Det er et godt stykke arbeid som er nedlagt for at NOM har kommet dit de har kommet.
Det du lister opp har vært rene myndighetskrav (sågar politiske kjepphester), og jeg stiller meg tvilende til at nom hadde funnet på slike tiltak av eget initiativ.

TSM er forøvrig et godt tiltak, men man kan spørre seg hvor frivillig det er å delta dersom man starter gruvedrift i dag.
Social Governance som det skrytes av i enkelte investorpresentasjoner fremstår også som ren grønnvasking og smisking med sambygdingene dine.

Utgangspunktet her er om tittelen til Mona er pynt.

Trur svaret er at den samsvarer meir med kva ho faktisk jobba med enn tittelen ho hadde.
Det er mulig det framstår som grønnvasking, men ESG generelt og TSM spesielt er noko gruveselskap må forholde seg til.

Sambygdingane mine har sett Mona stå framfor dei, og sei i klartekst at måten AMR vil drive på er ein utopi og at driftsmetoden er ei potensiell miljøbombe. Eg syns ho var tøff som sto i løvens hule og ikkje klarte å la vær å synge ut.

Mener hun da med sin kompetanse at AMR sin plan ikke er gjennomførbar siden hun kaller den en utopi?
Jeg har forstått AMR sin løsning som mer miljøvennlig så på hvilken måte en den en potensiell miljøbombe?

Kanskje en bedre tittel hadde vært «VP exploration and compliance».

Stakkars bønder på Vevringsiden taper det meste etter tyven TVR har vert på ferde.. synd det.

No er det to sider av same sak..SLM har blitt til Arctic Mineral managment..styreselskapet til AMR..og det er same folka...

Joda, men det var SLM som søkte om og fikk coronastøtte, ikke AMR.

Dessuten er det ingen forbindelser mellom AMM og AMR annet enn noen av de samme personene er involvert i begge, og de har delvis samme navn.
AMM er *ikke* et management for AMR.

I saksgangen før AMR leverte inn søksmålet, syner AMR til ei vurdering DMF gjorde i 2014 og påstår den støttae deira syn.

DMF skriv følgjande i dette skrivet som AMR påstår støttar deira syn:

«Utgangspunktet er at utvinningsrett bare kan gis dersom søker kan grunngi at forekomst av statens mineraler er drivverdig, se § 29 – uavhengig av om grunneiers mineraler som måtte befinne seg i eller rundt malmen, også kan omsettes. Utvinningsrett kan altså ikke gis dersom ikke statens mineraler er drivverdige alene»

Her blir det poengter at uansett om granaten kan omsettast eller ikkje, spelar ikkje dette inn på vurderinga om utvinningsrett til staten sine mineral skal bli gitt eller ikkje. Det betyr at sjølv om granaten kan omsettast, slik AMR påstår, skal dette ikkje påverke tildelinga av mineralretten til NOM.

Vidare har DMF skreve:
«Dersom statens mineraler og grunneiers mineraler ikke kan drives uavhengig av hverandre , og utvinningsrett er gitt for statens mineraler, så får grunneier ikke mer enn 0,5 % av omsetningsverdien for begge typer mineraler. Dette følger klart av § 57: Utvinner av forekomst av statens mineralers kal betale grunneier en årlig avgift på 0,5 % av det som utvinnes. Se også Merknader til de enkelte lovbestemmelser i Ot.prp. nr. 43 side 150»

Her argumenterer DMF mot AMR sin påstand i dette skrivet og søksmålet. NOM har fått utvinningsrett for staten sine mineral og det er heva over ein kvar tvil, minerala kan ikkje utvinnast uavhengig frå kvarandre. Da følgjer av DMF si vurdering at AMR berre får kompensasjon lik 0,5 av omsetnaden. Desse punkta talar derfor mot saka til AMR.
Vidare følgjer det av dokumentasjon at det er riktig at AMR ikkje skal ha meir enn 0,5 prosent av omsetnaden og det torpederer AMR si eiga sak i søksmålet…

Jo det framstår på alle måter som dette. Dei er nok leid inn til AMR og får lønna si der, denne bedriftsmodellen går igjen dei fleste saker der TVR er til stades og det var også slik da Ivar og Lars var leigd inn fra Dvergsten sitt selskap som også var hovudaksjonær i NOM...

