Odfjell Drilling - verdens beste riggselskap
Jeg mener at Odfjell Drilling er verdens beste riggselskap. De neste ukene vil jeg med jevne mellomrom legge ut flere innlegg om hvorfor dette er tilfellet. Innleggene er ganske lange, men det er nødvendig for å tydeliggjøre hva som skiller Odfjell som selskap og dets rigger fra andre riggselskaper.
Bare så det er sagt først som sist; det finnes mange riggselskaper med betydelig høyere oppside enn Odfjell, men de har også vesentlig høyere risiko tilknyttet investeringen. Jeg mener Odfjell Drilling har potensiale til å gi høy avkastning over tid med helt begrenset nedside risiko. Dette skyldes primært at Odfjell har den klart beste riggflåten i verden. Det er absolutt ingen andre riggselskaper som kan måle seg med kvaliteten på Odfjell sine rigger. I første omgang vil jeg skrive noen innlegg som dekker de viktigste tekniske faktorene som påvirker ytelsen til Odfjell sine rigger sammenlignet med konkurrentene.
Odfjell eier i dag 4 rigger i tillegg til at de drifter en 5. rigg på vegne av CIMC Raffles. Disse 5 riggene er:
Deepsea Atlantic (2010)
Deepsea Stavanger (2010)
Deepsea Aberdeen (2014)
Deepsea Nordkapp (2018?)
Deepsea Yantai (2019 – CIMC Raffles)
De tre første riggene på listen, Atlantic, Stavanger og Aberdeen, er de tre beste riggene i verden. Punktum. Dette er tre søster rigger. De er ikke helt identiske da det er gjort mindre modifikasjoner på de respektive riggene tilpasset til de operasjonene de skal utføre. Aberdeen hadde også fordelen av å bli bygget til slutt, og dermed høste læringer fra de to første. Grunnen til at disse riggene er så suverene er som følger:
1. Dual Derrick:
Alle disse riggene er bygget med dual derrick. Det vil si at de alle har to fullverdige boretårn. Allerede her må man skille mellom en del andre rigger som ofte omtales som "dual".
Dual Ram rigger (West Phoenix, Transocean Barents/Spitsbergen, etc): Som jeg har skrevet litt om i et annet innlegg, så er RamRig et "totalt" mislykket konsept. Ram rigger er kort fortalt rigger der man bruker enorme hydrauliske sylindere for å heve og senke topdriven som igjen holder borestrengen. Tanken bak dette systemet er at man både kan bruke de hydrauliske sylindrene til å heve og senke top driven, samtidig som man har muligheten til å kompensere borestrengen (borerigger beveger seg opp og ned med bølgene relativt til havbunnen, og man er derfor nødt til å bevege borestrengen for kompensere for disse bevegelsene). Problemet er imidlertid at disse systemene er trege. Det kreves store volumer nitrogen for å operere sylindrene. En annen ulempe med de aller fleste Ram rigger er at setbacken (der man lagrer borerør og foringsrør) er nedsunket sammenlignet med boredekket. Det gjør at man må "ned" for å hente rør hver gang man skal gjøre en kobling (rørsammenføyning av borestreng). Dette stjeler mye tid i løpet av en boreoperasjon. I tillegg til at Ram systemet har vist seg å være ekstremt tregt, er det i tillegg langt mer kompliserte å vedlikeholde enn en enkel vinsj (som brukes på derrick rigger). Båretårnet på alle Ram rigger er også kortere enn på Odfjell sine rigger, hvilket gir flere koblinger når man kjører rør inn og ut av brønnen. Hvis man ser på Rushmore data (Rushmore er en database med bl.a. ytelsesdata på ulike rigger som opererer rundt omkring i verden), så vil man se at Ram rigger jevnt over tapetserer den nederste delen av lista over ytelse på rigger. For å ta et konkret eksempel: Odfjell sine superrigger leverer trippehastigheter på 1500-1700 m/time. De fleste Ram rigger ligger på maks 800 m/time.
Også når det snakkes om dual derrick, må man skille mellom ulike type rigger. Scarabeo 8 og 9 er begge dual derrick rigger (basert på CS60 design). Men de har begge kortere boretårn enn Odfjell riggene, som i likhet med Ram riggene gjør at man er begrenset på lengden på borerørene og foringsrørene man kan kjøre i brønnen. Dette gjør at man må gjøre langt flere rørsammenføyninger på vei ned i brønnen som tar mye ekstra tid. I likhet med de fleste Ram rigger, så har også Scarabeo 8/9 nedsunket setback. Nok et element som gjør at operasjonene tar lenger tid. Og som om dette ikke var ille nok, så kan man ikke flytte borerør direkte mellom boretårnene pga et "skille" mellom hvert tårn. Så hvis man bygger et "rør" i det ene tårnet som skal kjøres i brønnen via det andre tårnet, så må disse rørene først ned på setback området, plukkes opp av en pipe racker, flyttes over til den andre siden, og deretter plukkes opp i det andre tårnet. Dette er en meget tidkrevende operasjon. I tillegg er det begrensninger på størrelsen på rørene som kan flyttes over via setbacken, som gjør at flere operasjoner må utføres på kritisk tid.
Også har vi rene dual derrick rigger. Det finnes flere boreskip som har fullverdige dual derricker, men meg bekjent er det KUN Odfjell sine 3 superrigger som har ren Dual derrick (hvis man kun vurderer HE segmentet). Så hva er det som gjør dual derrick så bra? For det første, så vil man under topphullsboring (typisk de 2 første seksjonene på en brønn – før BOP kjøres) kunne bore med det ene boretårnet, og samtidig gjøre klar/kjøre foringsrør med det andre boretårnet. Dette sparer man flere dager på. Men selv når BOPen er kjørt, så kan man fortsette å bruke det andre boretårnet til å bygge borerør/foringsrør og racke de tilbake i setbacken. Dette er en av de viktigste årsakene til at Odfjell sine superrigger klarer å yte så raskt som de gjør.
2. Heave kompensert Dual Drawwork:
Det som driver topdriven opp og ned er en drawwork (stor vinsj - ikke på Ram rigger). De aller fleste rigger har én drawwork som driver topdriven opp og ned. Her har superriggene til Odfjell en stor og unik fordel. De har 2 drawworker som driver topdriven opp og ned. Fordelene er som følger:
- Det gjør at de har mer redundans (hvis den ene drawworken feiler, så kan de fortsette med den andre mens man reparerer den som har feilet)
- Planlagt vedlikehold kan gjøres "offline" mens man kjører med den andre
- De har mer kraft tilgjengelig, som igjen gjør at de kan trekke borerør raskere (aksellerasjonen blir større)
- De slipper slip & cut (forflytning av knekkpunkt på vaier. Dette tar typisk 2-3 timer på rigger med 1 drawwork) da de kan spole over fra den ene drawworken til den andre.
Og så til det som Odfjell nesten er alene om å ha forstått: heave kompensasjon med drawworken. På de aller fleste rigger, så gjøres kompensering av borestrengen med en stor hydraulisk sylinder på toppen av boretårnet (toppkompensator). Dette er et forholdsvis tregt og ineffektivt system, som i tillegg gjør at boretårnet må bygges høyere (uten at man kan bruke lengre borerør av den grunn), og som dermed også gjør at riggen blir mer topptung (mindre stabil). Det som er overlegent med kompensering via drawworkene er:
- Det er et raskere og mer responsivt system
- Det gir mindre vektfluktuasjoner under boring, som gir stabile parametere og dermed høyere borehastighet
- Utstyr som krever presisjon når det skal installeres i brønnen blir lettere å installere og man minimerer også sannsynligheten for å ødelegge utstyr i brønnen
- Det går mye raskere å skru av og på kompenseringen enn med en toppkompensator
- Det er vedlikeholdsfritt (kun elektronikk)
Den "eneste" ulempen med dual drawwork er at den ekstra vinsjen opptar noen kvadratmeter med plass på dekk/boredekk. Men fordelene er så store at det knapt nok er verdt å nevne.
Faktisk er det slik at ALLE riggene til Odfjell (inkludert Yantai) har heave kompensert drawwork. Hvorfor så få andre rigger har heave kompensert drawwork fremstår som et mysterium. COSL riggene er et av få unntak, og det er også en av grunnene til at disse små riggene presterer så godt som de gjør.
3. Offline kapasitet:
Den store forskjellen mellom de tre supperriggene til Odfjell og Deepsea Nordkapp er at Nordkapp kun har ett boretårn - i likhet med de aller fleste andre CS60 design rigger. I praksis betyr dette at en rigg som Nordkapp vil bore topphull en del tregere enn dual derrick riggene, nettopp fordi den kun har ett boretårn.
Så snart BOPen er installert, så jevner disse forskjellene seg ut en del fordi man ikke i like stor grad drar nytte av det andre boretårnet på dual derrick riggene. Nordkapp har det man kaller for et auxillary musehull (samme som Transocan Norge, Ocean great White, Mira, Bollsta etc) som kan brukes til å bygge opp rør utenom kritisk tid. Det er imidlertid begrensninger på hva slags rør som kan bygges i auxillary musehull, så dual derrick rigger vil ha en fordel her også. Auxilliary musehull er også vesentlig nærmere main rotary, som gir større begrensninger på grunn av arbeid i rød sone. Dermed vil Odfjell sine superrigger være raskere enn rigger med offline kapasitet, også etter at BOP er installert.
Også under operasjoner som wireline logging/kjerning og komplettering er det bedre muligheter for å gjøre opp utstyr og strenger utenom kritisk tid på rigger med dual derrick, som igjen sparer tid.
