Hva nå, Vistin?

Blackwhite
VISTIN 07.01.2021 kl 23:10 23025

Kursen har siste tiden gått uforholdsmessig mye uten at noen informasjon er gitt. Et mindre innsidekjøp er i så måte av mindre betydning. Nå stiller jeg det spekulative spørsmålet om noe er på gang? Emisjon for å målbære visjonære planer, oppkjøp eller fusjon? Eller kanskje bare at fremdriftsplanen for nytt produksjonsanlegg er i rute eller blir forsert. Noe er på gang kan det se ut som. Morgendagen blir spennende. Videre ferd opp, eller falle litt tilbake, det gjenstår å se! For ikke å si høre.
Redigert 21.01.2021 kl 08:35 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
29.03.2021 kl 11:25 5060

84.280   https://newsweb.oslobors.no/message/527747

Tror Spetalen har noen flere aksjer gjennom et par av sine andre selskaper. Børsmeldingen skulle egentlig ha sagt hvor mange aksjer Spetalen har totalt. Men når 2020 årsrapporten kommer, går det an å finne det ut.
NeitilHijab
29.03.2021 kl 13:29 5041


VISTIN PHARMA Aksjonæroversikt

Topp 50 aksjonærer 29.03.2021 ( 2 dager forsinkelse på denne dato)

# Aksjonær Endring i % Aksjer Eierandel Utvikling
1. INTERTRADE SHIPPING AS 12 575 000 28,36%
2. PACTUM AS 3 492 233 7,88%
3. HOLMEN SPESIALFOND 3 250 000 7,33%
4. MP PENSJON PK 1 719 848 3,88%
5. TYCOON INDUSTRIER AS 784 280 1,77%
6. AUGUST RINGVOLD AGENTUR AS 750 315 1,69%
7. NORDNET LIVSFORSIKRING AS +2 293 +0,33% 688 541 1,55%
8. STORKLEIVEN AS 615 000 1,39%
9. IVAR LØGES STIFTELSE 600 000 1,35%
10. MIKLA INVEST AS 600 000 1,35%
11. LUCELLUM AS 506 524 1,14%
12. MEGLERKONTO SPAREBANK 1 MARKETS AS 500 000 1,13%
13. WEM INVEST AS 500 000 1,13%
14. TIGERSTADEN AS 500 000 1,13%
15. STAAVI TOM RAGNAR PRESTEGÅRD (f. 1974) 490 000 1,1%
16. CORTEX AS 464 525 1,05%
17. SANDEN AS 416 559 0,94%
18. DYBDAHL BERIT HELENE (f. 1934) 409 240 0,92%
19. HAAVIE HENRIK MIDTTUN (f. 1966) 369 208 0,83%
20. DYVI INVEST AS 355 500 0,8%
21. SPETALEN ØYSTEIN STRAY (f. 1962) 323 650 0,73%
22. HOLDINGS AS 320 000 0,72%
23. AALL NIELS CATO BECKETT (f. 1953) 310 050 0,7%
24. AWILCO AS 300 000 0,68%
25. THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV 279 410 0,63%
26. FRENICO AS 215 000 0,48%
27. DELTA AS 205 000 0,46%
28. OVÅ INVEST AS 200 000 0,45%
29. HJELLEGJERDE INVEST AS 200 000 0,45%
30. TIGERSTADEN INVEST AS +50 000 +33,33% 200 000 0,451%
31. EGER NICOLAI ANDREAS (f. 1954) 199 999 0,45%
32. FRATERNITAS A/S 180 000 0,41%
33. TRACK AS 179 087 0,4%
34. NORDNET BANK AB -200 -0,12% 169 438 0,38%
35. HEKAMA INVEST AS 153 440 0,35%
36. MALISE AS 151 750 0,34%
37. TRULS INVEST AS 150 000 0,34%
38. LA STRADA AS 148 825 0,34%
39. FOLLUM CAPITAL AS 128 000 0,29%
40. BORGEN INVESTMENT GROUP NORWAY AS -265 120 -67,87% 125 490 0,283%
41. SOGNEFJELL AS 125 101 0,28%
42. EMKAY INVEST AS 125 000 0,28%
43. GSH INVEST AS 121 000 0,27%
44. SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB 113 713 0,26%
45. JOHANNESSON PAUL SIGURD (f. 1944) 106 500 0,24%
46. ULVESTAD JOHN KÅRE (f. 1946) 106 101 0,24%
47. AQUAEDUCTUS IC SICAV PLC 105 000 0,24%
48. LUNDE MARTIN (f. 1946) INN 100 900 0,23%
49. BELE AS 100 000 0,23%
50. MEGLERKONTO INNLAND ABG SUNDAL COLLIER ASA INN +100% 100 000 0,2255%
Topp 50 total -212 127 -0,61% 34 829 227 78,5495%
Slettet bruker
29.03.2021 kl 13:35 5044

TUSEN TAKK!
La det gjerne bli en fast mandagsvane.
Slettet bruker
29.03.2021 kl 14:12 5438

 
På topp-50 er Spetalen på plassene 5 og 21, med til sammen 1.107.930 aksjer.
Tror han har ytterligere rundt 150.000 aksjer fordelt på 2-3 konti under topp-50.

Interessant at SB1M på plass 12 holder 500.000 aksjer for noen. For Tigerstaden v/ Ketil Skorstad?


På topp-20 per 13.01.2021 har de 20 største aksjonærene:   29 370 969 aksjer = 66,23 %.
https://www.vistin.com/major-shareholders/category531.html
På topp-50 per 24.03.2021 har de 20 største aksjonærene:   29 586 773 aksjer = 66,72 %.

