GRØNN SKIPSFART
Grønn skipsfart er tvingende nødvendig og vil komme. Her kan Norge bringe seg selv i førersetet. Bli "Tesla-landet" på området.
Hvilke løsninger peker seg ut pr. i dag :
* Batterielektrisk drift.
* Hydrogen
* "Grønn gass" (LNG med utslippshåndtering)
* Delelektrisk (batterihybridisering)
* Skipets design, vekt og operasjon
* Biodiesel og biogass
* Ammoniakk
Bringer vi oss selv i ledelsen, vil vi bli de første til å se hvilke løsninger som er realistiske. Og således mulig å presse igjennom internasjonalt.
Dette vil være en fordel for oss både mht. vår teknologiske utvikling, men også kommersielt teknologimessig og operasjonelt skipsfartsmessig.
Videre kommer dette med Nordøst- og Nordvestpassasjen inn i bilde. Disse seilingsforkortelser vil være en "grønn løsning" i seg selv, men også
understreke behovet for miljøvennlig skipstransport i uberørte sarte arktiske farvann (behøver kanskje vernesoner ?). Og norsk havvind, norsk
vannkraft, norske vannmagasin, norsk hydrogenproduksjon og norsk LNG passer sammen med dette.
Vi kan bli et viktig bunkringsstasjon land for grønn skipsfart, og vi har bl.a. verdensledende institusjoner som Marintek (stor modeltank i Trondheim
med over 75 års erfaring) og DNV GL (Det heleide norske selskapet : Det Norske Veritas - Germanischer Lloyd med en verdensmarkedsandel
på minst 35 %, og 156 års erfaring).
https://www.regjeringen.no/contentassets/2ccd2f4e14d44bc88c93ac4effe78b2f/handlingsplan-for-gronn-skipsfart.pdf
Multiagendaen bak det laboratoriefremstilte biovåpenet covid-19 er bl.a. utslippsreduksjoner. Fordi verden er nødt til å redusere utslippene.
Sommersjøisen i Arktis har minket med 80 - 90 % i volum de siste 40 år. Det var først fra ca 1990 det begynte å smelte merkbart. Om svært
få år er all sommeris borte. Dvs. det er bare blått hav der i september. Da vil Grønlandsisen begynne å smelte merkbart, og havet begynne å
stige. Dette er sant. Og innen 2022 - 2023 vil alle se at det vil bære slik. Det er bare utslippsreduksjoner som kan utsette dette scenariet frem-
over i tid. Skipsfart ligger for Norge. Dette bør vi satse på. Mye tyder på at utslipp fra skipsfart er nødt til å komme betydelig ned. Se hva som
har skjedd med luftfart ! Det står 16000 - 18000 av totalt 26500 fly på bakken verden over !!! Så skipsfart som slipper ut mindre, blir viktig.
Sats i den retningen folkens. Og der kan vi få en rolle som bunkringsstasjon for EL, hydrogen, LNG osv. Og flere steder langs norges lange kyst.
Fra Halden til Lille Fiskebank, til Kirkenes, Bjørnøya, Svalbard, Hopen, Kongsøya, Kvitøya og Jan Mayen. Grønn skipsfart vil tvinge seg frem.
Nå kommer revolusjonerende batterier. Billigere, lettere og kapasitetssterkere. 22 september kommer batteryday. Og Nordøstpassasjen og
Nordvestpassasjen (men også resten av verden) vil ha godt av grønn skipsfart, og ikke skitten skipsfart.
Norge burde ha mye bedre forutsetninger på grønn skipsfart enn f.eks. Hellas, Singapore, Tyskland, Hong Kong, Danmark og andre. Norge
har kjempepotensiale på EL og hydrogen. Og billig EL, hydrogen og flytende naturgass (LNG). Nå bygges europas største batterifabrikk i Skellefteå.
Det kommer kanskje stor batterifabrikk i Mo i Rana eller deromkring også ? (Her bør investeringene være norske og ikke utenlandske). Finn ut hvor
grønne bunkringsstasjoner kan egne seg. Jeg tror bl.a. Fedafjorden på sydspissen av Norge, og i ytre Mo i Rana traktene. Stavanger- og Bergens-
traktene burde også sees på. Ytre Trondheimstraktene. Det er sikkert en rekke steder å studere. Depoter i utlandet ? Depot på Svalbard ? En
stasjon ute i Nordsjøen ved Doggerbank ? Norsk strømkabel til Rotterdam, Antwerpen, Bremerhaven, Wilhelmshaven, Hamburg, Felixstove,
Gøteborg og Shetland (akkurat her mulig bunkringsstasjon, ikke bunkring i forbindelse med havnelasting/-lossing) ? Equinor har 50 % av
Doggerbank, verdens største offshore vindprosjekt. Snakk med Equinor, og få til noe norskt her. Vi kan også bygge bunkringsstasjon i sydenden
av norges territorialområde. F.eks. bygge en kunstig øy der. Rundt Lille Fiskebank og Ekkofisk. Noen steder er det ikke så dypt der. Vi har veldig
mye makt i dette. De andre har ikke stor vannkraft, store vannmagasin og masse snø på vidda. Og mange steder å ha bunkringsstasjoner. Alle
rundt Nordsjøen må høre på Norge her. Nordsjøenbassenget - det nest tyngste området i verden på skipsfart. La oss nå riste av oss US diskri-
minering o.lign. til havs, og hevde vår rett. No more slave fergemann. Norway first !
