Tror det fort kan bli for mye vin. 😛

Har du noe informasjon om hvilken krav som muligens blir fremmet?

Helt klart dette kommer til å bli stort: 2005/270/EF, men tolkningsrommet har blitt mindre. Presiseringen av målepunkt innebærer derfor i seg selv en innskjerping av kravene til materialgjenvinning, særlig for plast. Direktivet pålegger landene å etablere et system for kvalitetssikring som sikrer overholdelse av disse kravene. Videre gis det føringer for bl.a. hvordan det skal rapporteres på emballasje som er bionedbrytbar, metallemballasje som er utsortert fra forbrenningsanlegg og emballasjeavfall som eksporteres.

Jeg fant dette på regjeringen: Sammendrag av innhold
Endringene i emballasjedirektivet innebærer høyere mål for materialgjenvinning. I tillegg presiseres det hvordan materialgjenvunnet mengde skal måles. Rettsakten medfører en tettere oppfølgning av medlemslandenes måloppnåelse, blant annet gjennom innføring av et system for tidlig varsling som skal sikre at land som sakker etter fanges opp tidlig og følges opp av EU-kommisjonen slik at de gjøres i stand til å nå målene.
De viktigste elementene i direktivet er oppsummert i det følgende.

Nye mål for materialgjenvinning
Direktivet gir nye og høyere mål for andel emballasjeavfall som skal materialgjenvinnes innen 2025 og 2030. De nye målene er:
Alt emballasjeavfall: 65 % innen 2025 og 70 % innen 2030
Plastemballasje: 50 % innen 2025 og 55 % innen 2030
Treemballasje: 25 % innen 2025 og 30 % innen 2030
Jernholdig metallemballasje: 70 % innen 2025 og 80 % innen 2030
Aluminiumsemballasje: 50 % innen 2025 og 60 % innen 2030
Glassemballasje: 70 % innen 2025 og 75 % innen 2030
Papir, kartong og bølgepapp: 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030
Det gis mulighet til inntil 5 års utsettelse på inntil 15 %-poeng for ett enkelt mål, eller fordelt mellom to mål. Et enkelt mål kan ikke reduseres til mindre enn 30 %, og målene for glassemballasje, papir, kartong og bølgepapp kan ikke settes lavere enn 60 %.
Regler for beregning av materialgjenvunnet mengde
Det presiseres hvordan materialgjenvunnet mengde skal måles. Hovedregelen er at målepunktet er inn til prosess for materialgjenvinning. Dette kan fravikes ved at målepunkt settes til mengde ut fra sorteringsanlegg, gitt at denne mengden deretter materialgjenvinnes og gitt at mengde som eventuelt fjernes før materialgjenvinning ikke inkluderes. Overordnet tilsvarer dette føringene for målepunkt gitt i Kommisjonsbeslutning 2005/270/EF, men tolkningsrommet har blitt mindre. Presiseringen av målepunkt innebærer derfor i seg selv en innskjerping av kravene til materialgjenvinning, særlig for plast. Direktivet pålegger landene å etablere et system for kvalitetssikring som sikrer overholdelse av disse kravene. Videre gis det føringer for bl.a. hvordan det skal rapporteres på emballasje som er bionedbrytbar, metallemballasje som er utsortert fra forbrenningsanlegg og emballasjeavfall som eksporteres.
Oppfølging og system for tidlig varsling
For å sikre bedre implementering og oppfølging av direktivet skal Kommisjonen i samarbeid med det europeiske miljøbyrået (EEA) samle inn data over medlemslandenes progresjon mot å nå målene for materialgjenvinning.
Ombruk
Direktivet gir en overordnet føring om at landene skal fremme økt salg av ombruksemballasje og ombruk av emballasje, og nevner bl.a. panteordning, kvalitative og kvantitative mål og bruk av økonomiske insentiver som eksempler.