Den STORE fordelen til Nordkapp versus andre CS60(E) rigger som Transocean Norge, Mira, Bollsta, etc., er at Nordkapp har heave kompensert dual drawork. Det gjør at denne riggen alltid vil være et par hakk bedre enn alle de andre riggene med CS60 design og offline kapasitet. Meg bekjent er det ingen andre rigger som har heave kompensert dual drawwork (utenom Odfjell sine 4 egeneide rigger). Det er mulig at det finnes noen, men det er langt imellom. Så må det nevnes i samme anledning at også Deepsea Yantai har offline kapasitet, på samme måte som Nordkapp.
Punktene jeg har nevnt over er de viktigste faktorene som gjør at Odfjell sine superrigger er overlegne alt annet som finnes av rigger på markedet i dag. Og kanskje viktigst av alt, disse tekniske fordelene lar seg ikke etterinstallere på andre rigger. Dermed vil Odfjell nyte godt av disse konkuransefortrinnene i mange år fremover.
Bare så det er sagt først som sist; det finnes mange riggselskaper med betydelig høyere oppside enn Odfjell, men de har også vesentlig høyere risiko tilknyttet investeringen. Jeg mener Odfjell Drilling har potensiale til å gi høy avkastning over tid med helt begrenset nedside risiko. Dette skyldes primært at Odfjell har den klart beste riggflåten i verden. Det er absolutt ingen andre riggselskaper som kan måle seg med kvaliteten på Odfjell sine rigger. I første omgang vil jeg skrive noen innlegg som dekker de viktigste tekniske faktorene som påvirker ytelsen til Odfjell sine rigger sammenlignet med konkurrentene.
Odfjell eier i dag 4 rigger i tillegg til at de drifter en 5. rigg på vegne av CIMC Raffles. Disse 5 riggene er:
Deepsea Atlantic (2010)
Deepsea Stavanger (2010)
Deepsea Aberdeen (2014)
Deepsea Nordkapp (2018?)
Deepsea Yantai (2019 – CIMC Raffles)
De tre første riggene på listen, Atlantic, Stavanger og Aberdeen, er de tre beste riggene i verden. Punktum. Dette er tre søster rigger. De er ikke helt identiske da det er gjort mindre modifikasjoner på de respektive riggene tilpasset til de operasjonene de skal utføre. Aberdeen hadde også fordelen av å bli bygget til slutt, og dermed høste læringer fra de to første. Grunnen til at disse riggene er så suverene er som følger:
1. Dual Derrick:
Alle disse riggene er bygget med dual derrick. Det vil si at de alle har to fullverdige boretårn. Allerede her må man skille mellom en del andre rigger som ofte omtales som "dual".
Dual Ram rigger (West Phoenix, Transocean Barents/Spitsbergen, etc): Som jeg har skrevet litt om i et annet innlegg, så er RamRig et "totalt" mislykket konsept. Ram rigger er kort fortalt rigger der man bruker enorme hydrauliske sylindere for å heve og senke topdriven som igjen holder borestrengen. Tanken bak dette systemet er at man både kan bruke de hydrauliske sylindrene til å heve og senke top driven, samtidig som man har muligheten til å kompensere borestrengen (borerigger beveger seg opp og ned med bølgene relativt til havbunnen, og man er derfor nødt til å bevege borestrengen for kompensere for disse bevegelsene). Problemet er imidlertid at disse systemene er trege. Det kreves store volumer nitrogen for å operere sylindrene. En annen ulempe med de aller fleste Ram rigger er at setbacken (der man lagrer borerør og foringsrør) er nedsunket sammenlignet med boredekket. Det gjør at man må "ned" for å hente rør hver gang man skal gjøre en kobling (rørsammenføyning av borestreng). Dette stjeler mye tid i løpet av en boreoperasjon. I tillegg til at Ram systemet har vist seg å være ekstremt tregt, er det i tillegg langt mer kompliserte å vedlikeholde enn en enkel vinsj (som brukes på derrick rigger). Båretårnet på alle Ram rigger er også kortere enn på Odfjell sine rigger, hvilket gir flere koblinger når man kjører rør inn og ut av brønnen. Hvis man ser på Rushmore data (Rushmore er en database med bl.a. ytelsesdata på ulike rigger som opererer rundt omkring i verden), så vil man se at Ram rigger jevnt over tapetserer den nederste delen av lista over ytelse på rigger. For å ta et konkret eksempel: Odfjell sine superrigger leverer trippehastigheter på 1500-1700 m/time. De fleste Ram rigger ligger på maks 800 m/time.
Også når det snakkes om dual derrick, må man skille mellom ulike type rigger. Scarabeo 8 og 9 er begge dual derrick rigger (basert på CS60 design). Men de har begge kortere boretårn enn Odfjell riggene, som i likhet med Ram riggene gjør at man er begrenset på lengden på borerørene og foringsrørene man kan kjøre i brønnen. Dette gjør at man må gjøre langt flere rørsammenføyninger på vei ned i brønnen som tar mye ekstra tid. I likhet med de fleste Ram rigger, så har også Scarabeo 8/9 nedsunket setback. Nok et element som gjør at operasjonene tar lenger tid. Og som om dette ikke var ille nok, så kan man ikke flytte borerør direkte mellom boretårnene pga et "skille" mellom hvert tårn. Så hvis man bygger et "rør" i det ene tårnet som skal kjøres i brønnen via det andre tårnet, så må disse rørene først ned på setback området, plukkes opp av en pipe racker, flyttes over til den andre siden, og deretter plukkes opp i det andre tårnet. Dette er en meget tidkrevende operasjon. I tillegg er det begrensninger på størrelsen på rørene som kan flyttes over via setbacken, som gjør at flere operasjoner må utføres på kritisk tid.
Også har vi rene dual derrick rigger. Det finnes flere boreskip som har fullverdige dual derricker, men meg bekjent er det KUN Odfjell sine 3 superrigger som har ren Dual derrick (hvis man kun vurderer HE segmentet). Så hva er det som gjør dual derrick så bra? For det første, så vil man under topphullsboring (typisk de 2 første seksjonene på en brønn – før BOP kjøres) kunne bore med det ene boretårnet, og samtidig gjøre klar/kjøre foringsrør med det andre boretårnet. Dette sparer man flere dager på. Men selv når BOPen er kjørt, så kan man fortsette å bruke det andre boretårnet til å bygge borerør/foringsrør og racke de tilbake i setbacken. Dette er en av de viktigste årsakene til at Odfjell sine superrigger klarer å yte så raskt som de gjør.
2. Heave kompensert Dual Drawwork:
Det som driver topdriven opp og ned er en drawwork (stor vinsj - ikke på Ram rigger). De aller fleste rigger har én drawwork som driver topdriven opp og ned. Her har superriggene til Odfjell en stor og unik fordel. De har 2 drawworker som driver topdriven opp og ned. Fordelene er som følger:
- Det gjør at de har mer redundans (hvis den ene drawworken feiler, så kan de fortsette med den andre mens man reparerer den som har feilet)
- Planlagt vedlikehold kan gjøres "offline" mens man kjører med den andre
- De har mer kraft tilgjengelig, som igjen gjør at de kan trekke borerør raskere (aksellerasjonen blir større)
- De slipper slip & cut (forflytning av knekkpunkt på vaier. Dette tar typisk 2-3 timer på rigger med 1 drawwork) da de kan spole over fra den ene drawworken til den andre.
Og så til det som Odfjell nesten er alene om å ha forstått: heave kompensasjon med drawworken. På de aller fleste rigger, så gjøres kompensering av borestrengen med en stor hydraulisk sylinder på toppen av boretårnet (toppkompensator). Dette er et forholdsvis tregt og ineffektivt system, som i tillegg gjør at boretårnet må bygges høyere (uten at man kan bruke lengre borerør av den grunn), og som dermed også gjør at riggen blir mer topptung (mindre stabil). Det som er overlegent med kompensering via drawworkene er:
- Det er et raskere og mer responsivt system
- Det gir mindre vektfluktuasjoner under boring, som gir stabile parametere og dermed høyere borehastighet
- Utstyr som krever presisjon når det skal installeres i brønnen blir lettere å installere og man minimerer også sannsynligheten for å ødelegge utstyr i brønnen
- Det går mye raskere å skru av og på kompenseringen enn med en toppkompensator
- Det er vedlikeholdsfritt (kun elektronikk)
Den "eneste" ulempen med dual drawwork er at den ekstra vinsjen opptar noen kvadratmeter med plass på dekk/boredekk. Men fordelene er så store at det knapt nok er verdt å nevne.
Faktisk er det slik at ALLE riggene til Odfjell (inkludert Yantai) har heave kompensert drawwork. Hvorfor så få andre rigger har heave kompensert drawwork fremstår som et mysterium. COSL riggene er et av få unntak, og det er også en av grunnene til at disse små riggene presterer så godt som de gjør.
3. Offline kapasitet:
Den store forskjellen mellom de tre supperriggene til Odfjell og Deepsea Nordkapp er at Nordkapp kun har ett boretårn - i likhet med de aller fleste andre CS60 design rigger. I praksis betyr dette at en rigg som Nordkapp vil bore topphull en del tregere enn dual derrick riggene, nettopp fordi den kun har ett boretårn.
Så snart BOPen er installert, så jevner disse forskjellene seg ut en del fordi man ikke i like stor grad drar nytte av det andre boretårnet på dual derrick riggene. Nordkapp har det man kaller for et auxillary musehull (samme som Transocan Norge, Ocean great White, Mira, Bollsta etc) som kan brukes til å bygge opp rør utenom kritisk tid. Det er imidlertid begrensninger på hva slags rør som kan bygges i auxillary musehull, så dual derrick rigger vil ha en fordel her også. Auxilliary musehull er også vesentlig nærmere main rotary, som gir større begrensninger på grunn av arbeid i rød sone. Dermed vil Odfjell sine superrigger være raskere enn rigger med offline kapasitet, også etter at BOP er installert.
