denne skal opp i morgen, har gått alt for lite

denne skal ned i morgen, har gått alt for mye

– Vi ser at flere og flere bedrifter begynner å spørre om dette, også utenfor EU. Investorer ønsker informasjon om hvordan selskapene jobber med bærekraft. Man har begynt å se at dette har økonomisk betydning, sier hun.

«Taksonomi» tvinger forvaltere på jakt etter spesielle grønne aksjer
EU-reguleringen som trer i kraft mot utgangen av 2022 kan få mange fond og institusjonelle investorer over i særskilte bærekraftaksjer de neste årene. – Det er uten sidestykke i min karriere, sier porteføljeforvalter.

EUs målsetning, som en del av uinionens «green deal», er å bli klimanøytral innen 2050.

Et av stegene mot dette langsiktige målet er å forbedre åpenheten rundt vurderingskriteriene og standardene for klassifisering av hvor bærekraftige selskaper er.

Måten EU gjør dette på er ved å lage en såkalt taksonomi, eller et klassifiseringssystem, for å bedømme hvor stor andel av en bedrifts aktiviteter som kan regnes som bærekraftige.

Hensikten med taksonomien er å:

Gi et signal til investorer og økonomiske aktører om hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige.
Beskytte private investorer mot grønnvasking. Det vil si selskaper som prøver å fremstå som bærekraftige selv om de i realiteten ikke er det.
Skape et helhetlig system for klassifisering som skal forhindre forvirring.
I april ble EU-reguleringen, omtalt som takasonomireguleringen, godkjent av EU-parlamentet, og den ble publisert offentlig i EUs journal i juni.

I løpet av juni 2021 vil reglene for hva selskaper og finansielle aktører må rapportere bli spesifisert. Lovverket blir så delvis implementert frem til utgangen av 2022. Innen utgangen av 2021 skal fond og finansielle selskaper rapportere innenfor taksonomien, og innen utgangen av 2022 er alle andre selskaper pliktige til å følge lovverket.

Selv om reguleringen ikke trer i kraft for fullt før utgangen av 2022, har enkelte fond og investorer begynt å posisjonere seg for endringene den kan skape. Potensielt vil reguleringen kraftig påvirke pengestrømmen mot bærekraftige selskaper i Europa.

En prosentvis score
Måten klassifiseringen vil foregå på er ved å gi en slags prosentvis oppnåelse, ut fra flere kriterier, på i hvor stor grad selskapene tilfredsstiller kriteriene for hva som anses å være bærekraftige aktiviteter i sin virksomhet.

Ifølge EU-reguleringen skal også fond som er investert i aksjer, tilsvarende gi en prosentvis oppnåelsesscore på fondet for hvor stor andel av de investerte midlene som bidrar til «miljømessige bærekraftige aktiviteter».

Et av fondene som innstiller seg på at taksonomien skal komme er Sissener Canopus. Strategien går ut på å finne selskapene som kommer til å bli godt vurdert fra det nye systemet.

Sissener: – Denne trenden er her for å bli
Allerede på starten av året begynte Jan Petter Sisseners fond å posisjonere seg i selskaper for den kommende reguleringen. DN omtalte nylig Sissener Canopus’ posisjonering i bærekraftaksjer, på bakgrunn av fondets junirapport.

– Den politiske drivkraften nå er inn i bærekraftige investeringer. Det er massive støtteordninger og andre ting som gjør at pengestrømmen går mot disse selskapene, sier Sissener til E24.

– Den siste tiden har tradisjonelle fond blitt tappet for penger, mens ESG-fondene har fått mye større midler.

– Denne trenden er her for å bli, sier Sissener.

ESG står for «environmental, social and governance». ESG-selskaper vil altså si selskaper som setter miljø-, sosiale- og selskapsstyringskriterier høyt.

Sissener Canopus har gradvis økt eksponeringen mot bærekraftige aksjer, og strategien har blitt ytterligere styrket siden starten av coronakrisen.

– Aldri sett et rammeverk som kommer til å påvirke flyt av kapital så mye
Porteføljeforvalter og analytiker Bjørn Tore Urdal i Sissener har spesialisert seg på EUs taksonomi. Urdal har også tidligere erfaring fra å forvalte et ESG-fond for RobecoSAM i Sveits i perioden 2005 til 2010. Han jobber nå med å finne selskapene som de kommende årene kan bli rikelig belønnet med økte investeringer som følge av taksonomien.