Det gir fremdeles ingen coronastøtte til AMR.
Det er to helt uavhengige selskap selv om f.eks TVR, Anfinnsen og Rørholt har leiet sine tjenester inn i AMR.

No er amr folka som jobber der, om dei kalla seg amr eller amm spelar ingen rolle fordi det er same haldningane og opportunistane som står bak, dei har historikk for å utnytte dei støtteordningane som finst så om du meiner at det speler noko rolle om det kallast amr eller amm så får du berre meine det, det forandrar ikkje mitt poeng.

Mener du da at Rutil er drivverdig alene og at dette er dokumentert av NOM? For meg ser det ut som at de er avhengige av granaten også.
Du må vel da mene at den ikke er drivverdig basert på granat, til tross for at granaten har størst verdi?
Dette gjorde meg ikke spesielt trygg på rettighetene til NOM.

Fra Xtrainvestor NOM :
Svabergindianeren @Svabergindianeren
14:40
Etter å ha lest det jeg finner i åpen informasjon, da det tar tid å få innsyn i offentlige dokumenter, oppfatter jeg saken på følgende måte:

Tvisten gjelder driftskonsesjon i Engebøfjellet. I Engebøfjellet utgjør mineralforekomsten Rutile 20% og Granat 80%. Nå er det slik at Rutile er vesentlig høyere priset enn Granat, så det er ikke riktig slik AMR sier at Granat utgjør 70-80% av verdiene i fjellet, det utgjør kanskje 50%. Med utdaterte priser og vurdering av mengden Rutile som ligger i Engebøfjellet snakker vi et forsiktig estimat på ca 140mrd NOK.

DMF har gitt konsesjon til Nordic Minings datterselskap Nordic Rutile til å utvinne Rutileforekomstene i Engebø. At NOM velger å navngi datterselskapet sitt etter mineralet som kun utgjør 20% av mineralforekomsten i fjellet sier jo sitt. Nå er det også slik at mineralsammensetningen i fjellet er av en slik art at det ikke er mulig å kun utvinne ett av dem. Mineralene er sammenvevd på en måte som gjør at begge mineralene må utvinnes for å få tak i det ene. Med andre ord, for å få tak i Rutile som NOM har konsesjon på, må også Granat utvinnes. Utfordringen kommer med at Vevringeiendommene har gitt rettighetene til utvinning av Granat til AMR mens staten har gitt rettighetene til utvinning av Rutile til NOM. Det er statens fulle rett til å gi NOM denne konsesjonen da Rutile kommer under klassen av mineraler som tilhører staten jf Mineralloven §32: "Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet. Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler". Videre står det "Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av første ledd. Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig".
Her trumfer statens rett til Rutile foran grunneiers rett til Granat og det står svart på hvitt i lovverket at NOM kan utvinne granaten i fjellet da denne er sammenvevd med Rutilen. Det er således ikke NOM som har en feil oppfatning av lovanvendelsen i dette tilfellet slik AMR forsøker å påvise. Lovverket er ganske tydelig på dette og er nok noe av det som ligger til grunn for konsesjonen som tidligere er gitt. NOM har også rett til å søke staten om ekspropriasjon av grunneiers mineraler for å utvinne Rutile jf. Mineralloven §37.
Spørsmålet blir da i hvilken grad Granat kan utnyttes selvstendig i denne bergarten da mineralsammensetningen er av den arten den er og hvordan en evt erstatningsrett til Vevring og AMR vil se ut for tapt Granat.
Og bare så det er sagt, AMR er ikke ute etter Granat. De er ute etter Rutile, på lik linje med NOM..


Marit Ollestad uttalte følgende til Kapital: “I forbindelse med den offentlige høringen av søknaden kom det innspill som pekte på at Nordic Rutile ikke har utvinningsrettigheter til mineralene som er nødvendige for å kunne drive slik de har omsøkt. Det er begrunnet med at granat er å anse som grunneiers mineraler. DMF er ikke enig i dette. Granaten er i dette tilfellet en del av den titanrike malmen som skal utvinnes, og faller derfor inn under kategorien statens mineraler," https://kapital.no/reportasjer/naeringsliv/2020/08/18/7552582/mener-gruveselskap-gir-misvisende-informasjon-til-markedet
Og den titanrike malmen kommer fra mineralet Rutile.

