Best og worst case scenario mtp AMR og mineralrettigheter
AMR har som kjent i snart tre år forsøkt å snappe opp rettigheter til mineraler på Vevringsiden av Engebøfjellet.
Saken er nå i sin siste fase hos ankeinstansen Nærings- og Fiskeridirektoratet etter Direktoratet for Mineralforvaltning mente at NOM har alle rettigheter og AMR påklaget vedtaket.
Under skal vi diskutere best og worst case scenario:
Best:
AMR mister alle rettigheter til kompensasjon for granat og sitter igjen kun med lovpålagte royalty fra Minerallovens §57 som gir alle grunneiere rett på 0,5% av årlig omsetning. For grunneierne på Vevring er dette ganske trist ettersom de har gitt bort rettighetene sine til AMR og må dele denne kompensasjonen med mange flere aksjonærer.
Worst:
AMR blir tilkjent rettigheter for granat på Vevringsiden og kan kreve denne utlevert eller bli kompensert for "in-situ" verdien (verdien den har i fjellet før utvinning og prosessering).
Verdien i fjellet er en brøkdel av verdien av salgbart produkt: AMR har via grunneierne i Firda signalisert at prisen på mineral i fjellet er ca 28% av ferdig produsert vare. Siden AMR har gått ut med dette, må vi anta at dette blir et ytterpunkt i en eventuell forhandling av kompensasjon.
NOMs forhandlingsovertak i en slik forhandling vil være (blant annet):
- De kan vente med å kompensere AMR til de faktisk bryter stein på Vevringsiden - altså om ca 15 år i følge driftsplan.
- De kan forlange å utlevere granaten direkte til AMR slik at de må håndtere den, lagre den, selge den osv.
Førstnevnte tror jeg ikke er i AMRs interesse ettersom involverte vil ha penger i hånden raskest mulig. Flere av grunneierene er sikkert klar for sykehjem om 15 år, og Tore Viana-Rønningen er ikke typen som liker å vente på pengene.
Sistnevnte kan bli et mareritt for AMR ettersom NOM kan overflomme de med granat som AMR selv må finne kjøpere til. Kanskje AMR kan tjene mer per tonn, men du verden for en risiko og ubelelighet det blir for de å måtte opprette anlegg, systemer og apparat for salg, logistikk og lagring. Jeg tror ingen i AMR er interessert i dette alternativet.
Hvis AMR og NOM i så fall skal forhandle om en kompensasjon i form av prosenter av pris på salgbart produkt, vil man kunne anta at øvre ytterpunkt må være betydelig lavere enn ønskeprisen AMR indirekte har annonsert i media på 28%
Kanskje vil forhandlingsytterpunktene ligge mellom 5% og 20 % av salgsprisen på granat (som per tid er rundt $ 250).
Med andre ord snakker vi i så tilfelle om en cash-kompensering på mellom $12 og $50 per tonn granat.
Fra DFS oppgir NOM at driftsutgifter de første 15 årene er 73 dollar per salgbart tonn. Denne prisen inkluderer både granat og rutil.
Worst case scenario er derfor en økt kostnad for per tonn på opptil 50 dollar for de massene som ligger på Vevring-siden.
Selve arealet av Vevringsiden utgjør 33% av det totale omfanget av gruven, men jeg vet ikke hvor mange prosent av mineralene som ligger der - og hvordan dette blir inkludert i en eventuell avtale.
Med andre ord så er det ikke fullstendig krise om AMR skulle vunnet fullstendig i rettighetsspørsmålet. Det blir et noe lavere overskudd på deler av granaten. NOM vil fremdeles være en kick-ass gruve med et latterlig høyt overskudd.
Saken er nå i sin siste fase hos ankeinstansen Nærings- og Fiskeridirektoratet etter Direktoratet for Mineralforvaltning mente at NOM har alle rettigheter og AMR påklaget vedtaket.
Under skal vi diskutere best og worst case scenario:
Best:
AMR mister alle rettigheter til kompensasjon for granat og sitter igjen kun med lovpålagte royalty fra Minerallovens §57 som gir alle grunneiere rett på 0,5% av årlig omsetning. For grunneierne på Vevring er dette ganske trist ettersom de har gitt bort rettighetene sine til AMR og må dele denne kompensasjonen med mange flere aksjonærer.