Lets make norwegian shipping great again ! Ta ledertrøya på grønn skipsfart.
Hvilke løsninger peker seg ut pr. i dag :
* Batterielektrisk drift.
* Hydrogen
* "Grønn gass" (LNG med utslippshåndtering)
* Delelektrisk (batterihybridisering)
* Skipets design, vekt og operasjon
* Biodiesel og biogass
* Ammoniakk
Bringer vi oss selv i ledelsen, vil vi bli de første til å se hvilke løsninger som er realistiske. Og således mulig å presse igjennom internasjonalt.
Dette vil være en fordel for oss både mht. vår teknologiske utvikling, men også kommersielt teknologimessig og operasjonelt skipsfartsmessig.
Videre kommer dette med Nordøst- og Nordvestpassasjen inn i bilde. Disse seilingsforkortelser vil være en "grønn løsning" i seg selv, men også
understreke behovet for miljøvennlig skipstransport i uberørte sarte arktiske farvann (behøver kanskje vernesoner ?). Og norsk havvind, norsk
vannkraft, norske vannmagasin, norsk hydrogenproduksjon og norsk LNG passer sammen med dette.
Vi kan bli et viktig bunkringsstasjon land for grønn skipsfart, og vi har bl.a. verdensledende institusjoner som Marintek (stor modeltank i Trondheim
med over 75 års erfaring) og DNV GL (Det heleide norske selskapet : Det Norske Veritas - Germanischer Lloyd med en verdensmarkedsandel
på minst 35 %, og 156 års erfaring).
https://www.regjeringen.no/contentassets/2ccd2f4e14d44bc88c93ac4effe78b2f/handlingsplan-for-gronn-skipsfart.pdf
Multiagendaen bak det laboratoriefremstilte biovåpenet covid-19 er bl.a. utslippsreduksjoner. Fordi verden er nødt til å redusere utslippene.
Sommersjøisen i Arktis har minket med 80 - 90 % i volum de siste 40 år. Det var først fra ca 1990 det begynte å smelte merkbart. Om svært
få år er all sommeris borte. Dvs. det er bare blått hav der i september. Da vil Grønlandsisen begynne å smelte merkbart, og havet begynne å
stige. Dette er sant. Og innen 2022 - 2023 vil alle se at det vil bære slik. Det er bare utslippsreduksjoner som kan utsette dette scenariet frem-
over i tid. Skipsfart ligger for Norge. Dette bør vi satse på. Mye tyder på at utslipp fra skipsfart er nødt til å komme betydelig ned. Se hva som
har skjedd med luftfart ! Det står 16000 - 18000 av totalt 26500 fly på bakken verden over !!! Så skipsfart som slipper ut mindre, blir viktig.
Sats i den retningen folkens. Og der kan vi få en rolle som bunkringsstasjon for EL, hydrogen, LNG osv. Og flere steder langs norges lange kyst.
Fra Halden til Lille Fiskebank, til Kirkenes, Bjørnøya, Svalbard, Hopen, Kongsøya, Kvitøya og Jan Mayen. Grønn skipsfart vil tvinge seg frem.
Nå kommer revolusjonerende batterier. Billigere, lettere og kapasitetssterkere. 22 september kommer batteryday. Og Nordøstpassasjen og
Nordvestpassasjen (men også resten av verden) vil ha godt av grønn skipsfart, og ikke skitten skipsfart.
Norge burde ha mye bedre forutsetninger på grønn skipsfart enn f.eks. Hellas, Singapore, Tyskland, Hong Kong, Danmark og andre. Norge
har kjempepotensiale på EL og hydrogen. Og billig EL, hydrogen og flytende naturgass (LNG). Nå bygges europas største batterifabrikk i Skellefteå.
Det kommer kanskje stor batterifabrikk i Mo i Rana eller deromkring også ? (Her bør investeringene være norske og ikke utenlandske). Finn ut hvor
grønne bunkringsstasjoner kan egne seg. Jeg tror bl.a. Fedafjorden på sydspissen av Norge, og i ytre Mo i Rana traktene. Stavanger- og Bergens-
traktene burde også sees på. Ytre Trondheimstraktene. Det er sikkert en rekke steder å studere. Depoter i utlandet ? Depot på Svalbard ? En
stasjon ute i Nordsjøen ved Doggerbank ? Norsk strømkabel til Rotterdam, Antwerpen, Bremerhaven, Wilhelmshaven, Hamburg, Felixstove,
Gøteborg og Shetland (akkurat her mulig bunkringsstasjon, ikke bunkring i forbindelse med havnelasting/-lossing) ? Equinor har 50 % av
Doggerbank, verdens største offshore vindprosjekt. Snakk med Equinor, og få til noe norskt her. Vi kan også bygge bunkringsstasjon i sydenden
av norges territorialområde. F.eks. bygge en kunstig øy der. Rundt Lille Fiskebank og Ekkofisk. Noen steder er det ikke så dypt der. Vi har veldig
mye makt i dette. De andre har ikke stor vannkraft, store vannmagasin og masse snø på vidda. Og mange steder å ha bunkringsstasjoner. Alle
rundt Nordsjøen må høre på Norge her. Nordsjøenbassenget - det nest tyngste området i verden på skipsfart. La oss nå riste av oss US diskri-
minering o.lign. til havs, og hevde vår rett. No more slave fergemann. Norway first !
