Odfjell Drilling - verdens beste riggselskap
Jeg mener at Odfjell Drilling er verdens beste riggselskap. De neste ukene vil jeg med jevne mellomrom legge ut flere innlegg om hvorfor dette er tilfellet. Innleggene er ganske lange, men det er nødvendig for å tydeliggjøre hva som skiller Odfjell som selskap og dets rigger fra andre riggselskaper.
Bare så det er sagt først som sist; det finnes mange riggselskaper med betydelig høyere oppside enn Odfjell, men de har også vesentlig høyere risiko tilknyttet investeringen. Jeg mener Odfjell Drilling har potensiale til å gi høy avkastning over tid med helt begrenset nedside risiko. Dette skyldes primært at Odfjell har den klart beste riggflåten i verden. Det er absolutt ingen andre riggselskaper som kan måle seg med kvaliteten på Odfjell sine rigger. I første omgang vil jeg skrive noen innlegg som dekker de viktigste tekniske faktorene som påvirker ytelsen til Odfjell sine rigger sammenlignet med konkurrentene.
Odfjell eier i dag 4 rigger i tillegg til at de drifter en 5. rigg på vegne av CIMC Raffles. Disse 5 riggene er:
Deepsea Atlantic (2010)
Deepsea Stavanger (2010)
Deepsea Aberdeen (2014)
Deepsea Nordkapp (2018?)
Deepsea Yantai (2019 – CIMC Raffles)
De tre første riggene på listen, Atlantic, Stavanger og Aberdeen, er de tre beste riggene i verden. Punktum. Dette er tre søster rigger. De er ikke helt identiske da det er gjort mindre modifikasjoner på de respektive riggene tilpasset til de operasjonene de skal utføre. Aberdeen hadde også fordelen av å bli bygget til slutt, og dermed høste læringer fra de to første. Grunnen til at disse riggene er så suverene er som følger:
1. Dual Derrick:
Alle disse riggene er bygget med dual derrick. Det vil si at de alle har to fullverdige boretårn. Allerede her må man skille mellom en del andre rigger som ofte omtales som "dual".
Dual Ram rigger (West Phoenix, Transocean Barents/Spitsbergen, etc): Som jeg har skrevet litt om i et annet innlegg, så er RamRig et "totalt" mislykket konsept. Ram rigger er kort fortalt rigger der man bruker enorme hydrauliske sylindere for å heve og senke topdriven som igjen holder borestrengen. Tanken bak dette systemet er at man både kan bruke de hydrauliske sylindrene til å heve og senke top driven, samtidig som man har muligheten til å kompensere borestrengen (borerigger beveger seg opp og ned med bølgene relativt til havbunnen, og man er derfor nødt til å bevege borestrengen for kompensere for disse bevegelsene). Problemet er imidlertid at disse systemene er trege. Det kreves store volumer nitrogen for å operere sylindrene. En annen ulempe med de aller fleste Ram rigger er at setbacken (der man lagrer borerør og foringsrør) er nedsunket sammenlignet med boredekket. Det gjør at man må "ned" for å hente rør hver gang man skal gjøre en kobling (rørsammenføyning av borestreng). Dette stjeler mye tid i løpet av en boreoperasjon. I tillegg til at Ram systemet har vist seg å være ekstremt tregt, er det i tillegg langt mer kompliserte å vedlikeholde enn en enkel vinsj (som brukes på derrick rigger). Båretårnet på alle Ram rigger er også kortere enn på Odfjell sine rigger, hvilket gir flere koblinger når man kjører rør inn og ut av brønnen. Hvis man ser på Rushmore data (Rushmore er en database med bl.a. ytelsesdata på ulike rigger som opererer rundt omkring i verden), så vil man se at Ram rigger jevnt over tapetserer den nederste delen av lista over ytelse på rigger. For å ta et konkret eksempel: Odfjell sine superrigger leverer trippehastigheter på 1500-1700 m/time. De fleste Ram rigger ligger på maks 800 m/time.
Også når det snakkes om dual derrick, må man skille mellom ulike type rigger. Scarabeo 8 og 9 er begge dual derrick rigger (basert på CS60 design). Men de har begge kortere boretårn enn Odfjell riggene, som i likhet med Ram riggene gjør at man er begrenset på lengden på borerørene og foringsrørene man kan kjøre i brønnen. Dette gjør at man må gjøre langt flere rørsammenføyninger på vei ned i brønnen som tar mye ekstra tid. I likhet med de fleste Ram rigger, så har også Scarabeo 8/9 nedsunket setback. Nok et element som gjør at operasjonene tar lenger tid. Og som om dette ikke var ille nok, så kan man ikke flytte borerør direkte mellom boretårnene pga et "skille" mellom hvert tårn. Så hvis man bygger et "rør" i det ene tårnet som skal kjøres i brønnen via det andre tårnet, så må disse rørene først ned på setback området, plukkes opp av en pipe racker, flyttes over til den andre siden, og deretter plukkes opp i det andre tårnet. Dette er en meget tidkrevende operasjon. I tillegg er det begrensninger på størrelsen på rørene som kan flyttes over via setbacken, som gjør at flere operasjoner må utføres på kritisk tid.
Også har vi rene dual derrick rigger. Det finnes flere boreskip som har fullverdige dual derricker, men meg bekjent er det KUN Odfjell sine 3 superrigger som har ren Dual derrick (hvis man kun vurderer HE segmentet). Så hva er det som gjør dual derrick så bra? For det første, så vil man under topphullsboring (typisk de 2 første seksjonene på en brønn – før BOP kjøres) kunne bore med det ene boretårnet, og samtidig gjøre klar/kjøre foringsrør med det andre boretårnet. Dette sparer man flere dager på. Men selv når BOPen er kjørt, så kan man fortsette å bruke det andre boretårnet til å bygge borerør/foringsrør og racke de tilbake i setbacken. Dette er en av de viktigste årsakene til at Odfjell sine superrigger klarer å yte så raskt som de gjør.
2. Heave kompensert Dual Drawwork:
Det som driver topdriven opp og ned er en drawwork (stor vinsj - ikke på Ram rigger). De aller fleste rigger har én drawwork som driver topdriven opp og ned. Her har superriggene til Odfjell en stor og unik fordel. De har 2 drawworker som driver topdriven opp og ned. Fordelene er som følger:
- Det gjør at de har mer redundans (hvis den ene drawworken feiler, så kan de fortsette med den andre mens man reparerer den som har feilet)
- Planlagt vedlikehold kan gjøres "offline" mens man kjører med den andre
- De har mer kraft tilgjengelig, som igjen gjør at de kan trekke borerør raskere (aksellerasjonen blir større)
- De slipper slip & cut (forflytning av knekkpunkt på vaier. Dette tar typisk 2-3 timer på rigger med 1 drawwork) da de kan spole over fra den ene drawworken til den andre.
Og så til det som Odfjell nesten er alene om å ha forstått: heave kompensasjon med drawworken. På de aller fleste rigger, så gjøres kompensering av borestrengen med en stor hydraulisk sylinder på toppen av boretårnet (toppkompensator). Dette er et forholdsvis tregt og ineffektivt system, som i tillegg gjør at boretårnet må bygges høyere (uten at man kan bruke lengre borerør av den grunn), og som dermed også gjør at riggen blir mer topptung (mindre stabil). Det som er overlegent med kompensering via drawworkene er:
- Det er et raskere og mer responsivt system
- Det gir mindre vektfluktuasjoner under boring, som gir stabile parametere og dermed høyere borehastighet
- Utstyr som krever presisjon når det skal installeres i brønnen blir lettere å installere og man minimerer også sannsynligheten for å ødelegge utstyr i brønnen
- Det går mye raskere å skru av og på kompenseringen enn med en toppkompensator
- Det er vedlikeholdsfritt (kun elektronikk)
Den "eneste" ulempen med dual drawwork er at den ekstra vinsjen opptar noen kvadratmeter med plass på dekk/boredekk. Men fordelene er så store at det knapt nok er verdt å nevne.
Faktisk er det slik at ALLE riggene til Odfjell (inkludert Yantai) har heave kompensert drawwork. Hvorfor så få andre rigger har heave kompensert drawwork fremstår som et mysterium. COSL riggene er et av få unntak, og det er også en av grunnene til at disse små riggene presterer så godt som de gjør.
3. Offline kapasitet:
Den store forskjellen mellom de tre supperriggene til Odfjell og Deepsea Nordkapp er at Nordkapp kun har ett boretårn - i likhet med de aller fleste andre CS60 design rigger. I praksis betyr dette at en rigg som Nordkapp vil bore topphull en del tregere enn dual derrick riggene, nettopp fordi den kun har ett boretårn.
Så snart BOPen er installert, så jevner disse forskjellene seg ut en del fordi man ikke i like stor grad drar nytte av det andre boretårnet på dual derrick riggene. Nordkapp har det man kaller for et auxillary musehull (samme som Transocan Norge, Ocean great White, Mira, Bollsta etc) som kan brukes til å bygge opp rør utenom kritisk tid. Det er imidlertid begrensninger på hva slags rør som kan bygges i auxillary musehull, så dual derrick rigger vil ha en fordel her også. Auxilliary musehull er også vesentlig nærmere main rotary, som gir større begrensninger på grunn av arbeid i rød sone. Dermed vil Odfjell sine superrigger være raskere enn rigger med offline kapasitet, også etter at BOP er installert.
