil mengdene plast som kan følge avgangen være i
størrelsesorden 200 kg til ett tonn per år. Miljødirektoratet vurderer å stille krav knyttet til
plastbruken, både til Nordic Rutile AS' planlagte virksomhet i Engebøfjellet, og til øvrige
virksomheter. Tilsvarende problemstilling finner vi i sprengningsaktivitet innen anleggsvirksomhet
(samferdsel og kraftanlegg), som er beskrevet i vårt faktark "M-1085: Problemer med plast ved
utfylling av sprengstein i sjø". Her beskrives også aktuelle krav ved sprengningsaktivitet.
b) Nordic Mining har søkt Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon etter mineralloven.
Agnar Kvellestad har sendt høringsuttalelse til denne søknaden, og vurderer der datamaterialet som
lå til grunn for tillatelsen som ble gitt etter forurensningsloven i 2015. Når det gjelder innhold av
tungmetaller i malmen (pågang), viser han at konsentrasjonene er tilnærmet tilstandsklasse I
(bakgrunnsnivå) for sedimenter. Videre vurderer Kvellestad utlekking fra avgang, basert på de data
som lå til grunn ved behandling av søknad om tillatelse etter forurensingsloven. Han legger data fra
NIVAs utlekkingsforsøk fra 2008 til grunn, og beregner årlige mengder som vil kunne lekke ut fra
deponioverflaten. Basert på NIVAs data estimerer Kvellestad at det vil kunne lekke ut i
størrelsesorden 11 kg kadmium per år per km2, noe han vurderer som et betydelig utslipp. Selv med
reduserte avgangsmengder som Nordic Rutile nå legger opp til, estimerer Kvellestad at dette med
en utlekking på 3 % vil kunne reduseres til 3,7 kg per år.
Datagrunnlaget Kvellestad har brukt for å vurdere utlekkingen er det samme som lå til grunn da
tillatelsen ble gitt i 2015, og hovedbildet har dermed ikke endret seg. Utlekkingen ble vurdert ved
behandlingen av søknaden, og er basert på NIVAs utlekkingsforsøk. Konsentrasjonene som ble målt i
forsøket vil ikke være representative for vannforekomsten som helhet, og det ble vurdert som svært
sannsynlig at konsentrasjonen vil ligge betydelig lavere enn grenseverdiene i vannforskriften. Det er
usikkerhet knyttet til resultatene fra forsøket NIVA gjennomførte, bl.a. på grunn av at dette ble
gjort ved bruk av malm og ikke avgang. Konsentrasjonen av tungmetaller i avgangen vil som også
Kvellestad viser, være nær bakgrunnsnivå for sedimenter. Effektene av utlekkingen fra deponiet i
Førdefjorden vil uansett måtte følges opp nærmere, blant annet gjennom overvåkingsprogrammet
det er stilt krav om i tillatelsen.
Kvellestad peker også på at bruk av SIBX vil kunne gi økt biotilgjengelighet av tungmetaller.
De fysisk-kjemiske egenskapene til SIBX gir grunn til å anta at stoffet kan akkumulere i planter i
ferskvann. Miljødirektoratet er også kjent med at andre xantater kan fremme bioakkumulering av
tungmetaller i laboratorieforsøk med gjelle-vev fra ørret. Muligheten for at SIBX kan akkumulere i
planter eller øke opptaket av tungmetaller hos fisk i marint miljø er tidligere ikke undersøkt. Nordic
Rutile AS har 24. juni 2020 oversendt søknad om endret kjemikaliebruk, der ny dokumentasjon om
problemstillingene knyttet til SIBX er fremlagt. Søknaden vil sendes på høring før Miljødirektoratet
kan behandle og fatte vedtak i saken.
c) I høringsuttalelsen som er nevnt over, tar Kvellestad også opp problemstillinger knyttet til
dannelse av asbestfibre i forbindelse med brytingen av eklogitt i Engebøfjellet. Som organisasjonene
påpeker er ikke dette vurdert i sammenheng med konsekvensutredning eller tillatelse etter
forurensningsloven.
Nordic Rutile viser til en egen analyse gjennomført av SINTEF i 2016, og mener på bakgrunn av
denne at mineralene ikke vil medføre noen form for asbestproblematikk. Analysene viser at andelen
asbestfibre ligger langt under 1 % (vektprosent). Med hensyn til arbeidsmiljø er det for øvrig
Arbeidstilsynet som er ansvarlig for å følge opp problemstillingen med asbest.
5. Partikkelspredning
Organisasjonene viser til at det er lagt frem ny kritikk av partikkelspredning i fjorden. Kvellestad
har i sin høringsuttalelse til søknad om driftskonsesjon påpekt at det i modelleringen av
synkehastighet (og dermed spredningspotesial) ikke er tatt hensyn til andelen partikler med nåle- og
trådform (som vil synke saktere enn runde partikler). Det er heller ikke tatt hensyn til forskjell i
massetetthet på partiklene fra de ulike mineralene i avgangen. Kvellestad kommer også med kritikk
til de ulike sedimenteringsforsøkene som er gjort, både med tanke på oppsett, dokumentasjon og
tolkning av resultater.
