AMR - Søksmål mot Nordic Rutile

Regjeringen
NOM 23.02.2021 kl 22:09 66199

Ja, her er det uunngåelige vi har ventet på.
Dette vil bli en demper for mange ellers så villige investorer.
Risikoen er ikke borte med AMR. De kaster fortsatt mørke skygger over NOM.

Så kan dere argumentere med hvor lite dette betyr etc etc bla bla....men klart det påvirker markedet!
Markedet vil gjenspeile dette i tiden fremover...mark my words!

https://einnsyn.no/saksmappe?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FSaksmappe--912660680--2998--2018&jid=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FJournalpost--912660680--2018--2998--2--2021




Redigert 23.02.2021 kl 22:11 Du må logge inn for å svare
_HH_
13.03.2021 kl 10:25 5010

Her er nyansane:
Er verdien av grunneigar sine mineral lågare enn staten sine mineral, har aktøren med staten sine rettar, rett på å få inntektene fra grunneigar sine mineral. Mitt enkle reknestykke synleggjer dette poenget og AMR sjølv uttaler dette.

Henger grunneigar sine mineral saman med staten sine mineral og staten sine mineral kan utvinnast sjølvstendig med vinst, får staten uansett lov til å ta ut begge mineral, men ikkje nødvendigvis selje grunneigar sine mineral. I dette tilfellet er det opp til dmf å avgjere om verdien på grunneigar sine mineral, sett opp mot aktuelle driftsmetodar osv, gjer at det er åpenbart at grunneigar sine mineral kunne ha vore gjort gjenstand for sjølvstendig drift. Denne vurderinga må da legge til grunn eit sannsynleg men teoretisk utvinningsscenario, da det uansett er aktøren med staten sine mineral som har rett til å ta ut massene fra fjellet.
Dette går fram av minerallova 32 andre ledd.
nival
13.03.2021 kl 10:13 4999

Må jo være en av amr gutta du diskuterer med HH.
Redigert 13.03.2021 kl 10:13 Du må logge inn for å svare
_HH_
13.03.2021 kl 10:07 4961

Nei det er heilt vanleg å oppgje oppside-potensial i ein aksje, men oppside det fordrar at det er ei eller fleire føresetnadar som ligger til grunn for å kalle det oppside, slår til.

Det som er spekulasjonar er fra di si side å slå fast kva NOM veit eller ikkje på dette tidspunktet, spesielt når nom ikkje på dette tidspunktet har fått stadfesta produksjonsmengde, kva produkt dei greier å produsere samt kvaliteter på produkta i stor skala. Det er forskjell på å gjere små testar og gjenta dei i stor skala...å anta at dei allereie i 2011 hadde låst seg mot å berre produsere det som Barton ville kjøpe, er også ein vill antakelse utan gode argument, som du argumenterer for. Argument mot dette har eg allereie lagt fram.

Prisestimatet som NOM har jobba med på langsikt på rutil har låge rundt 1000d ollar tonnet i tidleg fase av prosjektet. Med ein produksjon på 100 000 tonn rutil og 100 000 tonn granat, er det ingen tvil om at verdimessig er dette eit rutilprosjekt. Dette var planen og å skalere opp produksjonen av rutil er altso ingen triksing fra NOM si side slik du har antyda tidlegare, for å passe inn til lovverket.
Redigert 13.03.2021 kl 10:28 Du må logge inn for å svare
Fremen
13.03.2021 kl 09:03 5047

Ja, det er riktig at verdien av grunneiers mineral ikke skal innregnes, men en kan heller legge opp til en plan som medfører for høyt uttak som medfører at en må kaste andre mineraler til fordel for rutil.
Fremen
13.03.2021 kl 09:01 4989

Hva motivet til NOM med å kun si at 20% av granatproduktet skulle selges blir spekulasjonen. Min referanse til Barton er at de nok da hadde diskutert markedet og funnet at 100.000t var en størrelse som var rimelig årlig. Ingen har påstått at de har låst seg til mengde, kun at NOM da visste at de ville kunne produsere ca. 500.000t hvis markedet for granat fortsatt å vokse.
_HH_
13.03.2021 kl 08:28 4964

