Artikkel i teknisk ukeblad
Planen er å fange utslipp fra tre fabrikker innerst i Trondheimsfjorden. De slipper ut totalt 480.000 tonn røykgass årlig.

En del av utslippene skal bearbeides og slippes ut under vann som en type gjødsel for å stimulere til økt algeproduksjon. Algene skal deretter filtreres gjennom kappedyr, også kalt tunikater. Sluttproduktet skal bli medisin, drivstoff og dyrefôr.

Konseptet bygger på en rekke av seriegründer Hans Gude Gudesens patenter, og selskapet Ocean Geoloop skal stå for pilotanlegget i Trøndelag. Byggingen av tunikatanlegget skal etter planen starte i mars, forteller Odd-Geir Lademo, daglig leder i Ocean Geoloop.

– En sannsynlig løsning i piloten er relativt enkle installasjoner som består av 25 meter lange bærestrekk. Dette tauet strekkes mellom to bøyer og ligger omtrent fem meter under overflaten. Vertikale teststrukturer vil henge fra dette bærestrekket og omtrent 20 meter ned. Disse blir bolig for tunikatene, sier Lademo.

Kombinert karbonlagring og -utnyttelse
Den algebaserte karbonutnyttelsen kalles CCU (carbon capture and utilization). I tillegg ser de for seg en at en del av utslippene fra fabrikkene skal lagres (CCS) i samarbeid med karbonlagringsprosjektet Northern Lights.


Slik ser tunikatmodulen ut i et av Gudesens patenter. Faksimile: Patentstyret
Det er Norske Skogs fabrikk på Skogn og Franzefoss sine fabrikker i Verdal og Inderøy de skal fange utslippene fra. Ocean Geoloop er også en del av et samarbeid med Ocean Tunicell og Ocean Tunifeed, to tunikatselskaper med utspring fra Universitetet i Bergen. Tunifeed produserer strukturene tunikatene bor i, mens Tunicell lager produkter av tunikatene til medisinsk bruk.

Ocean Geoloop hentet 100 millioner kroner i fjor og er priset til 450 millioner kroner, skrev Dagens Næringsliv i desember.

– Nå skal vi få gjennomført pilotprosjektene og vise at teknologien fungerer, sa Gudesen til DN da.

Selskapet var også blant 93 forskningsinstitusjoner og selskaper som nylig fikk til sammen 27,8 millioner kroner fra Forskningsrådets Grønn plattform til forprosjekter. Ocean Geoloop skal bruke pengene til å skaffe seg nettverk og bygge verdikjeder for algeproduktene.


Fortynnet CO2
Prosjektet mangler fortsatt de nødvendige tillatelsene. Miljødirektoratet skal avgjøre om konseptet innebærer utslipp, mens kommunene Flatanger og Verdal skal bestemme om de får bruke sjøarealer. Lademo sier de er i en prosess med myndighetene om tillatelsene.

Hvis tillatelsene kommer på plass skal selskapet bruke en teknologi for å fortynne CO2-en gjennom nanohull før den slippes ut i sjøen.

– Det handler om å gjøre CO2 og oksygen tilgjengelig i vannvolumet og ikke bare slippe ut gass som bobler. Vi ønsker at gasser og næringsstoffer skal bli i vannvolumet i en konsentrasjon og form som gjør dem maksimalt tilgjengelig for algene. Denne teknologien bygger også på patentene til Gudesen, sier Lademo.

Sammen med Sintef Ocean skal de overvåke effektene på havmiljøet.


LES OGSÅ
Ti gode saker du bør ha fått med deg denne uka
Filtrerer alger
Tanken er at utslippet i sjøen skal føre til en naturlig oppblomstring av alger som allerede finnes i sjøen.

Tunikatenes rolle er å fange opp og filtrere algene. Kun tre prosent av algene tunikatene filtrerer, blir tatt opp i tunikatkroppen.

Resten av algene blir konsentrert som en tørrmasse. Denne tørrmassen planlegger Ocean Geoloop å selge som en ingrediens til laksefôr, husdyrfôr eller som biodrivstoff. Tunikatene kan brukes til å utvinne cellulose som kan brukes til å bygge kunstige menneskeorganer.


Parallell til jerngjødsling
Den mest kjente algebaserte karbonlagringsmetoden er kanskje jerngjødsling av havene, der tanken er at man skal stimulere til økt algeproduksjon ved å dumpe store mengder jernsulfid i havet. Metoden er kontroversiell fordi bieffektene ikke er kjent.

Lademo sier deres konsept har likheter med jerngjødsling.

– Ja, det kan man si. Argumentet mot jerngjødsling er at man slipper ut like mye CO2 som mikroalgene først absorberer dersom ikke algene sedimenterer raskt nok, og at det representerer en kostnad. Vårt system er et lukket, multitrofisk system hvor vi bruker CO2 som en stimulans, og hvor vi har et kontrollert uttak av de produserte mikroalgene, sier han.

Økt algeproduksjon er den mest effektive måten å manipulere naturen til å trekke CO2 ut av atmosfæren, ifølge EU-prosjektet OceanNets, som beregner at ulike former for gjødsling av havet kan trekke ut syv ganger mer karbon, opp mot 26 gigatonn i året, enn å plante skog over hele landjorda.

Sintef har tidligere beregnet at dyrking av tare på 18.000 kvadratkilometer i sjø i teorien kan gjøre Norge klimanøytralt.

Ocean Geoloop beregner at alger i et område på én kvadratkilometer kan brukes til å fange mellom 515.000 og 1,65 millioner tonn CO2. Det tilsvarer å trekke tilbake utslippene fra mellom 1,2 og 3,85 millioner fat olje.