Lets make norwegian shipping great again ! Ta ledertrøya på grønn skipsfart.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
SINTEF tilbyr verdensledende kompetanse innen materialteknologi. Vi arbeider langs hele verdikjeden, fra malmer og råstoffer, moderne og miljøvennlige fremstillingsprosesser, til utstøping og forming, sammenføyning og andre avanserte produksjonsprosesser. I våre topp moderne laboratorier og modelleringsfasiliteter analyserer vi materialenes oppbygging og produktenes egenskaper. Med karakteriseringsmetoder bestemmes materialenes oppbygging og produktenes egenskaper.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Skipets design, vekt og operasjon :
F.eks. smalere lengre skrog som gir mindre motstand i sjøen. Eller katamaran eller trimaran skrog ? Eller lettere fartøy ?
Skitten skipsfart kan bli avgiftsbelagt, ved at verdenssamfunnet blir enige om dette. Hvor skal avgiftspengene havne ?
Det kan komme krav til at skip ikke skal seile tomme f.eks. Og krav om å velge korte eller rasjonelle seilingsruter.
Trengs det kanskje en global sjøtrafikksentral for skipsfart ? Eller oppdelt i noen få verdensregioner ?
I hvilken grad vil f.eks. jernbane fra Kina til Europa konkurrere med dette ? Er det bare småmengder slike tog får med seg ?
Norge kan samarbeide med Alaska og Russland på grønn bunkring.
Kan norske skip gis billigere EL, hydrogen og LNG enn andre, som et konkurransefortrinn ?
Det kan trenges en sjøtrafikksentral for Arktis. Og f.eks. vernesoner der. Soner hvor skipstrafikken ikke får gå. Og at det
kanskje settes krav til skip som skal få seile i Arktis ? At de forurenser minimalt for eksempel. Videre redningsberedskapssentre.
F.eks. smalere lengre skrog som gir mindre motstand i sjøen. Eller katamaran eller trimaran skrog ? Eller lettere fartøy ?
Skitten skipsfart kan bli avgiftsbelagt, ved at verdenssamfunnet blir enige om dette. Hvor skal avgiftspengene havne ?
Det kan komme krav til at skip ikke skal seile tomme f.eks. Og krav om å velge korte eller rasjonelle seilingsruter.
Trengs det kanskje en global sjøtrafikksentral for skipsfart ? Eller oppdelt i noen få verdensregioner ?
I hvilken grad vil f.eks. jernbane fra Kina til Europa konkurrere med dette ? Er det bare småmengder slike tog får med seg ?
Norge kan samarbeide med Alaska og Russland på grønn bunkring.
Kan norske skip gis billigere EL, hydrogen og LNG enn andre, som et konkurransefortrinn ?
Det kan trenges en sjøtrafikksentral for Arktis. Og f.eks. vernesoner der. Soner hvor skipstrafikken ikke får gå. Og at det
kanskje settes krav til skip som skal få seile i Arktis ? At de forurenser minimalt for eksempel. Videre redningsberedskapssentre.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Ole86
11.09.2020 kl 15:33
4429
Den norske maritime næringen begynner å forberede seg på dette. Det vil snart listes et selskap på Oslo Børs som kun satser på miljøteknologi innen shipping. Dette selskapet vil ha fokus på Hydrogen fuel cells, carbon capture, organic rankine cycle, scrubber og BWTS. Kan ikke gi ut info om navnet på selskapet riktig enda, men kan det innen en mnd.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Alt innen grønn skipsfart i Norge, kan bli veldig interessant fremover. Dette er meningsfylt og med stort potensiale.
F.eks. landene rundt Nordsjøbassenget er i førersetet på vindkraft.
Nordsjøbassenget er det nest tyngste området i verden på skipsfart.
F.eks. landene rundt Nordsjøbassenget er i førersetet på vindkraft.
Nordsjøbassenget er det nest tyngste området i verden på skipsfart.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Ole86
11.09.2020 kl 18:21
4278
Ja, det gjør det.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/aP27kL/solberg-varsler-ny-satsning-vil-ha-danskebaat-og-ferger-som-gaar-paa-hyd
Norge må selvfølgelig få i stand et stort hjemmemarked på hydrogen. Litt frem i tid kan vi også levere norskprodusert hydrogen
til skipstrafikken i Nordøst- og Nordvestpassasjen. Og skipsfart i Nord-Europa.