Også under operasjoner som wireline logging/kjerning og komplettering er det bedre muligheter for å gjøre opp utstyr og strenger utenom kritisk tid på rigger med dual derrick, som igjen sparer tid.
Den STORE fordelen til Nordkapp versus andre CS60(E) rigger som Transocean Norge, Mira, Bollsta, etc., er at Nordkapp har heave kompensert dual drawork. Det gjør at denne riggen alltid vil være et par hakk bedre enn alle de andre riggene med CS60 design og offline kapasitet. Meg bekjent er det ingen andre rigger som har heave kompensert dual drawwork (utenom Odfjell sine 4 egeneide rigger). Det er mulig at det finnes noen, men det er langt imellom. Så må det nevnes i samme anledning at også Deepsea Yantai har offline kapasitet, på samme måte som Nordkapp.
Punktene jeg har nevnt over er de viktigste faktorene som gjør at Odfjell sine superrigger er overlegne alt annet som finnes av rigger på markedet i dag. Og kanskje viktigst av alt, disse tekniske fordelene lar seg ikke etterinstallere på andre rigger. Dermed vil Odfjell nyte godt av disse konkuransefortrinnene i mange år fremover.
bvo1
22.02.2021 kl 19:44
17574
Imponerende og veldig grundig skrevet innlegg, som virkelig setter lys på de store fordelene som ligger i Odfjell’s flåte.
Anbefaler alle interesserte å se filmen «Aker Bp and dual drilling» på youtube, for å lettere se hva som menes med dobbelt derrick, main/auxillary etc.
Anbefaler alle interesserte å se filmen «Aker Bp and dual drilling» på youtube, for å lettere se hva som menes med dobbelt derrick, main/auxillary etc.
Bolster
22.02.2021 kl 20:04
17720
Jeg tipper de andre CS60 riggene kommer etter med heave kompensert DW. Det er vel noe som må legges til en SPS. Systemet er fantastisk.
Jeg vet songa i sin tid så på heave kompensert DW til CAT D riggene. Da var det Equinor som satt ned foten. Ville kun ha kjent og utprøvd utstyr. Angrer nok idag.
Veldig bra innlegg👍
Jeg vet songa i sin tid så på heave kompensert DW til CAT D riggene. Da var det Equinor som satt ned foten. Ville kun ha kjent og utprøvd utstyr. Angrer nok idag.
Veldig bra innlegg👍
gogl mannen
22.02.2021 kl 20:42
17625
Takk for et av de beste innlegg som noen gang er skrevet om rig på HO👍
NHH78
22.02.2021 kl 22:17
17513
Takk for informativt og godt innlegg om Odfjell Drilling! Om ikke jeg var bull nok fra før.. :)
Blir spennende å følge presentasjonen torsdag, de legger nok frem veldig gode tall og tipper kursen stabiliserer seg over 20 nok snart.
Blir spennende å følge presentasjonen torsdag, de legger nok frem veldig gode tall og tipper kursen stabiliserer seg over 20 nok snart.
Det er nok mulig å etterinstallere heave kompensert drawwork på rigger med toppkompensator, men som du sier vil man måtte gjøre dette i forbindelse med en SPS (klassing). Kostnaden er også forholdsvis høy, jeg vil tippe i størrelsesorden 2-300 millioner kroner. Det skyldes at man må installere MRU'er (Motion Reference Unit), muligens bytte ut drawworken, og gjøre store modifiseringer i toppen av tårnet. Spørsmålet er vel om operatørene er villige til å betale for det i form av høyere rate.
Kiss
23.02.2021 kl 13:41
17155
Veldig bra analyse!
Det blir spennende å se hva som vil skje med riggmarkedet fremover. Det er få nybygg igjen og mange eldre er sendt for skraping. Det som kan skje er at vi fra 2023 er i underskudd på rigger og markedsratene igjen kommer tilbake til 5-600kUSD.
Det blir spennende å se hva som vil skje med riggmarkedet fremover. Det er få nybygg igjen og mange eldre er sendt for skraping. Det som kan skje er at vi fra 2023 er i underskudd på rigger og markedsratene igjen kommer tilbake til 5-600kUSD.
5198
23.02.2021 kl 14:03
17117
Tror dette segmentet av rigger vil være utsolgt allerede i løpet av 2022 om en ser bort fra de riggene som er kalde og trenger store aktiveringskostnader for å komme tilbake.
Bolster
23.02.2021 kl 20:01
16979
Tournelon:
En ramrig må ikke noe mer ned i en connection? Når man tar connection er DDM’en nede. Det er bare å klemme elevatoren på å komme seg opp.
En ramrig må ikke noe mer ned i en connection? Når man tar connection er DDM’en nede. Det er bare å klemme elevatoren på å komme seg opp.
På de fleste Ram rigger, så er set backen nedsunket ift boredekk (Stena Don er ett av få unntak). Når man skal gjøre en connection, så må man hente et nytt stand i en pipe chute eller lignende med elevatoren (topdriven). Deretter drar man opp dette stand'et og kan gjøre connection i bordet. På derrick rigger der setback er på samme nivå som boredekket, så er det en pipe racker som henter stand'et og står klart når man skal gjøre en connection. Dermed kan topdriven gå rett opp (uten å hente nytt stand på veien). Mens topdriven går opp, bruker man noe som heter retract, som gjør at pipe rackeren kan gå frem i mellomtiden og plassere det nye standet i senter. Det er dermed vesentlig raskere å gjøre connections på derrick rigger, og spesielt under tripping der denne delen av koblingen utgjør en forholdsvis stor tidsandel. Enig i at det kanskje var misvisende å skrive at man må "ned" for å hente et nytt stand. Poenget var altså at man må bruke elevator (topdrive) for å gjøre denne aktiviteten, noe man slipper på de fleste moderne derrick rigger.
Redigert 23.02.2021 kl 20:20
Du må logge inn for å svare
Fire av fire meglerhus anbefaler kjøp
Flere meglerhus opererer med en kjøpsanbefaling på Odfjell Drilling i forkant av selskapets kvartalspresentasjon.
Torsdag 25. februar presenterer Odfjell Drilling sine kvartalstall. Ifølge TDN Direkt er det ventet at selskapet legger frem et driftsresultat på 120 millioner dollar for fjerde kvartal 2020. Det fremgår av estimater Infront har hentet inn fra fem analytikere.
Ebitda i kvartalet ventes til 168 millioner dollar av driftsinntekter på 317 millioner dollar.
Av de fire analytikerne som har en anbefaling på Odfjell Drilling, anbefaler samtlige kjøp av aksjen. Ifølge TDN Direkt er gjennomsnittlig kursmål på 26,3 kroner pr aksje, varierende fra 22 til 30 kroner pr aksje.
Mandag omsettes aksjen 18,52 kroner, ned 1,4 prosent.
Flere meglerhus opererer med en kjøpsanbefaling på Odfjell Drilling i forkant av selskapets kvartalspresentasjon.
Torsdag 25. februar presenterer Odfjell Drilling sine kvartalstall. Ifølge TDN Direkt er det ventet at selskapet legger frem et driftsresultat på 120 millioner dollar for fjerde kvartal 2020. Det fremgår av estimater Infront har hentet inn fra fem analytikere.
Ebitda i kvartalet ventes til 168 millioner dollar av driftsinntekter på 317 millioner dollar.
Av de fire analytikerne som har en anbefaling på Odfjell Drilling, anbefaler samtlige kjøp av aksjen. Ifølge TDN Direkt er gjennomsnittlig kursmål på 26,3 kroner pr aksje, varierende fra 22 til 30 kroner pr aksje.
Mandag omsettes aksjen 18,52 kroner, ned 1,4 prosent.
Jøllis
24.02.2021 kl 10:15
16648
Kan legge til at en annen fordel Odfjell har, er mannskapet. De har personell som ønsker at riggen skal være i like god eller bedre stand en da de begynte skiftet. Det er familiefedre som bryr seg. Ikke tannløse skotter og innleid arbeidskraft som har abstinenser første uke på riggen.
Har du synspunkter rundt stena sin satsing på Managed Pressure drilling?
Har du synspunkter rundt stena sin satsing på Managed Pressure drilling?
Jeg tror det er veldig fornuftig. Det er få selskaper med ekspertise på MPD. Behovet for MPD vil øke mer og mer i årene fremover etterhvert som man får stadig flere felt med depleterte reservoarer, osv. Det er også funn som ikke er bygget ut nettopp pga ulike trykk regimer nede i brønnen.Etterhvert som MPD blir mer anvendt vil det være en mindre barriere å bruke disse systemene.
På norsk sokkel har det vært relativt lite bruk av MPD, og hovedsaklig på jackup'er og plattformer. På dypt vann har man derimot ofte utfordringer som gjør at MPD kan være en foretrukket løsning. Ptil har også veldig strenge regler ifm bruk av MPD på norsk sokkel.
På norsk sokkel har det vært relativt lite bruk av MPD, og hovedsaklig på jackup'er og plattformer. På dypt vann har man derimot ofte utfordringer som gjør at MPD kan være en foretrukket løsning. Ptil har også veldig strenge regler ifm bruk av MPD på norsk sokkel.
raider
24.02.2021 kl 17:09
16375
Tusen takk for innsikten. Veldig interessant! Odfjell må ha gjort gjort en fremeragende jobb når de designet riggene for ca 15 år siden. Supplerer din informasjon, tournelon, med denne bloggposten. https://blog.odfjellwellservices.com/running-casing-in-stands-on-a-dual-derrick-rig
Merkelig at Seadrill, Fred Olsen og Stena gikk for CS-60 designet når GVA 7500 riggene presterer så mye bedre? Hvordan er West Hercules sett opp mot Odfjell sine rigger?