Redigert 30.03.2021 kl 12:01 Du må logge inn for å svare
May-Liss
31.03.2021 kl 09:05 5253

Tigerstaden Invest + 49.460 aksjer
Slettet bruker
31.03.2021 kl 17:25 5171

Totalt 749.460 aksjer, fordelt som følger:
TIGERSTADEN AS                 500.000 aksjer
TIGERSTADEN INVEST AS     249.460 aksjer
Norsman
01.04.2021 kl 20:32 5050

For interesserte: Utvidet testing av Metformin som behandling av Positive Covid pasienter. Testes nå som første behandling for gravide med Covid.
https://www.thedenverchannel.com/news/national/coronavirus/new-covid-19-treatment-trial-is-first-to-include-pregnant-women
Slettet bruker
07.04.2021 kl 11:26 4802

 
Tigerstaden v/ Ketil Skorstad fortsetter å øke, og er nå oppe i totalt 760.121 aksjer, fordelt som følger:
TIGERSTADEN AS                 500.000 aksjer
TIGERSTADEN INVEST AS     260.121 aksjer
May-Liss
08.04.2021 kl 12:20 4692

Stiger brukbart i dag - dog ikke på veldig høyt volum.
Noe på gang ?
Redigert 08.04.2021 kl 12:22 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
08.04.2021 kl 12:36 4668

 
https://live.euronext.com/nb/product/equities/NO0010734122-XOSL
SENTRAL ORDREBOK er 15 min forsinket, resten er i sanntid.

Redigert 08.04.2021 kl 12:45 Du må logge inn for å svare
NeitilHijab
08.04.2021 kl 15:44 4564

VISTIN PHARMA Aksjonæroversikt

VISTIN PHARMA (VISTN)

08/04/2021 (2 dager forsinkelse)
Topp 50 aksjonærer
# Aksjonær Endring i % Aksjer Eierandel Utvikling
1. INTERTRADE SHIPPING AS 12 575 000 28,36%
2. PACTUM AS 3 492 233 7,88%
3. HOLMEN SPESIALFOND 3 250 000 7,33%
4. MP PENSJON PK 1 719 848 3,88%
5. TYCOON INDUSTRIER AS 784 280 1,77%
6. AUGUST RINGVOLD AGENTUR AS 750 315 1,69%
7. NORDNET LIVSFORSIKRING AS -600 -0,09% 688 763 1,55%
30/06/2020
712 480 aksjer. +3 599 from previous day
8. STORKLEIVEN AS 615 000 1,39%
9. IVAR LØGES STIFTELSE 600 000 1,35%
10. MIKLA INVEST AS 600 000 1,35%
11. LUCELLUM AS 506 524 1,14%
12. SPAREBANK 1 MARKETS AS 500 000 1,13%
13. TIGERSTADEN AS 500 000 1,13%
14. WEM INVEST AS 500 000 1,13%
15. STAAVI TOM RAGNAR PRESTEGÅRD (f. 1974) 490 000 1,1%
16. CORTEX AS 464 525 1,05%
17. SANDEN AS 416 559 0,94%
18. DYBDAHL BERIT HELENE (f. 1934) 409 240 0,92%
19. HAAVIE HENRIK MIDTTUN (f. 1966) 369 208 0,83%
20. DYVI INVEST AS 355 500 0,8%
21. SPETALEN ØYSTEIN STRAY (f. 1962) 323 650 0,73%
22. HOLDINGS AS 320 000 0,72%
23. AALL NIELS CATO BECKETT (f. 1953) 310 050 0,7%
24. AWILCO AS 300 000 0,68%
25. THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV 279 410 0,63%
26. TIGERSTADEN INVEST AS 260 121 0,59%
27. FRENICO AS 215 000 0,48%
28. DELTA AS 205 000 0,46%
29. OVÅ INVEST AS 200 000 0,45%
30. HJELLEGJERDE INVEST AS 200 000 0,45%
31. EGER NICOLAI ANDREAS (f. 1954) 199 999 0,45%
32. FRATERNITAS A/S 180 000 0,41%
33. TRACK AS 179 087 0,4%
34. NORDNET BANK AB 169 443 0,38%
35. HEKAMA INVEST AS 153 440 0,35%
36. MALISE AS 151 750 0,34%
37. TRULS INVEST AS 150 000 0,34%
38. LA STRADA AS 148 825 0,34%
39. FOLLUM CAPITAL AS 128 000 0,29%
40. SOGNEFJELL AS 125 101 0,28%
41. EMKAY INVEST AS 125 000 0,28%
42. GSH INVEST AS 121 000 0,27%
43. SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB 113 713 0,26%
44. AQUAEDUCTUS IC SICAV PLC +5 000 +4,76% 110 000 0,25%
45. JOHANNESSON PAUL SIGURD (f. 1944) 110 000 0,25%
46. ULVESTAD JOHN KÅRE (f. 1946) 106 101 0,24%
47. LUNDE MARTIN (f. 1946) 100 900 0,23%
48. BELE AS 100 000 0,23%
49. BORGEN INVESTMENT GROUP NORWAY AS 100 000 0,23%
50. CHARLES JOHN PENDRY (f. 1951) 100 000 0,23%
Topp 50 total +4 400 +0,01% 34 872 585 78,66%
Slettet bruker
08.04.2021 kl 20:20 4467

VISTIN har på hjemmesiden omsider lagt ut en oppdatert topp-20 aksjonærliste per 31.03.2021:
https://www.vistin.com/major-shareholders/category531.html
https://web.archive.org/web/20210408094412/https://www.vistin.com/major-shareholders/category531.html

Forrige topp-20 på hjemmesiden per 13.01.2021:
https://web.archive.org/web/20210210175258/https://www.vistin.com/major-shareholders/category531.html

Flere på topp-20 har øket.