Norge må selvfølgelig få i stand et stort hjemmemarked på hydrogen. Litt frem i tid kan vi også levere norskprodusert hydrogen
til skipstrafikken i Nordøst- og Nordvestpassasjen. Og skipsfart i Nord-Europa.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Yuri_Milner
12.09.2020 kl 08:30
4062
Hydrogenladere langs hele kysten er en god løsning
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
https://www.nrk.no/norge/forventer-hydrogen-pa-vestfjorden-1.15157197
Norge burde utarbeide en ambisjon om å bli verdensledende på GRØNN SKIPSFART.
Bli TESLA ved fx navnet VOLTA innen skipsfart. Eller CAVENDISH, eller GALVANI.
Vi har allerede navnet HYDRO.
Norge burde utarbeide en ambisjon om å bli verdensledende på GRØNN SKIPSFART.
Bli TESLA ved fx navnet VOLTA innen skipsfart. Eller CAVENDISH, eller GALVANI.
Vi har allerede navnet HYDRO.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
oppvigår
12.09.2020 kl 23:49
3809
Men da er vi avhengig av at fergene i Vestfjordbassenget går på hydrogen. Da kan ikke en eller annen motstander av hydrogen i O- og E-departementet ødelegge den avgjørelsen.
Strekningen vil derfor være viktig for å kunne starte oppbygningen av en nasjonal infrastruktur for hydrogen i Norge. Dette ifølge Stein B. Jensen i GreenH AS i et innlegg i DN.
https://www.dn.no/innlegg/hydrogenferge-utloser-ringvirkninger/2-1-872330
Strekningen vil derfor være viktig for å kunne starte oppbygningen av en nasjonal infrastruktur for hydrogen i Norge. Dette ifølge Stein B. Jensen i GreenH AS i et innlegg i DN.
https://www.dn.no/innlegg/hydrogenferge-utloser-ringvirkninger/2-1-872330
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
https://www.youtube.com/watch?v=Qr5PEAK1t3U
Her en tysk video fra august. Om vindkraft i begynnelsen. Men fra ca 17,40 min. om Tysklands fremtidige energi generelt. Det
tales om priser i 2050 : Import av grønn hydrogen 12 cent/kWh, Solar energi 6,6 cent/kWh og vind energi 3,4 cent/kWh.
Tyskland kunne jo hjelpe oss å utvikle nye teknologier for LNG med full utslippshåndtering, maskineri for hydrogendrift på skip,
og batteriteknologi for drift av ELmotorer på skip for fremdrift. Så kan vi levere EL, hydrogen og LNG.
Norge må tenke stort, og tenke å bli ledende på grønn skipsfart.
Her en tysk video fra august. Om vindkraft i begynnelsen. Men fra ca 17,40 min. om Tysklands fremtidige energi generelt. Det
tales om priser i 2050 : Import av grønn hydrogen 12 cent/kWh, Solar energi 6,6 cent/kWh og vind energi 3,4 cent/kWh.
Tyskland kunne jo hjelpe oss å utvikle nye teknologier for LNG med full utslippshåndtering, maskineri for hydrogendrift på skip,
og batteriteknologi for drift av ELmotorer på skip for fremdrift. Så kan vi levere EL, hydrogen og LNG.
Norge må tenke stort, og tenke å bli ledende på grønn skipsfart.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Ole86
15.09.2020 kl 00:05
3494
Hvorfor skal Tyskland hjelpe oss med dette? Det klarer vi jo utmerket selv.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Det var bare en idé. Debatt er nettopp for å utveksle ideer og synspunkter.
Er vi så gode på dette med å utvikle "motorer" ? Vi er gode på mye. La oss
drive med det vi er gode på. Vi kan kjøpe inn det vi ikke kan utvikle og tilvirke selv.
Å utvikle fremtidens batterier er vi neppe de som gjør. Men vi kan tilvirke de.
Og vi kan være så tett på produktutviklingen som det går an å komme.
Hvordan ser de grønne motorene vi trenger ut ?
Kanskje svenskene kunne hjelpe oss å tilvirke disse ?
Vi skal gjøre mye annet. Tegne skip. Planlegge og bygge grønn bunkringsinfrastruktur.
Planlegge sjøtrafikksentraler. Bygge nye havner ? Planlegge rednings- og sjøvakttjeneste.
Skaffe laster til skipene. Sertifisere alt mulig rart. Forsikre alt mulig rart. Finansiere alt
mulig rart. Forske i alt mulig knyttet til grønn skipsfart.
Er vi så gode på dette med å utvikle "motorer" ? Vi er gode på mye. La oss
drive med det vi er gode på. Vi kan kjøpe inn det vi ikke kan utvikle og tilvirke selv.
Å utvikle fremtidens batterier er vi neppe de som gjør. Men vi kan tilvirke de.
Og vi kan være så tett på produktutviklingen som det går an å komme.
Hvordan ser de grønne motorene vi trenger ut ?
Kanskje svenskene kunne hjelpe oss å tilvirke disse ?