Også under operasjoner som wireline logging/kjerning og komplettering er det bedre muligheter for å gjøre opp utstyr og strenger utenom kritisk tid på rigger med dual derrick, som igjen sparer tid.
Den STORE fordelen til Nordkapp versus andre CS60(E) rigger som Transocean Norge, Mira, Bollsta, etc., er at Nordkapp har heave kompensert dual drawork. Det gjør at denne riggen alltid vil være et par hakk bedre enn alle de andre riggene med CS60 design og offline kapasitet. Meg bekjent er det ingen andre rigger som har heave kompensert dual drawwork (utenom Odfjell sine 4 egeneide rigger). Det er mulig at det finnes noen, men det er langt imellom. Så må det nevnes i samme anledning at også Deepsea Yantai har offline kapasitet, på samme måte som Nordkapp.
Punktene jeg har nevnt over er de viktigste faktorene som gjør at Odfjell sine superrigger er overlegne alt annet som finnes av rigger på markedet i dag. Og kanskje viktigst av alt, disse tekniske fordelene lar seg ikke etterinstallere på andre rigger. Dermed vil Odfjell nyte godt av disse konkuransefortrinnene i mange år fremover.
Bare så det er sagt først som sist; det finnes mange riggselskaper med betydelig høyere oppside enn Odfjell, men de har også vesentlig høyere risiko tilknyttet investeringen. Jeg mener Odfjell Drilling har potensiale til å gi høy avkastning over tid med helt begrenset nedside risiko. Dette skyldes primært at Odfjell har den klart beste riggflåten i verden. Det er absolutt ingen andre riggselskaper som kan måle seg med kvaliteten på Odfjell sine rigger. I første omgang vil jeg skrive noen innlegg som dekker de viktigste tekniske faktorene som påvirker ytelsen til Odfjell sine rigger sammenlignet med konkurrentene.
Odfjell eier i dag 4 rigger i tillegg til at de drifter en 5. rigg på vegne av CIMC Raffles. Disse 5 riggene er:
Deepsea Atlantic (2010)
Deepsea Stavanger (2010)
Deepsea Aberdeen (2014)
Deepsea Nordkapp (2018?)
Deepsea Yantai (2019 – CIMC Raffles)
De tre første riggene på listen, Atlantic, Stavanger og Aberdeen, er de tre beste riggene i verden. Punktum. Dette er tre søster rigger. De er ikke helt identiske da det er gjort mindre modifikasjoner på de respektive riggene tilpasset til de operasjonene de skal utføre. Aberdeen hadde også fordelen av å bli bygget til slutt, og dermed høste læringer fra de to første. Grunnen til at disse riggene er så suverene er som følger:
1. Dual Derrick:
Alle disse riggene er bygget med dual derrick. Det vil si at de alle har to fullverdige boretårn. Allerede her må man skille mellom en del andre rigger som ofte omtales som "dual".
Dual Ram rigger (West Phoenix, Transocean Barents/Spitsbergen, etc): Som jeg har skrevet litt om i et annet innlegg, så er RamRig et "totalt" mislykket konsept. Ram rigger er kort fortalt rigger der man bruker enorme hydrauliske sylindere for å heve og senke topdriven som igjen holder borestrengen. Tanken bak dette systemet er at man både kan bruke de hydrauliske sylindrene til å heve og senke top driven, samtidig som man har muligheten til å kompensere borestrengen (borerigger beveger seg opp og ned med bølgene relativt til havbunnen, og man er derfor nødt til å bevege borestrengen for kompensere for disse bevegelsene). Problemet er imidlertid at disse systemene er trege. Det kreves store volumer nitrogen for å operere sylindrene. En annen ulempe med de aller fleste Ram rigger er at setbacken (der man lagrer borerør og foringsrør) er nedsunket sammenlignet med boredekket. Det gjør at man må "ned" for å hente rør hver gang man skal gjøre en kobling (rørsammenføyning av borestreng). Dette stjeler mye tid i løpet av en boreoperasjon. I tillegg til at Ram systemet har vist seg å være ekstremt tregt, er det i tillegg langt mer kompliserte å vedlikeholde enn en enkel vinsj (som brukes på derrick rigger). Båretårnet på alle Ram rigger er også kortere enn på Odfjell sine rigger, hvilket gir flere koblinger når man kjører rør inn og ut av brønnen. Hvis man ser på Rushmore data (Rushmore er en database med bl.a. ytelsesdata på ulike rigger som opererer rundt omkring i verden), så vil man se at Ram rigger jevnt over tapetserer den nederste delen av lista over ytelse på rigger. For å ta et konkret eksempel: Odfjell sine superrigger leverer trippehastigheter på 1500-1700 m/time. De fleste Ram rigger ligger på maks 800 m/time.
Også når det snakkes om dual derrick, må man skille mellom ulike type rigger. Scarabeo 8 og 9 er begge dual derrick rigger (basert på CS60 design). Men de har begge kortere boretårn enn Odfjell riggene, som i likhet med Ram riggene gjør at man er begrenset på lengden på borerørene og foringsrørene man kan kjøre i brønnen. Dette gjør at man må gjøre langt flere rørsammenføyninger på vei ned i brønnen som tar mye ekstra tid. I likhet med de fleste Ram rigger, så har også Scarabeo 8/9 nedsunket setback. Nok et element som gjør at operasjonene tar lenger tid. Og som om dette ikke var ille nok, så kan man ikke flytte borerør direkte mellom boretårnene pga et "skille" mellom hvert tårn. Så hvis man bygger et "rør" i det ene tårnet som skal kjøres i brønnen via det andre tårnet, så må disse rørene først ned på setback området, plukkes opp av en pipe racker, flyttes over til den andre siden, og deretter plukkes opp i det andre tårnet. Dette er en meget tidkrevende operasjon. I tillegg er det begrensninger på størrelsen på rørene som kan flyttes over via setbacken, som gjør at flere operasjoner må utføres på kritisk tid.
Også har vi rene dual derrick rigger. Det finnes flere boreskip som har fullverdige dual derricker, men meg bekjent er det KUN Odfjell sine 3 superrigger som har ren Dual derrick (hvis man kun vurderer HE segmentet). Så hva er det som gjør dual derrick så bra? For det første, så vil man under topphullsboring (typisk de 2 første seksjonene på en brønn – før BOP kjøres) kunne bore med det ene boretårnet, og samtidig gjøre klar/kjøre foringsrør med det andre boretårnet. Dette sparer man flere dager på. Men selv når BOPen er kjørt, så kan man fortsette å bruke det andre boretårnet til å bygge borerør/foringsrør og racke de tilbake i setbacken. Dette er en av de viktigste årsakene til at Odfjell sine superrigger klarer å yte så raskt som de gjør.
2. Heave kompensert Dual Drawwork:
Det som driver topdriven opp og ned er en drawwork (stor vinsj - ikke på Ram rigger). De aller fleste rigger har én drawwork som driver topdriven opp og ned. Her har superriggene til Odfjell en stor og unik fordel. De har 2 drawworker som driver topdriven opp og ned. Fordelene er som følger:
- Det gjør at de har mer redundans (hvis den ene drawworken feiler, så kan de fortsette med den andre mens man reparerer den som har feilet)
- Planlagt vedlikehold kan gjøres "offline" mens man kjører med den andre
- De har mer kraft tilgjengelig, som igjen gjør at de kan trekke borerør raskere (aksellerasjonen blir større)
- De slipper slip & cut (forflytning av knekkpunkt på vaier. Dette tar typisk 2-3 timer på rigger med 1 drawwork) da de kan spole over fra den ene drawworken til den andre.
Og så til det som Odfjell nesten er alene om å ha forstått: heave kompensasjon med drawworken. På de aller fleste rigger, så gjøres kompensering av borestrengen med en stor hydraulisk sylinder på toppen av boretårnet (toppkompensator). Dette er et forholdsvis tregt og ineffektivt system, som i tillegg gjør at boretårnet må bygges høyere (uten at man kan bruke lengre borerør av den grunn), og som dermed også gjør at riggen blir mer topptung (mindre stabil). Det som er overlegent med kompensering via drawworkene er:
- Det er et raskere og mer responsivt system
- Det gir mindre vektfluktuasjoner under boring, som gir stabile parametere og dermed høyere borehastighet
- Utstyr som krever presisjon når det skal installeres i brønnen blir lettere å installere og man minimerer også sannsynligheten for å ødelegge utstyr i brønnen
- Det går mye raskere å skru av og på kompenseringen enn med en toppkompensator
- Det er vedlikeholdsfritt (kun elektronikk)
Den "eneste" ulempen med dual drawwork er at den ekstra vinsjen opptar noen kvadratmeter med plass på dekk/boredekk. Men fordelene er så store at det knapt nok er verdt å nevne.
Faktisk er det slik at ALLE riggene til Odfjell (inkludert Yantai) har heave kompensert drawwork. Hvorfor så få andre rigger har heave kompensert drawwork fremstår som et mysterium. COSL riggene er et av få unntak, og det er også en av grunnene til at disse små riggene presterer så godt som de gjør.
3. Offline kapasitet:
Den store forskjellen mellom de tre supperriggene til Odfjell og Deepsea Nordkapp er at Nordkapp kun har ett boretårn - i likhet med de aller fleste andre CS60 design rigger. I praksis betyr dette at en rigg som Nordkapp vil bore topphull en del tregere enn dual derrick riggene, nettopp fordi den kun har ett boretårn.