Avgjørelsen ble påklaget fra AMR i oktober i fjor, så dette er således intet nytt. Det som er nytt er at AMR har tatt ut søksmål mot NOM for konsesjonen staten har utdelt. De har altså saksøkt tredjepart, da det er staten som er den som deler ut konsesjonene. En annen ting å tenke på er at dette kun gjelder Vevringseiendommene som er en del av fjellet, men ikke hele. NOM har tvistløse rettigheter for Engebøfjellet og kan drive i 15 år før de er inne på Vevringseiendommene. Men det er likevel ikke betydningsløst, da det har en innvirkning på hvor mye verdier de stipulert kan ta ut av fjellet.
En annen ting som er verdt å merke seg er at det vil ta NOM 4 år før gruven er betalt ned. Og når det da tar 15 år før de er inne på Vevringseiendommene har de fortsatt en god sak å føre for bankene slik jeg ser det.

Hvorfor saksøker ikke AMR staten da det er de som utdeler konsesjonene hvis de mener dette er helt feil? Dette er et åpenbart forsøk på å få NOM til å blø mer penger da de håper dette vil gjøre det vanskelig for NOM å få videre finansiering til tvisten er avgjort. Det er jo ikke så lenge siden de uttalte at de sleit med å få finansiert prosjektet og måtte utsette pga urolighetene i finansmarkedet og verden forøvrig.

Jeg påberoper meg ikke eier av sannheten her, jeg ønsker å få frem en god diskusjon rundt dette med argumenter og påstander som kan kildeføres.

Rutilen er drivverdig åleine. Det er ikkje presentert noko dokumentasjon på at dette ikkje er tilfelle .

Det er vel kanskje nettoopp det som er risikoen her. Det mamgler kanskje en skikkelig dokumentasjon på hvorvidt rutilen er drivverdig alene.
Jeg synes det høres merkelig ut dersom engebøprosjektet har en positiv nåverdi når en tar bort over 50% av inntektene da disse er granat. Kostnadene må en ha uansett. Jeg skal ikke påberope meg å være ekspert her, men synes det er rart om rutil er drivverdig alene, mens granat ikke er det...

Det tykkjer ikkje eg er rart fordi det er stor forskjell på korleis prosjekta skal realiserast..NOM skal ha sjødeponi og dagbrot medan AMR skal ikkje dette og da er det innlysande at kostnadane med prosjekta skal variere. Sjødeponi og dagbrot reduserer kostnadane ganske mykje. AMR har forplikta seg til å velje dei dyraste løysingane fordi dette var løysingar som grunneigarane på Vevring kunne akseptere.

Eg har eit litt anna syn på det juridiske, men resultatet er det same.

Det svarer vel ikke ut spørsmålet og for meg fremstår dette fortsatt som rart. Det er prosjektet til NOM som jeg sikter til da det er her tallene er kjente. Jeg har utfordringer med å forstå hvordan NOM kan argumentere med at forekomsten er drivverdig på rutil alene. I DFS oppgis det at NPV faller med 30% dersom granatinntektene faller med 20%. Hvordan kan du da ende opp med å ha positiv nåverdi med å ta bort granatinntektene??

På samme måte faller NPV med "kun" 17% ved en bortfall på 20% av rutilen.
Igjen så er kostnadene like store for å komme frem til rutilen.

Da må du sjå på føresetnadane for vurderinga di.

Lovkravet er at staten sine mineral skal kunne utvinnast med overskot og det er staten sine mineral ein skal ta utgangspunkt i når ein vurderer dette lovkravet. Lovkravet uttaler ingenting om kor stort dette overskotet må vere. Det vil sei at selskapet må kunne dokumentere at eit reint rutilprosjekt vil kunne drivast med overskot for å få utvinningsretten til staten sine mineral.

Prosjektet slik det er skissert no er ikkje eit reint rutilprosjekt, men eit prosjekt der NOM har teke omsyn til den dimensjonerande faktoren som er granaten, fordi mengda av granat er mykje større enn rutil i førekomsten. Å ta omsyn til granaten og tilpasse produksjonen til denne, slik at mest mogleg av førekomsten vert utnytta, er NOM pålagt av minerallova.