Følgende 3 er ute av topp-20 etter 13.01.2021   (antall aksjer i parentes):
BORGEN INVESTMENT GROUP NORWAY AS   (400 000)
CAM AS   (500 000)
SAGA TANKERS ASA*   (2 284 280)

Følgende 3 er nye på topp-20 etter 13.01.2021   (antall aksjer i parentes):
SANDEN AS   (416 559)
SPAREBANK 1 MARKETS AS   (500 000)
TYCOON INDUSTRIER AS*   (784 280)

----- ----- ----- ----- ----- -----

På topp-20 per 13.01.2021 har de 20 største aksjonærene:   29 370 969 aksjer = 66,23 %.
https://web.archive.org/web/20210408094412/https://www.vistin.com/major-shareholders/category531.html
På topp-50 per 24.03.2021 har de 20 største aksjonærene:   29 586 773 aksjer = 66,72 %.
https://finansavisen.no/forum/thread/123964/view/3269159
På topp-50 per 30.03.2021 har de 20 største aksjonærene:   29 586 995 aksjer = 66,72 %.
https://finansavisen.no/forum/thread/123964/view/3303329
På topp-20 per 31.03.2021 har de 20 største aksjonærene:   29 587 595 aksjer = 66,72 %.
https://web.archive.org/web/20210408094412/https://www.vistin.com/major-shareholders/category531.html

----- ----- ----- ----- ----- -----

På topp-50 per 24.03.2021 har de 50 største aksjonærene:   34 829 227 aksjer = 78,55 %.
https://finansavisen.no/forum/thread/123964/view/3269159
På topp-50 per 30.03.2021 har de 50 største aksjonærene:   34 872 585 aksjer = 78,66 %.
https://finansavisen.no/forum/thread/123964/view/3303329

Redigert 08.04.2021 kl 20:30 Du må logge inn for å svare
Norsman
12.04.2021 kl 11:12 4224

For interesserte: Link til LMI hvor Heggem fortalte litt om ESG i Vistin. "Vi har fått tilskudd fra Innovasjon Norge for utviklingen av en teknologi som fjerner farmasøytiske komponenter fra avfall."
Vistin ligger ikke på latsiden, her er fremtidsrettet fokus for utvikling og markedstilpasning.
Reduce pharmaceatical content i waste:
- Estimated investment cost above 1,5 MEUR.
-Wil be a technology shift in the Global Pharmaceautical industry when/if implemented.
https://www.lmi.no/2021/04/09/miljo-og-baerekraft-hoyt-pa-agendaen-hos-legemiddelprodusenter/
Slettet bruker
12.04.2021 kl 16:41 4131

Glad forventningen din så langt ikke har slått til. Vi er opp ca 10% de 3 ukene siden da, og nærmer oss sluttkurs ATH 28,55 fra 07.09.2016, tangert 09.09.2016.

Ny intradag ATH (29,45) i dag, i åpningsauksjonen. Den gamle på 28,65 var 08.09.2016, tangert 09.09.2016 og 22.09.2016.
Redigert 12.04.2021 kl 16:43 Du må logge inn for å svare
May-Liss
12.04.2021 kl 18:35 4076

Forventningen om ingen større nyheter er så langt riktig.
At jeg tok feil om større kursbevegelser - i dette tilfelle oppgang lever jeg godt med.....
Slettet bruker
12.04.2021 kl 20:07 4031

Dette er ingen større nyheter?  https://www.lmi.no/wp-content/uploads/2021/04/8.4.123-1280x860.jpg
;)
May-Liss
12.04.2021 kl 20:35 3997

Hadde Vistin ment at dette var nyheter som kunne påvirke verdifastsettelsen av selskapet, hadde informasjonen måtte vært børsmeldt.
Vistin gjør de nødvendige investeringene som alle andre seriøse og framtidsrettede selskap og andre virksomheter gjør. Intet spesielt med det.
Slettet bruker
12.04.2021 kl 20:49 3977

En ting er hva Vistin mener, en annen hva aksjonærer og markedet mener. Mitt syn er at presentasjonen burde vært lagt ut på hjemmesiden, og ESG satsingen børsmeldt. Bare en reduksjon av vannforbruket på 90% tilsier en økning av bunnlinjen i området 10-20 %. Mer i et separat svar på posten til Norsman.

Redigert 12.04.2021 kl 20:50 Du må logge inn for å svare
NeitilHijab
12.04.2021 kl 20:56 3973

VISTIN PHARMA Aksjonæroversikt

Topp 50 aksjonærer 12.04.2021 (2 dager forsinkelse)