Så snart BOPen er installert, så jevner disse forskjellene seg ut en del fordi man ikke i like stor grad drar nytte av det andre boretårnet på dual derrick riggene. Nordkapp har det man kaller for et auxillary musehull (samme som Transocan Norge, Ocean great White, Mira, Bollsta etc) som kan brukes til å bygge opp rør utenom kritisk tid. Det er imidlertid begrensninger på hva slags rør som kan bygges i auxillary musehull, så dual derrick rigger vil ha en fordel her også. Auxilliary musehull er også vesentlig nærmere main rotary, som gir større begrensninger på grunn av arbeid i rød sone. Dermed vil Odfjell sine superrigger være raskere enn rigger med offline kapasitet, også etter at BOP er installert.
Også under operasjoner som wireline logging/kjerning og komplettering er det bedre muligheter for å gjøre opp utstyr og strenger utenom kritisk tid på rigger med dual derrick, som igjen sparer tid.
Den STORE fordelen til Nordkapp versus andre CS60(E) rigger som Transocean Norge, Mira, Bollsta, etc., er at Nordkapp har heave kompensert dual drawork. Det gjør at denne riggen alltid vil være et par hakk bedre enn alle de andre riggene med CS60 design og offline kapasitet. Meg bekjent er det ingen andre rigger som har heave kompensert dual drawwork (utenom Odfjell sine 4 egeneide rigger). Det er mulig at det finnes noen, men det er langt imellom. Så må det nevnes i samme anledning at også Deepsea Yantai har offline kapasitet, på samme måte som Nordkapp.
Punktene jeg har nevnt over er de viktigste faktorene som gjør at Odfjell sine superrigger er overlegne alt annet som finnes av rigger på markedet i dag. Og kanskje viktigst av alt, disse tekniske fordelene lar seg ikke etterinstallere på andre rigger. Dermed vil Odfjell nyte godt av disse konkuransefortrinnene i mange år fremover.
De fleste meglerhus hadde vel kursmål på 40kr+ i 2019. Nærmer seg at dette kan forsvares også i 2021, blir spennende å følge med fremover.
Hvordan vil markedet reagere på overtakelse av drift for West Aquarius? ref https://finansavisen.no/nyheter/oljeservice/2021/03/23/7646619/vantage-har-fatt-godkjent-drift-av-seadrill-partners-rigger. Ser meget sannsynlig ut for at dette går gjennom. Hvilke kost påtar ODL seg for å klargjøre denne og få SUT på NCS?
Det er typisk at ODL handles nedover tross gode nyheter, jeg kan ikke dette med børs da og bryr meg ikke stort om det heller, alt er som normalt og snart kommer ODL opp på ett høyere kursnivå enn tidligere. Har visst repertert meg selv mange ganger her inne, det er ingen vits i å selge.
Det er nok utelukkende positivt. Jeg tror ikke Odfjell tar denne riggen hvis de ikke tror de skal klare å skaffe den arbeid. Selve utgiftene ifm inntak og SUT vil nok Odfjell måtte ta upfront, også vil de bli betalt tilbake etterhvert som riggen kommer på rate.
Ellers vil jeg tro at Odfjell får en ganske standard kompensasjon for management av riggen, jeg tror man kan forvente i størrelsesorden 10-20k USD per dag, etter at alle andre utgifter knyttet til drift er dekket. Dette tilsvarer i så fall rundt 4-7 millioner USD i overskudd i året.
Dersom det ikke foreligger noen gulrot i form av opsjoner på kjøp av riggen, så vil antagelig dette være med å presse Odfjell sin cut oppover.
Ellers vil jeg tro at Odfjell får en ganske standard kompensasjon for management av riggen, jeg tror man kan forvente i størrelsesorden 10-20k USD per dag, etter at alle andre utgifter knyttet til drift er dekket. Dette tilsvarer i så fall rundt 4-7 millioner USD i overskudd i året.
Dersom det ikke foreligger noen gulrot i form av opsjoner på kjøp av riggen, så vil antagelig dette være med å presse Odfjell sin cut oppover.
Også kan det være verdt å påpeke at Odfjell er suverene på å gjennomføre rigginntak innenfor tid og budsjett. Jeg tenker å skrive litt mer inngående om dette senere.
Kiss
24.03.2021 kl 10:59
9608
Vi får satse på utbytte fra 2022 som Odfjell har indikert i kvartalspresentasjonen! Da bør vi få en god del avkastning på investeringen, særlig hvis du har vært med fra slutten av 2020!.
bvo1
24.03.2021 kl 12:55
9544
Ser Odfjell har lagt ut noen nye stillinger på hjemmesiden sin, med blandt annet teksten : « Deep Sea Management AS is looking for Mate/DPOs who are motivated to facilitate and contribute to the Company's growth.»
Så det blir spennende å følge med fremover...
Så det blir spennende å følge med fremover...
citius
25.03.2021 kl 14:06
9333
Tror det kommer til å skje en del i bransjen nå ja
https://finansavisen.no/nyheter/oljeservice/2021/03/25/7648039/noble-kjoper-pacific-drilling
Noble kjøper Pacific
Odfjell Drillen skal prises "riktiig" igjen :-)
https://finansavisen.no/nyheter/oljeservice/2021/03/25/7648039/noble-kjoper-pacific-drilling
Noble kjøper Pacific
Odfjell Drillen skal prises "riktiig" igjen :-)
Redigert 25.03.2021 kl 14:07
Du må logge inn for å svare
raider
02.04.2021 kl 09:37
9124
tournelon, hva tenker du om dagratene til de ulike riggene i nordsjøen? Har vanskelig å se at dagratene for de ulike riggene reflekterer den store kvalitetsforskjellene du beskriver. En rigg som er 20% mer effektiv burde hatt minst tilsvarende bedre betalt. Hvordan klarte f.eks West Phoenix å fremforhandle avtalen med Vår Energi på 360' + bonus? Jeg spør fordi jeg lurer og prøver å forstå, ikke fordi jeg mistenker at noe av det du skriver er missvisende - fordi det du har skrevet er veldig bra, du viser betydelig inngående innsikt om de ulike riggene. En annen ting jeg synes er litt underlig at Bassoe verdivurderer West Mira og West Bollsta til 350musd, mens Atlantic, Stavanger og Aberdeen til 270-290musd.
Kunne du prøvd å rangere semiene på norsk sokkel?
Kunne du prøvd å rangere semiene på norsk sokkel?
Dagrater på rigger er et ganske stort diskusjonstema... Det man må huske er når de ulike kontraktene på de respektive riggene ble inngått. Ta West Phoenix f.eks: kontrakten med Vår Energi ble inngått rett før Covid-19 pandemien, altså akkurat idet riggmarkedet begynte å stramme seg litt til. Det samme gjelder West Mira og West Bollsta. Skulle de samme riggene inngått kontrakter i dag, er jeg sikker på at ratene ville blitt en god del lavere.
På kontraktene Odfjell har inngått (etter Covid-19 pandemien), så har selskapet oppnådd rater på ca 300k USD dagen. Det er åpenbart at Odfjell har hatt et ønske om å sikre visibilitet ift ordrebok, men dette har kanskje gått på bekostning av potensielt høyere rate. Riggmarkedet så vesentlig dårligere ut da kontraktene for Sverdrup fase 2 og Breidablikk ble tildelt enn det gjør nå. Da Odfjell fikk disse kontraktene, så var mer eller mindre samtlige flytere på norsk sokkel aktuelle for disse jobbene, der de laveste ratene høyst sannsynligvis var godt under 200k USD dagen. Det viser at oljeselskapene i større grad er blitt nøyere på kost/nytte. Med unntak av et par mindre riggkontrakter, så var disse kontraktene faktisk de eneste som ble inngått i hele 2020 på norsk sokkel.
Det kan også nevnes at når det tildeles korte kontrakter, så vil ratene også ofte være en del høyere. Dette er fordi det kreves mye ekstra jobb mot operatøren ifm forberedelser etc som kun fordeles på et begrenset antall dager.
Ellers er det forskjellig filosofi blant riggselskapene ift hva slags rater de selger inn riggene på. Transocean har f.eks uttalt at de heller ønsker å gå glipp av kontrakter enn å bidra til å presse ratene nedover. Dette er et spill der man gambler på at høyere rate på sikt vil veie opp for flere dager i opplag.
Det er heller ikke gitt at de beste riggene får de beste ratene. Se bare tilbake på bonanza tidene pre 2014. Rigger som Leiv Eiriksson og Erik Raude oppnådde rater opp mot 700k USD dagen. Og de var langt ifra de beste riggene. Noen år senere var raten til Leiv Eiriksson 155k USD! Og nå er vel ER skrap, mens LE er på vei til å bli skrap? Markedssituasjonen har ekstremt mye å si for ratene til en rigg. I dagens marked, der det fremdeles er ~ 10+ HE rigger på norsk sokkel uten kontrakt i midten av 2022, så er det vanskelig å argumentere for at ratene skal være spesielt mye høyere enn det Odfjell har oppnådd.
Når det gjelder Bassøe sin verdsetting av rigger... Jeg må innrømme at jeg har meget liten tiltro til analytikere sin tekniske forståelse av rigger. Analytikere er flinke på den finansielle biten, men når det kommer til riggtekniske detaljer, så virker mange å være relativt svake. Hvor mange analytikere forstår forskjellen mellom heave kompensert drawwork og toppkompensator? Hvor mange analytikere forstår fordelene og ulempene ved å ha hhv. ett, to eller tre separate væskesystemer på en rigg? De har selvfølgelig ikke forutsetninger for å forstå det; de har verken den tekniske utdannelsen eller direkte erfaring fra bransjen. Det er ingen som blir rike på å følge rådene til analytikere. På sikt, så vil man antageligvis ende opp med samme avkastning som referanseindeksen til Oslo Børs hvis man følger "alle" analytikernes råd. Det sier jo sitt...