Oppsummert skal NOM teoretisk kunne dokumentere at verdiane basert på staten sine mineral, gjer prosjektet drivverdig, men når prosjektet skal realiserast må det utnytte mest mogleg av ressursane som vert teken ut, uansett om dei tilhøyrer staten eller grunneigerane, i følgje minerallova.

Det vil sei at du no sitter å vurderer om rutilen er drivverdig, basert på tala fra eit anlegg der kostnadane (capex og opex) til å utvinne granat er inkludert, og der produksjonen er optimalisert opp mot mengda med granat som marknaden vil kunne ta imot.

Prosjektet er ikkje optimalisert opp mot produksjon av rutil og kostnadsbiletet her. Med bakgrunn i dette er det ikkje rart at NPV i dette prosjektet synk når du fjerner ein god del av granaten, fordi prosjektet er optimalisert ut fra nettopp innhaldet av granat.

Skal du vurdere om lovkravet er oppfylt må ein vurdere drifta ved eit optimalisert rutilanlegg, og ikkje produksjonen fra eit anlegg som er tilpassa granat som dimensjonerande faktor.

Eit konkret døme knytt til CAPEX er at prosesslinjene til granat skjer gjennom 2 produksjonslinjer medan rutilen skjer gjennom ein produksjonslinje. Det vil sei at grovt rekna er ein stad mellom 1/3 til 2/3 av capex knytt til prosessanlegget (minus kostnadar som er felles for å utvinne begge mineral), knytta opp mot produksjon av granat og ikkje rutil, og da vert det ikkje riktig å direkte samanlikne npv ved å fjerne granaten fra likninga.

Det blir som å investere og byggje for produkjon av granat, men så dropper ein å gjere det og ser på korleis dette påverkar økonomien i forhold til utvinning av rutil. Det blir feil. Da har ein hatt kostnadar for å kunne produsere granaten, men ikkje inntektene. Dette er kostnadar som kunne ha blitt kutta vekk i eit reint rutilprosjekt, men som no er med på å trekke ned lønnsemda til rutilen når en vel å analysere prosjektet med utgangspunkt i berre rutil.

Bra oppsummering av et vesentlig moment

Ser poenget ditt vdr tilpasset produksjon ift granat, men hvor mye større tenker du produksjon i såfall måtte være for å kunne si at dette er et rutilprosjekt som er drivverdig alene? 2-3 ganger større?

Slik jeg har forstått produksjonen av rutil vil en ha mye av de samme kostnadene selv om en ikke benytter seg av granaten. Jeg tviler derfor sterkt på at at en kunne redusert capex med 1/3-2/3, hvis en kun fokuserte på rutilen.

Eg har ikkje føresetnaden for å vurdere eit reint rutilanlegg, men vi kan ta same tankeeksperimentet med eit kombinert anlegg.

Dersom ein skal sjå nærmare på auka produksjon, vil det kanskje vere naturleg å leggje til grunn eit uttak på 4mill tonn i året som er det NOM har løyve til å deponere, det vil vere ca 3 ganger høgare produksjon enn det som dei legg til grunn idag, når ein tek omsyn til den delen av massa som vert seld.

I tillegg er det nokon juridiske forhold her som er interessante. Dei kjem eg tilbake til.

Ved å auke det totale uttaket og dermed rutilproduksjonen, vil ein raskt kome til eit punkt der all granatproduksjon som overstiger eit marknadsstyrt nivå, vil bli ein kostnad fordi marknaden er metta og all produksjon over dette nivået, er verdilause masser som må deponerast eller lagrast. Slik er det ikkje for rutilen da marknaden vil sluke alt NOM realistisk kan produsere.

NOM har antyda at dei vil kunne produsere meir granat enn det som marknaden etterspør, slik anlegget er designa i dag med 1,5 mill tonn i året. Dette er ein risiko som dei legg til grunn. Det vil sei at dersom ein aukar produksjonen med 3 gongar så vil all auke i granatproduksjonen utover dagens nivå medføre ein kostnad og ingen inntekter, medan auka produksjon vil gje auka rutilinntekter.

AMR snakkar om verdiforhold mellom minerala og i det skisserte scenarioet vil verdien av rutilkomponenten auke, medan verdien av granatkomponenten vil minke i takt med auka utvinning. Årsaka til dette er dei ekstra kostnadane knytt til håndtering av overskotsgranaten. Desse kostnadane vil spise av det positive bidraget granaten har til totalinntektene, og med slike enorme mengder (kan selje 270k tonn men produserer 810k granat) vil det bli eit ganske synleg innhogg.