Worst:
AMR blir tilkjent rettigheter for granat på Vevringsiden og kan kreve denne utlevert eller bli kompensert for "in-situ" verdien (verdien den har i fjellet før utvinning og prosessering).
Verdien i fjellet er en brøkdel av verdien av salgbart produkt: AMR har via grunneierne i Firda signalisert at prisen på mineral i fjellet er ca 28% av ferdig produsert vare. Siden AMR har gått ut med dette, må vi anta at dette blir et ytterpunkt i en eventuell forhandling av kompensasjon.
NOMs forhandlingsovertak i en slik forhandling vil være (blant annet):
- De kan vente med å kompensere AMR til de faktisk bryter stein på Vevringsiden - altså om ca 15 år i følge driftsplan.
- De kan forlange å utlevere granaten direkte til AMR slik at de må håndtere den, lagre den, selge den osv.
Førstnevnte tror jeg ikke er i AMRs interesse ettersom involverte vil ha penger i hånden raskest mulig. Flere av grunneierene er sikkert klar for sykehjem om 15 år, og Tore Viana-Rønningen er ikke typen som liker å vente på pengene.
Sistnevnte kan bli et mareritt for AMR ettersom NOM kan overflomme de med granat som AMR selv må finne kjøpere til. Kanskje AMR kan tjene mer per tonn, men du verden for en risiko og ubelelighet det blir for de å måtte opprette anlegg, systemer og apparat for salg, logistikk og lagring. Jeg tror ingen i AMR er interessert i dette alternativet.
Hvis AMR og NOM i så fall skal forhandle om en kompensasjon i form av prosenter av pris på salgbart produkt, vil man kunne anta at øvre ytterpunkt må være betydelig lavere enn ønskeprisen AMR indirekte har annonsert i media på 28%
Kanskje vil forhandlingsytterpunktene ligge mellom 5% og 20 % av salgsprisen på granat (som per tid er rundt $ 250).
Med andre ord snakker vi i så tilfelle om en cash-kompensering på mellom $12 og $50 per tonn granat.
Fra DFS oppgir NOM at driftsutgifter de første 15 årene er 73 dollar per salgbart tonn. Denne prisen inkluderer både granat og rutil.
Worst case scenario er derfor en økt kostnad for per tonn på opptil 50 dollar for de massene som ligger på Vevring-siden.
Selve arealet av Vevringsiden utgjør 33% av det totale omfanget av gruven, men jeg vet ikke hvor mange prosent av mineralene som ligger der - og hvordan dette blir inkludert i en eventuell avtale.
Med andre ord så er det ikke fullstendig krise om AMR skulle vunnet fullstendig i rettighetsspørsmålet. Det blir et noe lavere overskudd på deler av granaten. NOM vil fremdeles være en kick-ass gruve med et latterlig høyt overskudd.
Redigert 21.01.2021 kl 09:15
Du må logge inn for å svare
Regjeringen: kan du ikke bli med i Facebook-gruppen NOM Aksjonærer? Mye god debatt og informasjon der (og litt mindre krangling enn på HO. )
Redigert 24.01.2021 kl 14:46
Du må logge inn for å svare
Regjeringen
23.01.2021 kl 21:48
1364
Beklager det mr.fryktløs.
Jeg ble skadet som barn...hadde alltid lyst til å bli gruvearbeider, men fikk ikke fordi faren min var stein.
i'll be back
Jeg ble skadet som barn...hadde alltid lyst til å bli gruvearbeider, men fikk ikke fordi faren min var stein.
i'll be back
Det er fint med de som kan ta rollen som djevelens advokat og dermed belyse saken fra flere sider.
Det tvinger også frem bedre argumentasjon ettersom vi ikke er omringet av nikkedukker som tar alt vi sier for god fisk.
Det tvinger også frem bedre argumentasjon ettersom vi ikke er omringet av nikkedukker som tar alt vi sier for god fisk.
Slettet brukerskrev Framifrå arbeid, HH
Veldig bra svart fra flere her og trekker frem Pipegakk og i særdeleshet HH. Men er ganske utrolig at denne Regjeringen(Amr)? virkelig må ha det inn med teskje før han gir seg. Maler og maler på det samme men må gi seg til slutt. Men all honnør til bidragsyterne som forteller hva som er riktig da jeg ikke orker denne kveruleringen med typer som Regjeringen. Men utrolig bra at han får motsvar da det sitter mange småaksjonærere som ikke har satt seg så godt inn og som kan bli forvirret. så en stor takk.