Det kan også påpekes at de 3 selskapene på norsk sokkel som er lengst fremme hva gjelder ytelse (Equinor, AkerBP og Wintershall) også er de selskapene som har sikret seg nesten all kapasitet på Odfjell sine rigger. Det i seg selv er en erkjennelse om at Odfjell sine rigger leverer på ytelse.
Når det gjelder en rangering av rigger, så kan jeg forsøke å lage en litt større oversikt etterhvert. Det er imidlertid vanskelig å snakke om hvor god en rigg er uten å vite hva den skal brukes til. Hvis man f.eks skal bore en helt enkel letebrønn med vannbasert væske, så vil det ikke skille så mye mellom en rigg som Cosl Innovator og West Mira. Men dersom man skal bore lange avanserte brønner med en rekke casing/tubing strenger og ulike væskesystemer, så vil det skille mye mer mellom de to nevnte riggene. På samme måte kan West Mira være tregere enn Transocean Spitsbergen på en helt enkel letebrønn, mens West Mira vil være raskere på en mer komplisert brønn fordi topphullsboringen utgjør en vesentlig mindre andel av hele brønnen (der Spitsbergen er best pga doble tårn). En rigg som Spitsbergen er nemlig vesentlig tregere enn f.eks West Mira under vanlige boreoperasjoner.
Litt avhengig av type brønner, så vil en rangering av de beste riggene på norsk sokkel se ca slik ut. Skal man lenger ned på listen, må man imidlertid begynne å ta større hensyn til bruksområde.
nivå 1. Deepsea Aberdeen / Atlantic / Stavanger
nivå 2. Deepsea Nordkapp
nivå 3. Transocean Norge, West Mira / Bollsta (disse 3 riggene er ca like gode på papiret, men Seadrill har åpenbart klart å ødelegge mye av ytelsen til de 2 siste riggene hittil. Norge er langt bedre innkjørt foreløpig).
På kontraktene Odfjell har inngått (etter Covid-19 pandemien), så har selskapet oppnådd rater på ca 300k USD dagen. Det er åpenbart at Odfjell har hatt et ønske om å sikre visibilitet ift ordrebok, men dette har kanskje gått på bekostning av potensielt høyere rate. Riggmarkedet så vesentlig dårligere ut da kontraktene for Sverdrup fase 2 og Breidablikk ble tildelt enn det gjør nå. Da Odfjell fikk disse kontraktene, så var mer eller mindre samtlige flytere på norsk sokkel aktuelle for disse jobbene, der de laveste ratene høyst sannsynligvis var godt under 200k USD dagen. Det viser at oljeselskapene i større grad er blitt nøyere på kost/nytte. Med unntak av et par mindre riggkontrakter, så var disse kontraktene faktisk de eneste som ble inngått i hele 2020 på norsk sokkel.
Det kan også nevnes at når det tildeles korte kontrakter, så vil ratene også ofte være en del høyere. Dette er fordi det kreves mye ekstra jobb mot operatøren ifm forberedelser etc som kun fordeles på et begrenset antall dager.
Ellers er det forskjellig filosofi blant riggselskapene ift hva slags rater de selger inn riggene på. Transocean har f.eks uttalt at de heller ønsker å gå glipp av kontrakter enn å bidra til å presse ratene nedover. Dette er et spill der man gambler på at høyere rate på sikt vil veie opp for flere dager i opplag.
Det er heller ikke gitt at de beste riggene får de beste ratene. Se bare tilbake på bonanza tidene pre 2014. Rigger som Leiv Eiriksson og Erik Raude oppnådde rater opp mot 700k USD dagen. Og de var langt ifra de beste riggene. Noen år senere var raten til Leiv Eiriksson 155k USD! Og nå er vel ER skrap, mens LE er på vei til å bli skrap? Markedssituasjonen har ekstremt mye å si for ratene til en rigg. I dagens marked, der det fremdeles er ~ 10+ HE rigger på norsk sokkel uten kontrakt i midten av 2022, så er det vanskelig å argumentere for at ratene skal være spesielt mye høyere enn det Odfjell har oppnådd.
Når det gjelder Bassøe sin verdsetting av rigger... Jeg må innrømme at jeg har meget liten tiltro til analytikere sin tekniske forståelse av rigger. Analytikere er flinke på den finansielle biten, men når det kommer til riggtekniske detaljer, så virker mange å være relativt svake. Hvor mange analytikere forstår forskjellen mellom heave kompensert drawwork og toppkompensator? Hvor mange analytikere forstår fordelene og ulempene ved å ha hhv. ett, to eller tre separate væskesystemer på en rigg? De har selvfølgelig ikke forutsetninger for å forstå det; de har verken den tekniske utdannelsen eller direkte erfaring fra bransjen. Det er ingen som blir rike på å følge rådene til analytikere. På sikt, så vil man antageligvis ende opp med samme avkastning som referanseindeksen til Oslo Børs hvis man følger "alle" analytikernes råd. Det sier jo sitt...
Det kan også påpekes at de 3 selskapene på norsk sokkel som er lengst fremme hva gjelder ytelse (Equinor, AkerBP og Wintershall) også er de selskapene som har sikret seg nesten all kapasitet på Odfjell sine rigger. Det i seg selv er en erkjennelse om at Odfjell sine rigger leverer på ytelse.
Når det gjelder en rangering av rigger, så kan jeg forsøke å lage en litt større oversikt etterhvert. Det er imidlertid vanskelig å snakke om hvor god en rigg er uten å vite hva den skal brukes til. Hvis man f.eks skal bore en helt enkel letebrønn med vannbasert væske, så vil det ikke skille så mye mellom en rigg som Cosl Innovator og West Mira. Men dersom man skal bore lange avanserte brønner med en rekke casing/tubing strenger og ulike væskesystemer, så vil det skille mye mer mellom de to nevnte riggene. På samme måte kan West Mira være tregere enn Transocean Spitsbergen på en helt enkel letebrønn, mens West Mira vil være raskere på en mer komplisert brønn fordi topphullsboringen utgjør en vesentlig mindre andel av hele brønnen (der Spitsbergen er best pga doble tårn). En rigg som Spitsbergen er nemlig vesentlig tregere enn f.eks West Mira under vanlige boreoperasjoner.
Litt avhengig av type brønner, så vil en rangering av de beste riggene på norsk sokkel se ca slik ut. Skal man lenger ned på listen, må man imidlertid begynne å ta større hensyn til bruksområde.
nivå 1. Deepsea Aberdeen / Atlantic / Stavanger
nivå 2. Deepsea Nordkapp
nivå 3. Transocean Norge, West Mira / Bollsta (disse 3 riggene er ca like gode på papiret, men Seadrill har åpenbart klart å ødelegge mye av ytelsen til de 2 siste riggene hittil. Norge er langt bedre innkjørt foreløpig).
HAS
02.04.2021 kl 21:17
8889
Det er vel ingen tvil om at WB/WM har hatt en lite heldig innkjøring på sokkelen, og trenger å vise stabilitet for å gjenopprette tillit. Derimot når det gjelder å rangere riggene, kan ingen påberope seg å ha facit. Jeg vil tro det er ulik oppfatning av vilke kriterier som legges til grunn for en slik rangering. For noen selskaper vil for eksempel miljøaspektet vektlegges tungt.
Det er klart at dersom man ønsker et minimalt utslipp, så bør man velge en Cosl rigg for å bore brønnene, da disse har suverent lavest utslipp i dag. Men til større prosjekter vil disse riggene ofte falle utenfor kriteriet om minimum VDL.
Kiss
02.04.2021 kl 22:01
8821
Blir spennende å se hvilken rigg som er vil være best for å bore Wisting. I forhold til schedule vil DS Atlantic være bra, noe som jeg tror Equinor vil benytte seg av etter Johan Sverderup.
Riggen har allerede satt en del borerekorder på Sverderup.
Riggen har allerede satt en del borerekorder på Sverderup.
raider
02.04.2021 kl 22:59
8764
Takk for nok et meget interessant innlegg. Ser frem til flere innlegg med denne vinklingen. Hvis jeg skulle våger meg til å komme med er ønske ville blant annet disse to temaene vært veldig interessante å høre mer om:
- Virksomhetene (Odfjelll, Transocean, Seadrill, Dolphin)
- Kontraktene, hvordan disse er bygget opp (dagrate+bonus)
- Virksomhetene (Odfjelll, Transocean, Seadrill, Dolphin)
- Kontraktene, hvordan disse er bygget opp (dagrate+bonus)
Surik
05.04.2021 kl 22:43
8222
Flott tråd, har gått under radaren hos meg men snublet heldigvis over den i kveld.
Odfjell Drilling er utvilsom et riggselskap i verdensklasse, men det er jo dessverre en mulighet for at de ender opp med en såkalt dinosaur kapital struktur.
Transocean holder seg vel foreløpig flytende (frem til Q2 2023 som DNM spår), men nå ser det ut til å nærme seg restrukturering og "blanke ark" i Seadrill.