Merkelig at Seadrill, Fred Olsen og Stena gikk for CS-60 designet når GVA 7500 riggene presterer så mye bedre? Hvordan er West Hercules sett opp mot Odfjell sine rigger?
Redigert 24.02.2021 kl 17:12
Du må logge inn for å svare
Kan vel ha noe med kostnad å gjøre? Ikke alltid mulig å gå for det beste når man ønsker slutt produktet billigst mulig. ODL har vært smart og klok rundt sine investeringer. Og ikke minst dratt god nytte av dyktige og engasjerte medarbeidere.
Det hører med til historien [om Odfjell] at de ikke innså hva de hadde kjøpt da de kjøpte superriggene sine. Faktisk tok det et par år før man begynte å utnytte de viktigste egenskapene ved riggene. Og det er først de siste ~ 5 årene at man virkelig har sett hva disse riggene er gode for. Det skyldes nok at det ble et mye større fokus på kost etter den forrige oljekrisa, og det ble større fokus på å bruke effektive rigger.
Jeg tror det er mye tilfeldigheter som gjør at ikke flere har bygget rigger tilsvarende GVA 7500 riggene til Odfjell. Man må huske at tidlig på 2010-tallet ble rigger bygget på spekulasjon over en lav sko. Rigger som Transocean Arctic, Songa Dee, osv gikk for 400k+ om dagen. De dyreste riggene gikk for oppimot 700k per dag. Det er jo helt utenkelig i dag. Det fantes i praksis ikke ledige rigger, og dermed kunne man bygge nesten hvilken som helst rigg og basere seg på at man ville ha en kjøper/kontrakt i andre enden. Og i denne perioden så var det heller ikke kjent hvor mye bedre GVA7500 designet med dual derrick var enn andre rigger.
Seadrill f.eks, virker å ha en forkjærlighet for Ram rigger, og på papiret så det kanskje bra ut? Det har imidlertid vist seg å ikke stemme. Men å bygge single ram rigger med DP2 slik som Awilco gjorde... Det er helt uforståelig. Men igjen, dette er rigger som ble bygget mer eller mindre på spekulasjon, og man valgte billige løsninger. Dessverre gjør det at disse riggene er veldig lite attraktive på markedet i dag, der effektivitet vs pris er at av de viktigste kriteriene.
West Hercules er basert på et GVA 7500 skrog på samme måte som superriggene til Odfjell. Den har gjort det bra de siste årene, og Equinor er åpenbart fornøyd med riggen, ettersom de beholder den på kontrakt. Borepakken er sammenlignbar med de fleste CS60 rigger, og riggen har offline kapabilitet. Ulempen er igjen at den har toppkompensator.
I veldig grove trekk kan man si at den har samme skrog som Odfjell sine rigger, men samme borepakke som ~ West Mira, riktignok en litt eldre versjon. Ytelsesmessig vil jeg si at den vil ligge rett bak rigger som Transocean Norge, Mira og Bollsta.
Tenker å komme tilbake med et lengre innlegg om Odfjell sine viktigste konkurrenter så snart jeg er ferdig med å ta for meg en del andre viktige faktorer rundt Odfjell sine rigger, og Odfjell som selskap.
Jeg tror det er mye tilfeldigheter som gjør at ikke flere har bygget rigger tilsvarende GVA 7500 riggene til Odfjell. Man må huske at tidlig på 2010-tallet ble rigger bygget på spekulasjon over en lav sko. Rigger som Transocean Arctic, Songa Dee, osv gikk for 400k+ om dagen. De dyreste riggene gikk for oppimot 700k per dag. Det er jo helt utenkelig i dag. Det fantes i praksis ikke ledige rigger, og dermed kunne man bygge nesten hvilken som helst rigg og basere seg på at man ville ha en kjøper/kontrakt i andre enden. Og i denne perioden så var det heller ikke kjent hvor mye bedre GVA7500 designet med dual derrick var enn andre rigger.
Seadrill f.eks, virker å ha en forkjærlighet for Ram rigger, og på papiret så det kanskje bra ut? Det har imidlertid vist seg å ikke stemme. Men å bygge single ram rigger med DP2 slik som Awilco gjorde... Det er helt uforståelig. Men igjen, dette er rigger som ble bygget mer eller mindre på spekulasjon, og man valgte billige løsninger. Dessverre gjør det at disse riggene er veldig lite attraktive på markedet i dag, der effektivitet vs pris er at av de viktigste kriteriene.
West Hercules er basert på et GVA 7500 skrog på samme måte som superriggene til Odfjell. Den har gjort det bra de siste årene, og Equinor er åpenbart fornøyd med riggen, ettersom de beholder den på kontrakt. Borepakken er sammenlignbar med de fleste CS60 rigger, og riggen har offline kapabilitet. Ulempen er igjen at den har toppkompensator.
I veldig grove trekk kan man si at den har samme skrog som Odfjell sine rigger, men samme borepakke som ~ West Mira, riktignok en litt eldre versjon. Ytelsesmessig vil jeg si at den vil ligge rett bak rigger som Transocean Norge, Mira og Bollsta.
Tenker å komme tilbake med et lengre innlegg om Odfjell sine viktigste konkurrenter så snart jeg er ferdig med å ta for meg en del andre viktige faktorer rundt Odfjell sine rigger, og Odfjell som selskap.
raider
24.02.2021 kl 20:52
16029
Takk, meget interessant informasjon om riggene. Utfordrende å tilegne seg denne tekniske forståelsen uten å kjenne bransjen fra innsiden.
Vergil
24.02.2021 kl 21:05
15998
Takk så mye for meget kunnskapsrike innlegg! Det som for meg er et interessant poeng er hvorvidt Helene Odfjell, som majoritetseier, er motivert for å sitte som en langsiktig investor, eller om hun f.eks kan akseptere et bud i størrelse NOK 30-40 dersom man ser et skikkelig comeback innen rigg...og hva ODL potensielt kan stå i under et skikkelig comeback. Lieungh kjøpte jo på høyt 30-tall, helt sikkert med tanker om kanskje både NOK 50 og 60 eller enda høyere.
cinet
25.02.2021 kl 11:38
15740
Tournelon; Tror makedet i dag fikk en ny indikasjon på at ODL ER KVALITET . ODL ved flere anledninger bebudet "utvidelser" i flåten. Kan du spekulere i hva som er mest nærliggende ? ODL har nye meget gode rigger, men hvorfor skrotes Leiv Ericsson allerede nå ?(20år) Er det kun pga klassing-kostnader? Hva står ODL overfor opp mot klassing-kostnader de neste årene?
Odfjell er i den meget gunstige situasjonen at de er ferdig med alle klassinger frem til 2024.
Jeg planlegger å skrive et innlegg litt senere der jeg spekulerer i hvilke rigger jeg mener at Odfjell burde prøve å kjøpe for å utvide flåten sin.
Når det gjelder Leiv Eriksson er jeg litt usikker på hvorfor denne skrapes fremfor andre rigger i Transocean flåten. Men det er nok en ganske høy klassekost som ligger bak, jeg har forstått det slik at de måtte få en ganske lang kontrakt for å forsvare å klasse riggen. På samme måte som Deepsea Bergen (som riktignok var mye eldre).
Jeg planlegger å skrive et innlegg litt senere der jeg spekulerer i hvilke rigger jeg mener at Odfjell burde prøve å kjøpe for å utvide flåten sin.
Når det gjelder Leiv Eriksson er jeg litt usikker på hvorfor denne skrapes fremfor andre rigger i Transocean flåten. Men det er nok en ganske høy klassekost som ligger bak, jeg har forstått det slik at de måtte få en ganske lang kontrakt for å forsvare å klasse riggen. På samme måte som Deepsea Bergen (som riktignok var mye eldre).
5198
25.02.2021 kl 12:03
15675
Hva ser du for deg må skje for at ODL skal klare å få tak i NOL sine rigger, hva kan ODL være villig til å betale for dette?
Spennende med interessen, og ingen tvil om at NOL riggene vil gjøre det godt fremover. West Bollsta og West Mira ansees som de to best utstyrte riggene på norsk sokkel (betyr dog ikke at de er de mest effektive).
Redigert 25.02.2021 kl 12:21
Du må logge inn for å svare
Jeg skal komme tilbake til NOL caset litt senere. Simen Lieungh har jo forsåvidt uttalt at de har vært i kontakt med NOL om mulig oppkjøp av riggene, men det har åpenbart ikke vært gode nok betingelser. Jeg tror kanskje det er andre rigger som vil gi bedre inntjeningsmuligheter enn NOL riggene.
Under følger litt mer om egenskapene til Odfjell sine rigger, som jeg mener bidrar til å skille disse riggene fra andre konkurrerende rigger.
4. Operasjoner i ekstreme forhold
Norsk sokkel er ansett for å være blant de områdene i verden med tøffest værforhold. Det finnes imidlertid noen som er mer ekstreme. Ta for eksempel havområdet utenfor Sør Afrika. I 2014 forsøkte Total å bore en brønn i dette området med riggen Eirik Raude (Ocean Rig) på Brulpadda prospektet på ca1400 meters havdyp. De klarte å bore topphullene på brønnen (de 2 første seksjonene), men de klarte aldri å lande BOPen på grunn av sterk havstrøm (opptil 4+ knop) og generelt mye dårlig vær.