– I mine 20 år i aksjemarkedet har jeg aldri sett et regelverk som vil påvirke flyt av kapital i det omfang som dette regelverket vil gjøre. Denne taksonomien er lovbestemt og er et juridisk bindende regelverket. Man har aldri sett et rammeverk som kommer til å påvirke flyt av kapital så mye som dette kommer til å gjøre. Det er uten sidestykke i min karriere, sier Urdal. Urdal mener at for at Europa skal bli fossilnøytralt innen 2050, som er intensjonen til EU, må det investeres enormt i fornybar energi.

Få selskaper med høy score og høy etterspørsel
Urdal påpeker at man kan som forvalter velge å se bort ifra scoren på fondet, og heller beskrive sin egen metodikk for bærekraftige investeringer, men han tror dette er risikabelt å gjøre.

– Jeg tror at fond som velger å ikke bruke EU-taksonomien risikerer å tape investorer, sier Urdal.

Urdal spår at flere ESG-fond vil forsøke å få en så høy score som mulig, og at de derfor er nødt til å investere i selskaper som de vet at vil få en veldig høy score.

– Det kommer til å være relativt få selskaper som får veldig høy compliance score på taksonomien, samtidig som det er mye som skal investeres. Begrenset tilbud, men høy etterspørsel vil være med på å drive opp aksjekursen på taksonomiselskaper, sier han.

Tror mange ikke har posisjonert seg ennå
Ifølge Urdal er det nå en gylden mulighet for å posisjonere seg for reguleringen. Det skyldes at det i følge ham er svært få aktører som har begynt å posisjonere seg inn for endringen.

– Jeg har vanskelig for å ha full oversikt, men jeg tror ikke mange har begynt å posisjonere seg mot taksonomien allerede nå. Vi tror at taksonomien kommer til å vær en kjempemulighet for å generere meravkastning til våre investorer.

– De store investeringsbankene som Goldman Sachs og Bank of America har begynt å vurdere taksonomien, men de sliter også med å forstå den tekniske siden.

– Når jeg spør selskaper om de har begynt å se på i hvilken grad de er compliant, får jeg gjerne svar om at de ikke har satt seg inn i systemet enda.

Urdal påpeker også at kompleksiteten av klassifiseringssystemet bidrar til å skape gode investeringsmuligheter for dem som er i stand til å forutse de fremtidige effektene.

– Det er utrolig teknisk komplisert å beregne nøyaktig hvilken score ulike selskaper kommer til å få når lovverket trer i kraft. Utfordringen er å vite hvilke aktiviteter som blir i tråd med taksonomien, noe som varierer fra industri til industri, sier Urdal.

Brune selskaper som omstiller seg er mulige vinnere
Urdal forteller at det i hovedsak finnes to måter å posisjonere seg for taksonomien.

– En måte er å finne selskapene som får en høy compliance score. En annen måte å posisjonere seg på er ved å finne de brune selskapene som omstiller seg til å bli grønne og kommer mer i samsvar med klassifiseringen.

Et av selskapene Sissener tidlig investerte i var det tyske utility-selskapet RWE, som har betydelig eksponering mot kull.

– Siden RWE er i ferd med å omstille seg ved å fase ut kull og reinvestere i fornybar energi, kunne dette bli en god kandidat for å få en høy score med hensyn til taksonomi klassifiseringen når den trer i kraft i 2022.

– Dessverre ble selskapet lagt til ekskluderingslisten til Norges Bank, slik at vi så oss nødt til å droppe denne investeringen.

Har troen på energileverandører og hydrogen
Sissener Canopus har i skrivende stund investert i følgende selskaper, grunnet EU-taksonomien:

Scatec Solar (Oslo Børs)
Enel (italiensk)
EDP (portugisisk)
Iberdrola (spansk)
SSE (britisk)
Fortum Oyj (finsk)
Fellesnevner er at de er energileverandører som har stor sannsynlighet for å få en høy klassifisering i taksonomien. Slike selskaper omtales gjerne som «utility-selskaper».

Urdal trekker frem at en fordel med utility-selskapene, er at de også gir relativt solid utbytte i en verden der utbytte har blitt revet vekk på grunn av corona.

Sissener-forvalteren tror også at dersom EU skal nå 2050-målet, vil det være behov for mer investering i grønn hydrogen, og at dette derfor kan bli en viktig sektor.

