AMR - Søksmål mot Nordic Rutile
Ja, her er det uunngåelige vi har ventet på.
Dette vil bli en demper for mange ellers så villige investorer.
Risikoen er ikke borte med AMR. De kaster fortsatt mørke skygger over NOM.
Så kan dere argumentere med hvor lite dette betyr etc etc bla bla....men klart det påvirker markedet!
Markedet vil gjenspeile dette i tiden fremover...mark my words!
https://einnsyn.no/saksmappe?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FSaksmappe--912660680--2998--2018&jid=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FJournalpost--912660680--2018--2998--2--2021
Dette vil bli en demper for mange ellers så villige investorer.
Risikoen er ikke borte med AMR. De kaster fortsatt mørke skygger over NOM.
Så kan dere argumentere med hvor lite dette betyr etc etc bla bla....men klart det påvirker markedet!
Markedet vil gjenspeile dette i tiden fremover...mark my words!
https://einnsyn.no/saksmappe?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FSaksmappe--912660680--2998--2018&jid=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FJournalpost--912660680--2018--2998--2--2021
Redigert 23.02.2021 kl 22:11
Du må logge inn for å svare
Regjeringen
26.03.2021 kl 21:58
5378
I evalueringsprossessen av mineralloven har AMR bidratt med sitt høringssvar....i dette tilsvaret ligger også stridens kjerne og forklaringen på at de drar grunnloven inn i søksmålet.
"Så lenge det tildeles utvinningsrett til statens mineraler, og deretter en driftskonsesjon, selv om grunneiermineralene utgjør den verdimessige hovedbestanddelen av en forekomst, innebærer forslaget at NFD legitimerer en overdragelse av en forekomst bestående hovedsakelig av grunneiers mineraler til tredjepart uten at det ytes et vederlag til grunneier.
Dette er et brudd på grunnloven § 105, og kan ikke gjennomføres uten at det klargjøres at enhver utvinningstillatelse til statens mineraler som er gitt under slike omstendigheter ikke kan gi grunnlag for driftskonsesjon."
Så, det de vil be retten om, er å ta stilling til om grunnlovens §105 er i strid med vedtak som tilsier at grunneiers verdimessige grunn kan overføres til annen privat aktør med begrunnelse av at det er statens mineral som utvinnes, til tross for at dette mineralet utgjør en vesentlig mindre verdimessig andel enn grunneiers mineral.
Nå har ikke jeg snev av sympati for AMR, men ser jeg på dette gjennom en grunneier`s perspektiv i saken, så skjønner jeg godt at dette kan vurderes som urimelig og urettferdig.
"Så lenge det tildeles utvinningsrett til statens mineraler, og deretter en driftskonsesjon, selv om grunneiermineralene utgjør den verdimessige hovedbestanddelen av en forekomst, innebærer forslaget at NFD legitimerer en overdragelse av en forekomst bestående hovedsakelig av grunneiers mineraler til tredjepart uten at det ytes et vederlag til grunneier.
Dette er et brudd på grunnloven § 105, og kan ikke gjennomføres uten at det klargjøres at enhver utvinningstillatelse til statens mineraler som er gitt under slike omstendigheter ikke kan gi grunnlag for driftskonsesjon."
Så, det de vil be retten om, er å ta stilling til om grunnlovens §105 er i strid med vedtak som tilsier at grunneiers verdimessige grunn kan overføres til annen privat aktør med begrunnelse av at det er statens mineral som utvinnes, til tross for at dette mineralet utgjør en vesentlig mindre verdimessig andel enn grunneiers mineral.
Nå har ikke jeg snev av sympati for AMR, men ser jeg på dette gjennom en grunneier`s perspektiv i saken, så skjønner jeg godt at dette kan vurderes som urimelig og urettferdig.
_HH_
26.03.2021 kl 22:26
5340
Nei ein får ikkje tilgang til rettsdokumenta før dom er avsagt. Da havnar dei på lovdata.
