Studien er i gang, og pasientene blir forhåpentligvis rekruttert på løpende bånd, de kan jo ikke utvelges på forhånd.
60 pasienter som innlegges på forskjellige sykehus i Sør-Afrika og India og like mange i England skal få bemcentinib, enten alene eller sammen med remdesivir og/eller steroidet deksametason, og like mange pasienter skal få standardbehandlingen med remdesivir og/eller deksametason. Det er av fagetiske grunner ingen kontrollgruppe som får placebo (narrepille) i en slik undersøkelse. De som får standardbehandlingen skal vurderes opp mot de som får bemcentinib, og her står utfordringene på rekke og rad.
- Siden bemcentinib ikke er en godkjent behandling for covid-19 må pasientene samtykke til en forespørsel om å få denne medisinen (som jo bare er under utprøving). Men hvor mange pasienter vil samtykke til å være 'forsøkskaniner' gjennom bare å ta bemcentinib (monoterapi) når de er såpass syke at de er innlagt pga Sars-CoV-2. Utfra common-sense er det vel nærmest et mirakel om 60 pasienter i Sør-Afrika og India og like mange i England velger å ta bemcentinib som monoterapi. I verste fall ingen, men kanskje noen. De fleste som velger bemcentinib vil trolig ha den i sammen med standardbehandlingen, og i denne kombi-gruppen burde det være mulig å få det antall pasienter som kreves.
- Gitt at vi får en gruppe pasienter som tar bemcentinib alene, så skal disse sammenliknes med de som får bemcentinib + standardbehanlingen, og med de som bare får standardbehandlingen.
- Nå står vi overfor neste store problem: Pasientene i hver av disse tre gruppene må matches mht alle andre relevante faktorer, enn ovenfor nevnte medisinvalg, som kan påvirke sykdoms- og helbredelsesprosessen. Det gjelder alder, kjønn, hvor lenge det er siden de ble smittet, og enhverkjent risikofaktor som høyt blodtrykk, fedme, osv, osv. At dette vil skape hodebry for forskerne trenger vi ikke å lure på engang, og om de som får bemcentinib monoterapi er en svært liten gruppe blir utfordringen med å matche gruppene ekstra stor.
- Hvilke terapeutiske kriterier skal brukes for å skille mellom den ulike behandlingen som hver av de tre gruppene mottar? Det eneste vi har fått vite er at de ser etter en "klinisk forbedring av minst to punkter (fra randomisering) på en ni-punkts ordinær skala, eller direkte utskrivning fra sykehuset, avhengig av hva som kommer først. Sistnevnte er et godt og greit kriterium, men hva førstnevnte betyr velger de å holde hemmelig, alt vi kan skjønne er at dette må handle om forbedret lungefunksjon, feberfrihet, bedret almentilstand, en rekke biokjemiske prøvesvar som bl a en reduksjon av de inflammatoriske markørene, osv.
- Det store spørsmålet blir så om de klarer å finne en signifikant forskjell mellom de tre gruppene, såfremt vi er så heldige å få med bemcenticib mono-gruppa da, i lys av disse prognostiske kriteriene. Hvis alt det metodiske skulle gå i den vellykkede enden av skalaen, vil da de pasientene som bare får bemcentinib bli raskere og 'grundigere' bra enn de de to andre gruppene? Vil de som mottar bemcentinib sammen med standardbehandlingen få et mer vellykket behandlingsforløp enn de som bare mottar standardbehandlingen? Det er jo et ja svar på begge disse spørsmålene vi håper på.
- Har vi noen faglige holdepunkter for optimismen vår? Vi har dessverre lite konkret å bygge på. Visstnok har vi de optimistiske utsagnene til BGBIO sjefen og fra en Ohio forsker med navn Maury (men ingen har fått se rapporten hennes) om at bemcentinib i prekliniske studier viser seg å motvirke virusangrep, inkludert Sars-CoV-2. Det som veier tyngst av det vi vet har å gjøre med virkemåten til bemcentinib, da dette medikamentet binder seg til og i stor grad blokkerer AXL reseptoren på alle kroppens celler, og på den måten stenger eller reduserer virusets vei inn i cellene (hvor de må for å få mulighet til å formere seg). For det andre har Bemcentinib den egenskap å forsterke/forlenge effekten av interferon 1 som er et av kroppens aller viktigste forsvarsvåpen mot virusangrep. På den annen side er det et stort problem at corona viruset også har en annen svært sentral vei inn til kroppens celler, nemlig gjennom ACE2 (angiotensin-converting-enzyme) reseptoren på kroppens celler. Til vår trøst er det noen undersøkelser som indikerer at bemcentinib ikke bare i stor grad reduserer flommen av corona virus gjennom AXL porten, men også og samtidig hemmer virusets inngang gjennom ACE2 porten ved å hemme epithelial‐to‐mesenchymal transition (EMT) og andre viktige faktorer som Sars-CoV-2 trenger for å komme igjennom denne portene. Jeg håper dette ikke bare er en teori, men at det også viser seg å være tilfelle i praksis. I så fall kan BGBIO aksjonærene ha mye å glede seg til ......