Så tilbake til det som er juridisk interresant. AMR snakkar om verdiforholdet mellom minerala når dei ligg i bakken. Dette er ikkje relevant, da det er verdiane når dei har kome opp som betyr noko i forhold til om ein får vinst eller ikkje. AMR skriver sjølv at når staten sine mineraler utgjer den verdimessige hovudkomponenten, vil aktøren med rettane til staten sine mineraler kunne selje grunneigar sine mineral og få inntektene frå desse, dvs bruke desse i lønnsomhetsvurderinga. I det skisserte scenarioet med ein 3x produksjon, vil rutilen utgjere den verdimessige hovudkomponenten og lova er tydeleg på at da kan NOM rekne inn verdiane fra granatproduksjonen i sitt prosjekt og behalde desse.

MEN sjølv om NOM juridisk sett kan kan gjere dette og dimensjonere anlegget sitt som skissert, er det veldig dumt å deponere 600kt med granat som kan seljast over litt lengre tid. Dette omsynet har NOM teke og har derfor skalert ned produksjonen til det anlegget ein har idag, men det endrar ikkje det faktum at NOM kan designe eit rutilprosjekt som oppfyller minerallova sitt krav til vinst.

Dagens utforming av anlegget burde eigentleg grunneigerane på Vevring vere glad over fordi dei får da større inntekter enn om NOM køyrde på den andre løysinga der dei deponerte større deler av granaten.

Du virket bare så veldig påståelig når det gjelder at rutilen er drivverdig alene, men har samtidig ikke forutsetninger for å vurdere hvor mye capex eller produksjon et slik anlegg måtte ha. Av den capex som oppgis i DFS er det lite som støtter at en stor del av dette er utelukkende for granaten. At en velger å allokere en større andel av kostanden til granat er noe helt annet og hører ikke hjemme i en vurdering om hvorvidt rutil er drivverdig alene. For meg synes det å være en mangelfull vurdering her av NOM eller DMF og det er vel dette som vil måtte dokumenteres i en evt kommende rettsak. For en aksjonær mener jeg at risikoen ikke kan ignoreres.

Hvis det er slik at rutilen er drivverdig alene vil jeg forvente at det er det samme for granaten da den finnes i slike store mengder(til tross for lavere pris). Det er naivt å tro at en må vente i 15-20 år på avklaringen, men at den heller må gjøres opp den ene eller andre veien ved oppstart dersom dette blokkerer for annen part.

Et argument om at det er bare å produsere mye slik at deponikostnaden for granaten blir for stor pga manglende salg tror jeg ikke holder i noen rettsak. En må nok se på hva som er hensiktsmessig å produsere enten en optimaliserer for granat eller rutil. Som du sier er produksjonen optimalisert for granat nå, men ved å f.eks øke for å selge mer rutil, vil jeg heller tro at denne deponikostnaden må tillegges rutilen da den er den som medfører økninig. På den måten stiller jeg meg tvilende til at det vil komme i favør rutil ved å øke.

Hensikten min er å illustrere at saken er nok langt mer åpen enn slik de fremlegger den (forutsatt at det er mulig å dokumentere at granaten er drivverdig alene).

NOM har jo rettighetene til både granat og rutil på østsiden av fjellet, og må da følgelig utvinne begge mineralene de første 15 årene.
Om de får utvinne granat på vestsiden er stridens kjerne. Rutilen på vestsiden er det ingen tvil eller strid om.

Det er sant, det blir leéeeeege å vente for Amr for de får noen penger. Den som lever så lenge får se. TVR er da gammel og grå, hehehehe.

Den store elefanten i rommet er at Nom ikke tok tak i saken for 10 år siden og allerede da ordnet opp i formalitetene med grunneierene på vevring siden av Engebøfjellet. Sett i etterpåklokskapens lys er det egentlig uforståelig at ikke dette ble gjort.
Som styremedlem fikk TVR kjennskap til informasjonen og han fikk lang tid til å bearbeide smutthullet som en forretningsmulighet etter han måtte gå fra Nom.
Historien til AMR er vel kjent nå også for DMF og NFD...og spørsmålet er hvilken konsekvens denne glippen skal få for Nom nå i ettertid.
Skal AMR få retten til å igangsette sin forretningside på grunnlag av en glipp fra Nom`s side?