– EU kommer trolig med nærmere spesifiseringer om hvilke regler som vil gjelde for hydrogenselskaper. Jeg tror det kommer det vil ligge store muligheter på dette området, sier han.

Visse «grønne» aksjer kan bli tapere
Porteføljeforvalteren trekker frem at det ikke nødvendigvis er slik at alle selskapene som anses som bærekraftige i dag vil få en god klassifisering i taksonomien.– For eksempel er jeg mer usikker på hvordan det vil slå ut for Tomra, Nel og Hexagon Composites. Detter er selskaper som i dag ansees som populære ESG-aksjer, forklarer Urdal.

Selskapene som i dag anses som grønne, og som det derfor investeres tungt i, men som vil få en relativt lav score i klassifiseringssystemet, kan bli taperne av den kommende taksonomien.

-Måler ikke hvor brune selskaper er
Sjefsanalytiker Thina Saltvedt for bærekraftig finans i Nordea forteller at hensikten med taksonomien er å i større grad hensynta de negative klima- og miljøeksternalitetene.

– På sikt er dette et av de største områdene man har muligheten til å redusere global risiko på, sier Saltvedt.

Likevel setter Saltvedt spørsmålstegn ved om taksonomien blir et kraftig nok virkemiddel.

– En ting som har vært diskutert er om dette går fort nok, og om tiltaket er kraftig nok til å nå målene fra Parisavtalen.
– En annen mulig svakhet med regelverket slik det er i dag, er at det kun måler i hvor stor grad selskaper er grønne, men det mangler kriterier for å vurdere hvor brune selskaper er. For eksempel vil det være liten forskjell i klassifiseringen mellom et rent kullselskap og et naturgasselskap, mens det sistnevnte er mindre brunt, sier Saltvedt.

– Det positive med taksonomien er at det nå vil komme et entydig klassifiseringssystem innad i EU. Det har begynt å komme frem mange ratingbyråer som skal gi ulike klassifiseringer med ulike kriterier. Siden disse byråene gjerne bruker ulike kriterier, er det vanskelig for sluttbrukerne å skille mellom disse, og det kan skape mer forvirring enn hjelp.
Saltvedt tror etterhvert at det også vil komme flere internasjonale klassifiseringssystemer, og håper at de vil være kompatible.

Ok. Det får jeg ikke gjort så mye med.

Jeg vil driste meg til å påstå at det kan være lurt å tegne noen abonnementer i ulike finansmedier dersom man spekulerer i aksjer.

Utfordringen er vel at begge linkler ligger bak abonentsider så de som ikke har DN eller e24 + får lest vektingen og hva som står der ;)

Glimrende Ekornesen.

Det blir spennende å se hvordan denne scoren faktisk vil få betydning. Får oljeselskap dyrere finansiering enn grønne selskap etc? Får oljeselskap skjerping av skatt mens grønne får lettelser etc ? Vil fond med høy score tiltrekke seg investorer som fond med lavere score ikke vil tiltrekke seg`?

Jeg la ved link... alle tallene er hentet fra artikkelen:)
Taksonomi er i ferd med å bli etablert, selskapene jobber allerede med å bedre scoren sin.

Med lav score er det allerede, og det bare blir vanskeligere, å lokke til seg investorer.

https://e24.no/den-groenne-oekonomien/i/3JWkmd/taksonomi-tvinger-forvaltere-paa-jakt-etter-spesielle-groenne-aksjer

Hvem forstår taksonomi i dag? Det er fortsatt under utvikling mener jeg og kommer tidligst om ett år. Hvor henter du tallene dine fra. Det er klart at selskap som REC vil score høyt som for eksempel også Hexagon Purus, AOW++++

– Forstår du taksonomien, forstår du kanskje også hvilke av de selskapene som er i den grønne boblen som bare skal fortsette å vokse, og hvilke som er overpriset, sier Hjelstuen.

REC har altså 100% score. Til eksempel Aker har 6%. Se link:

https://www.dn.no/marked/kjell-inge-rokke/aker/oslo-bors/analytikere-venter-store-utslag-fra-eus-nye-regelverk-for-gronn-finans-tror-rokke-rabatt-kan-bli-rokke-premie/2-1-924671

Basert på dette vil nok REC vokse voldsomt, å være en het oppkjøpskandidat for store konsern/ Oljeselskap som trenger en høyere taksonomirating.

Hvem er de andre 4? Det er da mange selskap som ikke bidrar til å skade miljøet. Kreftforskningsselskap bl.a