Total ønsket ikke å gi opp dette prospektet, og fikk på plass en kontrakt med Deepsea Stavanger som seilte ned til Sør Afrika i 2019. Riggen landet BOPen på første forsøk, og klarte å bore ferdig brønnen til tross for sterke havstrømmer og mye dårlig vær. Faktisk klarte riggen å holde seg koblet til brønnen gjennom hele operasjonen til tross for havstrømmer godt over 4 knop.
Deepsea Stavanger har 8 thrustere på 4,3 MW hver. Det gjør at Deepsea Stavanger (og søsterriggene) er blant de absolutt sterkeste riggene i verden målt i thrust vs brutto tonnasje. Når man kombinerer dette med de beste bore egenskapene, så er det ikke rart at Total valgte en av disse riggene til jobben. Total har også uttalt at de er ekstremt fornøyd med ytelsen og leveransen til Stavanger, og det er også grunnen til at riggen ble brukt for å bore Luiperd prospektet i fjor høst.
Dette er med på å vise hvor allsidige Odfjell sine superrigger er. De kan ligge i værharde områder vest av Shetland på dypt hav, i Sør Afrika med ekstreme værforhold og sterke havstrømmer, i Barentshavet om vinteren (fullt vinterisert) eller på grunt vann i Nordsjøen. Det er ingen andre rigger i verden som kan vise til så allsidige egenskaper som Odfjell sine superrigger.
5. Alder
Et argument som ofte brukes mot noen av Odfjell sine rigger er at de begynner å bli «gamle». Atlantic og Stavanger er begge ca 10 år gamle nå, men jeg skal forklare hvorfor dette er fullstendig sekundært til den ytelsen riggene leverer.
Som jeg har vært inne på før, så er oljebransjen (og ikke minst riggbransjen spesifikt) veldig konservativ. Det tar veldig lang tid før ny teknologi utvikles og implementeres på rigger. Det viktigste for en rigg er hvordan den er satt opp (layout på boredekk, høyde på boretårn, borepakke (alt utstyret på boredekk), osv. Hvis riggen er "riktig" satt opp fra starten, så vil den levere god ytelse i mange tiår. Det meste av utstyret som finnes på boredekk kan byttes ut relativt enkelt. Det gjøres typisk når riggen må klasses hvert 5. år. Da kan man bytte til en pipe racker som går litt raskere, eller som kan løfte litt tyngre osv. Men det vil ikke gjøre store utslag på ytelsen til riggen. Suverene egenskaper som dual derrick, dual drawwork og heave kompensering via drawwork er egenskaper som man ikke kan implementere uten videre, og som sørger for at Odfjell sin rigger alltid vil være noen hestehoder foran. De aller fleste andre egenskaper ved en rigg kan etterinstalleres.
Det snakkes en del om ny teknologi på rigger, men det er lite ny teknologi som faktisk er blitt implementert på rigger de siste årene. Det er med andre ord lite forskjeller på en 10 år gammel rigg og en 1 år gammel rigg (med likt design vel og merke…). Under går jeg kort innpå noen av de "nyere" teknologien som det snakkes om på rigger:
- Fjernstyrt utstyr. Dette er installert på Valhall for AkerBP, men er nok forbeholdt faste installasjoner. Borerigger er ikke som bilfabrikker der alt skjer med millimeter presisjon. Det er relativt komplekst utsyr som skal tåle enorme påkjenninger nede i brønnen, og samtidig være enkelt å håndtere. Det er gjort flere forsøk på å fjernstyre boreoperasjoner, men faktum er at det enn så lenge har vist seg å være vanskelig å få til å fungere i praksis. Det er altfor mange komponenter som feiler, utstyr som må justeres og planer som endres til at man kan få en fjernstyrt "robot" til å gjøre jobben effektivt.
- Automasjon. Dette er det store nye. Det finnes flere ulike systemer, deriblant DEAL, Drilltronics, NOVOS, MMC osv. Tanken er at man skal erstatte drilleren (han som sitter ved spakene) med programmer som utfører alle sekvenser i boreoperasjonen. Det viser seg imidlertid at dette er enklere sagt enn gjort. NOV og MHWirth har jobbet med disse systemene i mange år, og fremdeles er det store utfordringer rundt bruken av disse systemene. Dette gjelder spesielt på flytere der riggen er i konstant bevegelse, og der det dermed er vanskeligere å få automatiserte systemer til å utføre operasjoner likt hver gang.
Det positive er at disse systemene kan etterinstalleres på de fleste rigger, typisk på en klassing eller lengre seilas (5-10 dager). Med andre ord, hvis man får disse systemene til å fungere godt, så vil det ikke være noe problem for Odfjell å få de installert på alle sine rigger. Per i dag har Odfjell allerede installert NOVOS og MMC på noen av sine rigger.
Sementpumper, riggpumper, osv er systemer som er mer eller mindre helt like på alle rigger, og det er foreløpig lite å spare på å oppgradere disse systemene. De er som regel ingen flaskehals ift å øke ytelsen til riggene heller. Dermed har alder på en rigg lite å si for utstyret / teknologien som er installert på riggen. Det er som nevnt tidligere det fundamentale designet som i størst grad påvirker ytelsen.
Et annet element når det gjelder alder er verdsetting av et riggselskap. Verdsetting av et selskap er typisk basert neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Det er selvfølgelig mange andre elementer som påvirker verdsettingen av et selskap, men neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer er den vanligste måten å beregne verdien av et selskap på (for verdiselskaper).
Hvis man antar en internrente i størrelsesorden 10-12% for et riggselskap, så vil det si at ca 80% av nåverdien genereres av neddiskonterte kontantstrømmer de første 10 årene. Det er derfor ikke så kritisk at en rigg eventuelt må skrapes om f.eks 20 år, fordi kontantstrømmer så langt frem i tid har veldig liten nåverdi. Superriggene til Odfjell har et overlegent utgangspunkt, og vil kunne konkurrere med alt som finnes av rigger de neste 10-20 årene. At de er ~5 år eldre enn mange av sine konkurrenter har dermed liten betydning.
4. Operasjoner i ekstreme forhold
Norsk sokkel er ansett for å være blant de områdene i verden med tøffest værforhold. Det finnes imidlertid noen som er mer ekstreme. Ta for eksempel havområdet utenfor Sør Afrika. I 2014 forsøkte Total å bore en brønn i dette området med riggen Eirik Raude (Ocean Rig) på Brulpadda prospektet på ca1400 meters havdyp. De klarte å bore topphullene på brønnen (de 2 første seksjonene), men de klarte aldri å lande BOPen på grunn av sterk havstrøm (opptil 4+ knop) og generelt mye dårlig vær.
Total ønsket ikke å gi opp dette prospektet, og fikk på plass en kontrakt med Deepsea Stavanger som seilte ned til Sør Afrika i 2019. Riggen landet BOPen på første forsøk, og klarte å bore ferdig brønnen til tross for sterke havstrømmer og mye dårlig vær. Faktisk klarte riggen å holde seg koblet til brønnen gjennom hele operasjonen til tross for havstrømmer godt over 4 knop.
Deepsea Stavanger har 8 thrustere på 4,3 MW hver. Det gjør at Deepsea Stavanger (og søsterriggene) er blant de absolutt sterkeste riggene i verden målt i thrust vs brutto tonnasje. Når man kombinerer dette med de beste bore egenskapene, så er det ikke rart at Total valgte en av disse riggene til jobben. Total har også uttalt at de er ekstremt fornøyd med ytelsen og leveransen til Stavanger, og det er også grunnen til at riggen ble brukt for å bore Luiperd prospektet i fjor høst.
Dette er med på å vise hvor allsidige Odfjell sine superrigger er. De kan ligge i værharde områder vest av Shetland på dypt hav, i Sør Afrika med ekstreme værforhold og sterke havstrømmer, i Barentshavet om vinteren (fullt vinterisert) eller på grunt vann i Nordsjøen. Det er ingen andre rigger i verden som kan vise til så allsidige egenskaper som Odfjell sine superrigger.
5. Alder
Et argument som ofte brukes mot noen av Odfjell sine rigger er at de begynner å bli «gamle». Atlantic og Stavanger er begge ca 10 år gamle nå, men jeg skal forklare hvorfor dette er fullstendig sekundært til den ytelsen riggene leverer.
Som jeg har vært inne på før, så er oljebransjen (og ikke minst riggbransjen spesifikt) veldig konservativ. Det tar veldig lang tid før ny teknologi utvikles og implementeres på rigger. Det viktigste for en rigg er hvordan den er satt opp (layout på boredekk, høyde på boretårn, borepakke (alt utstyret på boredekk), osv. Hvis riggen er "riktig" satt opp fra starten, så vil den levere god ytelse i mange tiår. Det meste av utstyret som finnes på boredekk kan byttes ut relativt enkelt. Det gjøres typisk når riggen må klasses hvert 5. år. Da kan man bytte til en pipe racker som går litt raskere, eller som kan løfte litt tyngre osv. Men det vil ikke gjøre store utslag på ytelsen til riggen. Suverene egenskaper som dual derrick, dual drawwork og heave kompensering via drawwork er egenskaper som man ikke kan implementere uten videre, og som sørger for at Odfjell sin rigger alltid vil være noen hestehoder foran. De aller fleste andre egenskaper ved en rigg kan etterinstalleres.