# Aksjonær Endring i % Aksjer Eierandel Utvikling
1. INTERTRADE SHIPPING AS 12 575 000 28,36%
2. PACTUM AS 3 492 233 7,88%
3. HOLMEN SPESIALFOND 3 250 000 7,33%
4. MP PENSJON PK 1 719 848 3,88%
5. TYCOON INDUSTRIER AS 784 280 1,77%
6. AUGUST RINGVOLD AGENTUR AS 750 315 1,69%
8. STORKLEIVEN AS 615 000 1,39%
9. IVAR LØGES STIFTELSE 600 000 1,35%
10. MIKLA INVEST AS 600 000 1,35%
11. LUCELLUM AS 506 524 1,14%
12. MARKET-MAKING SPAREBANK 1 MARKETS AS 500 000 1,13%
13. TIGERSTADEN AS 500 000 1,13%
14. WEM INVEST AS 500 000 1,13%
15. STAAVI TOM RAGNAR PRESTEGÅRD (f. 1974) 490 000 1,1%
16. CORTEX AS 464 525 1,05%
17. SANDEN AS 416 559 0,94%
18. DYBDAHL BERIT HELENE (f. 1934) 409 240 0,92%
19. HAAVIE HENRIK MIDTTUN (f. 1966) 369 208 0,83%
20. DYVI INVEST AS 355 500 0,8%
30/10/2020
245 500 aksjer. +245 500 from previous day
21. SPETALEN ØYSTEIN STRAY (f. 1962) 323 650 0,73%
22. HOLDINGS AS 320 000 0,72%
23. AALL NIELS CATO BECKETT (f. 1953) 310 050 0,7%
24. AWILCO AS 300 000 0,68%
25. THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV 279 410 0,63%
26. TIGERSTADEN INVEST AS 260 121 0,59%
27. FRENICO AS 215 000 0,48%
28. DELTA AS 205 000 0,46%
29. OVÅ INVEST AS 200 000 0,45%
30. HJELLEGJERDE INVEST AS 200 000 0,45%
31. EGER NICOLAI ANDREAS (f. 1954) 199 999 0,45%
32. FRATERNITAS A/S 180 000 0,41%
33. TRACK AS 179 087 0,4%
34. NORDNET BANK AB 169 300 0,38%
35. HEKAMA INVEST AS 153 440 0,35%
36. MALISE AS 151 750 0,34%
37. TRULS INVEST AS 150 000 0,34%
38. LA STRADA AS 148 825 0,34%
39. FOLLUM CAPITAL AS 128 000 0,29%
40. SOGNEFJELL AS 125 101 0,28%
41. EMKAY INVEST AS 125 000 0,28%
42. GSH INVEST AS 121 000 0,27%
43. SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB 113 713 0,26%
44. AQUAEDUCTUS IC SICAV PLC 110 000 0,25%
45. JOHANNESSON PAUL SIGURD (f. 1944) 110 000 0,25%
47. LUNDE MARTIN (f. 1946) 100 900 0,23%
48. BELE AS 100 000 0,23%
49. BORGEN INVESTMENT GROUP NORWAY AS 100 000 0,23%
50. CHARLES JOHN PENDRY (f. 1951) 100 000 0,23%
46. ULVESTAD JOHN KÅRE (f. 1946) +100 +0,09% 106 201 0,24%
7. NORDNET LIVSFORSIKRING AS +1 810 +0,26% 690 059 1,56%
Topp 50 total +1 910 +0,01% 34 873 838 78,67%
May-Liss
12.04.2021 kl 21:56 3929

ESG satsingen så langt er ett pågående konkret tiltak.
De øvrige er foreløpig på Power Point hvor en forutsetning er nevnt på alle «grants».
Er derfor ikke enig med deg at dette skal børsmeldes.
Men selskapet kan med hell være flinkere med kommunikasjon.
Slettet bruker
12.04.2021 kl 23:02 3888

Takk Norsman, meget informativt  :)
Større bilde av slide 1 i Vistins "ESG projects 2021 - 2024" presentasjon:
https://www.lmi.no/wp-content/uploads/2021/04/8.4.123-1280x860.jpg

I en artikkel i Kragerø Blad Vestmar (online 18.09.2020 | papir 19.09.2020) anslår CEO Kjell-Erik Nordby at rundt 50 prosent av Vistins overskudd går med til å dekke utgiftene til vann, strøm og avfallshåndtering. Videre at Vistin med omlag 15 prosent av vannforbruket er den største forbrukeren i Kragerø kommune, og at vannavgiften til Kragerø kommune er vesentlig høyere enn i nabokommuner.
https://www.kv.no/slakter-kommunens-naringspolitikk-gi-meg-to-gode-grunner-til-at-vi-skulle-etablert-oss-her-i-dag/s/5-63-286770
(KREVER ABONNEMENT på Kragerø Blad Vestmar, eller en annen Amedia avis: https://www.aid.no/aid/kiosk)

----- ----- ----- ----- ----- -----

Reduce emission of VOC to air by 90%
Ikke 100% sikker på hva forkortelsen VOC står for, men mest sannsynlig for Volatile Organic Compound/Chemical/Content, dvs. diverse flyktige forbindelser og kjemikalier (fra avgasser).

----- ----- ----- ----- ----- -----

Reduce water consumption in the plant by 90% through recycling by 2022

Kragerø kommune har ca 10.400 faste innbyggere, men det mangedobbelte om sommeren:
https://www.kragero.kommune.no/om-kragero/om-kragero   Har jeg omregnet til ca 20.000 "helårsinnbyggere".

Vannforbruket per person i Norge er ca 200 liter/dag = 73 m³/år:
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/vann_kostra/aar/2016-06-20

Gir for 20.000 "helårsinnbyggere" i Kragerø ≈ 1,5 millioner m³/år. Legg til 30% for alle firmaer, skoler, barnehager, eldreinstitusjoner og annet. Gir totalt for Kragerø kommune et vannforbruk på ≈ 2 millioner m³/år. Bruker Vistin 15% av det ≈ 300.000 m³/år.

