Jeg mener at Odfjell Drilling er verdens beste riggselskap. De neste ukene vil jeg med jevne mellomrom legge ut flere innlegg om hvorfor dette er tilfellet. Innleggene er ganske lange, men det er nødvendig for å tydeliggjøre hva som skiller Odfjell som selskap og dets rigger fra andre riggselskaper.

Bare så det er sagt først som sist; det finnes mange riggselskaper med betydelig høyere oppside enn Odfjell, men de har også vesentlig høyere risiko tilknyttet investeringen. Jeg mener Odfjell Drilling har potensiale til å gi høy avkastning over tid med helt begrenset nedside risiko. Dette skyldes primært at Odfjell har den klart beste riggflåten i verden. Det er absolutt ingen andre riggselskaper som kan måle seg med kvaliteten på Odfjell sine rigger. I første omgang vil jeg skrive noen innlegg som dekker de viktigste tekniske faktorene som påvirker ytelsen til Odfjell sine rigger sammenlignet med konkurrentene.

Odfjell eier i dag 4 rigger i tillegg til at de drifter en 5. rigg på vegne av CIMC Raffles. Disse 5 riggene er:
Deepsea Atlantic (2010)
Deepsea Stavanger (2010)
Deepsea Aberdeen (2014)
Deepsea Nordkapp (2018?)
Deepsea Yantai (2019 – CIMC Raffles)

De tre første riggene på listen, Atlantic, Stavanger og Aberdeen, er de tre beste riggene i verden. Punktum. Dette er tre søster rigger. De er ikke helt identiske da det er gjort mindre modifikasjoner på de respektive riggene tilpasset til de operasjonene de skal utføre. Aberdeen hadde også fordelen av å bli bygget til slutt, og dermed høste læringer fra de to første. Grunnen til at disse riggene er så suverene er som følger:


1. Dual Derrick:
Alle disse riggene er bygget med dual derrick. Det vil si at de alle har to fullverdige boretårn. Allerede her må man skille mellom en del andre rigger som ofte omtales som "dual".

Dual Ram rigger (West Phoenix, Transocean Barents/Spitsbergen, etc): Som jeg har skrevet litt om i et annet innlegg, så er RamRig et "totalt" mislykket konsept. Ram rigger er kort fortalt rigger der man bruker enorme hydrauliske sylindere for å heve og senke topdriven som igjen holder borestrengen. Tanken bak dette systemet er at man både kan bruke de hydrauliske sylindrene til å heve og senke top driven, samtidig som man har muligheten til å kompensere borestrengen (borerigger beveger seg opp og ned med bølgene relativt til havbunnen, og man er derfor nødt til å bevege borestrengen for kompensere for disse bevegelsene). Problemet er imidlertid at disse systemene er trege. Det kreves store volumer nitrogen for å operere sylindrene. En annen ulempe med de aller fleste Ram rigger er at setbacken (der man lagrer borerør og foringsrør) er nedsunket sammenlignet med boredekket. Det gjør at man må "ned" for å hente rør hver gang man skal gjøre en kobling (rørsammenføyning av borestreng). Dette stjeler mye tid i løpet av en boreoperasjon. I tillegg til at Ram systemet har vist seg å være ekstremt tregt, er det i tillegg langt mer kompliserte å vedlikeholde enn en enkel vinsj (som brukes på derrick rigger). Båretårnet på alle Ram rigger er også kortere enn på Odfjell sine rigger, hvilket gir flere koblinger når man kjører rør inn og ut av brønnen. Hvis man ser på Rushmore data (Rushmore er en database med bl.a. ytelsesdata på ulike rigger som opererer rundt omkring i verden), så vil man se at Ram rigger jevnt over tapetserer den nederste delen av lista over ytelse på rigger. For å ta et konkret eksempel: Odfjell sine superrigger leverer trippehastigheter på 1500-1700 m/time. De fleste Ram rigger ligger på maks 800 m/time.

Også når det snakkes om dual derrick, må man skille mellom ulike type rigger. Scarabeo 8 og 9 er begge dual derrick rigger (basert på CS60 design). Men de har begge kortere boretårn enn Odfjell riggene, som i likhet med Ram riggene gjør at man er begrenset på lengden på borerørene og foringsrørene man kan kjøre i brønnen. Dette gjør at man må gjøre langt flere rørsammenføyninger på vei ned i brønnen som tar mye ekstra tid. I likhet med de fleste Ram rigger, så har også Scarabeo 8/9 nedsunket setback. Nok et element som gjør at operasjonene tar lenger tid. Og som om dette ikke var ille nok, så kan man ikke flytte borerør direkte mellom boretårnene pga et "skille" mellom hvert tårn. Så hvis man bygger et "rør" i det ene tårnet som skal kjøres i brønnen via det andre tårnet, så må disse rørene først ned på setback området, plukkes opp av en pipe racker, flyttes over til den andre siden, og deretter plukkes opp i det andre tårnet. Dette er en meget tidkrevende operasjon. I tillegg er det begrensninger på størrelsen på rørene som kan flyttes over via setbacken, som gjør at flere operasjoner må utføres på kritisk tid.

