I høst går antakelig startskuddet for etableringen av et prøveprosjekt som skal omgjøre vindkraft til hydrogengass. Berlevågordfører Rolf Laupstad håper det til slutt vil gi store ringvirkninger i hele regionen.
DEL

– Dette vil ikke bare komme Berlevåg til gode. Jeg håper dette kan være starten på et industrieventyr i Øst-Finnmark. Hele Øst-Finnmark ligger jo midt i smørøyet når det gjelder vindkraft, og så er det bare vi som har kommet lengst.

Ordfører Rolf Laupstad (Arbeiderpartiet) står på Revnes rett øst for dampskipskaia i Berlevåg kommune. Rett i nærheten ligger støpeverket som var i aksjon da tetrapodene til havnas molo ble laget for over 30 år siden. Nå ser Laupstad fram til ny aktivitet i området.

I formannskapsmøtet 24. august sa et enstemmig formannskap ja til å gi Varanger Kraft Vind AS dispensasjon fra reguleringsplanen. I planen heter det nemlig at maksimal gesimshøyde på bygg skal være fire meter. Men Varanger Kraft Vind skal bygge en testproduksjonshall for produksjon av hydrogengass, og har søkt om å oppføre et bygg med gesimshøyde på ti meter.

«Fordelene ved å gi en dispensasjon vil etter en samlet vurdering klart overstige ulempene. Dette er knyttet til tidlig posisjonering for en mulig storskalaproduksjon av hydrogen, som vil få betydelige samfunnsmessige konsekvenser i form av utbygging av vindparken på Raggovidda, økte skatteinntekter og tilknyttede virksomheter,» heter det i formannskapets vedtak.

Kom gjennom nåløyet

Det er Sintef som står i spissen for det EU-finansierte hydrogenprosjektet. En rekke andre aktører fra Frankrike, Belgia, Spania og Italia er med. Kort fortalt er målet å utvikle og teste teknologi og system for hydrogenproduksjon for vindkraft.

Og her er altså Varanger Krafts vindpark på Raggovidda valgt ut som lokalisering. Det er ikke tilfeldig.

Varanger Kraft og Berlevåg kommune har nemlig i lengre tid sett på mulighetene for å bruke vindkraft til hydrogenproduksjon. Kommunen finansierte selv en forstudie som Sintef gjennomførte i 2016 og 2017, og den la bakteppet for at Sintef sendte inn en søknad da EU lanserte forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020. Her skal til sammen 80 milliarder euro brukes på å finansiere prosjekter som kan lede til vitenskap og oppfinnelser i verdensklasse.

Sintef-prosjektet kom gjennom nåløyet. Det er ganske stort, forteller Christian Bue, forretningsutvikler i Varanger Kraft, og selskapets dedikerte medarbeider på dette prosjektet.

– I forskningsmiljøet er det ganske stort å vinne noe sånt, selv om det kanskje ikke er så kjent for oss andre. Det bidrar til at vi kan teste ut dette, og det er et veldig nytt område for et kraftlag, sier Bue.

EU bidrar med 5 millioner euro til finansieringen. Det tilsvarer rundt 50 millioner kroner.

Stort potensial

Akkurat som ordfører Rolf Laupstad, så tror Christian Bue at prosjektet har et stort potensial.

– Vi er overbevist over at hydrogen på sikt vil ha en stor bit av energikaka når vi skal over på et grønnere samfunn, spesielt innen tungtransport og industri. Og vi har en veldig god landbasert vindressurs som er i toppklasse i Europa, ja, kanskje i verden, sier han.

Han mener drømmen om et industrieventyr i Øst-Finnmark absolutt kan være realistisk.

– Vi håper jo også det. Det skal sies at det er veldig mange skritt å ta på den veien, men vi ser også det som et endelig mål. Det er mange som bruker hydrogen i sine prosesser, og dette kan knyttes opp mot annen industri. Det er for eksempel et stort prosjekt i Luleå der et selskap ønsker å redusere sitt fotavtrykk innen jernproduksjon. Det er veldig mange spennende aktører som har begynt å gå ned den stien vi er på vei, sier han.

