utkant
22.11.2020 kl 13:42 484

Du kan le så mye du vil. Det er ikke store mengder arbeidsledige i Mo i Rana så rekrutteringen må skje utenbys fra. Da må det også bygges boliger til disse. Boligmarkedet i Rana med omegn er veldig lite og skal du øke populasjonen med 50% så får du store problemer. Og disse MÅ faktisk bo i Rana. Eller er planen å fly inn 2500 arbeidere daglig? Blir hardt å profilere seg som miljøselskap om det er planen...
Rokki10
22.11.2020 kl 14:26 457

Time will show 👍
lostaim
22.11.2020 kl 14:49 437

Boliger vil markedet løse selv. Det er nok av boligbyggere som vil tjene penger så hvis etterspørselen øker vil boligbyggerne møte etterspørselen. De er tross alt veldig glad i penger. Flaskehalsen der er kommunen, og hvor fort de vil regulere områder til boligbygging og innvilge byggesøknader. Nå har jeg ikke inngående kjennskap til de spesifikke kommunene i den regionen, men på generell basis er de fleste kommuner veldig ivrige på og få innflyttere og nye arbeidsplasser. Og med 2500 nye arbeidsplasser ved fabrikken, og en masse nye arbeidsplasser i handel og tjeneste sektoren som ringvirkning av alle de nye innbyggerne vil kommunen få masse nye skatteinntekter som igjen vil kunne finansiere nye barnehager, skoler, legetilbud og infrastruktur. Det vil selvsagt ta noe tid, men fins det vilje i kommunen så løser de tingene seg. Det kan bli bra for hele regionen.

Det som virker som en større utfordring er voksende motstand mot vindmølleparken lokalt. Motvind har gått hardt ut mot utbyggingen og prøver og samle mest mulig motstand så det kan fort bli stygt. Bare se hvordan det har gått med andre mølleparker rundt om i landet. De kan fort ende i en langvarig kamp med vindmøllemotstandere og tape mye omdømme som en "grønn" bedrift. For ikke snakke om ekstra kostnader med runder i retten og forsinkelser ved utbyggingen.

Freyr sier jo at vindmølleparken er for at de vil ha grønn strøm til fabrikken, men den kjøper jeg ikke helt. Det er ikke vanskelig og få tak i klimavennlig strøm fra vannkraft i Norge. Så jeg mistenker at det enten handler om enten økonomi eller profilering som grønn bedrift.

Det vil ikke være vanskelig og skjønne at de gjerne vil ha egen strøm til fabrikken av økonomiske grunner. Det vil jo trolig bli billigere enn og kjøpe strøm. Og hvis de har overproduksjon av strøm kan det også være en inntektskilde.

Det andre aspektet med grønn profilering virker som det er viktig for Freyr for og selge batteriene som miljøvennlige sett i forhold til det som kommer fra blant annet Kina. De kan neppe konkurrere på pris med lavkostland så da må de ha noe annet og tilby. Det virker som de da satser på miljøprofil.

Denne aksjen innbærer selvsagt en forholdsvis stor risiko ettersom det er mye som kan gå galt før alt er på plass, men oppsiden vil også være enorm om de lykkes.

Jeg har tro på god profitt i denne aksjen. I alle fall over de neste månedene. Men så får tiden vise om det blir noe konkret av planene eller om det flopper og ender som et luftslott. Jeg kjøpte uansett en post her på torsdag til 3,5kr for og være med på oppturen.
lostaim
22.11.2020 kl 14:56 431

Og en annen ting er jo at den typen industri gjerne benytter seg av en stor andel utenlandsk arbeidskraft. De kan lett innlosjeres i brakkebygg som vil være veldig enkelt og få på plass.

Løsna skikkelig igår, og kursen har vært oppe og lukta på 5kr idag! CEO har presentasjon hos Fearnleys senere idag, følg med. De har tidligere annonsert store nyheter med stor kurspåvirkning under presentasjon, så kan fort skje idag også.
lostaim
24.11.2020 kl 15:07 232

Hadde vært fett om de annonserte at de skal på børs

Børsnotering (og dermed emisjon) vil annonserer innen kort tid ble det hintet tydelig om idag. Videre vil det på løpende bånd annonseres avtaler med partnere, leverandører og kunder fremover. De har allerede en ny kunde klar, som imotsetning til Siemens avtalen, er mer rettet mot vanlig «ESS». Siemens er rettet mot maritim sektor.

De annonserte også produksjonskostnader som vil ligge betydelig lavere enn i bransjen. Dette oppnår de som følge av teknologien de får tilgang til gjennom 24M