_HH_
26.03.2021 kl 22:39
5321
Dette løfter fleire ting som ein tidlegare har vore innom, for det fyrste er det verdien etter utvinning som betyr noko og ikkje verdi i bakken.
Det andre er at dersom AMR forseslår at den nye minerallova skal ta omsyn til dette så ligger det jo ein innrømming av at slik er det ikkje i dag, elles vil ein ikkje be om at det vert endra...
Det tredje er at grunneigar får kompensasjon gjennomn 0,5 prosent av salsverdien og paragraf 32 andre ledd vil medføre full erstatning dersom grunneigar sine minwral kan drivast sjølvstendig. Dersom grunneigar sine verdiar utgjer så store verdiar at dei er hovudkomponenten i førekomsten etter utvinning, vil jo vilkåret om at det kan drivast sjølvstendig etter 32 vere oppfylt, og da får dei full erstatning. Det medfører derfor ikkje noko brot på grunnlova..samtidig hadde det ikkje vore for nom og dei som har utforska førekomsten ville ikkje grunneigarane ha fått nokon verdiar uansett og derfor er det legitimt med ein frist for når grunneigerane kan krevje å få ekstra kompensasjon, spesielt sett i lys av at det er NOM som har teke all risiko og det einaste grunneigerane har gjort er å forsøke å stikke kjepper i hjula til NOM heile vegen. Dette er og rasjonale for at det er ein frist for når grunneigar kan kreve full erstatning og fristen er fram til er start av drift, herunder prøvedrift.
Det andre er at dersom AMR forseslår at den nye minerallova skal ta omsyn til dette så ligger det jo ein innrømming av at slik er det ikkje i dag, elles vil ein ikkje be om at det vert endra...
Det tredje er at grunneigar får kompensasjon gjennomn 0,5 prosent av salsverdien og paragraf 32 andre ledd vil medføre full erstatning dersom grunneigar sine minwral kan drivast sjølvstendig. Dersom grunneigar sine verdiar utgjer så store verdiar at dei er hovudkomponenten i førekomsten etter utvinning, vil jo vilkåret om at det kan drivast sjølvstendig etter 32 vere oppfylt, og da får dei full erstatning. Det medfører derfor ikkje noko brot på grunnlova..samtidig hadde det ikkje vore for nom og dei som har utforska førekomsten ville ikkje grunneigarane ha fått nokon verdiar uansett og derfor er det legitimt med ein frist for når grunneigerane kan krevje å få ekstra kompensasjon, spesielt sett i lys av at det er NOM som har teke all risiko og det einaste grunneigerane har gjort er å forsøke å stikke kjepper i hjula til NOM heile vegen. Dette er og rasjonale for at det er ein frist for når grunneigar kan kreve full erstatning og fristen er fram til er start av drift, herunder prøvedrift.
Regjeringen
26.03.2021 kl 23:18
5278
Det er verdiforholdet mellom de to mineralene som er interessant, uansett om det vurderes før eller etter utvinning.
AMR har ikke vedkjent eller innrømmet at mineralloven er slik i dag, men heller det at DMF tolker den slik i dag.
At grunneier får 0,5% i kompensasjon når de sitter på mineralet med størst verdi, er en liten trøst.
Skulle saken resultere i full erstatning faller også en stor del av Noms case på vevringsiden og AMR har da oppnådd det de ønsket.
De er da i forhandlingsposisjon til å overta en stor del av Noms omsetning på et passivt grunnlag. I realiteten har de da vunnet fram.
AMR har ikke vedkjent eller innrømmet at mineralloven er slik i dag, men heller det at DMF tolker den slik i dag.
At grunneier får 0,5% i kompensasjon når de sitter på mineralet med størst verdi, er en liten trøst.
Skulle saken resultere i full erstatning faller også en stor del av Noms case på vevringsiden og AMR har da oppnådd det de ønsket.