Også har vi rene dual derrick rigger. Det finnes flere boreskip som har fullverdige dual derricker, men meg bekjent er det KUN Odfjell sine 3 superrigger som har ren Dual derrick (hvis man kun vurderer HE segmentet). Så hva er det som gjør dual derrick så bra? For det første, så vil man under topphullsboring (typisk de 2 første seksjonene på en brønn – før BOP kjøres) kunne bore med det ene boretårnet, og samtidig gjøre klar/kjøre foringsrør med det andre boretårnet. Dette sparer man flere dager på. Men selv når BOPen er kjørt, så kan man fortsette å bruke det andre boretårnet til å bygge borerør/foringsrør og racke de tilbake i setbacken. Dette er en av de viktigste årsakene til at Odfjell sine superrigger klarer å yte så raskt som de gjør.


2. Heave kompensert Dual Drawwork:
Det som driver topdriven opp og ned er en drawwork (stor vinsj - ikke på Ram rigger). De aller fleste rigger har én drawwork som driver topdriven opp og ned. Her har superriggene til Odfjell en stor og unik fordel. De har 2 drawworker som driver topdriven opp og ned. Fordelene er som følger:
- Det gjør at de har mer redundans (hvis den ene drawworken feiler, så kan de fortsette med den andre mens man reparerer den som har feilet)
- Planlagt vedlikehold kan gjøres "offline" mens man kjører med den andre
- De har mer kraft tilgjengelig, som igjen gjør at de kan trekke borerør raskere (aksellerasjonen blir større)
- De slipper slip & cut (forflytning av knekkpunkt på vaier. Dette tar typisk 2-3 timer på rigger med 1 drawwork) da de kan spole over fra den ene drawworken til den andre.

Og så til det som Odfjell nesten er alene om å ha forstått: heave kompensasjon med drawworken. På de aller fleste rigger, så gjøres kompensering av borestrengen med en stor hydraulisk sylinder på toppen av boretårnet (toppkompensator). Dette er et forholdsvis tregt og ineffektivt system, som i tillegg gjør at boretårnet må bygges høyere (uten at man kan bruke lengre borerør av den grunn), og som dermed også gjør at riggen blir mer topptung (mindre stabil). Det som er overlegent med kompensering via drawworkene er:
- Det er et raskere og mer responsivt system
- Det gir mindre vektfluktuasjoner under boring, som gir stabile parametere og dermed høyere borehastighet
- Utstyr som krever presisjon når det skal installeres i brønnen blir lettere å installere og man minimerer også sannsynligheten for å ødelegge utstyr i brønnen
- Det går mye raskere å skru av og på kompenseringen enn med en toppkompensator
- Det er vedlikeholdsfritt (kun elektronikk)

Den "eneste" ulempen med dual drawwork er at den ekstra vinsjen opptar noen kvadratmeter med plass på dekk/boredekk. Men fordelene er så store at det knapt nok er verdt å nevne.

Faktisk er det slik at ALLE riggene til Odfjell (inkludert Yantai) har heave kompensert drawwork. Hvorfor så få andre rigger har heave kompensert drawwork fremstår som et mysterium. COSL riggene er et av få unntak, og det er også en av grunnene til at disse små riggene presterer så godt som de gjør.


3. Offline kapasitet:
Den store forskjellen mellom de tre supperriggene til Odfjell og Deepsea Nordkapp er at Nordkapp kun har ett boretårn - i likhet med de aller fleste andre CS60 design rigger. I praksis betyr dette at en rigg som Nordkapp vil bore topphull en del tregere enn dual derrick riggene, nettopp fordi den kun har ett boretårn.
Så snart BOPen er installert, så jevner disse forskjellene seg ut en del fordi man ikke i like stor grad drar nytte av det andre boretårnet på dual derrick riggene. Nordkapp har det man kaller for et auxillary musehull (samme som Transocan Norge, Ocean great White, Mira, Bollsta etc) som kan brukes til å bygge opp rør utenom kritisk tid. Det er imidlertid begrensninger på hva slags rør som kan bygges i auxillary musehull, så dual derrick rigger vil ha en fordel her også. Auxilliary musehull er også vesentlig nærmere main rotary, som gir større begrensninger på grunn av arbeid i rød sone. Dermed vil Odfjell sine superrigger være raskere enn rigger med offline kapasitet, også etter at BOP er installert.
Også under operasjoner som wireline logging/kjerning og komplettering er det bedre muligheter for å gjøre opp utstyr og strenger utenom kritisk tid på rigger med dual derrick, som igjen sparer tid.

Den STORE fordelen til Nordkapp versus andre CS60(E) rigger som Transocean Norge, Mira, Bollsta, etc., er at Nordkapp har heave kompensert dual drawork. Det gjør at denne riggen alltid vil være et par hakk bedre enn alle de andre riggene med CS60 design og offline kapasitet. Meg bekjent er det ingen andre rigger som har heave kompensert dual drawwork (utenom Odfjell sine 4 egeneide rigger). Det er mulig at det finnes noen, men det er langt imellom. Så må det nevnes i samme anledning at også Deepsea Yantai har offline kapasitet, på samme måte som Nordkapp.


Punktene jeg har nevnt over er de viktigste faktorene som gjør at Odfjell sine superrigger er overlegne alt annet som finnes av rigger på markedet i dag. Og kanskje viktigst av alt, disse tekniske fordelene lar seg ikke etterinstallere på andre rigger. Dermed vil Odfjell nyte godt av disse konkuransefortrinnene i mange år fremover.