BØRSKOMMENTAR
Derfor bør PGS-aksjonærene håpe på nye forhandlinger med konkurrenten
Det er kanskje ikke først og fremst prisen som gjorde TGS sitt bud på multiklient-porteføljen uspiselig for PGS.

Johann D. Sundberg
Johann D. Sundberg
Børskommentator
Publisert:Publisert: 17. august 2020 13:00
Fra utsiden er det uklart om det i det hele tatt har foregått reelle forhandlinger mellom seismikkselskapene PGS og TGS etter at TGS tidlig i august tilbød 600 millioner dollar for multiklient-porteføljen til PGS. Men det at PGS har avvist budet, behøver ikke nødvendigvis bety at en eventuell transaksjon er utelukket.

PGS begrunnet avslaget hovedsakelig med at prisen var for lav. Nettopp det er jo ikke overraskende at de mener. Og hvis TGS har et reellt strategisk ønske om å bidra til konsolidering av bransjen, noe selskapet hevder i sine børsmeldinger, bør det heller ikke være grensesprengende overraskende over at det første budet blir avvist. Var budet seriøst i utgangspunktet, burde begge parter være innstilt på prisforhandlinger.

LES OGSÅ
PGS-styret sier nei til milliardbud fra TGS
Men det er kanskje et annet punkt som kan være avgjørende for om PGS vil være villig til å forfølge en eventuell fortsatt kjøpsinteresse fra TGS. For å forstå det, må vi først se litt på den viktigste forskjellene mellom de to seismikkselskapene.

PGS eier en flåte med seismikkskip, inkludert noen som er leiet inn på lengre kontrakter. Det gir en påhvilende gjeldsbyrde som har vært, og fortsatt er, en stor utfordring for selskapet. I dagens marked er det rett og slett ikke arbeid nok for alle skipene i PGS sin flåte. TGS, derimot, leier inn skipene de trenger for å skyte seismikk nærmest fra oppdrag til oppdrag. Følgelig er kapitalbindingen liten, og gjelden ikke spesielt tung.


I lys av dette er det et ikke tallfestet punkt i budet fra TGS som kanskje er vel så viktig som selve prisen. For budet innebærer også en samarbeidsavtale, hvor PGS skal få fortrinnsrett til å tilby sine skip til fremtidige oppdrag fra TGS. Spørsmålet er hvor forpliktende dette punktet eventuelt kunne ha blitt for TGS etter en runde med forhandlinger.

Med TGS sin relative størrelse, er det mulig å tenke seg et scenario som kan vise seg å være ganske attraktivt for aksjonærene i PGS: Tenk om man etter forhandlinger om dette punktet, kan gi PGS en sikring av oppdrag, og ikke minst inntekter, som i seg selv vil kunne betjene en god slump av dagens netto rentebærende gjeld.


Blir en slik samarbeidsavtale tilstrekkelig omfattende, kan det oppstå et scenario som bør virke forlokkende for PGS-aksjonærene som har slitt tungt de siste årene. Et slikt scenario gjør det faktisk tenkbart at PGS kan velge å få deler av kjøpesummen betalt i form av TGS-aksjer, som igjen kan deles ut i utbytte til PGS-aksjonærene, i tillegg til å få en langt mer levelig gjeldssituasjon. Men alt avhenger av TGS sin vilje til å inngå forpliktende avtaler om bruk av PGS-skip.

Aksjonærene i både PGS og TGS bør altså håpe at styrene i de respektive selskapene viser vilje til å sette seg ned og forhandle.