Det er nok ikkje relevant i forhold til å vurdere om ein kan drive med vinst basert på staten sine mineral, der det også står svart på kvitt i lova at ein skal sjå vekk fra grunneigarane sine mineraler, eventuelt kan desse takast inn dersom staten sine mineral utgjer den verdimessige hovudkomponenten.
_HH_
13.03.2021 kl 08:07 4958

Dette argumentet med Barton er eit typisk AMR argument. Barton kom inn i samarbeidet 2011 så kvifor skulle ein låse seg til mengde i 2011 når det fortsatt var mange år til produksjonsstart og ein ikkje hadde dokumentert kvalitet eller mengde?
Kvifor skulle mengde granat vere kobla mot Barton når planen var eit eige selskap for sal av granat i områder der barton ikkje hadde einerett?
Det er fyrst i endeleg offtake agreement av mengde vert fastslått og det er ikkje slik at ein offtake agreement utelukkar sal til andre aktører...slik som dei som lyfter dette argumentet antyder...
Fremen
13.03.2021 kl 08:04 4956

Her er vi tidligere konkludert helt ueninge da en slik utvinning medfører at en må kaste mineraler med en stor verdi dersom en heller utvinner den over noe lengre tid. Argumentet ditt vil jo kunne sammenlignes med å si at hvis en tok opp all olje i veden har den ikke noe verdi fordi det finnes ikke kunde stående klar til å ta alt imot. Men hvis en utvinner noe forsvarlig har det verdi og derfor tror jeg heller på å se på verdien i bakken fremfor en motode som medfører å kaste mineraler.
Fremen
13.03.2021 kl 07:59 4928

Det er vel ingen som mener at det var et veldig stor marked for granat på den tiden, men på grunn av liten forskjell i pris ble kan en ikke fremstille det som at fokuset var på rutilen og at en ført senere kjent med granatens verdi. Det har hele tiden vært fokusert både på granten og rutil fra NOM sin side. Det var mitt poeng.
Senere har prisen for rutil økt og markedet for granat økt, slik at begge produktene er blitt bedre.
Fremen
13.03.2021 kl 07:55 4940

Granat omtales som grunneiers mineral noe som NOM selv gjør i PFS. Mener du da helt oppriktig at så lenge det finnes spor av metall så skal staten eie dette?
I såfall er det mye av grunneiers mineraler som overføres til staten ettersom det finnes spor av metall i det. Grensen til hva som er titanmalm kommer nok til å settes på rutilen og ikke inkludere hva som er grunneiers minereral. Denne oppklaringen tror jeg NFD kommer til å gjøre. At NOM ikke har inngått nødvendige avtaler på forhånd på vestsiden må nesten stå for deres regning, men de har vært bevisste på dette og har således sikret seg nødvendge rettigheter på østsiden.

Bare for å forstå ståstedet ditt, er det slik at det er 7b du tenker er NOM sin beste vei gjennom dette?
_HH_
13.03.2021 kl 07:47 4951

Ja sjølvsagt er det oppside dersom marknaden utvikler seg i denne retninga, men det er jo uomtvisteleg ein innrømming av at det ikkje er marknad for denne granaten på dette tidspunktet som eg skrive.
Dersom du les pfs og rapportane til marknaden går det fram at dei ikkje kunne dokumenter mengde med granat i førekomsten og at moglegheita til å produsere ulike kvalitetar kom seinare. At dei spekulerer i potensiell oppside i framtida er ikkje det same som at dette var faktum på dette tidspunktet.
Fremen
13.03.2021 kl 07:38 4961

Det er jo ikke dette de sier til markedet i 2011. De sier at de selger kun 20% av output, men at det er oppesider i utviklingen av granatmarkedet. Dette skyldes nok heller at Barton ikke var komfortabel med på ta i imot mer enn 100.000t og således så de for seg å bare selge 20%. Hvis derimot etterspørselen av granat øker vil de kunne selge en større andel.

NOM var derfor fullt klar over at det var mulig å produsere masse granat, men heller usikker på om markedet var der for å kunne få solgt produktet.
_HH_
13.03.2021 kl 07:38 4957

Korneliussen har aldri uttalt seg om kven som eig granaten....der må du i såfall dokumentere og veldig rart at ein geolog skal uttale seg om juss. Det er også faste reglar for korleis ein definerer malm og det endrer seg ikkje. Ingenting som hwiter granatmalm. Malmomgrepet er knytt til mineral ein kan utvinne metall fra. Granat er ikkje ein form for eit metal, men rutil er ein form for titan..