Videre gis det en mulighet til å justere målene for materialgjenvinning med inntil fem prosentpoeng ved å trekke fra andel salgsemballasje som er ombruksemballasje basert på gjennomsnittlig salg i de tre foregående årene.
For treemballasje gis det en mulighet til å telle med reparasjon for ombruk i beregning av de nye målene for materialgjenvinning mot 2025 og 2030.
Rapportering
Direktivet stiller krav til årlig rapportering av data på målene for materialgjenvinning og av mengden salgsemballasje for ombruk som er satt på markedet. Videre skal det årlig rapporteres på kvalitetssjekk av data, samt tiltak satt i verk med hensyn til etablering av system som skal sikre at rapporteringskravene overholdes.
Delegerte rettsakter
Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter ("delegated acts") om unntak for grenseverdier for innhold av tungmetaller, illustrerende eksempler på hva som er emballasje og ikke-emballasje og gjennomføring av spesifikke virkemidler som er nødvendige for å håndtere enkelte emballasjefraksjoner, i hovedsak i svært begrensede mengder.
Gjennomføringsrettsakter
Kommisjonen gis også myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter ("implementing acts") for implementering, beregning og rapportering av data for de nye målene for materialgjenvinning, herunder hvordan ombruk skal telle med mot disse målene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktivet vil gi behov for endringer i avfallsforskriften kapittel 7 om emballasjeavfall og kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Revidering av kvantitative mål
For flere av emballasjematerialene (glass, papir, kartong) rapporterer Norge i dag materialgjenvinning på nivå med eller over de nye målene for 2025 og 2030. Norge har også rapportert materialgjenvinningsgrad på metallemballasje over 80 %, men fordelingen mellom aluminiums- og jernholdig emballasje har hittil ikke vært rapportert på nasjonal basis. For plastemballasje rapporterte Norge 45 % materialgjenvinning for 2016, som er noe under de nye målene. For treemballasje har materialgjenvinningsgraden hittil vært betydelig under de nye målene. Direktivet åpner imidlertid for å inkludere reparasjon av treemballasje for ombruk i beregningen av måloppnåelse, noe som vil øke materialgjenvinningsandelen betydelig.
Økte materialgjenvinningsmål vil kunne medføre økte kostnader for produsenter og importører knyttet til økt innsamling og videre håndtering av emballasjeavfall gjennom gjeldende produsentansvarsordning. Dette gjelder særlig for plast- og treemballasje. Direktivet vil også kunne medføre kostnader for kommuner og næringsliv ved etablering av nye innsamlings- og sorteringssystemer for emballasjeavfall utover det som dekkes av produsentansvarsordningene. Samtidig vil det være mulig å oppnå økte inntekter fra salg av sekundære råvarer. Totaleffekten påvirkes bl.a. av utviklingen på markedet for sekundære råvarer, teknologiutvikling inkl. digitalisering og effektivisering av innsamlingsløsninger. Økte materialgjenvinningsmål vil gi bedre vilkår for materialgjenvinningsindustrien, og for teknologileverandører og -utviklere som følge av at større avfallsmengder skal materialgjenvinnes. Utvikling av tiltak og virkemidler for å nå målene for materialgjenvinning vil ha administrative konsekvenser.
Økt rapporteringsforpliktelse og etablering av system for kvalitetskontroll
Nye rapporteringsforpliktelser, samt etablering av system som sikrer kvalitetskontroll og overholdelse av rapporteringskravene, vil gi økte administrative kostnader både for næringsliv og myndigheter. Hvor omfattende dette blir, avhenger av kravene som blir stilt i Kommisjonens gjennomføringsrettsakter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø 13.11.2018 og sist ved skriftlig prosedyre (5.6 - 15.6.2020).