Vi skal gjøre mye annet. Tegne skip. Planlegge og bygge grønn bunkringsinfrastruktur.
Planlegge sjøtrafikksentraler. Bygge nye havner ? Planlegge rednings- og sjøvakttjeneste.
Skaffe laster til skipene. Sertifisere alt mulig rart. Forsikre alt mulig rart. Finansiere alt
mulig rart. Forske i alt mulig knyttet til grønn skipsfart.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Ole86
15.09.2020 kl 07:22
3391
Bergen Engines bygger og leverer gassmotorer. De er fremragende på motorteknologi.
Det finnes et norsk selskap som snart skal begynne å tilby fuel cells til skip.
Det finnes et norsk selskap som snart skal begynne å tilby fuel cells til skip.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Det er flott Ole hvis det er sånn. Selvfølgelig gjør vi selv det vi kan gjøre like godt selv.
Her eksempel på grønn skipsfart.
https://ostensjo.no/edda-wind-secures-long-term-contracts-for-two-offshore-wind-vessels/
Jeg vil bare nevne at f.eks. i byen Skövde i Västra Götaland i Sverige, har de i alle år produsert bil- og lastebil motorer.
Det er dette stedet Pentaverken og senere Volvo Penta ble født. Med fremvekst av ELbilalderen trenger de kanskje
andre motorer å bygge ? Jeg tror de er gode på å bygge motorer. Og Sverige har bl.a. SKF (Svenska Kulelager Fabrikken).
De oppfant det tosidige kulelageret. Svenskene har drevet med metallbearbeiding i hundrevis av år, og er dyktige på
presisjonsarbeide innen dette.
Det er et SVÆÆÆRTTT anlegg de har i Skövde. Alle Volvomotorene har vært produsert der. Tidligere produserte svenskene
masse skip for nordmennene i Uddevalla og Göteborg.
Her eksempel på grønn skipsfart.
https://ostensjo.no/edda-wind-secures-long-term-contracts-for-two-offshore-wind-vessels/
Jeg vil bare nevne at f.eks. i byen Skövde i Västra Götaland i Sverige, har de i alle år produsert bil- og lastebil motorer.
Det er dette stedet Pentaverken og senere Volvo Penta ble født. Med fremvekst av ELbilalderen trenger de kanskje
andre motorer å bygge ? Jeg tror de er gode på å bygge motorer. Og Sverige har bl.a. SKF (Svenska Kulelager Fabrikken).
De oppfant det tosidige kulelageret. Svenskene har drevet med metallbearbeiding i hundrevis av år, og er dyktige på
presisjonsarbeide innen dette.
Det er et SVÆÆÆRTTT anlegg de har i Skövde. Alle Volvomotorene har vært produsert der. Tidligere produserte svenskene
masse skip for nordmennene i Uddevalla og Göteborg.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
https://www.tu.no/artikler/tror-miljokrav-vil-gi-arbeidsplasser-norge-eu-og-kina-vil-lede-an/481293
Sjekk ut nettsidene til Kongsberg Gruppen.
Sjekk ut nettsidene til Kongsberg Gruppen.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Gode landsmenn. En meddelelse til dere litt utenom. Har Telia nettforbindelse. I dag i min epost fins noe greier om Skövde.
Jeg er på noe greier med Skövde, men dette var påfallende. Og sånt har jeg opplevd en rekke ganger. Svenskene var vel
nærmest de som begynte med spionering over telenettet i verden. Dette kjenner kanskje ikke nordmenn flest noe særlig
godt til. Svenskene drev også med kryptering. De første i verden på dette området. LM Ericsson er et gammelt foretak,
ASEA og ABB også. Telia også (het noe annet før). Det er en eldgammel kultur i Sverige på disse tingene. Den har pågått
hele veien.
Vil bare si fra å være litt bevisst på sånt. Tenk over nettaktiviteten Deres, og at dette kan andre titte i. Hemmelige greier
må gjemmes vekk på trygge steder. Tenk over at det dere eksponerer kan andre titte i.
Samtidig kan det være noen fordeler i dette. Ved at informasjon utveksles raskere. Men.........det er mye betenkelig her
også. Jeg tror svenskene kaster bort mye tid med spinning i luften. Dette er ikke måten å drive forretning på. Nå leser
sikkert disse dette også, noe de kan ha godt av. Vi vet hva dere driver med Svensson.
Mer norsk-svensk samarbeid kan være aktuelt, men for nordmenn er tillit viktig. Svensson bør være forsiktig med sånt.
Plutselig kan nordmennene finne ut at Telia må bannlyses i Norge for eksempel. At det bare er norsk Telenor all over.
Dette er ikke paranoia. Dette er realiteter. Har opplevd de utroligste ting hva gjelder spioneri i Sverige. Og det dreier
seg ikke om få episoder. Noe har også vært store episoder. (Mye er bra i Sverige, men dette er en kultur de ikke burde
drive med). Du tror ikke det er sant. Men det er sant altså.
Telia, grunnlagt 1853, LM Ericsson 1876, ASEA 1883.
Telenor 1855.