Jeg er sikker på at hverken DMF eller NFD egentlig ønsker dette...eller synest at det vil være riktig samfunnsøkonomisk.
Men, AMR klorer seg fortsatt fast..enn så lenge...og jeg er sikker på at TVR ikke gir opp uten å få saken vurdert gjennom domstolen, om så helt til Strasbourg.

Du sier at TVR måtte gå fra styret i NOM, vet du mer omårsaken?

Ein oppsummering:

Eg har nemnd at lovkravet er at rutilen må vere drivverdig åleine. I dette ligger fleire juridiske nyansar som eg var innom, dei viktigaste er lista under:

1. Staten sine mineral er lønnsome å utvinne, men grunneigar sine mineral gjev større inntekt ved utvinning og sal. I dette tilfelle vil fortsatt rettigheiten til staten sine mineral bli gitt og aktøren med rett til staten sine mineral, vil kunne ta ut grunneiger sine mineral også, men det kan bli aktuelt å vurdere om grunneigar har rett på kompensasjon utover 0,5 prosent av det totale salet i samsvar med minerallova paragraf 32 andre ledd.

2. Når verdien av staten sine mineral utgjer den verdimessige hovudkomponenten, vil han ha rett på å utnytte grunneigar sine mineral som følgjer med utvinninga.

Du byrja å vurdere inntekten fra rutilen opp mot NOM sitt prosjekt slik det er lagt fram idag. Eg påpeika at dette ikkje er relevant sidan dette er dimensjonert ut frå optimal granatproduksjon og det ein realistisk vil kunne selje av granat, utan å ta omsyn til rutilen. I tillegg vil prosjektet inneholde komponenter knytt til granatproduksjon, som ikkje er relevant å samanlikne med når ein berre ser på rutilkomponenten i forhold til lovkravet om at rutilen åleine skal vere lønnsom.

Så spurte du meg om kva mengder vi måtte opp i for at rutilen var drivverdig. Da tok eg forbehold om eit prosjekt som oppfylte lovkravet eg har gitt i punkt 2 over.

Utgangspunktet NOM hadde for Engebø var uttak av 4,5 mill tonn malm ila året. Dette var den opphavelege planen og ikkje noko NOM har laga for å "undergrave" granatverdiane i førekomsten, men eit val NOM har med tanke på å utvikle prosjektet.

Med 4,5 mill tonn i året ville nom ha følgjande inntekter fra rutilen:

1200 dollar/tonn *8,55 kr×100000 tonn = 1026 000 000 kr

Granaten vil gje: 250dollar/tonn × 8,55kr × 300 000 tonn= 641 000 000 kr

I dette prosjektet er det ganske tydeleg at rutilen er den verdimessige hovudkomponenten slik lovkravet er i punkt 2.

Så kan ein påstå at ein ikkje veit capex til dette prosjektet og eit prosjekt beståande av rutil åleine. Det har ikkje AMR heller, men det har NOM i sine kalkulasjonar. Av NOM og AMR er det berre NOM som har hatt inne fleire profesjonelle tredjepartar som har gruveerfaring og som har rekna på det.

NOM har også rekna på prosjektet til AMR og dei tala var heller ikkje lovande.

Så dersom dette kokar ned til truverdigheit og kunnskap knytt til prosjektering så hadde eg ikkje satt pengane mine på AMR.

Når det gjelder granatproduksjon og det som eventuelt blir deponert ved større uttak av rutil, går det tydeleg fram av lova at ein skal sjå vekk fra grunneigar sine mineral når ein vurderer driftsgrunnlaget. Det vil også medføre at dersom produksjonen av staten sine mineral går på bekostning av grunneigar sine mineral, skal ikkje det få noko innverknad på denne vurderinga, det vil følgje av lova.

TVR var innsatt i NOM's styre av en som dengang var en av NOM's største aksjonærer, TVR hadde vel neppe engang aksjer selv i NOM. Da denne hovedaksjonæren fikk økonomiske problemer på annet hold måtte han avhende NOM-aksjene og TVR måtte ut av styret. Dette er slik jeg husker det.
TVR's "gruvekompetanse" skriver seg nok kun fra det han fikk med seg i styremøtene, og han brukte sikkert kopimaskinen fliitig.