De er da i forhandlingsposisjon til å overta en stor del av Noms omsetning på et passivt grunnlag. I realiteten har de da vunnet fram.
_HH_
27.03.2021 kl 01:58
5250
Nei det er kun verdiforholdet etter utvinning som er interessant og det bør vere innlysande. Som eg tidlegare har nemnd, dersom du tek all gråberget i Engebø og alle andre fjell i Norge og multipliserer med verdien av gråberg solgt som masse, så sitter vi på fantastiske verdiar her i landet, men det spelar inga rolle når ein ikkje har rekna inn kostnadane med å utvinne dei...
OG når det verdiforholdet skal vurderast så må ein ta utgangspunkt i prosjektløysingane, for det er dei konkrete løysingane ein vel som avgjer om det blir skapt verdiar eller ikkje.AMR sitt prosjekt må derfor vurderast utifrå deira prosjekt med tunneldrift og utan sjødeponi. Dei kan ikkje berre syne til prosjektøkonomien i NOM sitt prosjekt og hevde at dei vil tene pengar på sitt prosjekt fordi NOM gjer det med dei løysingane NOM har valgt.
OG når det verdiforholdet skal vurderast så må ein ta utgangspunkt i prosjektløysingane, for det er dei konkrete løysingane ein vel som avgjer om det blir skapt verdiar eller ikkje.AMR sitt prosjekt må derfor vurderast utifrå deira prosjekt med tunneldrift og utan sjødeponi. Dei kan ikkje berre syne til prosjektøkonomien i NOM sitt prosjekt og hevde at dei vil tene pengar på sitt prosjekt fordi NOM gjer det med dei løysingane NOM har valgt.
Redigert 27.03.2021 kl 11:29
Du må logge inn for å svare
Regjeringen
27.03.2021 kl 12:05
5002
Det er to parter i saken. Verdiforholdet vil variere etter hvilken prosjektløsning den enkelte part har valgt. Pr. nå foreligger det validert vurdering fra kun ett av prosjektforslagene og derav kan ikke verdiforholdet vurderes etter utvinning. Det bør vel også være innlysende.
Det er interessant å konstatere at du virkelig har satt deg inn i alle detaljer med dyp kunnskap om Nom og caset, men likevel evner du etter min mening ikke å vurdere selve caset objektivt i forhold til eksterne risikofaktorer. En risiko ved å engasjere og fordype seg i enkelt caser er nettopp en slik "forelskelse".
Det er interessant å konstatere at du virkelig har satt deg inn i alle detaljer med dyp kunnskap om Nom og caset, men likevel evner du etter min mening ikke å vurdere selve caset objektivt i forhold til eksterne risikofaktorer. En risiko ved å engasjere og fordype seg i enkelt caser er nettopp en slik "forelskelse".
_HH_
27.03.2021 kl 13:40
4967
Eg håpar du forstår at din siste påstand ikkje gjev meining og du er inne på kjernen kvifor AMR ikkje kjem til å få medhald etter ei vurdering i samsvar med minerallova 32.
Du påstår oppsummert at minerallova og vurderingskriteria endrar seg utifra kva grunneigerane evner å dokumentere eller ikkje. Slik er det ikkje, det er dei same krava til bevis fra både NOM og grunneigarane. Føremålet med minerallova er å leggje til rette for reell og ikkje teoretisk næringsutvikling innanfor bergverk og da må realismen i prosjekta vurderas ut frå relle forhold og ikkje den teoretiske verdien minerala har i bakken.