Framifrå arbeid, HH
Regjeringen
23.01.2021 kl 17:04
1635
Ok...bra!
Slår meg til ro med besvarelsene.
Greit å få luftet litt av det som svirrer i luften...sikkert ikke bare jeg.
Da går det sikkert noen dager før jeg atter en gang kommer på banen med flere påstander og mineralske konspirasjonsteorier som må tilbakevises.
Slår meg til ro med besvarelsene.
Greit å få luftet litt av det som svirrer i luften...sikkert ikke bare jeg.
Da går det sikkert noen dager før jeg atter en gang kommer på banen med flere påstander og mineralske konspirasjonsteorier som må tilbakevises.
Redigert 23.01.2021 kl 17:07
Du må logge inn for å svare
_HH_
23.01.2021 kl 16:17
1685
Her tek du nok feil igjen. Kva som er statens mineral er tydeleg definert og endrar seg ikkje. Rutil er staten sitt mineral, uansett om det opptrer i små eller store mengder. Det einaste som varierer er om førekomsten inneheld konsentrasjoner som gjer den drivverdig eller ikkje, men dette er ikkje relevant i forhold til om rutil skal definerast som staten sitt mineral eller ikkje. Det vil dermot påverke om ein aktør som er ute etter utvinningsrett vil få dette eller ikkje. Spor av statens mineral vil ikkje vere nok til å få tildelt ein utvinningsrett. Dersom du finn rutil over alt vert eg ganske imponert.
I tillegg misforstår du vegleiaren. Det som vegleiaren poengterer er at der staten sine metall inngår i kjemiske forbindelsar (spor av) i krystallstrukturer, og det ikkje er mogleg å skille dei ulike grunnstoffa frå fra kvarandre, er det ikkje snakk om staten sitt mineral. Eit døme på dette er nettopp granat. Granaten i Engebøfjellet er almandine og har formelen Fe3Al2Si3O12...og som ein ser innheld granaten jern som er nettopp staten sitt metall. Men sidan jernet inngår i krystallstrukturen til granat og det ikkje er mogleg å "hauste" jernet ut frå denne strukturen, er dette grunneigar sitt mineral og ikkje staten sitt.
Dette vert også poengtert i utdraget eg synte til i førre innlegg "Til tross for ordlyden, er det hevdvunnen og sikker praksis at loven ikke omfatter alle metaller og alle
mineraler som inneholder et metall"
Kva du måtte meine at lovforslaget støtter opp under, er nok ikkje relevant. Det gjeld uansett ikkje for denne saka, det er derfor det er foreslått som endring til den nye lova og lovar har ikkje tilbakeverkande effekt, jamfør grunnlova.
I tillegg misforstår du vegleiaren. Det som vegleiaren poengterer er at der staten sine metall inngår i kjemiske forbindelsar (spor av) i krystallstrukturer, og det ikkje er mogleg å skille dei ulike grunnstoffa frå fra kvarandre, er det ikkje snakk om staten sitt mineral. Eit døme på dette er nettopp granat. Granaten i Engebøfjellet er almandine og har formelen Fe3Al2Si3O12...og som ein ser innheld granaten jern som er nettopp staten sitt metall. Men sidan jernet inngår i krystallstrukturen til granat og det ikkje er mogleg å "hauste" jernet ut frå denne strukturen, er dette grunneigar sitt mineral og ikkje staten sitt.
Dette vert også poengtert i utdraget eg synte til i førre innlegg "Til tross for ordlyden, er det hevdvunnen og sikker praksis at loven ikke omfatter alle metaller og alle
mineraler som inneholder et metall"
Kva du måtte meine at lovforslaget støtter opp under, er nok ikkje relevant. Det gjeld uansett ikkje for denne saka, det er derfor det er foreslått som endring til den nye lova og lovar har ikkje tilbakeverkande effekt, jamfør grunnlova.
Redigert 23.01.2021 kl 16:49
Du må logge inn for å svare
Du legger for mye vekt på veilederen og for lite vekt på gjeldende rett og forarbeidene. De to trumfer veilederen.