Du nevner at ~10+ HE rigger er uten kontrakt om et drøyt år, kan vi få ytterligere nedside i ratene når f.eks. Seadrill 3.0 kan by inn riggene under det Odfjell Drilling kan? Eller verdsetter oljeselskapene effektivitet og solid håndverk, slik at dagens ratenivå ca. kan opprettholdes.
Odfjell Drilling er utvilsom et riggselskap i verdensklasse, men det er jo dessverre en mulighet for at de ender opp med en såkalt dinosaur kapital struktur.
Transocean holder seg vel foreløpig flytende (frem til Q2 2023 som DNM spår), men nå ser det ut til å nærme seg restrukturering og "blanke ark" i Seadrill.
Du nevner at ~10+ HE rigger er uten kontrakt om et drøyt år, kan vi få ytterligere nedside i ratene når f.eks. Seadrill 3.0 kan by inn riggene under det Odfjell Drilling kan? Eller verdsetter oljeselskapene effektivitet og solid håndverk, slik at dagens ratenivå ca. kan opprettholdes.
5198
05.04.2021 kl 22:52
8202
Oljeselskapene oppretholder konkurransen så det meste går nok Odfjell sin vei, men så blir det noen kontrakter til Sedrill og Transocean. Bare å ta av seg hatten som NOL aksjonær får håpe tidene forandrer seg. Nå må S og T lære seg at personell er viktig de har de siste 5 årene kun hatt fokus på kost dette har gitt en mulighet for Odfjell som de fortjener.
Jøllis
07.04.2021 kl 09:59
7903
Selv om seadrill 3.0 har lite eller ingen gjeld vil de ikke by inn riggene til opex pluss en liten profitmargin, Ratene skal og vil forsatt gjenspeile capex / verdien som obligasjonseierene har hatt ved restrukturering av seadrill og fremtidig nedskrivinge av riggverdier. Sdrl 3,0 vil nok heller medføre skroting av en del rigger. Bedre balansen mellom tilbud/etterspørsel.
Det er allerede flere aktører som byr inn rigger langt under 300k per dag. Det har ikke hindret Odfjell i å få gode rater på lange kontrakter. Seadrill sine rigger kan på ingen måte måles opp mot Odfjell sine rigger. Selv med vesentlig mindre gjeld synes jeg ikke Seadrill sin flåte er attraktiv på noen som helst måte. Seadrill har 2 "gode" rigger, de er West Hercules og West Aquarius. Ellers er det mye høyst middels rigger igjen i flåten.
Det er i praksis bare Seadrill som vil være et "refinansiert" selskap på norsk sokkel blant selskapene som tilbyr HE rigger. De resterende selskapene som tilbyr HE rigger på norsk sokkel er ikke refinansiert nå nylig:
Transocean
Cosl
Odfjell
Island Drilling
Unntaket er kanskje Dolphin som ble refinansiert i 2019, men riggene deres kvalifiserer knapt nok til HE. Seadrill har begrenset med rigger med SUT. West Leo kan være en aktuell kandidat.
Jeg tror derfor ikke Seadrill 3.0 vil påvirke ratene på norsk sokkel i nevneverdig grad.
Det er i praksis bare Seadrill som vil være et "refinansiert" selskap på norsk sokkel blant selskapene som tilbyr HE rigger. De resterende selskapene som tilbyr HE rigger på norsk sokkel er ikke refinansiert nå nylig:
Transocean
Cosl
Odfjell
Island Drilling
Unntaket er kanskje Dolphin som ble refinansiert i 2019, men riggene deres kvalifiserer knapt nok til HE. Seadrill har begrenset med rigger med SUT. West Leo kan være en aktuell kandidat.
Jeg tror derfor ikke Seadrill 3.0 vil påvirke ratene på norsk sokkel i nevneverdig grad.
Bolster
08.04.2021 kl 11:07
7423
Er det noen som vet/regnet på utbytte i 2022? Det har vel kommet sterke signaler fra ledelsen rundt dette.
raider
09.04.2021 kl 08:38
7174
Det avhenger av flere faktorer, blant annet utsiktene for å benytte seg av opsjonene på Yantai og Aquarius. Lieungh har vært tydelig på at strategiske valg ikke skal stå i veien for utbyttedelingen. Jeg tipper selskapet starter med et årlig utbytte på 25musd, ca kr 1. Det vil tilsvarer en utbytteandel på ca 10% av FCFE.
cinet
09.04.2021 kl 09:30
7125
Olsvik KC (E24);
"Analytikeren tror på en bred riggopptur frem mot 2023. Han viser blant annet til at oljeprisen har tatt seg opp til rundt 60 dollar etter coronaknekken.
– Det interessante med nedturen i fjor er at veldig mye kapasitet er tatt ut av markedet og det ligger an til at mange rigger som er ledige i dag ikke kommer tilbake. Når det er en så sterk reduksjon av tilbudet, skal det ikke så mye til på etterspørselssiden før man kan se en bedring i utnyttelsesgrad og dagrater, tilføyer han.
Investorer har det siste året skydd riggsektoren.
– Det er mye mer risiko her kontra de fleste andre sektorer. Riggsektoren som helhet er preget av mye gjeld, og det er fortsatt sånn at man ser på aksjekursene at det svinger mye. Men som i andre sektorer så finnes det selskaper som er mindre risikofylt enn andre, og dersom man skal ha risikoeksponering anbefaler jeg kundene mine om å søke seg mot dem som har minst, sier Olsvik.
Han og store deler av analytikerkorpset har Odfjell Drilling som en favoritt. "
"Analytikeren tror på en bred riggopptur frem mot 2023. Han viser blant annet til at oljeprisen har tatt seg opp til rundt 60 dollar etter coronaknekken.
– Det interessante med nedturen i fjor er at veldig mye kapasitet er tatt ut av markedet og det ligger an til at mange rigger som er ledige i dag ikke kommer tilbake. Når det er en så sterk reduksjon av tilbudet, skal det ikke så mye til på etterspørselssiden før man kan se en bedring i utnyttelsesgrad og dagrater, tilføyer han.
Investorer har det siste året skydd riggsektoren.
– Det er mye mer risiko her kontra de fleste andre sektorer. Riggsektoren som helhet er preget av mye gjeld, og det er fortsatt sånn at man ser på aksjekursene at det svinger mye. Men som i andre sektorer så finnes det selskaper som er mindre risikofylt enn andre, og dersom man skal ha risikoeksponering anbefaler jeg kundene mine om å søke seg mot dem som har minst, sier Olsvik.
Han og store deler av analytikerkorpset har Odfjell Drilling som en favoritt. "
gogl mannen
29.04.2021 kl 08:44
6525
Her er noen fine skryte videoer fra fornøyd kunde som viser noe av det verdens beste rigselskap kan levere.
https://www.youtube.com/watch?v=XRjScibfxks
https://www.youtube.com/watch?v=zq03wwdgSGI
https://www.youtube.com/watch?v=XRjScibfxks
https://www.youtube.com/watch?v=zq03wwdgSGI
cinet
29.04.2021 kl 09:41
6448
AKer BP sjæfen uttalte i dag;
"Det tredje punktet han trekker frem er riggmarkedet.
– Det er litt tidlig å si hvordan det vil spille seg ut og det har ikke historisk vært en utfordring, men tilgjengeligheten av femte generasjons «harsh weather»-rigger kan bli trang"
Som betyr gode år for ODL .
"Det tredje punktet han trekker frem er riggmarkedet.
– Det er litt tidlig å si hvordan det vil spille seg ut og det har ikke historisk vært en utfordring, men tilgjengeligheten av femte generasjons «harsh weather»-rigger kan bli trang"
Som betyr gode år for ODL .
gogl mannen
10.05.2021 kl 16:11
6124
Nok en gang har Equinor utvidet kontrakten med Deepsea Atlantic.
Ifølge en melding mandag er riggen sikret en brønn til fra operatøren.
Brønnen skal bores fra tredje kvartal i år. Dermed nærmer riggen seg status som fullbooket frem til den skal bore på Johan Sverdrup fase 2 fra første kvartal neste år.
https://energi24.no/nyheter/enda-en-bronn-i-boks
Ifølge en melding mandag er riggen sikret en brønn til fra operatøren.
Brønnen skal bores fra tredje kvartal i år. Dermed nærmer riggen seg status som fullbooket frem til den skal bore på Johan Sverdrup fase 2 fra første kvartal neste år.
https://energi24.no/nyheter/enda-en-bronn-i-boks
Redigert 10.05.2021 kl 16:12
Du må logge inn for å svare
Organisasjon, kultur, etc
Odfjell Drilling har ikke bare gode rigger. De har også en veldig god organisasjon. Selv om Odfjell har hovedkontor i UK, så er Odfjell Drilling i praksis et norsk selskap med hovedkvarter i Bergen. Den kanskje største forskjellen mellom Odfjell og andre riggselskaper på norsk sokkel er at Odfjell har en «norsk» kultur. Dette gjør seg gjeldende på flere områder.
1. Sikkerhetskultur
Odfjell er kjent for å ha en veldig god sikkerhetskultur der sikkerhet alltid blir prioritert. Dette gjenspeiles også godt når man ser på antall hendelser som Odfjell har vært involvert i de siste årene. Oljeselskaper verden over (men kanskje spesielt på norsk sokkel) er veldig opptatt av å ivareta sikkerheten ombord. Selskaper med dårlig sikkerhetskultur vil rett og slett ha mye dårligere forutsetninger for å få kontrakter på norsk sokkel.