Når det gjelder kvaliteten på dokumentasjonen er det ganske innlysande at når NOM har brukt over 400 mill på prosjektet så vil NOM ha mest kunnskap om prosjektet/førekomsten og kvaliteten på dokumentasjonen stiller i ein anna klasse enn kva ein advokat og økonom lager på kammerset med 2 innleigde personer. Da er det sjølvsagt ikkje slik at NOM skal straffast for dette i form av at beviskrava vert redusert fordi grunneigerane og AMR ikkje har gjort jobben sin. Det er jo ein fullstendig undergraving av intensjonen med minerallova og vil leggje opp til at kapring av prosjekt vert normen, noko forarbeida til minerallova poengterer ikkje skal skje. I samsvar med minerallova er det slik at den som tek risikoen, er fyrst ute og investerer, også vil få fordel av dette. Dette er også årsaka til det strenge kravet til bevisa i samsvar med minerallova paragraf 32 der det står at det må vere "åpenbart" at grunneigar sine mineral kan gjerast til gjenstand for sjølvstendig drift. AMR veit at dokumentasjonen deira ikkje vil stå seg mot NOM sin dokumentasjon og derfor forsøker dei å unngå å havne i ein situasjon der det blir opp til DMF å vurdere dette. Dette er også årsaka til at AMR forsøker å produsere "kunnskap" og truverd gjennom boreprogram og ein scoopingstudie dei skal sleppe på våren.
AMR har valgt dei tradisjonelt dyraste løysinga for gruvedrift, ganske tekniske krevande løysingar der dei skal flytte prosessanlegg etter nokon år i drift i eit maritimt miljø, samt dei har fordyrande logistikk. Da skulle det berre mangle at dei må møte dei same krava til kvalitet på dokumentasjonen som NOM, når dei har så stor risiko i prosjektet sitt gjennom dei løysingane dei har valgt.
At du påstår at eg er forelska i caset fordi eg ikkje kjøper eller er samd i din argumentasjon blir veldig søkt..
Du påstår oppsummert at minerallova og vurderingskriteria endrar seg utifra kva grunneigerane evner å dokumentere eller ikkje. Slik er det ikkje, det er dei same krava til bevis fra både NOM og grunneigarane. Føremålet med minerallova er å leggje til rette for reell og ikkje teoretisk næringsutvikling innanfor bergverk og da må realismen i prosjekta vurderas ut frå relle forhold og ikkje den teoretiske verdien minerala har i bakken.
Når det gjelder kvaliteten på dokumentasjonen er det ganske innlysande at når NOM har brukt over 400 mill på prosjektet så vil NOM ha mest kunnskap om prosjektet/førekomsten og kvaliteten på dokumentasjonen stiller i ein anna klasse enn kva ein advokat og økonom lager på kammerset med 2 innleigde personer. Da er det sjølvsagt ikkje slik at NOM skal straffast for dette i form av at beviskrava vert redusert fordi grunneigerane og AMR ikkje har gjort jobben sin. Det er jo ein fullstendig undergraving av intensjonen med minerallova og vil leggje opp til at kapring av prosjekt vert normen, noko forarbeida til minerallova poengterer ikkje skal skje. I samsvar med minerallova er det slik at den som tek risikoen, er fyrst ute og investerer, også vil få fordel av dette. Dette er også årsaka til det strenge kravet til bevisa i samsvar med minerallova paragraf 32 der det står at det må vere "åpenbart" at grunneigar sine mineral kan gjerast til gjenstand for sjølvstendig drift. AMR veit at dokumentasjonen deira ikkje vil stå seg mot NOM sin dokumentasjon og derfor forsøker dei å unngå å havne i ein situasjon der det blir opp til DMF å vurdere dette. Dette er også årsaka til at AMR forsøker å produsere "kunnskap" og truverd gjennom boreprogram og ein scoopingstudie dei skal sleppe på våren.
AMR har valgt dei tradisjonelt dyraste løysinga for gruvedrift, ganske tekniske krevande løysingar der dei skal flytte prosessanlegg etter nokon år i drift i eit maritimt miljø, samt dei har fordyrande logistikk. Da skulle det berre mangle at dei må møte dei same krava til kvalitet på dokumentasjonen som NOM, når dei har så stor risiko i prosjektet sitt gjennom dei løysingane dei har valgt.