Kommisjonens opprinnelige forslag til rettsakt har vært på offentlig høring. Høringsinstansene var gjennomgående positive til Kommisjonens forslag. Flere instanser pekte på at det vil være krevende å nå målene for hhv. plast- og treemballasje. Grønt Punkt Norge viste til at det er behov for en klarere definisjon av emballasje. Høringsinstansene pekte også på at det blir krevende å finne gode målepunkter for å måle materialgjenvinning etter Kommisjonens forslag, men samtidig vises det til at det vil gi mer interessant og relevant informasjon. Flere pekte også på at det er behov for klargjøring av hvordan materialgjenvinning av importert/eksportert avfall skal måles.
I det vedtatte, reviderte direktivet er definisjonen av emballasje uendret fra opprinnelig direktiv, men det har blitt lagt til nye definisjoner for ombruksemballasje og komposittemballasje, noe som innebærer en klargjøring.
Målepunktet for materialgjenvinning er i det vedtatte, reviderte direktivet noe justert men i hovedsak tilsvarende Kommisjonenes forslag. Gjennom Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/665 blir målepunkt klargjort betydelig, bl.a. med eksempler på målepunkt for materialgjenvinning for ulike emballasjematerialer.
Mål for materialgjenvinning av plastemballasje ble justert noe ned fra Kommisjonens forslag til vedtatt direktiv. For treemballasje ble målet justert betydelig ned sammenliknet med Kommisjonens forslag. Vedtatt direktiv åpner også for at reparasjon for ombruk av treemballasje (aktuelt for særlig trepaller) kan telle med mot målene for materialgjenvinning av treemballasje, noe som kan gjøre det mindre krevende å nå disse målene.
Vurdering
Harmonisering av definisjoner
Erstatning av definisjoner i emballasjedirektivet med henvisning til definisjoner i rammedirektivet om avfall vil i realiteten medføre kun små endringer. Harmonisering anses positivt fordi det styrker gjennomføring av vedtatt EU-regelverk i medlemslandene.
Nye mål for materialgjenvinning
Det er behov for å iverksette tiltak for å nå de vedtatte målene. Høye materialgjenvinningsmål gjør at det blir spesielt viktig med økt bruk og utvikling av teknologi for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfallet. En god avfallsinfrastruktur med løsninger som fremmer effektivitet i avfallsbehandlingen vil også være viktig. For emballasje medfører forslagene om høye materialgjenvinningsmål behov for styrket arbeid innen design for sirkulær økonomi. Økt dialog gjennom emballasjekjeden fra design til avfallshåndtering, og utveksling av erfaringer fra land og organisasjoner som har oppnådd gode resultater, vil være viktige bidrag for å nå materialgjenvinningsmålene.
Målene fremgår av artikkel 6 i direktivet, som endret ved det nye emballasjedirektivet 2008/852/EU. Målene fastsatt i direktivet for 2025 og 2030 er rettslig bindende forpliktelser som landene skal gjennomføre nødvendige tiltak for å oppnå. Artikkel 6 nr. 1 pålegger landene å innføre de tiltak som er nødvendig for å oppnå målene. Artikkel 6 nr. 1a gir en begrenset og betinget mulighet for å utsette oppnåelse av målene for resirkulering av de særskilte angitte emballasjekategoriene med inntil 5 år. Artikkel 6a setter krav til hvordan medlemslandene skal beregne graden av måloppnåelse.
Kommisjonen – dvs EFTAs overvåkingsorgan for Norges del ved innlemmelse i