Det er flere årsaker til at Odfjell har lykkes så godt med sikkerhetskulturen i selskapet. Som nevnt over, så er veldig mange av de ansatte i Odfjell norske. Det er mye lettere å oppnå gjensidig forståelse og samarbeid når de fleste har samme utgangspunkt. Det gjør også at man har en langt mer pragmatisk tilnærming til HMS i Odfjell enn mange andre riggselskaper. Folk tar vare på hverandre i Odfjell, og det gjør at flere ønsker å jobbe for selskapet. HMS systemet i Odfjell er satt opp deretter. At Odfjell har en pragmatisk tilnærming til HMS gjør også at det er lettere å få folk til å etterleve hvordan systemet er satt opp.
Se på selskaper som Transocean og Seadrill. Begge selskapene har enormt fokus på sikkerhet. Men disse selskapene tvinger omfattende og rigide systemer ned over hodet på de ansatte. Både Seadrill og Transocean er store internasjonale selskaper der man har laget et HMS rammeverk som gjelder alle områder i verden. «One fits no one». I mange av landene/områdene der disse selskapene opererer (Afrika, Sør Amerika, Asia), så er man avhengig av å ha et ekstremt rigide og omfattende systemer for å gjennomføre operasjoner på en noenlunde forsvarlig måte. Dette skyldes at mange av de lokale har et helt annet utgangspunkt (utdannelse/kultur/bakgrunn) enn det vi tar for gitt i Norge. Dessverre er det slik at man må tvinge en del av disse folkene til å gjøre utallige sikkerhets sjekker før de begynner på en jobb, nettopp fordi de ikke har den samme risikoforståelsen som de fleste som jobber på norsk sokkel har.
Men hva skjer når du ber folk som jobber på norsk sokkel om å gjøre utallige med risiko vurderinger, sikkerhetssjekker, osv for en enkel jobb? Jo, folk slutter å følge prosedyrene, og de ender opp med å ta snarveier for å få jobben gjort raskere. Også kjent som stille avvik. Og dermed ender man opp med en elendig sikkerhetskultur. At selskaper som Transocean og Seadrill ikke forstår dette er rett og slett helt ufattelig, og det er nok en viktig grunn til at mange foretrekker å jobbe for selskaper som Odfjell, Cosl, osv.
2. Prestasjonskultur
Etter den forrige oljekrisen rundt 2014/15, ble fokuset på kost økt betraktelig. Frem til oljekrisen i 2014, hadde oljeselskapene i stor grad sløst bort enorme summer på dårlig kost kontroll og lite effektive boreoperasjoner fordi selskapene uansett tjente enorme summer penger. Folk ble ansatt over en lav sko, og hadde man puls, var man i praksis kvalifisert til å bli ansatt hvor som helst.
Etter krisen begynte man for alvor å fokusere på effektive boreoperasjoner og det var først da at selskaper som Equinor og AkerBP virkelig begynte å se fordelen med «high performance» rigger som Maersk sine CJ70 jack-up rigger, og Odfjell sine dual derrick rigger. Tragisk som det er, så ble faktisk ikke Odfjell sine superrigger utnyttet til sitt fulle potensial før etter flere år i drift (2010-2014).
Odfjell Drilling har i likhelt med Maersk klart å utvikle en utrolig god prestasjons kultur i selskapet der fokuset er å få riggene til å yte så bra som overhodet mulig. Etter den forrige oljekrisen var det mange riggselskaper som skrudde igjen pengekranen helt, og brukte kun penger på absolutt nødvendig vedlikehold. Transocean f.eks er kjent for å være på grensen til smålige i sine kost besparelser (når riggselskaper begynner å kutte i maten til de ansatte, så skjønner man at fokus ligger på feil plass). Det samme gjelder Seadrill. Selskapet har hatt en filosofi om at man skal spare så mye som overhodet mulig. Tanken har vært at hvis man venter lenge nok, så vil markedet ta seg opp igjen, og man vil få nok rigger i drift til å generere et ordentlig overskudd. Man ser jo hvordan det har gått.
Odfjell derimot har hele tiden vært villige til å bruke penger på tiltak som kan øke riggenes ytelse. Det skyldes nok at selskapet har en langt mer langsiktig horisont, og det hjelper nok også at man har én dominerende eier i selskapet. Dette har gjort at Odfjell hele tiden har pushet grensene for hvor raskt det er mulig å bore brønner, som igjen har spart oljeselskapene for store summer. Samtidig har Odfjell forstått at dette er noe de selv vil tjene på i lengden;
- På de kontraktene der det er en ytelses bonus inkludert, så vil Odfjell få større bonus desto raskere de borer.
- Og kanskje viktigst av alt; hvis Odfjell kan vise til at de gang på gang leverer ytelse i verdensklasse, så vet de at de alltid vil klare å kapre nye kontrakter.
For selskaper som kun er opptatt av å maksimere resultatet for neste kvartal, så er det ikke mulig å oppnå slike resultater på sikt. De er kun opptatt av å kutte utgifter, og bryr seg dessverre for lite om de langsiktige positive effektene av å investere i sine egne rigger.
De ansatte i Odfjell er helt med på denne filosofien. Og når ansatte i Odfjell vet at de jobber på en av verdens aller beste rigger, så gjør det også noe med holdningen til jobben. Folk som jobber i Odfjell er stolte av å jobbe i Odfjell. Det kan dessverre ikke sies om så mange andre riggkontraktører. Se på alle som forsvant fra Aker Drilling og Songa da de ble kjøpt av Transocean. Det er klar tale om at folk ikke ønsker å jobbe for disse globale riggselskapene. Og det har ikke blitt noe bedre med årene.
Nå som mange av de store riggselskapene er restrukturert (og i praksis overtatt av bankene), så kan mange være fristet til å tro at ting vil endre seg. Det er en utopi. Seadrill, Noble, Valaris, Transocean etc vil fortsette å være like gjerrige som før. Det siste bankene ønsker er å bruke mer penger på rigg. De har brukt nok som det er, og ønsker bare å få tilbake pengene sine så fort som mulig. Da blir det lite ekstra investeringer i egne rigger.
3. Rigginntak
Et annet område der Odfjell har vist seg å være enestående effektive er på rigginntak. De siste årene har Odfjell tatt inn 2 rigger, Deepsea Nordkapp og Deepsea Yantai. Og igjen viser Odfjell at de er villige til å bruke penger og ressurser for å gjøre riggene sine klare så fort som mulig. Da Odfjell tok inn Nordkapp og Yantai, crewet de opp riggene med fullt crew fra dag 1 mens riggene enda lå i Asia. Og de samme crewene som skulle drifte riggene i operasjon i Norge ble med på seilasen fra asia til Norge for å klargjøre og bli kjent med riggene. Det er klart at dette koster penger. Men til gjengjeld var riggene klare til å begynne å jobbe nesten umiddelbart etter at riggene ankom Norge. Nedenfor har jeg sammenlignet de siste 4 rigginntakene for rigger i Norge (datoene er ikke nødvendigvis riktige på dagen, men det illustrerer poenget ganske tydelig):
Deepsea Nordkapp:
Kontrakt inngått 27.04.18.
Seilte 7. januar 2019. (riggen måtte ferdigstilles på verft hos Samsung før de var klar til å seile)
Ankom CCB 6. april 2019
Begynte å bore 13. mai 2019.
Det tok altså bare litt over 4 mnd fra riggen seilte fra Korea, til riggen begynte å bore første brønn!
Deepsea Yantai:
Kontrakt inngått 20.03 19
Riggen seilte seilte 12.06.19
Begynte å bore 31.10.19
Igjen, fra riggen seilte til den var klar til å begynne å bore, så tok det bare litt over 4 mnd!
Og ikke minst, et drøyt halvt år etter at kontrakten var signert, var riggen altså klar til å bore første brønn. Det er rett og slett enestående.
West Mira:
Kontrakt inngått 27.06.18
Seilte fra Asia rundt nyttår 2019
Ankom CCB 16. april 2019
Begynte å bore i slutten av oktober 2019.
15 mnd etter inngått kontrakt, og 10 mnd etter at riggen seilte fra Korea var riggen først klar for operasjon.
West Bollsta:
Kontrakt inngått 28 februar 2019
Seilte 14 juni 2019 (var innom Tenerife en del mnd før den seilte videre til Norge)
Ankom Norge tidlig vår 2020
Begynte å bore i starten av oktober 2020
Halvannet år etter inngått kontrakt, og over 15 mnd etter at riggen seilte fra Sør Korea var riggen omsider klar for operasjon.
Igjen viser Odfjell at de er villige til å investere i riggene sine, både i form av utstyr, men også i form av personell. Ved å gjøre denne investeringen kommer riggene på rate tidligere, som igjen er positivt for selskapet.
Når Seadrill gjør rigginntak av rigger, så forsøker de å spare så mye som overhodet mulig under selve inntaket av riggen. Det gjør de blant annet ved å kun ha et minimum av personell ombord. Mange av disse blir ikke engang med riggen videre når den skal i operasjon. Dette gjør at det tar mye lenger tid å få riggene innkjørt, fordi mannskapet ombord ikke gis tilstrekkelig med tid til å bli kjent med riggene. Dette viser seg i form av lav operasjonell oppetid, treg innkjøring av riggene, og hendelser. Historikken til WM og WB taler for seg.