Regjeringen
23.01.2021 kl 15:32
1825
Vi er enige i definisjonen her og at muting benyttes i ordlyden for den registrerte rettighet.
Men, det vi er uenige om og som ikke nevnes her er at "Det er ikke nok at mineralet inneholder spor av metaller som er eid av staten, for å anses som statens mineraler". Rutil i seg selv er helt klart i utgangspunktet definert som statens mineral, ...og det er jeg enig!.....men hvis en av prinsipp skulle analysere hvilken som helst malm i dag, ville en med gode analysemetoder alltids finne en andel rutil i malmen.
Derfor er det bestemt at andel metall for å kunne definere malmen som statens, som kriterie i TILLEGG MÅ utgjøre den vesentlige delen av mineralets verdikomponent.
Denne problemstillingen er også utgangspunktet for den foreslåtte endring i mineralloven som utvalget nå foreslår:
"Utvalget foreslår mer konkret at inndelingen i to mineralkategorier "statens mineraler" og "grunneiermineraler" vurderes opphevet og at staten forvalter mineralressursene gjennom lovgivning og gjennom skatte- og avgiftsregler."
Men, det vi er uenige om og som ikke nevnes her er at "Det er ikke nok at mineralet inneholder spor av metaller som er eid av staten, for å anses som statens mineraler". Rutil i seg selv er helt klart i utgangspunktet definert som statens mineral, ...og det er jeg enig!.....men hvis en av prinsipp skulle analysere hvilken som helst malm i dag, ville en med gode analysemetoder alltids finne en andel rutil i malmen.
Derfor er det bestemt at andel metall for å kunne definere malmen som statens, som kriterie i TILLEGG MÅ utgjøre den vesentlige delen av mineralets verdikomponent.
Denne problemstillingen er også utgangspunktet for den foreslåtte endring i mineralloven som utvalget nå foreslår:
"Utvalget foreslår mer konkret at inndelingen i to mineralkategorier "statens mineraler" og "grunneiermineraler" vurderes opphevet og at staten forvalter mineralressursene gjennom lovgivning og gjennom skatte- og avgiftsregler."
Det er ikke hva som virker rettferdig eller logisk som utgjør utfallet - det er loven og hvordan den tolkes. Derfor er denne diskusjonen over ganske relevant.
Tråden forøvrig er dedikert nettopp denne problemstillingen, og du må gjerne opprette en ny tråd for diskusjon rundt finansiering og offtake.
Tråden forøvrig er dedikert nettopp denne problemstillingen, og du må gjerne opprette en ny tråd for diskusjon rundt finansiering og offtake.
_HH_
23.01.2021 kl 13:40
1969
unotert skrev Er det negativt at nom får godkjent ekspropriasjon ?
Er vel derfor det står i hermeteikn, dvs ironi.
Redigert 23.01.2021 kl 13:40
Du må logge inn for å svare
_HH_
23.01.2021 kl 13:39
1970
AMR påstod i fyrste melding i 2018 at dei kunne kreve retten til rutilen ved å kompensere NOM. Dette er eine og åleine basert på ei feiltolking av lova, basert på nou 1996:11 der dette vart laga som eit forslag til ny minerallov. Dette forslaget vart forkasta og ikkje teke med inn i den nye lova. Så AMR kritiserer alle for å ta feil og ikkje kunne sine saker, mens dei sjølv begår ein grov juridisk feil ved å syne til forslag som er forkasta..
Synes det er ganske utrolig at noen virkelig tror at AMR kommer til å få rettigheter til granat og rutil. Prosessen fram til NOM sin driftskonsesjon i dag er en prosess som har foregått i flere ti år. Det ville undergravet hele systemet hvis en aktør uten er skikkelig plan kunne kommet inn i siste liten for å ta over rettighetene.
Det eneste "negative" utfallet jeg kan forestille meg er at NOM får godkjent ekspropriasjon av granatforekomsten på Vevring siden, også festet i lov.
Rutil er statens mineral og folk bør ikke tvile på dette, rutilen i Engebø fjellet er av stor verdi, granaten var vel i utgangspunktet ikke en del av den originale planen for gruvedrift.