ja,ja her var mye¨å lese.

Krav til gjennvinning av plast 50 % innen 2025,

Detblir mange gjenvinningsanlegg/ fabrikker.
Noen som har formening om hvor mange anlegg av 100.000 tonn som må bygges.
De planlagte i nederland er vel på den størrelsen

https://quantafuel.com/sustainability/


In the course of five years, Europe shall have a recycling rate of 50% for plastic, increasing to 55% in 2030. According to several estimates, the current rate is as low as 10-20%. In order to achieve this, we must invest in chemical material recycling. Norway produces around 650,000 tons of plastic waste a year, of which 40-50,000 tons are mechanically recycled, and we shall continue to do so (plastic bottles, for example). Some types of plastic are difficult to recycle, such as cellphones, cameras, PCs and so on that are difficult to extract plastic from. However, there is around 300,000 tons that can be processed chemically, which may even be soiled by food waste, oil residues, etc.: such as food packaging – perfect for Quantafuel!
The EU is introducing a 0.80 EUR/kg tax on non-recycled plastic packaging waste from 2021. This will promote the development of circular plastic solutions.
The EU has stated that recycled carbon fuels will be a part of the climate solution in the transport sector. This means that the recycling of oil and gas (which is what we do) is on an equal footing with biofuels. Europe has stated that we must move away from palm oil, we must move away from biofuels that compete with food production – and we must move to waste. Waste that is plastic or biomass.

1 million folk produserer noe slikt som 100.000 tonn .. ca 100 kg per person. Gange alle i hele EU x / 100-000 tonn så får du antall nødvendige fabrikker.

Vi trenger 3 fabrikker til og begynne med i Norge

Europa hadde i 2016 en befolkning på 746 millioner,

Det blir ca behov for 300 fabrikker i eu. Den nye avgiften vil nok bidra til at firmaer enten benytter seg av en gjenvinnings bar plast. Ca 50% blir gjenvinnings bart i 2030 da vil det bli behov for ca 150 fabrikker til totalt 450 fabrikker i 2030.

..."The EU has stated that recycled carbon fuels will be a part of the climate solution in the transport sector. This means that the recycling of oil and gas (which is what we do) is on an equal footing with biofuels. Europe has stated that we must move away from palm oil, we must move away from biofuels that compete with food production – and we must move to waste."

Det er nettopp her at VITOL - verdens største innenfor handel, transport og lagring av fossile brennstoffer - kommer inn som partner og aksjonær hos Quantafuel. De ønsker å bruke Quantafuel til å produsere grønn sirkulær diesel via kjemisk resirkulering av avfallsplast. Planen er at den første fasen skal bestå i etablering av 2 stk. 100.000 tonn fabrikker i Holland.

Som adm. direktør Russel Hardy i Vitol sa til Financial Times i 2020: «We will make Quantafuel the largest plastic recycler in the world.»

"Quantafuel could produce 40,000 barrels a day within a decade"...

Det burde kjøre kursen i qfuel opp til 200 kroner.. jeg tror på dette nivået eller høyere vil være strategisk riktig og hente inn penger emisjon 4-5 milliarder til bygging av flere fabrikker.

ja j ja hvis QFUEL eier alle fakrikkene i EU i 2025.
ANtall bedrifter ca 200--300 stk
Kursøkning pr fabrikk 20
Gir kurs på ca 4000- 6000

Så var det resten av verden.

Kurs ???

Tviler sterkt på at det kommer en emisjon foreløpig så lenge kursen er under 150 kr, selskapet har rikelig med kapital (600-700 mill. NOK) i lang tid framover. En ny fabrikk kan delfinansieres med obligasjonslån, og 50% skal finansieres av partnere og eksterne investorer. Og når en stor fabrikk er startet opp med full produksjon, så tjener den så mange penger hjem til selskapet, at de ikke behøver å spekulere mye på finansiering av nye fabrikker framover.

Helt klar obligasjonslån er den beste løsningen. Qfuel er nå velsignet med bare 135 726 217 millioner aksjer. Her blir det høyt utbytte!

Personlig tror jeg ikke qfuel får hele markedet, men viss de får 50% er det bra, de må ekspandere raskt når de er klare og kan vise til alt fungerer.
Så bare på vind møller nå lager mange vindmøller og hydrogen. Plast er så stort marked at qfuel ikke rekker å etablere seg over alt raskt nok derfor vil det poppe opp noen etter vært.

Utlisensiering av QFUEL-teknologien til store internasjonale selskaper i bl.a. USA (f. eks. DOW Chemicals), Kina/Asia og Afrika er en opplagt mulighet. Dette vil jo også gi store inntekter til QFUEL, og med minimal risiko. Og vil bety en meget rask forbedring av et sterkt voksende globalt avfallsplastproblem.