At du påstår at eg er forelska i caset fordi eg ikkje kjøper eller er samd i din argumentasjon blir veldig søkt..
Takk for den gode jobben du gjør HH og ganske søkt ja å påstå at du er forelsket i en aksje
unotert
27.03.2021 kl 15:10
4946
Hjertens enig. Og skulle mot formodning AMR nå fram med stuntet sitt, vil det undergrave norsk mineralindustri som helhet, siden ingen vil investere i en næring som belønner cowboyer. Og det vil ikke Dirmin eller NFD. De ønsker å legge til rette for en moderne mineralnæring, og lovverket er middelet.
Redigert 27.03.2021 kl 15:11
Du må logge inn for å svare
inva
27.03.2021 kl 15:42
4909
Du kan jo forsøke å appellere til fornuften hans HH?
Takk for gode vurderinger og for at du deler :-)
Takk for gode vurderinger og for at du deler :-)
unotert
28.03.2021 kl 08:17
4548
Det er vel liten tvil om at AMR gjør dette for å skade NOM og kanskje presse NOM for en høyere kompensasjon enn loven tilsier. Styreleder refererte også til omdømmetap som konsekvens. Jeg mener det er grunnlag for å gå rettens vei mot AMR, de trenger noen år bak lås og slå:
Straffeloven:
§ 330. Utpressing
For utpressing straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved
a) annen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 første ledd, eller
b) utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med å sette frem en skadelig opplysning.
Straffen for utpressing er bot eller fengsel inntil 3 år.
Straffeloven:
§ 330. Utpressing
For utpressing straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved
a) annen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 første ledd, eller
b) utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med å sette frem en skadelig opplysning.
Straffen for utpressing er bot eller fengsel inntil 3 år.
Enim-20
28.03.2021 kl 09:43
4495
Uansett så er det kun spekulasjoner her og utfallet av en rettssak er usikker inntil dom. Men hypotetisk så inneholder Engebøfjellet ca. 4% rutil @ 1200 $/tonn = 48 $ og 1200 tonn granat @ 250 $/tonn = 100 $ , fordeling blir da ca. 30/70. Hvis jeg har forstått det rett så sier AMR at NOM sin drift (for å utnytte 30 %) ødelegger for grunneiere sine 70 %. I verste fall så ligger beviset for dette nettopp i alle de dokumentene som NOM har brukt masse penger på. Det er vel også sånn at rutil er Statens mineral og da er vel både Dirmin og NFD part i saken da de leier ut sine rettigheter. Svaret blir når alle rettssakene er ferdig.
John9
28.03.2021 kl 11:56
4394
Eit vesentleg moment her er bruksverdien av minerala det er snakk om. Det er forskjell på statens mineral som i hovudsak er metaller, og grunneigar sine mineral som er i spennet frå sand, pukk, skifer, grus og her granat som er egna som slipemiddel og til skjæring. Med opp mot 4% rutil er Engebø i verdensklasse ift konsentrasjon av TiO2, som er eit viktig mineral. Granat er ikkje ein viktig ressurs, sjølv om den på Engebø har god kvalitet.
Regjeringen
28.03.2021 kl 12:07
4385
Ja, dette er vel det mest objektive tilsvaret jeg hittil har sett i denne tråden!
Kudos til Enim-20!
Kudos til Enim-20!
Dimind
28.03.2021 kl 12:29
4391
Jeg liker best fakta. Og fakta så langt er at alle søknader og avgjørelser har gått i favør NOM. Alle AMR sine forsøk har blitt avslått og til og med beordret avsluttet (prøveboring)
Så det er faktisk ingenting i det hele tatt som så langt tyder på at AMR har en sak overhodet. Men klart motstandere av NOM vil nok prøve å tillegge dette så mye betydning som mulig.