Sum vannavgift (vann + avløp) i Kragerø kommune = NOK 42,60/m³ (13,69 + 28,91) inkl 25% mva + ca NOK 1.000.000 (inkl 25% mva) i abonnementsgebyr for Vistin:  https://www.kragero.kommune.no/tjenester/vann-avlop-og-renovasjon/priser-og-gebyrer

Gir at Vistin har totale årlig vannkostnader på ca NOK 10.000.000, eks. mva.

Er mitt estimat bare noenlunde riktig, og det koster NOK 12 millioner i engangsinvestering å redusere det årlige vannforbruket med 90% = NOK 9.000.000/år, er det egentlig bare å sette igang UMIDDELBART. Særlig hvis doblingen av produksjonskapasiteten også dobler vannforbruket og vannkostnaden. Da er investeringen spart inn på under ett år.

----- ----- ----- ----- ----- -----

Reduce pharmaceutical content in waste
Høres ganske revolusjonerende ut.

----- ----- ----- ----- ----- -----

Gjennomfører Vistin disse ESG prosjektene, kombinert med 100% grønn strøm fra vannkraft, bør Vistin bli klodens mest miljøvennlige og bærekraftige metformin produsent. Ihvertfall MYE mer miljøvennlig og bærekraftig enn indiske, kinesiske og andre asiatiske konkurrenter. For Vistins europeiske kundene som omfattes av EUs nye taksonomi regler, bør Vistins da miljøvennlige og bærekraftige produksjon være et stort pluss.

Redigert 13.04.2021 kl 13:06 Du må logge inn for å svare
Norsman
13.04.2021 kl 07:16 3793

Takk for god utredning Reserven.
ESG satsingen her er veldig viktig, spesielt med tanke på markedstilpasning, kvalitet og konkurranse fra produksjon i lavkostland som sliter med urenhet er osv.
Jeg har litt kunskap om VOC. VOC er å gjøre om avlufting/avgassing fra tanker til at denne går tilbake i tank som produkt, forsvinner ikke bare i atmosfæren, både et miljøaspekt, men også et økonomisk aspekt siden du gjør om avgassing til produkter. Med tanke på at Vistin importerer alle sine råvarer vil dette kunne redusere innkjøpskostnadene og forbedre marginene. Selv om det sier seg selv, jo høyere volum, jo høyere gevinst/margin :) Tenk på dette som kondensert vanndamp, går ikke opp i ventilatoren, du leder det tilbake i kjelen eller i en annen tank slik at du kan benytte deg av det senere :)
Redigert 13.04.2021 kl 07:21 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
13.04.2021 kl 11:25 3706

 
Tigerstaden v/ Ketil Skorstad fortsetter å øke, og er ifølge TDN Finans nå oppe i totalt 787.445 aksjer, fordelt som følger:
TIGERSTADEN AS                 500.000 aksjer
TIGERSTADEN INVEST AS     287.445 aksjer
Norsman
13.04.2021 kl 14:40 3628

Momentum i denne aksjen nå!
Slettet bruker
13.04.2021 kl 22:59 3524

Å rense vannet for ca 90% gjenbruk, øker kanskje avfall- og strøm-kostnadene såpass at det totalt sett gir mer ESG gevinst enn kroner og øre på bunnlinjen?

Hadde med dagens vannforbruk gevinsten i kroner og øre vært nesten 10 millioner per år, og nærmere det dobbelte ved dobling av produksjonskapasiteten, hadde nok Vistin gjennomført dette prosjektet for lenge siden.
Norsman
14.04.2021 kl 09:03 3425

Ingen av disse prosjektene hadde blitt igangsatt hvis det ikke hadde vært en reell gevinst på bunnlinjen, det gjelder alle ESG aksjer. Alle skal tjene penger, og da er det insentiver, skatter, avgifter og endrede omstendigheter som påvirker utviklingen. Utslipp som ikke tidligere kostet noe, koster noe nå i forhold til økte avgifter, renome` både lokalt, men også etter hvert, og som vi ser mer og mer av, de som kjøper produktene blir stilt i dårlig lys hvis ikke produksjonen er ren. Slik er det i alle bransjer, så ESG treffer uansett om det ikke er direkte på bunnlinjen, men vil etter hvert skape et konkurransefortrinn. Kortreist ren produksjon med premium kvalitet.
Når det gjelder sliden som ble presentert i LMI, så er ikke dette børsmeldingspliktig, det kontinuerlig forbedring av bedriften med et fremtidsrettet fokus. Men det styrker markedsposisjonen til Vistin, både på kort og lang sikt.
VOC:
Som jeg nevnte tidligere. All fylling, lagring og prtoduksjon medfører i større eller mindre grad avgassing, avdamping og utslipp til friluft. Dette er waste, du mister produkter du har betalt for og må betale avgift for utslippene. Normalt en meget enkel og billig investering som medfører mindre svinn.
Reduce water consumption:
Siden det her refereres til spillvarmeteknologi, så er det snakk om gjenbruk av varmeveksling. Altså bruker Vistin vannet til kjøling i fabrikken. Det oppvarmede vannet kan brukes om igjen, og man kan dra ut energien i vannet og benytte dette i lukket sirkulasjon. Meget god butikk, da det vil redusere kosnader i forhold til oppvarming, og reduserer vannforbruket betydelig. Så dette er veldig god butikk som du også presenterte i din utredning Reserven. Her er ikke behov for noe rensing. Dette treffer direkte på bunnlinje.
Reduce pharmaceutical content in waste:
Dette vil fremtiden vise. Men det er klart at utslipp ikke er ønskelig uansett. Både i et miljøaspekt, men det koster også. Kommer det strengere krav vil Vistin være betydelig på riktig side, og flere konkurrenten vil kunne falle av grunnet investeringskost og/eller mangel på teknologi. Denne kan også være salgbar.
Redigert 14.04.2021 kl 10:08 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
14.04.2021 kl 15:09 3363

Brukes vannet hovedsaklig til kjøling, og med varmeveksling skal avkjøles for gjenbruk, kan den gjenvunnete varmen brukes til oppvarming HVIS det noe sted er et behov for oppvarming. Strømforbruket til avkjøling med varmeveksling er ikke uvesentlig ved de vannmengdene Vistin forbruker.