Det som jo er flott er att dette er veldig avansert teknologi å kopiere.
Sier litt om teknologien når det tar ca . 6 mnd å få Skive fakbrikken opp å gå.
Med verdens største kjemiske firma som støttespiller.
Ikke lett å ta igjen og kopiere dette

Dette sier litt.

BASF SE (forkortelse for Badische Anilin- und Soda-Fabrik SE) er verdens største kjemiske konsern, og har sete i Ludwigshafen i Tyskland. Selskapet er notert på Frankfurt-børsen, London-børsen, New York-børsen og Zürich-børsen.

Det tyske selskapet ble grunnlagt i 1865, og består i dag[når?] av over 160 datterselskaper. Det har fabrikker og filialer i 41 land i Europa, Asia og Nord- og Syd-Amerika, og hadde i 2006 95 247 ansatte, derav 47 296 i Tyskland. Selskapet er aktivt i 170 land i verden. I 2006 hadde BASF en omsetning på 52,6 milliarder euro. For tiden[når?] ekspanderer selskapet spesielt i Asia.

Blir spennende å se hva de får til, hvis de klarer å bygge mange hundre fabrikker da trenger vi ikke tenke på pensjon!!

He he. Dette er artige tall å leke med. For all del. Og en kurs på kr 6000 i 2025, JA TAKK. ;D

Men, la oss nå holde litt bakkekontakt enn så lenge. Du får jo DNBs Blue sky-scenario til å virke knusslete i forhold. Og det skal MYE til for at det slår til.

Selv er jeg fornøyd hvis kursen passerer kr 100 innen utgangen av Q2 neste år. Hvis progresjonen med Skive-anlegget går på skinner, bør det gå relativt lett. Skulle selskapet gå for å registrere seg på OBX, og det i tillegg kommer konkrete vedtak fra BASF og/eller Vitol om bygging av større produksjonsanlegg, så tror jeg fort 2021 kan bli året hvor SB1 sitt kursmål er innenfor rekkevidde.

Jeg synes DET alene ville vært vanvittig heftig.

Det er året 2021 man finner ut om gullfuglen er skytt.. Om kursen bare kommer i nærheten av SB1M sitt kursmål på 200,- så ville det vært fantastisk for alle passasjerene på ombord.

Når Quantafuel kan vise til full driftsikker produksjon, så blir et tungt teppe løftet vekk fra caset. Og mindre risikovillige investorer vil strømme til.

ja dette kursmålet sier bare noe om volumet på bransjen, hvis de får 10 % av markedet i Eu , skulle dette bli kurs 500-- 600 , ikke så værst det.

Men de ligger nå fremst i utviklingsrekka, og de andre må jo ta dem igjen for å komme inn i bransjen

Slik er situasjonen i dag, QUANTAFUEL ASA | SKIVE OPERATION UPDATE

We are pleased to announce that we have made significant progress for the Skive operation since the Q3 2020 report. We have reached 90% capacity in testing for the first line, and we have started the second line for operational testing and optimization.

At the time of the Q3 2020 report in November, our main challenge was the mass balance in the reactor. The process produced too much gas, with too much wax downstream the reactor. The excess gas caused automatic shutdowns when we reached 25-35% capacity, as the safety systems are designed to do.

These problems have been solved, and we have over the last couple of weeks reached high capacity on one line and expect reaching full capacity on this line when we resume production in 2021. We have also started the second production line, and the two lines have in periods operated simultaneously. We have now performed a planned shut-down for Christmas, and we will use this period to perform modification work on the plant and production lines.

While operation for part of the period has been very good, we will again emphasize the ups and downs in operation until we reach stable production. We are very pleased with our progress over the last 5-6 weeks and remain confident that the positive operational development will continue in the new year.
Nyttårs raketten 🚀🚀🚀🚀🚀🚀🚀🚀🚀🚀🚀