STORT POTENSIAL: Varanger Kraft har konsesjon til å produsere 200 megawatt i vindparken på Raggovidda, men på grunn av manglende linjekapasitet, er nivået i dag på 45 megawatt. Kraftselskapet håper hydrogenprosjektet kan bidra til at konsesjonen kan utnyttes til det fulle.
STORT POTENSIAL: Varanger Kraft har konsesjon til å produsere 200 megawatt i vindparken på Raggovidda, men på grunn av manglende linjekapasitet, er nivået i dag på 45 megawatt. Kraftselskapet håper hydrogenprosjektet kan bidra til at konsesjonen kan utnyttes til det fulle. Foto: Odd-Marcus Grøtte Pedersen
Utnytte overskuddet

Parallelt kan hydrogenprosjektet løse en annen floke for Varanger Kraft. Per i dag utnytter nemlig selskapet under en fjerdedel av det konsesjonen åpner for på Raggovidda: Mens konsesjonen er på 200 megawatt, produseres det i dag 45 megawatt i vindparken.

LES OGSÅ: Raser over tomme ord i politikernes festtaler: – Industriutvikling i stor skala kan du bare glemme

Årsaken til dette er at man i dag har en 132 kV-linje fra Skaidi til Varangerbotn. Statnett er i gang med å fullføre en 420 kV-linje fra Balsfjord til Skaidi, men har søkt om dispensasjon fra videre utbygging østover. Dersom denne utbyggingen ikke kommer, har ikke strømnettet kapasitet til å ta imot en større produksjon fra Raggovidda.

– Kjernevirksomheten vår er å produsere strøm, og vi håper selvfølgelig at det kommer en ny linje. Men dersom det ikke gjør det, kan vi likevel utnytte det potensialet som ligger i konsesjonen, ved å bruke den innestengte kraften til hydrogenproduksjon, sier Christian Bue.

LES OGSÅ: Ser på kraftbehovet i øst: – Vi har notert oss flere spennende planer

Bygger pilotanlegg

Det første som skal skje er at det reises et pilotanlegg på Revnes i Berlevåg. Akkurat nå jobbes det med å få anbudspapirene klare. Deretter skal jobben lyses ut.

– Vi har nå ansvaret for å sette opp et bygg nede på kaia, og tilføre strøm. Vi håper å komme i gang med byggingen til høsten, og testing i løpet av neste sommer, sier Bue.

Deretter er planen å bruke to og et halvt år på å vise hvordan vindkraft kan brukes til hydrogenproduksjon. Pilotanlegget vil ha kapasitet til å produsere ett tonn hydrogen i døgnet, forteller Bue.

– Men om man utnytter resten av konsesjonen og ser på det man ikke får plass til i strømnettet, så er potensialet opp mot 20.000 tonn i året. Da er det litt større skala på det, sier Bue.

NY AKTIVITET: I løpet av høsten skal et nytt pilotanlegg for hydrogenproduksjon bygges her på Revnes i Berlevåg.
NY AKTIVITET: I løpet av høsten skal et nytt pilotanlegg for hydrogenproduksjon bygges her på Revnes i Berlevåg. Foto: Anniken Renslo Sandvik
LES OGSÅ: Vil reise tolv nye vindmøller og bruke overskuddet til å lage hydrogen

Tilrettelegger for hele familien

Og det er da ordfører Rolf Laupstad håper pilene vil peke oppover for Berlevåg. Nettopp dét faktum at hydrogen kan benyttes i mange slags produksjoner, får ham til å se lyst på framtiden.

– Om man kan bruke hydrogen til å lage noe her, vil det skape mer aktivitet i Berlevåg. Dette er med på å gjøre at jeg tror at vi kan gå oppover igjen, sier han.

De siste årene har nemlig befolkningstallet gått jevnt og trutt nedover i Berlevåg. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå bodde det 981 innbyggere i kommunen ved utgangen av andre kvartal i år. Framskrivningene anslår at tallet vil være 890 innbyggere i 2030 og 844 innbyggere i 2040.

Ordføreren håper altså at disse anslagene vil bli gjort til skamme. I tillegg til å glede seg over hydrogenprosjektet, gjør kommunen sitt for å sikre at annen kommunal infrastruktur er på plass. I 2016 åpnet den nye skolen, og nå går snart spaden i jorda for nytt basseng, som etter planen skal stå ferdig til jul neste år.

I havna bygges det ny kai, og kommunen spiller på lag med Lerøy når de bygger nytt produksjonslokale.

I tillegg byr kommunen på gratis kulturskole, i 2017 hadde de det billigste SFO-tilbudet i landet, og hver gang det fødes en ny berlevåging, byr kommunen på 10.000 kroner til barnevogn.

– Det handler om å tilrettelegge den kommunale infrastrukturen, og bidra til at både mor, far og barn kan trives i Berlevåg, sier Rolf Laupstad.

Få nyhetene servert i innboksen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev
ArtikkeltagsLes mer om: berlevag ost-finnmark nyheter vindkraft vind raggovidda kraftproduksjon varanger kraft industri forskning