I en helside artikkel i Kragerø Blad Vestmar (online 01.07.2020 | papir 02.07.2020)
https://www.kv.no/vistin-ansatte-reagerer-pa-tunge-arbeidsforhold-i-varmen-vi-vet-at-situasjonen-kan-vare-toff/s/5-63-265173
(KREVER ABONNEMENT på Kragerø Blad Vestmar, eller en annen Amedia avis: https://www.aid.no/aid/kiosk)
er ingressen:
«En kjølemaskin har brutt sammen i et av produksjonsbyggene til Vistin Pharma på Fikkjebakke. De ansatte jobber i 30 graders varme, og fordi bedriften produserer medisiner er det heller ikke lov å lufte.»

Ifølge artikkelen skal ledelsen ha visst om dette lenge uten å utbedre noe. Fra midten av april til september/oktober er inneklimaet angivelig et mareritt. Alle lokalene hos Vistin har ventilasjons- og kjøle-anlegg, men ett kjøleanlegg virker ikke slik at luften ikke blir kjølt ned i 2-3 rom. Fabrikkdirektør Vegard Heggem sier at nytt kjøleanlegg ikke er kommet på plass fordi man først ønsker å finne ut hvorfor et relativt nytt kjøleanlegg svikter. Det er ikke lov å ha transportable kjølanlegg av hensyn til at det er medisiner i de aktuelle lokalene. Luftsirkulering i rommene gjøres fem ganger i timen, men pt uten avkjøling i 2-3 rom.

Under punktet Reduce water consumption in the plant by 90% through recycling by 2022 på slide 1 står:
«May be used as source for energy supply to Kragerø Industrial Area».
Da er spørsmålet om Vistin selv har særlig behov for oppvarming, og at avkjøling med varmeveksling av vannet Vistin bruker til kjøling, kun er lønnsomt hvis den gjenvunnete varmen kan brukes av (les: selges til) andre?

Redigert 14.04.2021 kl 15:26 Du må logge inn for å svare
Norsman
14.04.2021 kl 15:49 3329

Businesscasen her er hovedsaklig at man tar ned vannforbruket ved å å bruke vannet om igjen, slipper å "kjøpe nytt vann", man kjøper det en gang og bruker det om igjen og om igjen til man blir "lei" ;), så er varme sløyfene en bieffekt man kan benytte seg av til oppvarming osv. Kan Vistin eller andre i industirområdet bruke spillvarmen er det også en god businesscase, selv om det kanskje ikke betaler så godt.
Nomalen i Norge har alltid vært at kjølevann slippes ut etter varmeveksling, kun fordi det er god kapasitet på vann i Norge og man ikke har sett på dette som en utgift. Men med økte vannutgifter og den konsekvensen oppvarmet vann får i algevekst og osv i vassdrag etc, er det høyere fokus på dette enn i "gamle dager".
Slettet bruker
14.04.2021 kl 19:22 3278

Min konklusjon så langt er at gjenbruk av vann hovedsakelig er en ESG gevinst, og i liten grad en monetær gevinst på bunnlinjen, dvs at investeringen tidligst er rentabel etter 5-10 år, ellers hadde Vistin allerede gjort dette.

Gjennomsnittstemperaturen i Kragerø er lavere enn jeg trodde:
https://www.timeanddate.no/vaer/norge/kragero/klima
https://www.average-weather.com/no/europa/norge/kragerø
https://www.yr.no/nb/historikk/graf/1-22690/Norge/Vestfold%20og%20Telemark/Kragerø/Kragerø

Om ESG satsingen burde vært børsmeldt, kan en som med "all" jus, diskutere til det kjedsommelige. Men alle offentlige presentasjoner skal legges ut på hjemmesiden. Jeg ser denne ganske detaljerte ESG satsingen som inside informasjon.
Slettet bruker
14.04.2021 kl 20:05 3257

 
Publisert: 14.04.21 — 19.00
Marianne Jahre, professor ved Handelshøyskolen BI, og Christine Årdal, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
Innlegg om medisiner: Hvis norsk egenproduksjon er svaret, hva er så spørsmålet?
Vi må finne smartere løsninger for å sikre medisinsk forsyningssikkerhet enn å etablere norsk egenproduksjon.
https://www.dn.no/innlegg/koronaviruset/helse/medisin/innlegg-om-medisiner-hvis-norsk-egenproduksjon-er-svaret-hva-er-sa-sporsmalet/2-1-994898
(GRATIS)

Redigert 22.04.2021 kl 00:31 Du må logge inn for å svare
Norsman
14.04.2021 kl 21:28 3224