Folk får spekulere i vei, men vær obs på innlegg som "regjeringen" har, det er greit å være kritisk, men usannheter er usaklig. Skulle ønske diskusjonen handlet mer om finansiering og offtake-partner, det er her usikkerheten er for min del.
Det eneste "negative" utfallet jeg kan forestille meg er at NOM får godkjent ekspropriasjon av granatforekomsten på Vevring siden, også festet i lov.
Rutil er statens mineral og folk bør ikke tvile på dette, rutilen i Engebø fjellet er av stor verdi, granaten var vel i utgangspunktet ikke en del av den originale planen for gruvedrift.
Folk får spekulere i vei, men vær obs på innlegg som "regjeringen" har, det er greit å være kritisk, men usannheter er usaklig. Skulle ønske diskusjonen handlet mer om finansiering og offtake-partner, det er her usikkerheten er for min del.
_HH_
23.01.2021 kl 13:17
2012
Fra forarbeidet til bergverkslova Ot.prp.nr.1 (1971-1972) Lov om bergverk side 8:
1. Gjeldende rett.
Begrepet «å mute» er innarbeidet i bergverkskretser gjennom en århundrelang tradisjon. Begrepet kan best
defineres som en form for registrering av en rettsstiftelse. På tilsvarende måte brukes substantivet «muting»
vanligvis som en betegnelse for den registrerte rettighet.
Bergverksloven av 1842 § 8 lyder slik:
«Alle Metaller og Ertser med Unntagelse av Myr- og Søemalm ere Gjenstand for Muthing.»
Til tross for ordlyden, er det hevdvunnen og sikker praksis at loven ikke omfatter alle metaller og alle
mineraler som inneholder et metall. Grensen går etter tradisjonell oppfatning ved en egenvekt for metallet på 5.
Forklaringen på denne praksis er at de lette metaller dels ikke var kjent, dels ikke hadde
Side 6
noen praktisk anvendelse da loven av 1842 ble til.
Den nevnte grense ved en egenvekt på 5 er imidlertid ikke unntaksfri. Regelen er utviklet gjennom praksis og
praksis har godtatt visse mineraler inneholdende metall med lavere egenvekt som mutbare. Dette gjelder
mineralet titan – herunder rutil – og arsen. Det gjelder også mineralene magnetkis og svovelkis
‐------ Dette er vidareført i minerallova. Dvs at det er vekt og rettspraksis som styrer kva som er definert som staten sine mineral og ikkje om dei finst i økonomiske mengder eller er den verdimessige hovudkomponenten i førekomsten.
1. Gjeldende rett.
Begrepet «å mute» er innarbeidet i bergverkskretser gjennom en århundrelang tradisjon. Begrepet kan best
defineres som en form for registrering av en rettsstiftelse. På tilsvarende måte brukes substantivet «muting»
vanligvis som en betegnelse for den registrerte rettighet.
Bergverksloven av 1842 § 8 lyder slik:
«Alle Metaller og Ertser med Unntagelse av Myr- og Søemalm ere Gjenstand for Muthing.»
Til tross for ordlyden, er det hevdvunnen og sikker praksis at loven ikke omfatter alle metaller og alle
mineraler som inneholder et metall. Grensen går etter tradisjonell oppfatning ved en egenvekt for metallet på 5.
Forklaringen på denne praksis er at de lette metaller dels ikke var kjent, dels ikke hadde
Side 6
noen praktisk anvendelse da loven av 1842 ble til.
Den nevnte grense ved en egenvekt på 5 er imidlertid ikke unntaksfri. Regelen er utviklet gjennom praksis og
praksis har godtatt visse mineraler inneholdende metall med lavere egenvekt som mutbare. Dette gjelder
mineralet titan – herunder rutil – og arsen. Det gjelder også mineralene magnetkis og svovelkis
‐------ Dette er vidareført i minerallova. Dvs at det er vekt og rettspraksis som styrer kva som er definert som staten sine mineral og ikkje om dei finst i økonomiske mengder eller er den verdimessige hovudkomponenten i førekomsten.
bla bla bla
Litt mindre svada i monitor takk.
Litt mindre svada i monitor takk.
Regjeringen
23.01.2021 kl 13:11
2035
Fordi at rettsprossessen kommer til å bli fulgt av flere interessenter som igjen vil bli parter i senere prossesser ved utfall i favør AMR.