Sjølvsagt skal ingen kunne bruke staten sine mineral til å frarøve nokon sine verdiar. Det ville jo ha vore skandale om ei lov var laga slik med dette føremålet. Lova er også laga slik at den som bruker tid og ressurser på å utforske førekomsten, ikkje skal oppleve at den blir "kapra" på slutten heller.

Biprodukt og hovedprodukt har med tolkinga av pragraf 32 og ingenting med minerallova 7b å gjere. Det sei seg sjølv at det er innlysande at mengde med eit mineral ikkje påverkar om det tilhøyrar staten eller grunneigar.
Redigert 13.03.2021 kl 07:42 Du må logge inn for å svare
Fremen
13.03.2021 kl 07:25 4960

De lander klart på at hensikten med loven er at en med rett på statens mineral ikke skal kunne frarøve grunneiers mineral fra grunneierne. Loven og dens forarbeider synes å være tydelig på dette. En videre prosess hvor NOM støtter seg til 7b fremstår for meg som en svært risikabel vei.

Nevnte geolog har vel ikke definert eklogitt til å være titanmalm, men i en egen rapport om rutil var det naturlig å omtale den som det. Dersom rapporten var med fokus på granat, ville den nok vært kalt granatmalm. Dette er et tynt holdepunkt for DMF, hvis det er begrunnelsen deres. Samme geolog har i senere rapport vært tydelig på at granaten tilhører grunneier, noe som også NOM har skrevet i PFS.
_HH_
13.03.2021 kl 00:50 5062

Videre, som eg har påpeikt i andre innlegg og med tal, er det forskjell på verdi i bakken og verdi etter utvinning. AMR framhever verdi i bakken, men det er sjølvsagt verdi etter utvinning som betyr noko og med oppskalering av uttaket av rutil, er det ingen tvil om at rutilen er verdt meir, når ein tek høgde for kva ein faktisk får selge i marknaden. Desse presentasjonane du syner til dokumenterer at NOM sitt prosjekt gjekk opphaveleg ut på å utvinne mykje meir rutil enn slik situasjonen har blitt no etter å ha tilpassa prosjektet til granaten.
Redigert 13.03.2021 kl 07:30 Du må logge inn for å svare
_HH_
13.03.2021 kl 00:33 5065

Granatførkomsten har alltid vore ein joker, det var fyrst etter PFS at dei vart klar over at dei greidde å lage fleire produkter og at mengda granat var så høg. Det er kjent at NOM måtte etablere eigen metodikk for å kvantifisere den og det vart gjort i PFS.

At dei kunne produsere masse av den betyr ikkje at dei var overtydd om at dei kunne selje den og det er slik eg har forstått dei.

Eit produkt som ingen vil kjøpe har ingen verdi. Er masse stein i fjellet og ein kan rekne på at det har ein teoretisk verdi, men har ein ingen kjøper eller det ikkje har riktig kvalitet, har det ingen verdi.
Redigert 13.03.2021 kl 00:36 Du må logge inn for å svare
_HH_
13.03.2021 kl 00:10 5088

Kva som er hovedproduktet eller biprodukt spelar ingen rolle for tolkinga av 7b, loven seier titan eller malmer av desse er staten sine mineral og da er spørsmålet om eklogitt er ein titanmalm eller ikkje. DMF har lagt til grunn at eklogitt er ein titanmalm og da vil granaten inngå i malmen som tilhøyrer staten. Kjernen er malmdefinisjonen og om det er forskjell fra den tekniske definisjonen og den juridiske.

Geologen som AMR har leigd inn, definerer til dømes eklogitt som titanmal, det dokumenterte noworries.
Redigert 13.03.2021 kl 00:55 Du må logge inn for å svare
Fremen
12.03.2021 kl 23:22 5137

Det er vanskelig å si hva grunneiere har visst eller burde ha forstått. De benyttet vel sin rett når det kom til å klage på de søknader NOM har sendt. Det var vel mulig ikke før AMR kom på banen og viste en plan, at de ble kjent med sine rettigheter. Før det har de kanskje ikke tenkt at det var en reell mulighet å få til drift av granat. Det endrer jo ikke loven eller NOM sin kunnskap og er således uten betydning her.
NoWorries
12.03.2021 kl 23:14 5154