Transocean virker å være litt bedre på rigginntak enn Seadrill, men også Transocean Norge brukte lang tid på å komme ordentlig i gang. Det er først det siste året at riggen har begynt å vise hva den er god for.
Det er verdt å merke seg at operasjonell oppetid på Deepsea Nordkapp de første 7,5 mnd (ut 2019) var 98%. Kanskje det er tilfeldig, men jeg har mer tro på at det skyldes god planlegging og dyktig personell.
Odfjell Drilling har ikke bare gode rigger. De har også en veldig god organisasjon. Selv om Odfjell har hovedkontor i UK, så er Odfjell Drilling i praksis et norsk selskap med hovedkvarter i Bergen. Den kanskje største forskjellen mellom Odfjell og andre riggselskaper på norsk sokkel er at Odfjell har en «norsk» kultur. Dette gjør seg gjeldende på flere områder.
1. Sikkerhetskultur
Odfjell er kjent for å ha en veldig god sikkerhetskultur der sikkerhet alltid blir prioritert. Dette gjenspeiles også godt når man ser på antall hendelser som Odfjell har vært involvert i de siste årene. Oljeselskaper verden over (men kanskje spesielt på norsk sokkel) er veldig opptatt av å ivareta sikkerheten ombord. Selskaper med dårlig sikkerhetskultur vil rett og slett ha mye dårligere forutsetninger for å få kontrakter på norsk sokkel.
Det er flere årsaker til at Odfjell har lykkes så godt med sikkerhetskulturen i selskapet. Som nevnt over, så er veldig mange av de ansatte i Odfjell norske. Det er mye lettere å oppnå gjensidig forståelse og samarbeid når de fleste har samme utgangspunkt. Det gjør også at man har en langt mer pragmatisk tilnærming til HMS i Odfjell enn mange andre riggselskaper. Folk tar vare på hverandre i Odfjell, og det gjør at flere ønsker å jobbe for selskapet. HMS systemet i Odfjell er satt opp deretter. At Odfjell har en pragmatisk tilnærming til HMS gjør også at det er lettere å få folk til å etterleve hvordan systemet er satt opp.
Se på selskaper som Transocean og Seadrill. Begge selskapene har enormt fokus på sikkerhet. Men disse selskapene tvinger omfattende og rigide systemer ned over hodet på de ansatte. Både Seadrill og Transocean er store internasjonale selskaper der man har laget et HMS rammeverk som gjelder alle områder i verden. «One fits no one». I mange av landene/områdene der disse selskapene opererer (Afrika, Sør Amerika, Asia), så er man avhengig av å ha et ekstremt rigide og omfattende systemer for å gjennomføre operasjoner på en noenlunde forsvarlig måte. Dette skyldes at mange av de lokale har et helt annet utgangspunkt (utdannelse/kultur/bakgrunn) enn det vi tar for gitt i Norge. Dessverre er det slik at man må tvinge en del av disse folkene til å gjøre utallige sikkerhets sjekker før de begynner på en jobb, nettopp fordi de ikke har den samme risikoforståelsen som de fleste som jobber på norsk sokkel har.
Men hva skjer når du ber folk som jobber på norsk sokkel om å gjøre utallige med risiko vurderinger, sikkerhetssjekker, osv for en enkel jobb? Jo, folk slutter å følge prosedyrene, og de ender opp med å ta snarveier for å få jobben gjort raskere. Også kjent som stille avvik. Og dermed ender man opp med en elendig sikkerhetskultur. At selskaper som Transocean og Seadrill ikke forstår dette er rett og slett helt ufattelig, og det er nok en viktig grunn til at mange foretrekker å jobbe for selskaper som Odfjell, Cosl, osv.
2. Prestasjonskultur
Etter den forrige oljekrisen rundt 2014/15, ble fokuset på kost økt betraktelig. Frem til oljekrisen i 2014, hadde oljeselskapene i stor grad sløst bort enorme summer på dårlig kost kontroll og lite effektive boreoperasjoner fordi selskapene uansett tjente enorme summer penger. Folk ble ansatt over en lav sko, og hadde man puls, var man i praksis kvalifisert til å bli ansatt hvor som helst.
Etter krisen begynte man for alvor å fokusere på effektive boreoperasjoner og det var først da at selskaper som Equinor og AkerBP virkelig begynte å se fordelen med «high performance» rigger som Maersk sine CJ70 jack-up rigger, og Odfjell sine dual derrick rigger. Tragisk som det er, så ble faktisk ikke Odfjell sine superrigger utnyttet til sitt fulle potensial før etter flere år i drift (2010-2014).
Odfjell Drilling har i likhelt med Maersk klart å utvikle en utrolig god prestasjons kultur i selskapet der fokuset er å få riggene til å yte så bra som overhodet mulig. Etter den forrige oljekrisen var det mange riggselskaper som skrudde igjen pengekranen helt, og brukte kun penger på absolutt nødvendig vedlikehold. Transocean f.eks er kjent for å være på grensen til smålige i sine kost besparelser (når riggselskaper begynner å kutte i maten til de ansatte, så skjønner man at fokus ligger på feil plass). Det samme gjelder Seadrill. Selskapet har hatt en filosofi om at man skal spare så mye som overhodet mulig. Tanken har vært at hvis man venter lenge nok, så vil markedet ta seg opp igjen, og man vil få nok rigger i drift til å generere et ordentlig overskudd. Man ser jo hvordan det har gått.
Odfjell derimot har hele tiden vært villige til å bruke penger på tiltak som kan øke riggenes ytelse. Det skyldes nok at selskapet har en langt mer langsiktig horisont, og det hjelper nok også at man har én dominerende eier i selskapet. Dette har gjort at Odfjell hele tiden har pushet grensene for hvor raskt det er mulig å bore brønner, som igjen har spart oljeselskapene for store summer. Samtidig har Odfjell forstått at dette er noe de selv vil tjene på i lengden;
- På de kontraktene der det er en ytelses bonus inkludert, så vil Odfjell få større bonus desto raskere de borer.
- Og kanskje viktigst av alt; hvis Odfjell kan vise til at de gang på gang leverer ytelse i verdensklasse, så vet de at de alltid vil klare å kapre nye kontrakter.
For selskaper som kun er opptatt av å maksimere resultatet for neste kvartal, så er det ikke mulig å oppnå slike resultater på sikt. De er kun opptatt av å kutte utgifter, og bryr seg dessverre for lite om de langsiktige positive effektene av å investere i sine egne rigger.
De ansatte i Odfjell er helt med på denne filosofien. Og når ansatte i Odfjell vet at de jobber på en av verdens aller beste rigger, så gjør det også noe med holdningen til jobben. Folk som jobber i Odfjell er stolte av å jobbe i Odfjell. Det kan dessverre ikke sies om så mange andre riggkontraktører. Se på alle som forsvant fra Aker Drilling og Songa da de ble kjøpt av Transocean. Det er klar tale om at folk ikke ønsker å jobbe for disse globale riggselskapene. Og det har ikke blitt noe bedre med årene.
Nå som mange av de store riggselskapene er restrukturert (og i praksis overtatt av bankene), så kan mange være fristet til å tro at ting vil endre seg. Det er en utopi. Seadrill, Noble, Valaris, Transocean etc vil fortsette å være like gjerrige som før. Det siste bankene ønsker er å bruke mer penger på rigg. De har brukt nok som det er, og ønsker bare å få tilbake pengene sine så fort som mulig. Da blir det lite ekstra investeringer i egne rigger.
3. Rigginntak
Et annet område der Odfjell har vist seg å være enestående effektive er på rigginntak. De siste årene har Odfjell tatt inn 2 rigger, Deepsea Nordkapp og Deepsea Yantai. Og igjen viser Odfjell at de er villige til å bruke penger og ressurser for å gjøre riggene sine klare så fort som mulig. Da Odfjell tok inn Nordkapp og Yantai, crewet de opp riggene med fullt crew fra dag 1 mens riggene enda lå i Asia. Og de samme crewene som skulle drifte riggene i operasjon i Norge ble med på seilasen fra asia til Norge for å klargjøre og bli kjent med riggene. Det er klart at dette koster penger. Men til gjengjeld var riggene klare til å begynne å jobbe nesten umiddelbart etter at riggene ankom Norge. Nedenfor har jeg sammenlignet de siste 4 rigginntakene for rigger i Norge (datoene er ikke nødvendigvis riktige på dagen, men det illustrerer poenget ganske tydelig):
Deepsea Nordkapp:
Kontrakt inngått 27.04.18.
Seilte 7. januar 2019. (riggen måtte ferdigstilles på verft hos Samsung før de var klar til å seile)
Ankom CCB 6. april 2019
Begynte å bore 13. mai 2019.
Det tok altså bare litt over 4 mnd fra riggen seilte fra Korea, til riggen begynte å bore første brønn!
Deepsea Yantai:
Kontrakt inngått 20.03 19
Riggen seilte seilte 12.06.19
Begynte å bore 31.10.19
Igjen, fra riggen seilte til den var klar til å begynne å bore, så tok det bare litt over 4 mnd!
Og ikke minst, et drøyt halvt år etter at kontrakten var signert, var riggen altså klar til å bore første brønn. Det er rett og slett enestående.
West Mira:
Kontrakt inngått 27.06.18
Seilte fra Asia rundt nyttår 2019
Ankom CCB 16. april 2019
Begynte å bore i slutten av oktober 2019.
15 mnd etter inngått kontrakt, og 10 mnd etter at riggen seilte fra Korea var riggen først klar for operasjon.
