NORDSJØOLJEPRISEN
ordsjøoljeprisen vaker rundt 85 dollar fatet etter å ha lagt på seg fem dollar fatet bare i forrige måned. Oljeprisen har ikke vært høyere på fire år.
Bakteppet er beslutningen om å gjeninnføre amerikanske Iran-sanksjoner, som trer i kraft to dager før det amerikanske kongressvalget 6. november.
Samtidig later ikke Saudi-dominerte Opec til å være villig til å øke produksjonen tilstrekkelig til å motvirke det varslede bortfallet av oljeproduksjon fra Venezuela og Iran. Dette tross gjentatte oppfordringer fra USA-president Donald Trump.
«Mulighetsvindu»
Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB tror USAs nye rolle som nær selvforsynt med olje gjør Trump selvsikker nok til å utfordre Iran, en av verdens største oljeprodusenter.
Les også: Oljeprisen over 85 dollar fatet – analysesjef ser få tegn til fall med det første
På den annen side, gjør det amerikanske kongressvalget ham også spesielt utsatt og sårbar, mener oljeanalytikeren.
– Donald Trump vil sannsynligvis ha lavere oljepris, lavere bensinpriser, tilfredse forbrukere og tilfredse velgere i tiden opp mot mellomvalget. Det kan derfor være et lite mulighetsvindu for Iran til å snu situasjonen på hodet, fra å være et offer for amerikanske oljesanksjoner til å gå USA hardt imot og erklære full stans i oljeeksporten til resten av verden, sier Schieldrop til DN.
Det ville i tilfelle drive oljeprisen skyhøyt og gi misfornøyde amerikanske forbrukere, som igjen vil kunne svekke Trumps handlingsrom i kjølvannet av mellomvalget.
– Det vil gi Iran et sterkere forhandlingskort dersom Trumps maktbase svekkes av et dårlig valg, sier analysesjefen.
Fryktet oljeembargo
Schieldrop minner om at Iran er en av verdens viktigste oljeprodusenter. Dersom landet innfører en oljeembargo kan det også tenkes at Irak, som Iran er på god fot med, vil bli overtalt til å slutte seg til embargoen for en periode, mener analytikeren.
– Oljeimporterende og oljekonsumerende land har alltid fryktet at de oljerike landene i Midtøsten skal stanse sin oljeproduksjon og derigjennom sørge for bråstans i vestlige økonomier, som på 70- og 80-tallet. Berettiget eller ikke. De frykter en oljeembargo i Midtøsten, sier han.
Les også: Oljetopp kan håve inn på privat veddemål
Trump bør derfor passe seg når han truer med å strupe Irans oljeeksport om ikke atomavtalen reforhandles, mener SEB-analytikeren.
– Dersom Iran bestemmer seg for å spille tøff (hardball) med USA og gir Trump det han ber om: Ingen iransk eksport, så har Iran fortsatt en daglig eksport på rundt 2,5 millioner fat flytende hydrokarboner som kan stoppes, som er ekstremt mye. Det ville definitivt drive oljeprisen til 120 dollar fatet eller høyere i dagens marked, sier Schieldrop.
Burde ligge høyere
Det har allerede vært snakk om at oljeprisen kan nå 100 dollar fatet innen året er omme.
Schieldrop mener spekulasjonene til en viss grad er berettiget, og viser til tilstramminger i markedet etter hvert som mer og mer produksjon forsvinner fra Iran og Venezuela.
Siden 2005 har oljeprisen sjelden blitt værende i intervallet mellom 80 og 100 dollar fatet, men har enten vært høyere eller lavere, påpeker han.
Bakteppet er beslutningen om å gjeninnføre amerikanske Iran-sanksjoner, som trer i kraft to dager før det amerikanske kongressvalget 6. november.
Samtidig later ikke Saudi-dominerte Opec til å være villig til å øke produksjonen tilstrekkelig til å motvirke det varslede bortfallet av oljeproduksjon fra Venezuela og Iran. Dette tross gjentatte oppfordringer fra USA-president Donald Trump.
«Mulighetsvindu»
Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB tror USAs nye rolle som nær selvforsynt med olje gjør Trump selvsikker nok til å utfordre Iran, en av verdens største oljeprodusenter.
Les også: Oljeprisen over 85 dollar fatet – analysesjef ser få tegn til fall med det første
På den annen side, gjør det amerikanske kongressvalget ham også spesielt utsatt og sårbar, mener oljeanalytikeren.
– Donald Trump vil sannsynligvis ha lavere oljepris, lavere bensinpriser, tilfredse forbrukere og tilfredse velgere i tiden opp mot mellomvalget. Det kan derfor være et lite mulighetsvindu for Iran til å snu situasjonen på hodet, fra å være et offer for amerikanske oljesanksjoner til å gå USA hardt imot og erklære full stans i oljeeksporten til resten av verden, sier Schieldrop til DN.
Det ville i tilfelle drive oljeprisen skyhøyt og gi misfornøyde amerikanske forbrukere, som igjen vil kunne svekke Trumps handlingsrom i kjølvannet av mellomvalget.
– Det vil gi Iran et sterkere forhandlingskort dersom Trumps maktbase svekkes av et dårlig valg, sier analysesjefen.
Fryktet oljeembargo
Schieldrop minner om at Iran er en av verdens viktigste oljeprodusenter. Dersom landet innfører en oljeembargo kan det også tenkes at Irak, som Iran er på god fot med, vil bli overtalt til å slutte seg til embargoen for en periode, mener analytikeren.
– Oljeimporterende og oljekonsumerende land har alltid fryktet at de oljerike landene i Midtøsten skal stanse sin oljeproduksjon og derigjennom sørge for bråstans i vestlige økonomier, som på 70- og 80-tallet. Berettiget eller ikke. De frykter en oljeembargo i Midtøsten, sier han.
Les også: Oljetopp kan håve inn på privat veddemål
Trump bør derfor passe seg når han truer med å strupe Irans oljeeksport om ikke atomavtalen reforhandles, mener SEB-analytikeren.
– Dersom Iran bestemmer seg for å spille tøff (hardball) med USA og gir Trump det han ber om: Ingen iransk eksport, så har Iran fortsatt en daglig eksport på rundt 2,5 millioner fat flytende hydrokarboner som kan stoppes, som er ekstremt mye. Det ville definitivt drive oljeprisen til 120 dollar fatet eller høyere i dagens marked, sier Schieldrop.
Burde ligge høyere
Det har allerede vært snakk om at oljeprisen kan nå 100 dollar fatet innen året er omme.
Schieldrop mener spekulasjonene til en viss grad er berettiget, og viser til tilstramminger i markedet etter hvert som mer og mer produksjon forsvinner fra Iran og Venezuela.
Siden 2005 har oljeprisen sjelden blitt værende i intervallet mellom 80 og 100 dollar fatet, men har enten vært høyere eller lavere, påpeker han.