Norske Elektrisk Bureau (EB) 1882. LM Ericsson kjøpte seg inn 1928, fra 1988 en del av sveitsisk-svenske ABB.
(A'n i ABB er ASEA)(BB=BrownBoveri)
Norsk Elektroteknisk Selskap, 1873, senere NEBB, inngikk i ABB såvidt huskes rundt når ASEA inngikk i ABB.
Husk disse tingene folkens. Forklaringer på mange ting ligger her. Wallenberg & co er stort inne i både Ericsson
og ABB. Wallenberg er inngiftet med Sachs. One Call er også Telia.
https://www.thelocal.se/20180412/the-story-behind-this-ominous-viral-stockholm-image-telefontornet
I 1887 bygdes det et telefontårn i Stockholm. Da hadde Sverige et av verdens mest utbygde telenett.
Stockholm var såvidt vites alene om å ha et så omfattende telefontårn i verden på denne tiden.
Og NK hvem er det ? Jo, Sachs. Litt utenom, men de flate pakkene stammer fra Sachs og NK.
Dette telefontårnet fra 1887 er en god huskeregel for alt dette. Bare tenk på dette tårnet, så kobler
dere alt sammen. I dag så er kinesere og 5G i ferd med å bli koblet inn her. Følg med altså. Ericsson
driver på i Kina.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne linken fant jeg nå : (ville dokumentere dette med svensk krypteringsmaskin)
https://www.nyteknik.se/sakerhet/svensk-krypteringsmaskin-bakom-arhundradets-informationskupp-6987292
Deler av denne info var ny for meg. Her fins et gammelt sveitsisk selskap Crypto. Hvor CIA og andre etter-
retningstjenester er inne på eiersiden.
Jeg vil holde det som temmelig sannsynlig at datainnbruddet på Stortinget nylig, stammer fra noe i hele dette
systemet her omtalt. Enten dette eller noe PST greier. Hvilke andre innfallsvinkler skulle det i såfall være ?
Kanskje jeg trekker inn PST på en urettferdig måte her ? Russland og Iran får ikke til å spionere på Stortinget
uten norsk eller svensk hjelp. Og hvorfor skulle disse spionere slik ? Russland og Iran tror jeg ikke
driver på sånn. Om Russland eller Iran skulle bli tatt for noe sånt i Norge, ville de kanskje risikere å bli bannlyst
i Norge.
Om det er noe med Kina (hvilket fremstår lite sannsynlig isolert sett) så kan det kanskje være noe via noe
svenske greier ? Vi har kanskje vært for naive vis a vis svenskene her ? For ikke-skandinavere å forstå norsk
kommunikasjon er ikke så lett. Men svensker skjønner det, eller får noen nordmenn til å skjønne det for seg.
Utdrag fra ovenstående link :
Vad de utländska regeringarna inte visste var att Crypto AG i hemlighet ägdes av CIA, i partnerskap med västtyska
underrättelsetjänsten. Detta gav dem kontroll över utrustningen. Det avslöjar Washington Post, tillsammans med tyska
ZDF och schweiziska SRF.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Disse tingene er så viktige, at de burde tas inn i det norske skoleverket. Dette er kunnskap som alle norske
skoleelever burde lære seg.
Norge kan bli veldig gode på grønn skipsfart. Da gjelder det at vi hemmeligholder det viktige. Og i f.eks. Arktis
kan vi mye mulig få presset igjennom at bare grønne skip tillates å seile. Å alle bunkringsstasjonene fra den
europeiske siden kan være
Jeg er på noe greier med Skövde, men dette var påfallende. Og sånt har jeg opplevd en rekke ganger. Svenskene var vel
nærmest de som begynte med spionering over telenettet i verden. Dette kjenner kanskje ikke nordmenn flest noe særlig
godt til. Svenskene drev også med kryptering. De første i verden på dette området. LM Ericsson er et gammelt foretak,
ASEA og ABB også. Telia også (het noe annet før). Det er en eldgammel kultur i Sverige på disse tingene. Den har pågått
hele veien.
Vil bare si fra å være litt bevisst på sånt. Tenk over nettaktiviteten Deres, og at dette kan andre titte i. Hemmelige greier
må gjemmes vekk på trygge steder. Tenk over at det dere eksponerer kan andre titte i.
Samtidig kan det være noen fordeler i dette. Ved at informasjon utveksles raskere. Men.........det er mye betenkelig her
også. Jeg tror svenskene kaster bort mye tid med spinning i luften. Dette er ikke måten å drive forretning på. Nå leser
sikkert disse dette også, noe de kan ha godt av. Vi vet hva dere driver med Svensson.
Mer norsk-svensk samarbeid kan være aktuelt, men for nordmenn er tillit viktig. Svensson bør være forsiktig med sånt.
Plutselig kan nordmennene finne ut at Telia må bannlyses i Norge for eksempel. At det bare er norsk Telenor all over.
Dette er ikke paranoia. Dette er realiteter. Har opplevd de utroligste ting hva gjelder spioneri i Sverige. Og det dreier
seg ikke om få episoder. Noe har også vært store episoder. (Mye er bra i Sverige, men dette er en kultur de ikke burde
drive med). Du tror ikke det er sant. Men det er sant altså.