Miljødirektoratets kommentar:
Miljødirektoratet har i våre anbefalinger til Klima- og miljødepartementet påpekt at det er
usikkerhet knyttet til både spredningsberegninger og til øvrige effekter av deponeringen i fjorden.
Vi har likevel vurdert effektene som akseptable under forutsetning av at vilkårene i tillatelsen
overholdes. Det er satt spesifikke krav til konsentrasjon av partikler i vannmassene. Videre er det
krav om at deponering av avgangsmasser skal stoppes ved overskridelse av disse
konsentrasjonsgrensene. Dersom forutsetningene for spredningsberegningene er feil og dermed
underestimerer spredningspotensialet vesentlig, vil dette innebære at deponering må stanses inntil
virksomheten har gjort tiltak som gjør at de kan overholde vilkårene.
Konklusjon
Flere aspekter ved den planlagte gruvevirksomheten er endret fra opprinnelig søknad om tillatelse
etter forurensningsloven. Det er ikke unormalt at forutsetninger eller produksjonsprosesser endres
underveis både i oppstartsfase og driftsfase for en gruve. Et gruveselskap vil aldri kunne garantere
at det ikke oppstår endringer, men dersom disse endringene ikke er i tråd med tillatelsen må
virksomheten søke om endringer i tillatelsen.
Det er forholdsvis høy terskel for å trekke en tillatelse etter forurensningsloven. Den som får
tillatelse må kunne forutsette at denne vil gjelde, stabiliteten i rammevilkår for industrien må være
rimelig forutsigbare. I Engebøsaken ble tillatelse gitt etter omfattende saksbehandling på flere
nivåer i forvaltningen. Det har vært endringer både i samfunnsnytten og i de miljømessige ulempene
i saken. Med unntak for forhold som kan innebære at vilkår i tillatelsen ikke overholdes, ser ikke
Miljødirektoratet at endringene som er beskrevet i brevet fra organisasjonene til statsråden, gir
grunnlag for å trekke tillatelsen tilbake eller kreve ny søknad. Etter vår vurdering er altså ikke
skaden eller ulempen ved forurensningen vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelsen
ble gitt, jf. forurensningsloven § 18 nr. 1. Vi kan likevel ikke utelukke at det kan blir aktuelt å gjøre
endringer i tillatelsen, men avventer bedriftens avfallshåndteringsplan som skal sendes til og
godkjennes av Miljødirektoratet før deponiet kan tas i bruk. Tilbakefylling er uansett ikke aktuelt på
mange år og det vil derfor være behov for et deponi på land dersom masser potensielt skal fylles
tilbake i utdrevne gruverom. Vi har i dag ikke grunnlag for å ta stilling til om et deponi på land i
mange år totalt sett er et bedre alternativ enn sjødeponi.
I tillegg til å kreve ny søknad om tillatelse etter forurensningsloven, med tilhørende
konsekvensutredning, krever organisasjonene at Klima- og miljødepartementet stanser prosessen
rundt driftskonsesjonssøknad. Som beskrevet over har Direktoratet for mineralforvaltning fattet
vedtak om driftskonsesjon, til tross for flere høringsinnspill om at et slikt vedtak ikke burde fattes.
**Avslag på begjæring om omgjøring**
Miljødirektoratet forstår dette som en begjæring om omgjøring. Vi avslår begjæringen. Dette er
ikke et vedtak og kan ikke påklages.
Redigert 20.01.2021 kl 19:09
Du må logge inn for å svare
Adresseliste:
Naturvernforbundet
Natur og ungdom
Norges kystfiskarlag
Framtiden i våre hender
Sabima
Norges jeger- og fiskerforbund
FNF Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane Turlag
Naturvernforundet, Sogn og Fjordane
Norske lakseelver
Kopi:
Klima og miljødepartementet
Fylkesmannen i Vestland
Sunnfjord kommune
Nordic Rutile
Direktoratet for mineralforvaltning
Naturvernforbundet
Natur og ungdom
Norges kystfiskarlag
Framtiden i våre hender
Sabima
Norges jeger- og fiskerforbund
FNF Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane Turlag
Naturvernforundet, Sogn og Fjordane
Norske lakseelver
Kopi:
Klima og miljødepartementet
Fylkesmannen i Vestland
Sunnfjord kommune
Nordic Rutile
Direktoratet for mineralforvaltning
Redigert 20.01.2021 kl 19:09
Du må logge inn for å svare
Miljødirektoratet forstår dette som en begjæring om omgjøring. Vi avslår begjæringen. Dette er
ikke et vedtak og kan ikke påklages.
kjør på.
ikke et vedtak og kan ikke påklages.
kjør på.
Redigert 20.01.2021 kl 19:09
Du må logge inn for å svare