Så det var ingen grunn for grunneierne å vente til 2017 med å klage på utvinningsretten fra 1997/2007 hvis NOM informerte om dette i 2008
Fremen
12.03.2021 kl 22:07 5124

Du som kjenner dette prosjektet svært godt kan vel ikke mene at det var først ved PFS at NOM fikk såpass kunnskap om granaten og så dens verdi?
I presentasjon fra 2008 skulle de ta ut masser for 8-10m tonn, hvorav 200,000t var rutil og 100,000t var granat. I 2011 var planen 3-6m tonn, hvorav 10,000-100,000t rutil og fortsatt 100,000t granat. De skulle dermed kaste mindre granat ift hva de tenkte i 2008, men var svært bevisste på at det var masse granat der. Samtidig i 2011 presenterte de at det var en betydelig oppeside i granaten da de skulle bare selge 20% av den. Det vil jo bety at NOM i 2011 beregnet at de kunne ha produsert ca. 500,000t granat. Med prisene på den tiden som NOM benytter var sum granat mer verdt enn rutilen og dette har NOM vært klar over hele tiden.
Fremen
12.03.2021 kl 21:45 5185

Ligger en interessant tråd på Shareville https://www.shareville.no/medlemmer/fluxmodel/wall hvor Svabergindianeren og Fluxmodel har hatt en dialog. Her synes de å enes om at DMF har begått en feil ved å anvendte §7b da det er Rutil som er biprodukt av eklogitten, mens Granat er hovedproduktet. Da de har kommet såpass skjevt ut er veien for DMF å redde seg inn å finne og tolkning av §32 som gir noenlunde samme støtte til NOM. Spekuleres i om det er vanskeligehtene her som gjøre at det tar tid for DMF å svare ut det juridiske.
_HH_
10.03.2021 kl 19:30 5666

Fann ut at det var riktig at Simonsen Vogt Wiig var juridisk rådgjevar for DMF men avtalen gjekk ut ein gang i 2019. Dvs at skriva fra januar 2021 ikkje er rådgjeving og da har neppe dei påfølgjande skriva noko med Engebø å gjere.
Fantilopen
10.03.2021 kl 16:57 5898

Mon tro om AMRs «egen forsamling» føler seg passe dum etter å ha investert 15 millioner i fjor høst.
_HH_
10.03.2021 kl 16:47 5907

Sant, men fyrste del av ein stevning er rettsforhandlingar med omsyn på forlik og det kan like godt vere det som er målet til amr..dei får mibdre og mindre tyngde etter kvart som nom får meir og meir på plass.
Dimind
10.03.2021 kl 16:45 5889

Et mer desperat rop om oppmerksomhet har jeg sjeldent sett.
Helt tydelig at Rørholdt preker for egen forsamling.
Igjen, de store ser at dette bare er handlinger fra en part som har tapt alle runder så langt. Alle.
Og det er absolutt ingenting som tyder på at dette skal endre seg.
Dagens pris er et godt kjøp for de som vil inn/øke.
Redigert 10.03.2021 kl 16:46 Du må logge inn for å svare
_HH_
10.03.2021 kl 16:44 5897

Nei, eg trur dette er berre uttrykk for målet til AMR med søksmålet.. dersom ein ser på fakta mtp det økonomiske har Rørholt rett i ein ting, AMR vil aldri kunne starte opp slik situasjonen er no, men det vil NOM som har nok til drift i 20 år.

Fantilopen
10.03.2021 kl 16:42 5902

Nå har de faktisk levert stevning. Det gjorde de ikke ovenfor kommunen.
Fantilopen
10.03.2021 kl 16:41 3261

15 års drift er nok til å betale tilbake finansiering, så burde ikke være et problem.
unotert
10.03.2021 kl 16:41 3260

Hvis saken starter. AMR har jo for vane å true med søksmål for å få det som de vil. Når de ser hvor veien går vil de kanskje tenke seg om.
Slettet bruker
10.03.2021 kl 16:39 3278

Hva med finansiering, har Rørholdt et poeng her ?