Investeringsinstitusjoner liker ikke uavklarte rettigheter.
Investeringsinstitusjoner liker ikke uavklarte rettigheter.
_HH_
23.01.2021 kl 13:06
2046
FEIL.Rutil er staten sitt mineral, står eksplisitt i lovarbeid og rettspraksis og det trumfer nok ein vegleiar.
unotert
23.01.2021 kl 13:05
2051
Greit det. Jeg ønsker bare at departementet avgjør dette så snart som mulig så vi kan legge slike ting bak oss. Det har jo vart en stund.
_HH_
23.01.2021 kl 13:05
2052
Fordi ein får ikkje rett til rutil sjølv om granatverdiane er større enn rutilverdiane. Da vil staten sin aktør ta ut begge minerala fra fjellet, men det vil bli opp til DMF å vurdere etter minerallova paragraf 32 om same aktøren kan selje og behalde inntektene fra grunneigar sine mineral.
Regjeringen
23.01.2021 kl 13:01
2059
unotert skrev AMR har begynt å debattere på HO?
Debatten er viktig for å fram alle aspekter i saken.
Det er flere deltakere her med veldig god innsikt og kunnskap om saken, men jeg registrerer at gjengangerene her utelukkende er tilhengere av nom og da blir debatten lite konstruktiv.
Jeg skulle gjerne ønske at amr kom på banen her ja...
Det er flere deltakere her med veldig god innsikt og kunnskap om saken, men jeg registrerer at gjengangerene her utelukkende er tilhengere av nom og da blir debatten lite konstruktiv.
Jeg skulle gjerne ønske at amr kom på banen her ja...
Hvorfor ikke? NOM kan drive i 16 år på østsiden av engebøfjellet før de skal bryte stein innenfor området til grunneierne på Vevring.
Regjeringen
23.01.2021 kl 12:36
2094
Ja, i teorien.
Men, vi vet alle at det ikke kommer til å skje.
Ingen vil finansiere et så stort prosjekt uten rettslig avklaring først.
Men, vi vet alle at det ikke kommer til å skje.
Ingen vil finansiere et så stort prosjekt uten rettslig avklaring først.
Regjeringen: hvis det blir rettssak vil det være mellom næringsdepartementet (/v staten) og AMR.
Mens denne pågår kan NOM bygge gruve siden driftskonsesjonen er gyldig. AMR fikk ikke medhold i sin påstand om oppsettende virkning, så NOM trenger ikke vente på resultatet av en eventuell rettssak.
Mens denne pågår kan NOM bygge gruve siden driftskonsesjonen er gyldig. AMR fikk ikke medhold i sin påstand om oppsettende virkning, så NOM trenger ikke vente på resultatet av en eventuell rettssak.
NoWorries
23.01.2021 kl 11:49
2162
Det er rett. NOM har undersøkt på statens mineraler, men det viser at søkeren har undersøkt forekomsten står sterkt når det et to aktører som har rettigheter.
Regjeringen
23.01.2021 kl 11:34
2185
NoWorries:
Dette er ikke et dilemma.
NOM aldri har søkt avtale om å undersøke på grunneiers mineraler på de eiendommene hvor AMR har undersøkelses- og utvinningsrett.
Dette er ikke et dilemma.
NOM aldri har søkt avtale om å undersøke på grunneiers mineraler på de eiendommene hvor AMR har undersøkelses- og utvinningsrett.
NoWorries
23.01.2021 kl 11:24
2204
Det er også gjort et forsøk i veilederen på å stoppe aktører som lar andre utføre undersøkelser for så å overta verdiene. Det som er beskrevet under er for grunneiers mineraler og er i utgangspunktet ikke relevant for Engebø, men hvis resursen blir definert som grunneiers mineraler må også denne vurderes siden det er beskriver det AMR og Vevring grunneierne prøver på.