For ti år siden var det neppe noen mulighet for NOM å komme til noen form for enighet eller avtale med grunneiere på Vevringsiden, de skulle bare ha NOM vekk og strategien dengang var å stoppe NOM politisk med miljøhyling og påvirkning gjennom alt de hadde av mulige og umulige kontaktnett.

Striden bunner vel egentlig i at man på Vevringsiden siden Vikingtiden har vært grønne av misunnelse på de på Engebøsiden, og da man på Engebø satte igang med å bryte fjell, bygge bryggeanlegg og skipe ut gråstein (for en 40-60 år siden) toppet nok dette seg. Bare det at det heter Engebøfjellet og ikke Vevringsjellet er sikkert sårt !.

No er ressursen antyda på 380 mill tonn, førekomsten må avgrensas nedover og vestover og det må borast meir for å å oppfylle krava til dokumentasjon. Da vert det litt meir enn 10 år...

Igjen er det vel ingen grunn til at NOM ikkje kan starte opp på Engebøsida, det er berre AMR som gambler på at det ikkje e4 mogleg å få til finansiering for NOM.

På side 8 i denne rapporten omtaler NGU malmen i Engebøfjellet som granatrik Rutilmalm.
Metallene titan og arsen og malmer av disse er statens mineraler så granaten i Engebøfjellet er derfor statens mineral. Tolker dette som at Nordic Mining har utvinningsrett for granat.

https://www.ngu.no/publikasjon/rutilressurser-i-sunnfjord-regionen-sogn-og-fjordane

Engebøfjellet er inndelt i to hovedgeologiske enheter basert på TiO2-innholdet; den ene (lauko-eklogitt) har under 3% TiO2 mens den andre (ferro-eklogitten som er den egentlige rutilmalmen, er gjennomgående granatrik (>25% granat).

Helt enig i at det neppe var mulig å bli enige med vevringfolket for 10 år siden, akkurat som i dag.
Dette skulle uansett vært avklart den gang med påfølgende ekspropriasjon så tidlig det kunne la seg gjøre.

Eller så skulle ein berre ha klausuler om konkurrerende verksemd i styret i NOM...

Jeg tror ikke det ville stoppet en mann som TVR til å fronte samme sak indirekte inntil karantenetiden var ferdig.

Veldig interessant Noworries!

Det har du nok rett i.

Det er vel bare å la AMR folket brenne av så mye kroner som mulig. Regningen kommer og jeg ville forundre meg om alle eiere i AMR er villig til å stå løpet ut økonomisk.

Dvergsten solgte alt og forsvant mange år før TVR gikk ut av styret. Det jeg lurer på er om han snek seg ut frivillig for å starte AMR eller om det skjedde noe som gjorde at han ble tvunget ut. I så fall er han på hevntokt?

AMR hentet inn minst 15 millioner i fjor høst, og med tanke på hvor sparsommelig «boreprogrammet» deres var så har de sikkert noe til overs for rettssaker. Den varslede PFS-en deres blir trolig utsatt frem til de får avgjort rettighetene og godkjent planforslaget av kommunen.

De har dessuten bemidlede eiere som ønsker AMR alt vel og NOM til helvete.

Hvilken løsning sikter du til? Den jeg vet om er den presenter i media? Har enda ikke sett en løsning fra AMR som er kvalitetssikret....

Han startet ikke AMR og har ingen eierandeler der.
Synes å huske at han fikk trøbbel med investorer i andre prosjekter han var involvert i

Tvenge var medeigar i SLM partners, TVR kobla seg vel på han etter at Dvergsten fekk problem.Tvenge eigde lokala der SLm var registrert.

Her blir det mye baluba fremover
Kursmål 1,8

Uansett ikke en person jeg ville kjøpt bruktbil av. Men jeg selger gjerne en til ham.

Ja, det er lov å håpe at man får de så billig.
De fleste står vel klar med jakken på for å komme seg UT!
Blir det flere nye år med uvisshet og kamper i rettssystemet?

Dette kommer til å ta fryktelig lang tid. Advokatmat kommer til å ta flere år. Vi skal nok ned under krona tipper jeg.