"Vi trur nok ikkje det blir mogleg for korkje oss eller Nordic Mining å skaffe seg naudsynt kapital så lenge denne rettssaka går føre seg, seier styreleiar i AMR Arnhold Rørholdt"
_HH_
10.03.2021 kl 16:34 3167

Poenget er at det kan gå så mange år det vil og helst meir enn 2 , når saka startar, så lenge amr ikkje får midlertidleg forføyning. Når NOM starter drifta har ikkje amr lenger høve til å kreve kompensasjon og det er game over jamfør paragraf 32. Det er allereie tilfellet etter mitt syn, jamfør innspel om prøvedrift.
Dimind
10.03.2021 kl 16:11 3158

Da det er 15 år frem til det betyr noe for videre drift, og anlegget er nedbetalt lenge før det, tror jeg at de som har satt seg inn i prosjektet ser at dette ikke har noe å bety.
At vi går glipp av noen impuls kjøp kan nok være, men de store ser lett gjennom og forbi dette. Så ser ikke på dette som en liten hump i veien mot drift engang.
Redigert 10.03.2021 kl 16:11 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
10.03.2021 kl 15:13 3251


Ja det ordner seg til slutt, det store spørsmålet er hvor mange år det blir i rettssalen.
_HH_
10.03.2021 kl 12:18 3490

Denne linken fann ein medaksjonær på facebookgruppa, den tek for seg selskapet
Simonsen Vogt Wiig
https://svw.no/bransjer/mineraler-og-bergverk/

Utdrag:
"Simonsen Vogt Wiig har gjennom en årrekke bistått nasjonale og internasjonale gruveselskaper, og har utviklet en dyp kunnskap om bransjen.

Teamet vårt har erfaring fra administrative organer med spesielt ansvar for gruveindustrien, og en av våre partnere var medlem av Minerallovutvalget som ledet frem til gjeldende minerallov.

Vi har etablert en detaljert forståelse av det norske reguleringssystemet for lete- og undersøkelsesrettigheter, driftskonsesjoner samt øvrige nødvendige tillatelser.

Simonsen Vogt Wiig har videre betydelig erfaring med kommersielle kontrakter samt utvikling av større infrastrukturprosjekt innenfor denne bransjen.

Norge anses å ha en vesentlig andel mineralforekomster som er av stor samfunnsmessig betydning samt også forekomster som understøtter utvikling av et grønt skifte.

Vi har et dedikert team som til enhver tid vil bringe inn de eksperter som er nødvendig, f.eks. innenfor miljørett eller prosjektfinansiering.

Vi bistår mineralindustrien særlig innenfor:

Regulatoriske forhold
Grunneieravtaler
Prosjektutvikling og -finansiering
Entreprise og infrastruktur
Tvist og voldgift
Joint Venture-avtaler
Kommersielle avtaler"
Redigert 10.03.2021 kl 12:18 Du må logge inn for å svare
_HH_
10.03.2021 kl 11:31 3602

Det blir det, eg skriver kva eg personleg trur. Av lista går det fram at det gjekk heile 5 skjerma skriv fra DMF til NFD i januar og det opnar opp for at nokon av dei kan innholde noko om Engebø og driftskonsesjonen.
Redigert 10.03.2021 kl 11:31 Du må logge inn for å svare
keane
10.03.2021 kl 10:39 3634

Tror timingen ved å kjøpe aksjer her på støyen som har vært vil vise seg å bli meget fin. Tok inn litt ekstra aksjer inn i longporteføljen min nå.
Fremen
10.03.2021 kl 10:29 3644

De har nok vært involvert på mange saker over flere år da det ligger info langt tilbake med andre saksnummer. Men det blir uansett spekulasjoner.
Redigert 10.03.2021 kl 10:33 Du må logge inn for å svare
_HH_
10.03.2021 kl 10:16 3680

Juridiske rådgjevarar må på anbod med jamne mellomrom...så det du skisserer er ikkje direkte usannsynleg..men eg trur heller at avskjerminger skjer gradvis og blir knytta opp mot same saksnummer når avskjerminga finn stad, uavhengig av kva sak dokumenta tilhøyrde i utgangspunktet..eg vil derfor tru at du finner eit anna saksnunmer der tidlegare avskjermingar har funne stad...så at det er mange ulike partar inne i same saksnummer taler berre for at dette er utdrag fra andre sakar som også har blitt skjerma og når dei blir avskjerma får dei same saksnummer. Det er eit argument for min påstand.
Redigert 10.03.2021 kl 10:18 Du må logge inn for å svare