«Ekspropriasjon av utvinningsrett: Den som bygger sin rett til undersøkelser på avtale med grunneier vil normalt sikre seg rettigheter til eventuell utvinning og drift allerede på det stadiet da det inngås avtale om undersøkelse. Ønsker grunneieren å begrense avtalen kun til å gjelde undersøkelser, og deretter velger å selge forekomsten til en tredjemann etter at aktørens arbeider har vist seg å være vellykket, har den som har undersøkt forekomsten mulighet til å søke Nærings- og handelsdepartementet om tillatelse til ekspropriasjon, jf. mineralloven § 37. Er det flere som søker om å ekspropriere den samme forekomsten, skal det legges vekt på om søkeren har undersøkt forekomsten»
«Ekspropriasjon av utvinningsrett: Den som bygger sin rett til undersøkelser på avtale med grunneier vil normalt sikre seg rettigheter til eventuell utvinning og drift allerede på det stadiet da det inngås avtale om undersøkelse. Ønsker grunneieren å begrense avtalen kun til å gjelde undersøkelser, og deretter velger å selge forekomsten til en tredjemann etter at aktørens arbeider har vist seg å være vellykket, har den som har undersøkt forekomsten mulighet til å søke Nærings- og handelsdepartementet om tillatelse til ekspropriasjon, jf. mineralloven § 37. Er det flere som søker om å ekspropriere den samme forekomsten, skal det legges vekt på om søkeren har undersøkt forekomsten»
Regjeringen
23.01.2021 kl 11:21
2220
Slettet brukerskrev Det er ingen tvil om at rutil er statens mineral. Til og med AMR er enig i dette.
Jeg har lenge sagt at dette brygger opp til en rettslig avgjørelse...
Her er sitat fra AMR utsagn:
"Statens mineral har ikke en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid og kan ikke lenger anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. Grunneierne ønsker å utvinne egne mineraler gjennom AMR. Mineralloven § 32 er ikke anvendelig på AMR sitt rettighetsområde."
De som til nå har konkludert med at Rutil er statens mineral, kan komme til å bli tatt på senga når dette saken kommer opp....og dette gjelder også deg Pipegakk :)
Her er sitat fra AMR utsagn:
"Statens mineral har ikke en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid og kan ikke lenger anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. Grunneierne ønsker å utvinne egne mineraler gjennom AMR. Mineralloven § 32 er ikke anvendelig på AMR sitt rettighetsområde."
De som til nå har konkludert med at Rutil er statens mineral, kan komme til å bli tatt på senga når dette saken kommer opp....og dette gjelder også deg Pipegakk :)
Det er ingen tvil om at rutil er statens mineral.
Til og med AMR er enig i dette.
Til og med AMR er enig i dette.
Regjeringen
23.01.2021 kl 11:03
2247
Din vurdering "§32 første ledd gir Nom rett til å ta ut granaten fordi den forekommer i samme malm som rutil." forutsetter at rutil fortsatt defineres som statens mineral.
Det er denne definisjonen DMF har bommet på....rutil er ikke hovedkomponent i forekomsten!!
Derfor faller definisjonen om at rutil er statens mineral bort, og en vurdering i hht §32 første og andre ledd kommer derfor ikke til anvendelse.
Edit:
Legger til utdrag fra veiledningen:
"Staten er eier av metaller med en egenvekt på 5 gram/cm3 og over4, samt malmer av slike metaller. Også arsen og titan er statlig eid. Det er ikke nok at mineralet inneholder spor av metaller som ereid av staten, for å anses som statens mineraler. Metallet må utgjøre den vesentlige delen av mineralets verdikomponent."
Det er denne definisjonen DMF har bommet på....rutil er ikke hovedkomponent i forekomsten!!
Derfor faller definisjonen om at rutil er statens mineral bort, og en vurdering i hht §32 første og andre ledd kommer derfor ikke til anvendelse.
Edit:
Legger til utdrag fra veiledningen:
"Staten er eier av metaller med en egenvekt på 5 gram/cm3 og over4, samt malmer av slike metaller. Også arsen og titan er statlig eid. Det er ikke nok at mineralet inneholder spor av metaller som ereid av staten, for å anses som statens mineraler. Metallet må utgjøre den vesentlige delen av mineralets verdikomponent."
Redigert 23.01.2021 kl 11:14
Du må logge inn for å svare
Fordi:
Hvis §7b blir stående så gjelder ikke §32 da begge mineralene tilhører staten og NOM.
Hvis §7b faller har vi at granat=grunneiers mineral, og da kommer §32 til anvendelse. Dette er det mest sannsynlige slik jeg ser det i dag.
§32 første ledd gir Nom rett til å ta ut granaten fordi den forekommer i samme malm som rutil.