Telia, grunnlagt 1853, LM Ericsson 1876, ASEA 1883.
Telenor 1855.
Norske Elektrisk Bureau (EB) 1882. LM Ericsson kjøpte seg inn 1928, fra 1988 en del av sveitsisk-svenske ABB.
(A'n i ABB er ASEA)(BB=BrownBoveri)
Norsk Elektroteknisk Selskap, 1873, senere NEBB, inngikk i ABB såvidt huskes rundt når ASEA inngikk i ABB.
Husk disse tingene folkens. Forklaringer på mange ting ligger her. Wallenberg & co er stort inne i både Ericsson
og ABB. Wallenberg er inngiftet med Sachs. One Call er også Telia.
https://www.thelocal.se/20180412/the-story-behind-this-ominous-viral-stockholm-image-telefontornet
I 1887 bygdes det et telefontårn i Stockholm. Da hadde Sverige et av verdens mest utbygde telenett.
Stockholm var såvidt vites alene om å ha et så omfattende telefontårn i verden på denne tiden.
Og NK hvem er det ? Jo, Sachs. Litt utenom, men de flate pakkene stammer fra Sachs og NK.
Dette telefontårnet fra 1887 er en god huskeregel for alt dette. Bare tenk på dette tårnet, så kobler
dere alt sammen. I dag så er kinesere og 5G i ferd med å bli koblet inn her. Følg med altså. Ericsson
driver på i Kina.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne linken fant jeg nå : (ville dokumentere dette med svensk krypteringsmaskin)
https://www.nyteknik.se/sakerhet/svensk-krypteringsmaskin-bakom-arhundradets-informationskupp-6987292
Deler av denne info var ny for meg. Her fins et gammelt sveitsisk selskap Crypto. Hvor CIA og andre etter-
retningstjenester er inne på eiersiden.
Jeg vil holde det som temmelig sannsynlig at datainnbruddet på Stortinget nylig, stammer fra noe i hele dette
systemet her omtalt. Enten dette eller noe PST greier. Hvilke andre innfallsvinkler skulle det i såfall være ?
Kanskje jeg trekker inn PST på en urettferdig måte her ? Russland og Iran får ikke til å spionere på Stortinget
uten norsk eller svensk hjelp. Og hvorfor skulle disse spionere slik ? Russland og Iran tror jeg ikke
driver på sånn. Om Russland eller Iran skulle bli tatt for noe sånt i Norge, ville de kanskje risikere å bli bannlyst
i Norge.
Om det er noe med Kina (hvilket fremstår lite sannsynlig isolert sett) så kan det kanskje være noe via noe
svenske greier ? Vi har kanskje vært for naive vis a vis svenskene her ? For ikke-skandinavere å forstå norsk
kommunikasjon er ikke så lett. Men svensker skjønner det, eller får noen nordmenn til å skjønne det for seg.
Utdrag fra ovenstående link :
Vad de utländska regeringarna inte visste var att Crypto AG i hemlighet ägdes av CIA, i partnerskap med västtyska
underrättelsetjänsten. Detta gav dem kontroll över utrustningen. Det avslöjar Washington Post, tillsammans med tyska
ZDF och schweiziska SRF.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Disse tingene er så viktige, at de burde tas inn i det norske skoleverket. Dette er kunnskap som alle norske
skoleelever burde lære seg.
Norge kan bli veldig gode på grønn skipsfart. Da gjelder det at vi hemmeligholder det viktige. Og i f.eks. Arktis
kan vi mye mulig få presset igjennom at bare grønne skip tillates å seile. Å alle bunkringsstasjonene fra den
europeiske siden kan være
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
De er muligvis inne å spaner her nå. Skrivingen min låses. Får ikke fullført på ovenstående kommentar.
Setningen jeg ville fullføre var :
Å alle bunkringsstasjonene fra den europeiske siden kan være norske.
Setningen jeg ville fullføre var :
Å alle bunkringsstasjonene fra den europeiske siden kan være norske.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
The battle about CO2 quotas on shipping in the EU is lost, says Klaveness CEO Lasse Kristoffersen, who, together with Maersk Tankers, now encourages the industry to accept regional climate legislation. "Things are moving too slow in the IMO," he tells ShippingWatch.
_______________________________________
Bra Kristoffersen hos Klaveness.
_______________________________________
Bra Kristoffersen hos Klaveness.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/ammoniakk-kan-kutte-store-utslipp-i-skipsfart/
Jeg har ikke satt meg noe særlig inn i ammoniakk drift. Skal gjøre det. Har sett dette diskuteres.
Jeg sier at allerede i 2024 vil hele verden se hvor lite sjøis det er igjen i Arktis i september. Og
det blir lett å forstå hvor raskt det vil gå til det er helt isfritt i september. Antagelig en gang i
perioden 2028 - 2032. Da vil det altså være ingen sjøis i september i Arktis overhodet. Alt er da blått hav.