Om det skulle vært Børsmeldt kan være, uansett positivt, og jeg liker at det går under stor radaren, det gir høyere effekt når info blir kjent, og det bør redegjøres ganske så godt ved årsrapportering.
Vi kan vel diskutere vannforbruk opp og nedi mente, men her har dobling av produksjon noe å si, og hvis man i tillegg ser på ytterligere produksjonsøkning er det greit å ha dette på plass. Ikke komplisert, men en investering som alle andre. Årene med olje og annet tok vel en del av fokuset også. Produksjonskjøling er normalt kun en utgift, så får vi se nå da hvor stor besparelsen blir. Markedet har endret seg betydelig siste årene, så fremtidsutsiktene er lyse, og det å være «selvforsynt» med vann, og at på til kunne tjene en slant på å selge varme....bør vel kunne betale seg ned relativt fort, spesielt hvis det er industriparken og et spleiselag som står for utbyggingen..
Redigert 15.04.2021 kl 08:41 Du må logge inn for å svare
May-Liss
15.04.2021 kl 18:51 3084

Hvilken rolle ser du for deg at Vistin skulle spille her ?
Fra å være en leverandør av råvare til legemiddelindustrien til å igjen begynne å produsere legemidler?
Delta i et nytt selskap i samarbeid med andre + evt. staten for å sikre norsk produksjon av medisiner ?
Norsman
15.04.2021 kl 22:35 3005

CEO sa noe som dette i et tidligere intervju, "vi kan produsere hva som helst. Bare gi oss 2-3 år..... men det må foreligge en solid businesscase", og her har staten den største aksjen. I norsk legemiddelstrategi kjøpes det billigste legemiddel, det produseres ikke lokalt. Så hvis man mener noe med legemiddelberedskap, så må produksjonen være lokalt, og skal man få lokal produksjon, da må man legge til rette for det. Blir interessant å følge med på politikken etter Covid. Vistin er på hugget og deltar sterkt i all politisk diskusjon rundt beredskap og lokal produksjon.
Slettet bruker
16.04.2021 kl 23:20 2839

DN artikkelen var utelukkende ment rent informativt.
Artikkelen er kritisk til norsk nasjonal egenproduksjon av medisiner. Jeg er enig i artikkelens konklusjoner.

At flere partier, særlig opposisjonen, spesielt Rødt og SV, snakker varmt om norsk egenproduksjon av medisiner, ser jeg på som mest politisk retorikk og populisme, kombinert med null erfaring fra privat næringsliv og industri, samt veldig liten kunnskap om slike. Disse partiene består nesten utelukkende av mennesker som ALDRI har investert ett øre av egne penger eller ett sekund av egen tid, for selv å skape norsk industri og arbeidsplasser. Det skal ANDRE, velferdsprofitørene, gjøre, mens disse politikerne med skatter og avgifter skummer fløten av andres arbeid og investeringer.

En ny rødgrønn regjering er neppe naiv nok til å finansiere norsk egenproduksjon av medisiner, og isåfall vil krav som bl.a. (nær) null profitt og utbytte være uakseptable. Forrige rødgrønne regjering brukte 270 millioner kroner på et toppmoderne bygg for statlig vaksineproduksjon. I 2017 ble vaksineutstyret gitt bort til kommersielle, og satsingen lagt ned:
https://www.aftenposten.no/norge/i/y32pyR/i-dette-statlige-bygget-skulle-det-produseres-vaksiner-mot-pandemier

Ifølge DN artikkelen markedsføres det i Norge drøyt 1100 legemidler. Investeringene for å produsere bare de 100-200 mest nødvendige, tror jeg er mye nærmere 1 milliard enn en 1/2 milliard.

Det jeg mener, hovedsaklig hindrer norsk egenproduksjon av medisiner er:
• Nødvendige investeringer
• Norsk kostnadsnivå
• Kostnadene forbundet med lisensiering og tillatelse til produksjon
• Stadig nye og bedre medisiner som en kanskje verken kan få eller får lisens til å produsere

Hadde det i Norge i dag vært lønnsomt å produsere mange av de medisinene som importeres, hadde noen gjort det. Slik fungerer markedsmekanismene. Er det tilstrekkelig etterspørsel etter noe som kan produseres med god nok fortjeneste, vil noen gjøre det.

Norsk kostnadsnivå har gjort at Norge i dag hovedsaklig fremstiller råvarer og halvfabrikata som eksporteres til land med vesentlig lavere kostnadsnivå, hvor norske råvarer og halvfabrikata foredles til sluttprodukter til forbrukere. Vistin produserer Metformin, et halvfabrikat som hovedsaklig selges og eksporteres til europeiske legemiddelprodusenter, som med vesentlig billigere arbeidskraft enn norsk, produserer de sluttproduktene som selges over disk, til diabetes type 2 pasienter. Husker jeg riktig, produserte Vistin tidligere også sluttforbruker pakninger til diabetes type 2 pasienter, men la ned den produksjonen fordi den ikke var lønnsom.

Det som sies i tyske media, er at EU ønsker mer selvforsyning med viktige medisiner og medisinsk utstyr, derunder medisin mot diabetes type 2 som er et stadig større fedmerelatert problem. Det gjør EU i dialog med legemiddel/medisin produsentene i alle EU land, bl.a. med ønske om mindre avhengighet av råvarer og halvfabrikata fra land utenfor Europa.

Noen ikke avgift- eller toll-relaterte virkemidler/ris EU politikere har for dette er:
• Litt øket pris til forbruker som gir EU-produsentene samme fortjeneste med litt dyrere europeiske råvarer og halvfabrikata
• Krav til renhet som asiatiske underleverandører av råvarer og halvfabrikata ikke kan oppfylle uten økede kostnader
• ESG krav til underleverandørene av råvarer og halvfabrikata (som Metformin)
• Krav til arbeidsmiljø hos (asiatiske) underleverandører av råvarer og halvfabrikata (som Metformin)
• Krav om at land som råvarer og halvfabrikata importeres fra, oppfyller FNs menneskerettighetskonvensjon

Slik sett tror jeg at Vistin på sikt kan få så stor etterspørsel etter Metformin at de må øke produksjonskapasiteten ytterlige.