Det snakkes en del om ny teknologi på rigger, men det er lite ny teknologi som faktisk er blitt implementert på rigger de siste årene. Det er med andre ord lite forskjeller på en 10 år gammel rigg og en 1 år gammel rigg (med likt design vel og merke…). Under går jeg kort innpå noen av de "nyere" teknologien som det snakkes om på rigger:
- Fjernstyrt utstyr. Dette er installert på Valhall for AkerBP, men er nok forbeholdt faste installasjoner. Borerigger er ikke som bilfabrikker der alt skjer med millimeter presisjon. Det er relativt komplekst utsyr som skal tåle enorme påkjenninger nede i brønnen, og samtidig være enkelt å håndtere. Det er gjort flere forsøk på å fjernstyre boreoperasjoner, men faktum er at det enn så lenge har vist seg å være vanskelig å få til å fungere i praksis. Det er altfor mange komponenter som feiler, utstyr som må justeres og planer som endres til at man kan få en fjernstyrt "robot" til å gjøre jobben effektivt.
- Automasjon. Dette er det store nye. Det finnes flere ulike systemer, deriblant DEAL, Drilltronics, NOVOS, MMC osv. Tanken er at man skal erstatte drilleren (han som sitter ved spakene) med programmer som utfører alle sekvenser i boreoperasjonen. Det viser seg imidlertid at dette er enklere sagt enn gjort. NOV og MHWirth har jobbet med disse systemene i mange år, og fremdeles er det store utfordringer rundt bruken av disse systemene. Dette gjelder spesielt på flytere der riggen er i konstant bevegelse, og der det dermed er vanskeligere å få automatiserte systemer til å utføre operasjoner likt hver gang.
Det positive er at disse systemene kan etterinstalleres på de fleste rigger, typisk på en klassing eller lengre seilas (5-10 dager). Med andre ord, hvis man får disse systemene til å fungere godt, så vil det ikke være noe problem for Odfjell å få de installert på alle sine rigger. Per i dag har Odfjell allerede installert NOVOS og MMC på noen av sine rigger.
Sementpumper, riggpumper, osv er systemer som er mer eller mindre helt like på alle rigger, og det er foreløpig lite å spare på å oppgradere disse systemene. De er som regel ingen flaskehals ift å øke ytelsen til riggene heller. Dermed har alder på en rigg lite å si for utstyret / teknologien som er installert på riggen. Det er som nevnt tidligere det fundamentale designet som i størst grad påvirker ytelsen.
Et annet element når det gjelder alder er verdsetting av et riggselskap. Verdsetting av et selskap er typisk basert neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Det er selvfølgelig mange andre elementer som påvirker verdsettingen av et selskap, men neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer er den vanligste måten å beregne verdien av et selskap på (for verdiselskaper).
Hvis man antar en internrente i størrelsesorden 10-12% for et riggselskap, så vil det si at ca 80% av nåverdien genereres av neddiskonterte kontantstrømmer de første 10 årene. Det er derfor ikke så kritisk at en rigg eventuelt må skrapes om f.eks 20 år, fordi kontantstrømmer så langt frem i tid har veldig liten nåverdi. Superriggene til Odfjell har et overlegent utgangspunkt, og vil kunne konkurrere med alt som finnes av rigger de neste 10-20 årene. At de er ~5 år eldre enn mange av sine konkurrenter har dermed liten betydning.
HAS
25.02.2021 kl 19:08
15213
NOL ble vel skilt ut fra NODL grunnet at markedet for riggene var forventet å komme tilbake langt tidligere enn for boreskipene. Dette er jo nå bekreftet ved at riggene er i full drift. Mye tyder på at det globale markedet tar seg opp langt raskere enn tidligere antatt. NOL og NODL har felles ledelse, og en skulle tro at det var mer aktuelt å gjenforene selskapene. En ville da ha en flåte med det selskapet kaller sofistikerte enheter med miljøprofil, noe som oljeselskapene flagger høyt om dagen.
cinet
25.02.2021 kl 20:20
15141
Er ikke nol riggene på relativt lange kontrakter ? Har ikke odl levert inn anbud på rigger med oppstart 2021 i Brasil ? Da må de kjøpe noe annet , eller ??
cinet
26.02.2021 kl 14:35
14752
Nye kursmål vil komme, i dag C med kursmål 30. Dette er analyse FØR et eventuelt oppkjøp/utvidelse av flåten , og før de offentliggjør nye kontrakter . Blir en spennende vår . !
cinet
01.03.2021 kl 14:02
14089
Fasten seatbelts. 40% siste måneden, og hvis dersom oppkjøp...... nå 23,00-23,50
Kiss
01.03.2021 kl 15:23
13984
Blir spennende reise dette!
Det vil komme flere kontraktsnyheter, men jeg er mest spent på bud på selskapet i år. En veldig god match for f.eks. Maersk Drilling. Eller at de går solo og kjøper NOL eller tar over rigger fra seadrill konkursen.
Det vil komme flere kontraktsnyheter, men jeg er mest spent på bud på selskapet i år. En veldig god match for f.eks. Maersk Drilling. Eller at de går solo og kjøper NOL eller tar over rigger fra seadrill konkursen.
Kiss
02.03.2021 kl 14:46
13714
https://finansavisen.no/nyheter/oljeservice/2021/03/02/7635512/lundin-avtale-signert-tjener-minst-280-millioner
Igjen suveren selskap og enda mer arbeid!
Igjen suveren selskap og enda mer arbeid!
Redigert 02.03.2021 kl 14:46
Du må logge inn for å svare
Svarer med å falle 2%... buy the dip, ikke lenge til man passerer 25kr og setter kurs mot 2018 nivå :-)
cinet
03.03.2021 kl 20:13
13289
Nye store prosjekter på ultra deep W i Brazil hva kjøper ODL?
Petrobras in search of more pre-salt oil with new Campos basin drilling drive
Brazilian oil giant moves forward with wildcatting activity in ultra-deepwater portion of prolific area
Petrobras in search of more pre-salt oil with new Campos basin drilling drive
Brazilian oil giant moves forward with wildcatting activity in ultra-deepwater portion of prolific area
HAS
03.03.2021 kl 20:33
13239
Mener å ha lest at frist for å innlevere anbud til Petrobras er 10 mars. Da begynner det å haste.
Bare glem denne kontrakten. Den er helt uinteressant for Odfjell, de har uansett ikke rigger ledige. Kanskje DSS, men hvorfor skal de by inn verdens beste rigg på en Petrobras kontrakt der ratene vil bli presset ned av billige boreskip? Tror ikke Odfjell vil binde DSS så lenge uansett.
Det er nok viktigere for Odfjell at DSS er tilgjengelig når Total skal utlyse kontrakt for boring av produksjonsbrønner i Sør Afrika. Der er ratene vesentlig høyere, og antallet kvalifiserte rigger er minimalt. I mellomtiden får de kontrakter på løpende bånd i Norge.
Om noe, så vil jeg tro at Odfjell kan tilby management avtaler på rigger/boreskip de ikke eier selv (slik de har gjort tidligere) til Petrobras kontrakten.
Det er nok viktigere for Odfjell at DSS er tilgjengelig når Total skal utlyse kontrakt for boring av produksjonsbrønner i Sør Afrika. Der er ratene vesentlig høyere, og antallet kvalifiserte rigger er minimalt. I mellomtiden får de kontrakter på løpende bånd i Norge.
Om noe, så vil jeg tro at Odfjell kan tilby management avtaler på rigger/boreskip de ikke eier selv (slik de har gjort tidligere) til Petrobras kontrakten.
Redigert 03.03.2021 kl 22:50
Du må logge inn for å svare
Fortsetter med litt flere tekniske spesifikasjoner som fremhever hvorfor Odfjell sine rigger er så ettertraktet.
6. Utslipp og miljøfokus
De siste årene har det blitt stadig mer fokus på miljø, og Odfjell har som de fleste andre selskaper satt seg som mål om å redusere utslippene sine betraktelig. Her er noen tiltak som gjøres på miljøfronten for å redusere utslipp på rigger i dag.
- Batteripakker: formålet med disse batteripakkene er å sørge for at de diesel elektriske generatorene på riggen kan operere med den mest optimale lasten/virkningsgraden. Det er litt omdiskutert hvor mye CO2 man faktisk reduserer ved å bruke slike batteripakker. En av grunnene er at man taper ca 5% av energien når man lader batteriene (ved lavt kraftforbruk på riggen), og man taper igjen ca 5% når man skal tappe batteriet (ved høyt kraftforbruk på riggen). Slike batteripakker kan imidlertid hjelpe til med å redusere både CO2 utslipp pga mindre forbruk, men også NOx utslipp pga mer fullstendig forbrenning ved optimal last. Transocean Spitsbergen var vel den første riggen til å installere en slik løsning, og West Mira har en tilsvarende løsning.
- UREA (NOx reduksjon): Noen rigger har installert UREA anlegg som fjerner NOx (akkurat som AdBlue på biler). Men dette reduserer ikke CO2 utslipp. West Bollsta er blant riggene som har installert dette systemet.
Per i dag har Odfjell verken batteri pakker eller UREA anlegg på sine rigger. Til gjengjeld borer Odfjell riggene vesentlig raskere enn konkurrentene. Og økt ytelse/effektivitet i boreoperasjoner er det beste tiltaket man kan gjøre for å kutte CO2 utslipp. Når Odfjell sine superrigger borer en brønn f.eks 20% raskere enn konkurrerende rigger, så betyr det også i praksis at CO2 utslippene blir ca 20% mindre per brønn. Det er ingen av de ovennevnte teknologiene som er i nærheten av å redusere CO2/NOx utslipp i dette omfanget.