Det menneskeskapte har utløst naturskapte bidragere. Så mht. tiltak må dette has i bakhodet.
Det vil skje ting i naturen uavhengig av hva menneskene foretar seg.
Men for å bremse utviklingen må de menneskeskapte utslippene ned. Og effektene av dette vil ta tid.
Det kan være menneskene må bruke midler på å beskytte seg mot utviklingen som kommer. Ikke
bare på utslippsreduserende tiltak.
Så bruk av midler i disse sammenhenger må en være særdeles kritisk med. Midler må ikke
sløses bort på tiltak som ikke virker, eller virker dårlig.
Jeg har ikke satt meg noe særlig inn i ammoniakk drift. Skal gjøre det. Har sett dette diskuteres.
Jeg sier at allerede i 2024 vil hele verden se hvor lite sjøis det er igjen i Arktis i september. Og
det blir lett å forstå hvor raskt det vil gå til det er helt isfritt i september. Antagelig en gang i
perioden 2028 - 2032. Da vil det altså være ingen sjøis i september i Arktis overhodet. Alt er da blått hav.
Det menneskeskapte har utløst naturskapte bidragere. Så mht. tiltak må dette has i bakhodet.
Det vil skje ting i naturen uavhengig av hva menneskene foretar seg.
Men for å bremse utviklingen må de menneskeskapte utslippene ned. Og effektene av dette vil ta tid.
Det kan være menneskene må bruke midler på å beskytte seg mot utviklingen som kommer. Ikke
bare på utslippsreduserende tiltak.
Så bruk av midler i disse sammenhenger må en være særdeles kritisk med. Midler må ikke
sløses bort på tiltak som ikke virker, eller virker dårlig.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Joasen
06.01.2021 kl 22:24
1825
Har noen her sett nærmere på Havyard og deres satsning på grønn skipsfart?
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
Kristoffern
07.01.2021 kl 01:21
1651
Min lille betraktning er jo at det er synd og skam at vi gikk vekk fra seilbåter for 150 år siden. Det hadde jo vært koselig hvis vi kunne seile opp Ryfylke med fine seilbåter.
Men det er jo to problemer som ikke er løst. Det ene er den gigantiske eksplosjonsfaren i hydrogen. Den andre er energitapet på 70% fra primærenergi til energibærer. Og der savnes forklaring.
Essensen er at dette som det meste annet er luftslott. Og bør bli der
Men det er jo to problemer som ikke er løst. Det ene er den gigantiske eksplosjonsfaren i hydrogen. Den andre er energitapet på 70% fra primærenergi til energibærer. Og der savnes forklaring.
Essensen er at dette som det meste annet er luftslott. Og bør bli der
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare
https://www.regjeringen.no/contentassets/2ccd2f4e14d44bc88c93ac4effe78b2f/handlingsplan-for-gronn-skipsfart.pdf
Begrensningen er at regjeringen både vil beholde shippinregisteret, og lar bransjen nærmest selv bestemme hva det blir til. Hittil driver man bare med symbolpolitikk, og regjeringen snakker med minst tre tunger her. Man kan gjøre noe lokalt, men de legger ikke en gang begrensninger på utslipp fra cruiseskip som er i norske fjorder.
Skip som går på bunkerolje tar vi gjerne imot.. Den store internasjonale satsingen på scrubbers, er jo bare helt bak mål, og viser at bransjen selv styrer utviklingen nær 100%. Det ligner på den norske karbonfangsten som de nå subsidier til sine rike venner; en miljøfarlig vei, som koster sparegrisen masse, og som ikke kan bli lønnsom. kun en utgiftspost fir å holde oljeproduksjonen igang, samtidig som man ser, som så mange ganger før, en måte å overflre midler fra felleskassa til eliten. Hydrogenløsninger vil tvinge seg frem, men Norge ligger alt 14 år etter løftene i Parisavtaler.
Mange flotte ord, men et supperåd uten ambisjoner.
Begrensningen er at regjeringen både vil beholde shippinregisteret, og lar bransjen nærmest selv bestemme hva det blir til. Hittil driver man bare med symbolpolitikk, og regjeringen snakker med minst tre tunger her. Man kan gjøre noe lokalt, men de legger ikke en gang begrensninger på utslipp fra cruiseskip som er i norske fjorder.
Skip som går på bunkerolje tar vi gjerne imot.. Den store internasjonale satsingen på scrubbers, er jo bare helt bak mål, og viser at bransjen selv styrer utviklingen nær 100%. Det ligner på den norske karbonfangsten som de nå subsidier til sine rike venner; en miljøfarlig vei, som koster sparegrisen masse, og som ikke kan bli lønnsom. kun en utgiftspost fir å holde oljeproduksjonen igang, samtidig som man ser, som så mange ganger før, en måte å overflre midler fra felleskassa til eliten. Hydrogenløsninger vil tvinge seg frem, men Norge ligger alt 14 år etter løftene i Parisavtaler.
Mange flotte ord, men et supperåd uten ambisjoner.
Redigert 20.01.2021 kl 23:32
Du må logge inn for å svare