En kontrakt det har vært kjent at HLNG har vært i fremste rekke for å få, er Sydney-baserte AGLs planlagte FSRU for utbygging i den sørøstlige delstaten Victoria. Victoria er Australias største gassmarked, og plasseringen drar nytte av at det allerede eksisterer en betydelig gassinfrastruktur (gassrørledningssystem, havnefasiliteter og tilknyttede tjenester) som følge av at Exxon/BHP Billiton har sine anlegg på nærliggende Long Island Point. HLNG konkurrerer med Golar LNG og det greske rederiet Maran Gas (Angelicoussis-familien) om denne kontrakten. Selv om sistnevnte er en relativt sett nybegynner i FSRU-markedet (men store i LNGC), er det kjent at familien har gode bånd til sentrale personer i Australia.

Terminalen som er valgt er Crib Point i nærheten av Hastings. Denne terminalen er beregnet å produsere opptil 130-140 petajoules per år, og forventes å kunne komme i gang i 2020-2021.

AGL er Australias største energiprodusent, og forventes å gjøre de endelige investeringsbeslutningene i løpet av høsten 2018/våren 2019. AGL har avvikende regnskapsår som går fra juli-juni. Når de derfor omtaler regnskapsåret 2019, mener de perioden fra høsten 2018-våren 2019. Man har vurdert å bygge en fullskala landbasert LNG-importterminal, som alternativ til en FSRU, men kostnadssiden tilsier at man antakelig vil komme til å velge en løsning hvor man benytter en fast forankret FSRU som LNG-import-terminal.

AGL var den første til å planlegge etablering av en FSRU-løsning i Australia, da de i desember 2017 gikk ut med en anbudsrunde for noen prekvalifiserte aktører for en 10-årig time charter-avtale for en FSRU. Den nylig inngåtte avtalen med AIE har gjort at AGLs prosjekt antakelig ikke lenger vil være den første FSRU’en som begynner produksjon i Australia.