West Bollsta:
Kontrakt inngått 28 februar 2019
Seilte 14 juni 2019 (var innom Tenerife en del mnd før den seilte videre til Norge)
Ankom Norge tidlig vår 2020
Begynte å bore i starten av oktober 2020
Halvannet år etter inngått kontrakt, og over 15 mnd etter at riggen seilte fra Sør Korea var riggen omsider klar for operasjon.
Igjen viser Odfjell at de er villige til å investere i riggene sine, både i form av utstyr, men også i form av personell. Ved å gjøre denne investeringen kommer riggene på rate tidligere, som igjen er positivt for selskapet.
Når Seadrill gjør rigginntak av rigger, så forsøker de å spare så mye som overhodet mulig under selve inntaket av riggen. Det gjør de blant annet ved å kun ha et minimum av personell ombord. Mange av disse blir ikke engang med riggen videre når den skal i operasjon. Dette gjør at det tar mye lenger tid å få riggene innkjørt, fordi mannskapet ombord ikke gis tilstrekkelig med tid til å bli kjent med riggene. Dette viser seg i form av lav operasjonell oppetid, treg innkjøring av riggene, og hendelser. Historikken til WM og WB taler for seg.
Transocean virker å være litt bedre på rigginntak enn Seadrill, men også Transocean Norge brukte lang tid på å komme ordentlig i gang. Det er først det siste året at riggen har begynt å vise hva den er god for.
Det er verdt å merke seg at operasjonell oppetid på Deepsea Nordkapp de første 7,5 mnd (ut 2019) var 98%. Kanskje det er tilfeldig, men jeg har mer tro på at det skyldes god planlegging og dyktig personell.
forts...
4. Robust organisasjon
En annen ting som skiller seg ut positivt for Odfjell sin organisasjon er hvor robust den er. De fleste riggselskap er rene riggkontraktører som kun eier og drifter rigger. Dersom de mister noen kontrakter, blir folk raskt permittert. Når man senere inngår nye kontrakter, så har de man permitterte ofte forsvunnet til andre selskaper. Disse selskapene må ofte ut i markedet for å ansette nye folk, og mister mye kontinuitet blant crewene.
I tillegg til riggene sine, har Odfjell mange plattformer der de utfører plattformboring. Det gjør at de har en mye større organisasjon som de kan spre personellet sitt utover dersom de mister en kontrakt på en rigg. Nå har imidlertid Odfjell klart å ha mer eller mindre sammenhengende kontrakter på riggene sine de siste årene, og de har dermed beholdt kontinuitet av personell på alle riggene sine. Det eneste unntaket er Deepsea Aberdeen der man hadde mye skotsk personell på riggen mens riggen opererte på UK sektor, og som nå er erstattet av hovedsakelig norsk personell.
Odfjell har i mange år hatt en kompetanse pool der folk havner dersom rigger eller plattformer har pauser, eller går av kontrakt. Odfjell har brukt mye ekstra ressurser for å beholde folk i denne pool’en. Dette er nok et tiltak som gjør at folk ønsker å jobbe for Odfjell. Odfjell tar godt vare på sine egne ansatte, og blir premiert ved at de beholder kompetanse og mer kontinuitet på riggene sine. Det er ingen andre riggselskaper som har hatt like gode ordninger for egne ansatte som det Odfjell har hatt de siste årene.
I neste innlegg skal jeg forsøke å gå litt mer i detalj om avtaler, allianser, kontrakter, bonus ordninger, osv.
4. Robust organisasjon
En annen ting som skiller seg ut positivt for Odfjell sin organisasjon er hvor robust den er. De fleste riggselskap er rene riggkontraktører som kun eier og drifter rigger. Dersom de mister noen kontrakter, blir folk raskt permittert. Når man senere inngår nye kontrakter, så har de man permitterte ofte forsvunnet til andre selskaper. Disse selskapene må ofte ut i markedet for å ansette nye folk, og mister mye kontinuitet blant crewene.
I tillegg til riggene sine, har Odfjell mange plattformer der de utfører plattformboring. Det gjør at de har en mye større organisasjon som de kan spre personellet sitt utover dersom de mister en kontrakt på en rigg. Nå har imidlertid Odfjell klart å ha mer eller mindre sammenhengende kontrakter på riggene sine de siste årene, og de har dermed beholdt kontinuitet av personell på alle riggene sine. Det eneste unntaket er Deepsea Aberdeen der man hadde mye skotsk personell på riggen mens riggen opererte på UK sektor, og som nå er erstattet av hovedsakelig norsk personell.
Odfjell har i mange år hatt en kompetanse pool der folk havner dersom rigger eller plattformer har pauser, eller går av kontrakt. Odfjell har brukt mye ekstra ressurser for å beholde folk i denne pool’en. Dette er nok et tiltak som gjør at folk ønsker å jobbe for Odfjell. Odfjell tar godt vare på sine egne ansatte, og blir premiert ved at de beholder kompetanse og mer kontinuitet på riggene sine. Det er ingen andre riggselskaper som har hatt like gode ordninger for egne ansatte som det Odfjell har hatt de siste årene.
I neste innlegg skal jeg forsøke å gå litt mer i detalj om avtaler, allianser, kontrakter, bonus ordninger, osv.
Redigert 10.05.2021 kl 22:07
Du må logge inn for å svare
NHH78
10.05.2021 kl 22:45
5882
Gode innlegg og bare bekrefter det gode inntrykket jeg har av Odfjell fra A til Å!
Bolster
18.05.2021 kl 10:26
5156
Oljen er vel noe opp siden fredag. Solid selskap som med tiden skal opp mot 40kr.
gogl mannen
18.05.2021 kl 10:28
5149
Høyt volum i tillegg. Er det bare at oljen bikker 70, eller er større aktør på gang og kjøper seg inn?
Kiss
18.05.2021 kl 11:10
5079
Tipper at det er ny kontrakt på gang for West Aquarius. Bør komme en oppdatering/melding fra selskapet før Q1 presentasjonen.
Kiss
20.05.2021 kl 16:08
4762
Wintershall Dea has made a new gas, condensate and oil discovery at the Dvalin North prospect in the Haltenbanken area of the Norwegian Sea., while drilling with Odfjell semisub Deepsea Aberdeen. The Dvalin North discovery, estimated to hold between 33-70 million barrels of oil equivalent (boe), is just 12 kms north of the company’s operated Dvalin field, and 65 kms north of the operated Maria field. The well also encountered hydrocarbons in two shallower secondary targets, with a combined resource estimate of 38-87 million boe
Kiss
24.05.2021 kl 22:18
4381
Endre Mening
26.05.2021 kl 08:29
4089
26.5.2021, 05:59 · TDN Finans Delayed
ODL: DRIFTSRESULTAT USD 10M VENTES I 1.KV 2021
Oslo (TDN Direkt): Odfjell Drilling ventes å legge frem et driftsresultat på 10 millioner dollar for første kvartal 2021.
Det fremgår av estimater Infront har hentet inn fra inntil seks analytikere.
Ebitda i kvartalet ventes til 54 millioner dollar, mot 82 millioner dollar i samme periode foregående år, av driftsinntekter på 172 millioner dollar (197).
Av seks analytikerne som har anbefaling på Odfjell Drilling, anbefaler samtlige kjøp av aksjen. Gjennomsnittlig kursmål er 27,8 kroner pr aksje, varierende fra 25 til 30 kroner pr aksje.
Deltagere: ABG Sundal Collier, Carnegie, Danske Bank Markets, DNB Markets, Kepler Cheuvreux og SEB Equities.
Odfjell Drilling offentliggjør rapporten for første kvartal torsdag 27. mai. Selskapet holder telefonkonferanse/webcast klokken 15:00 samme dag.
NS, finans@tdn.no Infront TDN Direkt, +47 21 95 60 70
ODL: DRIFTSRESULTAT USD 10M VENTES I 1.KV 2021
Oslo (TDN Direkt): Odfjell Drilling ventes å legge frem et driftsresultat på 10 millioner dollar for første kvartal 2021.
Det fremgår av estimater Infront har hentet inn fra inntil seks analytikere.
Ebitda i kvartalet ventes til 54 millioner dollar, mot 82 millioner dollar i samme periode foregående år, av driftsinntekter på 172 millioner dollar (197).
Av seks analytikerne som har anbefaling på Odfjell Drilling, anbefaler samtlige kjøp av aksjen. Gjennomsnittlig kursmål er 27,8 kroner pr aksje, varierende fra 25 til 30 kroner pr aksje.
Deltagere: ABG Sundal Collier, Carnegie, Danske Bank Markets, DNB Markets, Kepler Cheuvreux og SEB Equities.
Odfjell Drilling offentliggjør rapporten for første kvartal torsdag 27. mai. Selskapet holder telefonkonferanse/webcast klokken 15:00 samme dag.
NS, finans@tdn.no Infront TDN Direkt, +47 21 95 60 70
Kiss
26.05.2021 kl 16:34
3894
Trenger flere rigger, Equinor tar 3 av riggene :-)
https://finansavisen.no/nyheter/oljeservice/2021/05/26/7679377/odfjell-drilling-tildelt-kontrakt-av-equinor-for-deepsea-stavanger?internal_source=sistenytt
https://finansavisen.no/nyheter/oljeservice/2021/05/26/7679377/odfjell-drilling-tildelt-kontrakt-av-equinor-for-deepsea-stavanger?internal_source=sistenytt