Odfjell skal også med støtte fra NOx fondet installere batteripakker i årene som kommer på Atlantic, Stavanger og Aberdeen. Når dette er gjennomført, vil Odfjell sine rigger være i en særklasse hva gjelder lave utslipp. Og spesielt når man måler fuel forbruket/utslipp i forhold til antall meter boret per dag (som faktisk er det som teller når man driver rigg).
Det snakkes også om at man skal installere en kabel som forsyner Deepsea Atlantic med strøm mens den ligger på Sverdrup feltet (for fase 2). Det blir i så fall første gang i historien at en flyter drives med strøm fra land.
Det er også viktig å være litt objektiv når man snakker om miljøfordeler ved ulike rigger. Transocean Spitsbergen, West Mira og West Bollsta er rigger som alle har gjort tiltak for å redusere utslipp. Men felles for alle disse riggene er at de er blant verdens største rigger med et i utgangspunktet enormt forbruk (og tilsvarende høyt utslipp). Store CS60E rigger har et typisk forbruk på 50 m3 diesel i døgnet. Kanskje de klarer å redusere dette forbruket med 10% med tiltakene de har gjort. Men de forbruker fremdeles 45 m3 med diesel HVER dag.
En rigg med GVA 7500 design forbruker i størrelsesorden 40 m3 med diesel per dag. Og hvis man virkelig er opptatt av lavt forbruk/utslipp, så velger man en COSL rigg. Disse riggene har klart å presse forbruket ned i 20-25 m3 per dag! Altså halvparten av det en stor CS60E rigg forbruker med batteripakke. Og en effektiv liten COSL rigg (med heave kompensert drawwork) kan i mange tilfeller være vel så rask som en større CS60E rigg. Argumentet om at rigger med batteripakker er mer miljøvennlige enn andre rigger er i beste fall veldig misvisende.
7. Bedre plassutnyttelse
Odfjell sine superrigger er basert på et riggdesign som heter GVA 7500. På de fleste rigger dekker boligmodulen hele den fremre delen av riggen, men på GVA 7500 riggene har man plassert boligmodulen på babord forut, og frigjort enorm plass til riser dekk forut styrbord. Her er det også veldig stor plass til laring av annet utstyr som skal sjekkes ut før det kjøres ned i brønnen. Utfordringen for en del andre riggdesign er at de er unødvendig "rotete". Ta f.eks CS60(E). Her er alt av kabelgater og rørgater plassert over dekk. Dette tar opp mye av plassen som ellers ville blitt brukt til å lagre utstyr. Man skulle nesten tro at Moss Maritime aldri hadde vært ombord på en rigg før, når de velger å designe riggene på denne måten.
8. Riggkraner
De fleste rigger har to hovedkraner (en på babord og en på styrbord side) for å ta ombord last eller flytte last internt på riggen. I all hovedsak brukes det kraner med bom. Disse kranene har relativt strenge værbegrensninger for når de kan operere (hovedsaklig begrenset av vind).
Alle Odfjell sine rigger har store knokkelkraner både på babord og styrbord side. Disse kan brukes i mer ekstremt vær enn kraner med bom. De kan løfte tyngre last enn kraner med bom. Operasjonsvinduet for håndtering av last blir dermed større enn på de fleste andre rigger. I tillegg er disse kranene heave kompensert, så man kan bruke riggen til å løfte enkelte konstruksjoner ned på havbunnen. I praksis betyr dette at operasjonsvinduet for Odfjell sine rigger blir større og man vil i færre tilfeller måtte vente på utstyr fra båtene dersom det er dårlig vær.
9. GVA 7500 skrog
Skroget til GVA7500 riggene har vist seg å være overraskende stabilt i sjøen. Riggene er noe mer utsatt for heave enn de tyngre CS60(E) riggene, men de er til gjengjeld vesentlig bedre på krenging (pitch/roll). Og det er stort sett pitch og roll som gir begrensninger på operasjonsvinduet på en rigg. Ved å ha et drawwork kompensert system, kan rigger med GVA 7500 design i stor grad utjevne fordelene som større rigger har mht heave, da heave kompensert drawwork er bedre på å kompensere for heave bevegelser enn toppkompensatorer. Totalt sett er disse riggene overlegne når det gjelder operasjonsvindu. Mens andre rigger må vente på vær, kan disse riggene fortsette med operasjoner.
Andre rigger med GVA 7500 skrog er West Aquarius og West Hercules. Begge disse riggene har også vist at designet på skroget er ypperlig for værharde områder. Dessverre har ingen av disse riggene dual derrick eller heave kompensert drawwork.
Oppsummering av teknisk ytelse
Odfjell sine rigger leverer ytelse i verdensklasse. På samtlige større felt der man har brukt Odfjell sine superrigger, så har "problemet" vært at prosjektene har blitt boret ferdig lenge før estimert tid. Noen eksempler på dette er:
- Quad 204 - feltubygging for BP (Deepsea Aberdeen): 7 års kontrakt som ble ferdigstilt over 3 år før planlagt tid (som også førte til terminering av kontrakten da BP ikke hadde flere brønner å bore). Odfjell får uansett betalt for den resterende perioden.
- Maria: feltutbygging for Wintershall (Deepsea Stavanger): planlagt varighet på 2 år, og ferdig boret på 1 år. Satte flere verdensrekorder på antall meter boret per dag.
- Sverdrup Fase 1 for Equinor (Deepsea Atlantic): Snitt varighet per brønn på 33 dager mot ca 55 dager ihht plan.
Det er ingen andre rigger som kan vise til lignende suksess over tid som Odfjell sine superriger. Jeg kommer iallefall ikke på noen i farten. Disse riggene har levert utrolig ytelse i en årrekke nå, og de kommer til å fortsette å levere ytelse i verdensklasse i all forutsigbar fremtid. Det som setter Odfjell i en særegen posisjon er at ingen har råd til å bygge nye rigger i dag, og så lenge ingen kan bygge nye dual derrick, dual drawwork kompenserte rigger, så vil Odfjell være alene om å ha de beste riggene i verden.
Det er flere andre tekniske fordeler ved Odfjell sine rigger enn de jeg har listet opp i innleggene mine så langt, men jeg tror jeg har dekket noen av de viktigste. Fremover planlegger jeg å skrive flere innlegg som dekker Odfjell sin organisasjon, kultur, rigginntak, avtaler, fremtidige muligheter, etc.
6. Utslipp og miljøfokus
De siste årene har det blitt stadig mer fokus på miljø, og Odfjell har som de fleste andre selskaper satt seg som mål om å redusere utslippene sine betraktelig. Her er noen tiltak som gjøres på miljøfronten for å redusere utslipp på rigger i dag.
- Batteripakker: formålet med disse batteripakkene er å sørge for at de diesel elektriske generatorene på riggen kan operere med den mest optimale lasten/virkningsgraden. Det er litt omdiskutert hvor mye CO2 man faktisk reduserer ved å bruke slike batteripakker. En av grunnene er at man taper ca 5% av energien når man lader batteriene (ved lavt kraftforbruk på riggen), og man taper igjen ca 5% når man skal tappe batteriet (ved høyt kraftforbruk på riggen). Slike batteripakker kan imidlertid hjelpe til med å redusere både CO2 utslipp pga mindre forbruk, men også NOx utslipp pga mer fullstendig forbrenning ved optimal last. Transocean Spitsbergen var vel den første riggen til å installere en slik løsning, og West Mira har en tilsvarende løsning.
- UREA (NOx reduksjon): Noen rigger har installert UREA anlegg som fjerner NOx (akkurat som AdBlue på biler). Men dette reduserer ikke CO2 utslipp. West Bollsta er blant riggene som har installert dette systemet.
Per i dag har Odfjell verken batteri pakker eller UREA anlegg på sine rigger. Til gjengjeld borer Odfjell riggene vesentlig raskere enn konkurrentene. Og økt ytelse/effektivitet i boreoperasjoner er det beste tiltaket man kan gjøre for å kutte CO2 utslipp. Når Odfjell sine superrigger borer en brønn f.eks 20% raskere enn konkurrerende rigger, så betyr det også i praksis at CO2 utslippene blir ca 20% mindre per brønn. Det er ingen av de ovennevnte teknologiene som er i nærheten av å redusere CO2/NOx utslipp i dette omfanget.
Odfjell skal også med støtte fra NOx fondet installere batteripakker i årene som kommer på Atlantic, Stavanger og Aberdeen. Når dette er gjennomført, vil Odfjell sine rigger være i en særklasse hva gjelder lave utslipp. Og spesielt når man måler fuel forbruket/utslipp i forhold til antall meter boret per dag (som faktisk er det som teller når man driver rigg).
Det snakkes også om at man skal installere en kabel som forsyner Deepsea Atlantic med strøm mens den ligger på Sverdrup feltet (for fase 2). Det blir i så fall første gang i historien at en flyter drives med strøm fra land.
Det er også viktig å være litt objektiv når man snakker om miljøfordeler ved ulike rigger. Transocean Spitsbergen, West Mira og West Bollsta er rigger som alle har gjort tiltak for å redusere utslipp. Men felles for alle disse riggene er at de er blant verdens største rigger med et i utgangspunktet enormt forbruk (og tilsvarende høyt utslipp). Store CS60E rigger har et typisk forbruk på 50 m3 diesel i døgnet. Kanskje de klarer å redusere dette forbruket med 10% med tiltakene de har gjort. Men de forbruker fremdeles 45 m3 med diesel HVER dag.
En rigg med GVA 7500 design forbruker i størrelsesorden 40 m3 med diesel per dag. Og hvis man virkelig er opptatt av lavt forbruk/utslipp, så velger man en COSL rigg. Disse riggene har klart å presse forbruket ned i 20-25 m3 per dag! Altså halvparten av det en stor CS60E rigg forbruker med batteripakke. Og en effektiv liten COSL rigg (med heave kompensert drawwork) kan i mange tilfeller være vel så rask som en større CS60E rigg. Argumentet om at rigger med batteripakker er mer miljøvennlige enn andre rigger er i beste fall veldig misvisende.