§32 andre ledd gir AMR rett til granaten hvis DMF finner at forekomsten deres åpenbart kan utnyttes selvstendig. Fristen for dette er at DMF må finne ut dette før NOMs drift kommer i gang.
«Drift» i denne sammenhengen inkluderer prøvedrift i følge forarbeidene og NOM hadde prøvedrift allerede i 2017 ifbm PFS
Hvis §7b blir stående så gjelder ikke §32 da begge mineralene tilhører staten og NOM.
Hvis §7b faller har vi at granat=grunneiers mineral, og da kommer §32 til anvendelse. Dette er det mest sannsynlige slik jeg ser det i dag.
§32 første ledd gir Nom rett til å ta ut granaten fordi den forekommer i samme malm som rutil.
§32 andre ledd gir AMR rett til granaten hvis DMF finner at forekomsten deres åpenbart kan utnyttes selvstendig. Fristen for dette er at DMF må finne ut dette før NOMs drift kommer i gang.
«Drift» i denne sammenhengen inkluderer prøvedrift i følge forarbeidene og NOM hadde prøvedrift allerede i 2017 ifbm PFS
Regjeringen
23.01.2021 kl 10:41
2295
På hvilken måte får NOM langt større rettigheter etter §32 dersom granat ender opp med å bli definert som grunneiers mineral?
Ser du ikke risiko for at rutil også tilfaller grunneier siden det da ikke pr. definisjon er statens mineral?
Tillegg: For hvis §7 kommer til anvendelse kan det gjøre en vurdering av §32 uaktuell.
Ser du ikke risiko for at rutil også tilfaller grunneier siden det da ikke pr. definisjon er statens mineral?
Tillegg: For hvis §7 kommer til anvendelse kan det gjøre en vurdering av §32 uaktuell.
Redigert 23.01.2021 kl 10:43
Du må logge inn for å svare
Opak: det vi diskuterer er nyansene som kommer frem i Veilederen til Mineralloven (2011). Se side 9
Dette er helt feil. Det står faktisk på svart og hvitt i mineralloven at rutil er definert som statens mineral, som malm av titan.
Forresten, Rutil er et mineral i seg selv og ikke "hovedkomponent", du farer jo bare med tull.
Forresten, Rutil er et mineral i seg selv og ikke "hovedkomponent", du farer jo bare med tull.
Etter §7b så kan det være det blir utfallet. Men veilederen alene er ikke nok. Man skal også ta i betraktning gjeldene rett og lovens forarbeider. Dette vil skape nyanser.
Når det er sagt så har NOM langt større rettigheter etter §32 dersom granat ender opp med å bli definert som grunneiers mineral (som det per i dag etter driftskonsesjonsvedtaket *ikke* er)
Når det er sagt så har NOM langt større rettigheter etter §32 dersom granat ender opp med å bli definert som grunneiers mineral (som det per i dag etter driftskonsesjonsvedtaket *ikke* er)
Regjeringen
23.01.2021 kl 10:12
2350
Slik jeg oppfatter ordlyden i veiledningen til mineralloven, så er det ganske klart at kriteriene for at rutil skal defineres som statens mineral, er at rutilen utgjør den vesentlige delen av mineralets hovedkomponent. Det gjør den definitivt ikke. Rutil vil derfor ikke kunne defineres som statens mineral.
I og med at forekomsten ligger på vevringen-siden der AMR har alle rettighetene, vil dette bli helt motsatt av hva NOM hadde tenkt seg.
Her er det derfor en stor risiko for at forekomsten av både rutil og granat vil tilfalle AMR.
I og med at forekomsten ligger på vevringen-siden der AMR har alle rettighetene, vil dette bli helt motsatt av hva NOM hadde tenkt seg.
Her er det derfor en stor risiko for at forekomsten av både rutil og granat vil tilfalle AMR.
Redigert 23.01.2021 kl 10:16
Du må logge inn for å svare
Det er ikke gitt at DMF har rett i sin påstand i vedtaket om driftskonsesjon hvor de lener seg på §7b.
Derimot er det mye mer sikkert at NOM har alle rettigheter etter §32 andre ledd.
Derimot er det mye mer sikkert at NOM har alle rettigheter etter §32 andre ledd.