Snakket/Kravet om norsk egenproduksjon av medisiner, minner mye om kravet - fra "grønne" unge og voksne, "alle" under 40 som er skoleungdom, studenter, offentlig ansatte eller jobber i (hovedsaklig offentlig finansierte) organisasjoner - om mindre norsk kjøttproduksjon, og mer norsk produksjon av frukt og grønnsaker. Så langt har jeg fra disse kravstore skrikhalsene til gode å se bare én setning dokumentasjon på at det er et marked for mer norskprodusert frukt og grønnsaker. Er det ikke et marked, er det med skattebetalernes penger både idiotisk og miljøfiendtlig å produsere norsk frukt og grønnsaker for søppelfyllingene. Norske bønder er IKKE dumme. Hadde det vært tilstrekkelig etterspørsel etter mer norskprodusert frukt og grønnsaker, hadde norske bønder produsert det. Dertil egnet jordbruksareal er det ingen mangel på.

Redigert 17.04.2021 kl 10:52 Du må logge inn for å svare
Norsman
19.04.2021 kl 20:13 2593

Er vel ikke snakk om produksjon kun for Norge, det forstår vel alle ikke er et stort nok marked. Men hvis Norge vil ha et beredskapslager, da må nasjonen være villige til å betale for å få dette, evt gå i samarbeid med andre europeiske nasjoner om å ikke gjøre seg så avhengige av østen. Så tilfeldigvis har Norge en av verdens største Metformin produsenter, og Danmark Novo Nordisk, en betydelig farmaprodusent som Vistin har langtidskontrakter med.
Det er riktig av Vistin tidligere hadde tablett produksjon, de har fortsatt kunnskapen og lisens for å produsere, men så fremt det er mer lønnsomt å bare selge Metformin DC vil det være det Vistin fortsetter med.
Når det gjelder ESG satsingen er denne noe før sin tid. Største avfallsproduktet fra Metformin produksjon er i forbruksvann som blir dumpet i elver etc. Det er klart at dette vil , på lik linje med all industri, bli større og tydeligere krav til vannbehandling, også de som kjøpere produktet vil stille krav til ren produksjon da forbrukere krever dette. Alle de andre ESG initiativene går hovedsaklig på å redusere kost. VOC, kost reduksjon/gjenbruk&miljø, gjenbruk av vann, kutt i vann kostnader og omgjøring av varmeenergi. Så får vi se på vannrensingen hvordan det går, er ihvertfall fremtidsrettet og salgbar teknologi.
Den største nærliggende risiko ved norsk legemiddelmangel, betydelig større enn Metformin mangel, her er ikke Norge på langt nær det verste landet enda, men Norge trenger smalspektret antibiotika, noe nesten ingen andre land rundt oss benytter lengre da virkningen er borte på grunn av overforbruk og stor medisinering i kjøttproduksjon.
May-Liss
19.04.2021 kl 21:56 2552

Akkurat nå er jeg mest spent på Q1 som presenteres fredag 23.
Produksjon og produktfordeling av salg?
Hva med valutaen i kvartalet?
Nytt om produksjonsutvidelsen?
nordnes
21.04.2021 kl 11:05 2392

« Det er riktig av Vistin tidligere hadde tablett produksjon, de har fortsatt kunnskapen og lisens for å produsere»

Jeg tar diabetestabeletter og i den er det to virkestoffer det ene er metformin og et annet virkestoff for å få nyrene til å skille ut sukker og dette får jeg i en tablett. Før måtte jeg ta to tabletter en med hvert virkestoff.

Kanskje det er en sammenheng, uten at jeg vet svaret, på det du nevner.
Slettet bruker
21.04.2021 kl 23:53 2232

Hele det 87 minutter lange webinaret ligger nå ute her:
https://www.lmi.no/2021/04/09/miljo-og-baerekraft-hoyt-pa-agendaen-hos-legemiddelprodusenter
https://www.youtube.com/watch?v=FUoz0n6N8_o


Vistin sin del av presentasjonene (9 slides, inkludert 3 ESG spesifikke slides), presentert av fabrikkdirektør Vegard Heggem, starter på 42:38 og varer til 55:05. Vistin CEO Kjell-Erik Nordby deltar i paneldiskusjonen fra 1:10:11 til 1:25:55.

Legg merke til at slide 3 sier at VISTIN skal øke produksjonen med mer enn 3500 MT.  Det står:
– Invest in a 2nd production line to expand the capacity by additional 3500+MT

Redigert 22.04.2021 kl 01:12 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
22.04.2021 kl 00:11 2224

 
Publisert: 20.04.21 — 16.04
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør Curida AS
Innlegg om medisiner: Spørsmålet er hvordan vi kan styrke beredskapen og ta et globalt ansvar
Norge er nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler. Det gjør oss ekstra sårbare ved svikt i de globale forsyningslinjene.
https://www.dn.no/innlegg/medisiner/antibiotika/legemidler/innlegg-om-medisiner-sporsmalet-er-hvordan-vi-kan-styrke-beredskapen-og-ta-et-globalt-ansvar/2-1-998399
(GRATIS)

Leif Rune Skymoen, administrerende direktør Curida AS (https://curida.no), svarer på DN innlegget til Marianne Jahre, professor ved Handelshøyskolen BI, og Christine Årdal, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Redigert 22.04.2021 kl 00:31 Du må logge inn for å svare