Er det ikke fare for lekkasje fra slike deponier, og hvor er det sikkert?

Rødslammet "setter" seg etterhvert. På Jamaica ble deponiene dekket med jord og i en periode ga landbruksproduksjon bedre avkastning enn oksiden. Men disse anleggene var oljeavhengige og kostbare i drift.
Det er derfor overflatevann er et problem inntil "tørrstoffet" setter seg. Jeg kjenner ikke til den nye filterteknologien,men vil tro at den har til hensikt å skille ut sodaen bedre enn før. Kaustik-sodaen anvendes til å løse opp bauxitten og er dyr. Derfor søkes den gjenvunnet. Også vann kan være mangelvare noen steder, derfor filtreres det, renses og brukes på nytt. Men disse enorme bassengene dekkes ikke til og under unormalt stor nedbør kan det selvsagt bli et problem med overvann.

re. terrorforsker: Hehe, morsomme forslag.

Hvis det er mulig å få pumpet det opp i skip (bulk, eller kjemikalieskip), hvor skal det fraktes?

Står det noen klar til å ta imot noe slikt?

Dette er mineralindustriene største avfallsproblem med enorme dimensjoner.

Alunorte produserer vel kanskje 10 millioner tonn tørrstoff per år som de deponenrer.

Beste plassering av dette burde være på havbunnen på dyphavet, der det er nok av areal.
Så ville det bli dekker av annet slam etterhvert, hovedsakelig kalkstein (CaCO3).

Men, det får man nok ikke tillatelse til for tiden.

Alternativt bør det sees på å lage føding til råjern-produksjon.
Hovedandelen av "red-mud" er jern-hydroksyd, som vil kunne bearbeides til å passe til råjern-produksjon, men det er ikke "gratis".

Hvem skal betale?
Jo, myndigehetene globalt vil etterhvert kreve resirkulasjon og gjenvinning ("sirkulær økonomi"), "kost-hva-det-koste-vil".

Disse red-mud deponiene kan man ikke kjøre en hjul-laster eller vanlig gravemaskin ut på, den vil synke gjennom til bunns. Man må ha spesialkonstruert utstyr.
Slammet må mudres opp og pumpes ut.
______

re. velkjent.

"setter seg"? Faguttrykket er "settler/settling" (norsk som engelsk)

eller "decanter/decanting", men det henviser til væsken som skilles fra.

Ja, jeg er klar over uttrykket "settling",( men kommenterte med amatører). Med en produksjonskapasitet på 6 mill. årstonn alumina trengs det omtrent det dobbelte av bauxitt, dvs ca. 6 mill.tonn/år med hovedsakelig Fe2O3. og endel silica (SiO2), som må deponeres. Hvor fast dette blir over tid, vet jeg ikke, men som nevnt ble rødslamsdeponiene på Jamaica senere benyttet som landbruksareal og melkeproduksjon, så det var tydeligvis mulig å benytte jordbruksredskaper der.

Skjønner ;-)

Brazil vil nok "kopiere" Jamaica.

De må finne et egnet sted å frakte det til. De må lete frem et sånt sted.

Jeg er ikke noen fagperson på rødslamdeponering. Men regnvær i Para forstår jeg meg på, og hvor lavtliggende disse deponier muligens ligger.

Og Norske Skog metaforen har jeg greie på. Det vi hører om Alunorte i Para høres ikke bra ut.

Som sagt, de kan pumpe muden rett i et skip. Finn en tomt et annet sted som egner. Hvor det ikke regner noe særlig.
Evt. kjøpe seg inn på noen andres deponi.