SomSa
09.09.2020 kl 08:59 2585


Var dette overraskende og hvem tør ta en hurtig godkjent vaksine?

Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare

Hva er konsekvensen for pcib ift dette ?
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare

Vil AZ har tilstrekkelig med tid til å vurdere en annen teknologi i denne fasen ?
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
Jan Raa
09.09.2020 kl 13:21 2371

draugen: Jeg finner ikke opplysninger om bruk av "lipid nanopartikler" i vaksinekandidaten fra AstraZeneca. Jeg får meg ikke til å tro at et så velrennomert selskap har brukt/bruker oljebasert adjuvans i injeksjonsvaksinen som er under utprøving mot covid19, og om de gjør det må opplysninger om hvilke adjuvans de bruker fremkomme. Jeg finner ikke slike opplysninger i den artikkelen som ble publisert i Lancet 20 august: "Safety and immunogenicity of the ChAdOx1 nCoV-19 vaccine against SARS-CoV-2: a preliminary report of a phase 1/2, single-blind, randomised controlled trial". Men man vet jo aldri. Oljebaserte adjuvans er trolig grunnen til de alvorlige bivirkningene som ble registrert (narkolepsi/ hypersomnia) med tidligere influensavaksiner. Man gjentar vel ikke noe av dette - får vi håpe.
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
Aaleby
09.09.2020 kl 13:45 2303

Ikke i denne fasen, men det er trolig at de første vaksinene på markedet ikke vil gi tilstrekkelig immunitet til å besørge fullstendig flokkimmunitet, som betyr at fimavacc fort kan bli rykende aktuell for en forbedret versjon 2.
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
draugen
09.09.2020 kl 14:39 2225

Her ser jeg det har gått litt fort rundt i topplokket mitt ja. Er selvfølgelig modernas kandidat mRNA-1273 som brukte "lipid nanoparticles".
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
Jan Raa
09.09.2020 kl 15:07 2176

draugen: At Moderna bruker oljebasert adjuvans i sin vaksinekandidat er meget betenkelig og vil øke skepsisen i befolkningen mot vaksinering, dersom de samme bivirkningen gjentar seg som dem som ble registrert for 10 år siden med svineinfluensavaksinen (autoimmune sykdommer). Den inneholdt oljebaserte adjuvans. Men det er en slik reaksjon man nå har registrert også med korona-vaksinen fra AstraZeneca. Metodebeskrivelsen i det publiserte materialet om denne vaksinen er dessverre langt fra presis nok til å forstå om det er selve vaksinen (antigenet) eller vaksineadjuvansen de bruker, som kan ha utløst den autoimmune reaksjonen hos prøvepersonen. Men det kan uansett bli vanskelig for AstraZeneca å bevise at vaksinen ikke har slik alvorlig bivirkning uten å forsette den kliniske utprøvingen som nå er blitt stoppet. Noen sikker vaksine med det føtste, tror jeg for min del ikke på
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
Conde
09.09.2020 kl 17:15 2091

AZD1222 was co-invented by the University of Oxford and its spin-out company, Vaccitech. It uses a replication-deficient chimpanzee viral vector based on a weakened version of a common cold virus (adenovirus) that causes infections in chimpanzees and contains the genetic material of the SARS-CoV-2 virus spike protein. After vaccination, the surface spike protein is produced, priming the immune system to attack the SARS-CoV-2 virus if it later infects the body.

Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
Conde
09.09.2020 kl 17:19 2075

Har fremdeles tro på AZN, det skal jo være ett tilfelle.

Men lov å ikke ha alle egga i samme kurv; :-)

Pfizer and BioNTech Announce Data From Preclinical Studies of mRNA-Based Vaccine Candidate Against COVID-19
Immunization of non-human primates (rhesus macaques) with BNT162b2, a nucleoside-modified messenger RNA (modRNA) candidate that expresses the SARS-CoV-2 spike glycoprotein, resulted in strong anti-viral effects against an infectious SARS-CoV-2 challenge
BNT162b2 immunization prevented lung infection in 100% of the SARS-CoV-2 challenged rhesus macaques, with no viral RNA detected in the lower respiratory tract of immunized and challenged animals. The BNT162b2 vaccination also cleared the nose of detectable viral RNA in 100% of the SARS-CoV-2 challenged rhesus macaques within 3 days after the infection
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
Jan Raa
09.09.2020 kl 17:35 2031

Conde. Dette forteller hvordan de fremstiller antigenet. Skiller seg ikke i prinsippet fra andre vaksinekandidater, f.eks fra RaiThera. Men hvilken adjuvant bruker de? Det er der den store usikkerheten ligger når det gjelder farlige bivirkninger. Kanskje vil tradisjonell produksjon av virus i levende celler vise seg å være det beste, dersom det kombineres med "intelligente" adjuvans i vaksinen.
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare

Hva i all verden har dette med PCIB å gjøre? De kan neppe redde dette fase 3 forsøket.
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
SomSa
14.09.2020 kl 22:51 1539


14.09.2020
AstraZenecas koronavaksinetester satt på vent i USA
https://www.dn.no/staticprojects/2020/01/coronaviruset/#61510
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare
heilo888
14.09.2020 kl 23:36 1473

Og hva i all verden har dette med PCIB å gjøre?!
Dessuten er meget villedende info. da studien allerede er gjennopptatt.

Merkelig at bøffmakere som SomSa får operere fritt på HO. med sin villedende info.!
Redigert 21.01.2021 kl 01:30 Du må logge inn for å svare