7. Bedre plassutnyttelse
Odfjell sine superrigger er basert på et riggdesign som heter GVA 7500. På de fleste rigger dekker boligmodulen hele den fremre delen av riggen, men på GVA 7500 riggene har man plassert boligmodulen på babord forut, og frigjort enorm plass til riser dekk forut styrbord. Her er det også veldig stor plass til laring av annet utstyr som skal sjekkes ut før det kjøres ned i brønnen. Utfordringen for en del andre riggdesign er at de er unødvendig "rotete". Ta f.eks CS60(E). Her er alt av kabelgater og rørgater plassert over dekk. Dette tar opp mye av plassen som ellers ville blitt brukt til å lagre utstyr. Man skulle nesten tro at Moss Maritime aldri hadde vært ombord på en rigg før, når de velger å designe riggene på denne måten.
8. Riggkraner
De fleste rigger har to hovedkraner (en på babord og en på styrbord side) for å ta ombord last eller flytte last internt på riggen. I all hovedsak brukes det kraner med bom. Disse kranene har relativt strenge værbegrensninger for når de kan operere (hovedsaklig begrenset av vind).
Alle Odfjell sine rigger har store knokkelkraner både på babord og styrbord side. Disse kan brukes i mer ekstremt vær enn kraner med bom. De kan løfte tyngre last enn kraner med bom. Operasjonsvinduet for håndtering av last blir dermed større enn på de fleste andre rigger. I tillegg er disse kranene heave kompensert, så man kan bruke riggen til å løfte enkelte konstruksjoner ned på havbunnen. I praksis betyr dette at operasjonsvinduet for Odfjell sine rigger blir større og man vil i færre tilfeller måtte vente på utstyr fra båtene dersom det er dårlig vær.
9. GVA 7500 skrog
Skroget til GVA7500 riggene har vist seg å være overraskende stabilt i sjøen. Riggene er noe mer utsatt for heave enn de tyngre CS60(E) riggene, men de er til gjengjeld vesentlig bedre på krenging (pitch/roll). Og det er stort sett pitch og roll som gir begrensninger på operasjonsvinduet på en rigg. Ved å ha et drawwork kompensert system, kan rigger med GVA 7500 design i stor grad utjevne fordelene som større rigger har mht heave, da heave kompensert drawwork er bedre på å kompensere for heave bevegelser enn toppkompensatorer. Totalt sett er disse riggene overlegne når det gjelder operasjonsvindu. Mens andre rigger må vente på vær, kan disse riggene fortsette med operasjoner.
Andre rigger med GVA 7500 skrog er West Aquarius og West Hercules. Begge disse riggene har også vist at designet på skroget er ypperlig for værharde områder. Dessverre har ingen av disse riggene dual derrick eller heave kompensert drawwork.
Oppsummering av teknisk ytelse
Odfjell sine rigger leverer ytelse i verdensklasse. På samtlige større felt der man har brukt Odfjell sine superrigger, så har "problemet" vært at prosjektene har blitt boret ferdig lenge før estimert tid. Noen eksempler på dette er:
- Quad 204 - feltubygging for BP (Deepsea Aberdeen): 7 års kontrakt som ble ferdigstilt over 3 år før planlagt tid (som også førte til terminering av kontrakten da BP ikke hadde flere brønner å bore). Odfjell får uansett betalt for den resterende perioden.
- Maria: feltutbygging for Wintershall (Deepsea Stavanger): planlagt varighet på 2 år, og ferdig boret på 1 år. Satte flere verdensrekorder på antall meter boret per dag.
- Sverdrup Fase 1 for Equinor (Deepsea Atlantic): Snitt varighet per brønn på 33 dager mot ca 55 dager ihht plan.
Det er ingen andre rigger som kan vise til lignende suksess over tid som Odfjell sine superriger. Jeg kommer iallefall ikke på noen i farten. Disse riggene har levert utrolig ytelse i en årrekke nå, og de kommer til å fortsette å levere ytelse i verdensklasse i all forutsigbar fremtid. Det som setter Odfjell i en særegen posisjon er at ingen har råd til å bygge nye rigger i dag, og så lenge ingen kan bygge nye dual derrick, dual drawwork kompenserte rigger, så vil Odfjell være alene om å ha de beste riggene i verden.
Det er flere andre tekniske fordeler ved Odfjell sine rigger enn de jeg har listet opp i innleggene mine så langt, men jeg tror jeg har dekket noen av de viktigste. Fremover planlegger jeg å skrive flere innlegg som dekker Odfjell sin organisasjon, kultur, rigginntak, avtaler, fremtidige muligheter, etc.
raider
21.03.2021 kl 18:45
12125
Veldig interessant lesing! Ser frem til de fremtidige innleggene.
Du har forklart det før. Men synes fortsatt det er litt rart, med alle fordelene du beskriver om GVA 7500-designet, at Seadrill, Stena og Fred Olsen gikk for CS60-designet i sin tid. Ingen satset på GVA 7500.
Samme gjorde Awilco i 2018, som til nå, er det siste kontraheringen av en semi-sub.
Du har forklart det før. Men synes fortsatt det er litt rart, med alle fordelene du beskriver om GVA 7500-designet, at Seadrill, Stena og Fred Olsen gikk for CS60-designet i sin tid. Ingen satset på GVA 7500.
Samme gjorde Awilco i 2018, som til nå, er det siste kontraheringen av en semi-sub.
Redigert 21.03.2021 kl 18:50
Du må logge inn for å svare
Helt enig, det er veldig rart. Jeg tror noe av grunnen kan være at de som bygger rigger ikke nødvendigvis er de samme som sluttbrukeren. Går man en del år tilbake, så virket det ikke som om det var så mye fokus på design i det hele tatt. HE flåten til Seadrill er et godt eksempel på dette, det er jo i praksis en haug med flytende stål som ingen ønsker å bruke lenger.
Equinor valgte jo faktisk GVA 4000 design på Cat D riggene sine. Det viser kanskje at når operatørene engasjerer seg direkte i design / løsning, så blir det mindre tilfeldig hva slags løsninger man går for? Nå har riktignok Cat D riggene en del andre svakheter som blant annet lite thrust tilgjengelig i dårlig vær.
Jeg tror også at Moss Maritime (som står bak CS designet) har fått et ufortjent godt rykte i bransjen. Det gjør at enkelte rigg selskaper og verft har lettere for å velge dette designet over andre.
Awilco caset er litt spesielt, det virker som om man ønsket å bygge en billigst mulig rigg som man kunne leie ut til en fornuftig rate (en rigg er en rigg type tankegang). Men som jeg har vært inne på før, det er MYE med Awilco riggene utover designet som er riv ruskende galt... Når Seadrill ikke får kontrakt på sine rigger (i stor grad Ram rigger), er det lite som tyder på at Awilco vil klare å få til en god deal med riggene sine i nærmeste framtid.
Equinor valgte jo faktisk GVA 4000 design på Cat D riggene sine. Det viser kanskje at når operatørene engasjerer seg direkte i design / løsning, så blir det mindre tilfeldig hva slags løsninger man går for? Nå har riktignok Cat D riggene en del andre svakheter som blant annet lite thrust tilgjengelig i dårlig vær.
Jeg tror også at Moss Maritime (som står bak CS designet) har fått et ufortjent godt rykte i bransjen. Det gjør at enkelte rigg selskaper og verft har lettere for å velge dette designet over andre.
Awilco caset er litt spesielt, det virker som om man ønsket å bygge en billigst mulig rigg som man kunne leie ut til en fornuftig rate (en rigg er en rigg type tankegang). Men som jeg har vært inne på før, det er MYE med Awilco riggene utover designet som er riv ruskende galt... Når Seadrill ikke får kontrakt på sine rigger (i stor grad Ram rigger), er det lite som tyder på at Awilco vil klare å få til en god deal med riggene sine i nærmeste framtid.
Kiss
21.03.2021 kl 21:00
12030
Takk for bra teknisk innlegg. Hva med West Aquarius, passer den inn i Odfjell porteføljen?
Å få kontrakt vil være det minste problemet for Odfjell, de har mer etterspørsel enn det de kan tilby.
Å få kontrakt vil være det minste problemet for Odfjell, de har mer etterspørsel enn det de kan tilby.
citius
23.03.2021 kl 09:20
11710
Mens ordrene i det siste renner inn på meget greie rater, så faller kursen noe tilbake, det må ses i sammenheng med oljeprisen
Det gir ny kjøpsmulighet etter mitt syn
Aksjen hører hjemme i område 25 - 30 range
West Aquarius er en av de beste riggene til Seadrill, og på mange måter passer den godt inn i Odfjell sin flåte (GVA 7500 skrog osv). Det største minuset med West Aquarius for Odfjell sin del er at den er en MH rigg. Alle Odfjell sine rigger er NOV rigger. Odfjell har garantert mye personell med erfaring fra MH rigger, så det bør ikke være noe stort problem, men det er uansett ikke optimalt.
Det viser seg at det er ganske begrenset med gode rigger som passer godt inn i flåten til Odfjell. Det er "ulempen" med å ha en flåte med rigger med så gjennomgående god kvalitet som Odfjell.
Det viser seg at det er ganske begrenset med gode rigger som passer godt inn i flåten til Odfjell. Det er "ulempen" med å ha en flåte med rigger med så gjennomgående god kvalitet som Odfjell.