Så det er faktisk ingenting i det hele tatt som så langt tyder på at AMR har en sak overhodet. Men klart motstandere av NOM vil nok prøve å tillegge dette så mye betydning som mulig.
_HH_
28.03.2021 kl 12:37
4491
Dette er heller ikkje heilt riktig sidan NOM uomtvisteleg har rettane til granaten på Engebøsida. Legg ein til grunn at granatverdiane er jamt fordelt i førekomsten med 50 prosent på Vevring og 50 på Engebø så har NOM uomtvisteleg rett til 65 prosent av verdiane i førekomsten. Så dersom det er snakk om å "øydelegge" verdiar så blir det for dei 35 prosent av verdiane som er omtvista.
_HH_
28.03.2021 kl 12:38
4646
Så basert på avtalane, disponerer NOM majoriteten av verdiane i Engebøfjellet.
dr_noclue
28.03.2021 kl 13:03
4613
Godt poeng! Jeg ser virkelig frem til å få denne steinen i skoen ut slik at vi kan få fokus over på det fantastiske industricaset dette faktisk er!
inva
28.03.2021 kl 13:11
9280
Hvor mange nick har du da Regjeringen?
Ser at Enim-20 er opprettet rett etter Regjeringen. For, det er vel ikke slik at du svarer deg selv?
Ser at Enim-20 er opprettet rett etter Regjeringen. For, det er vel ikke slik at du svarer deg selv?
Ebit
28.03.2021 kl 15:37
9140
Må medgi at jeg synes søksmålet til AMR skurrer.
Hvilke finansielle muskler har AMR?
Om de skulle vinne fram kortsiktig, vil resultatet sannsynligvis ende i en langvarig rettsprosess, som ingensteds fører fram.
Hvilke finansielle muskler har AMR?
Om de skulle vinne fram kortsiktig, vil resultatet sannsynligvis ende i en langvarig rettsprosess, som ingensteds fører fram.
Sailor
28.03.2021 kl 16:21
9110
Blir det en rettsprosess av dette, så stopper jo ikke det NOM fra å sette igang på sin side av fjellet. Det blir i så fall parallelt med NOM's drift. For AMR blir dette dyrt, meget dyrt tilogmed med usikkert utfall, men for NOM blir kostnadene med en prosess peanuts.
Argumentet om at dette ville føre til omdømmetap for NOM er den tynneste og mest stakkarslige fisen jeg har hørt, blir det noen som taper anseelse her blir det vel heller forræderen hos AMR og hans kumpaner, regn med skittentøyvask og oppmerksomhet i media.
Argumentet om at dette ville føre til omdømmetap for NOM er den tynneste og mest stakkarslige fisen jeg har hørt, blir det noen som taper anseelse her blir det vel heller forræderen hos AMR og hans kumpaner, regn med skittentøyvask og oppmerksomhet i media.
Redigert 28.03.2021 kl 17:15
Du må logge inn for å svare
unotert
28.03.2021 kl 16:32
9113
Det var styreleder i nom selv som nevnte omdømmetap. Og det kan være grunnlag for erstatningssøksmål .
inva
28.03.2021 kl 16:43
9216
Hva vet vi:
- Nordic Mining har rett på statens mineraler, på hele forekomsten som strekker seg fra Engebø i øst, til Vevring vest.
- I rutilmalmen som NOM har rettighetene til følger granaten med, NOM har derfor rett på å utvinne denne sammen med statens mineraler.
- På en forekomst gis det kun en konsesjon og denne har NOM fått. Det er derfor ikke rom for flere utvinnere/AMR.
Nordic Mining starter sin utvinning på østsiden med dagbrudd om 3-4 år. De flytter etter dette over på vestsiden der striden AMR har stelt i stand omfatter.
Det vil si at NOM ikke er avhengige av å avklare dette nå. Gruven til NOM har en tilbakebetalingstid på mindre en 5 år. For de som skal investere
i NOM sin gruve er derfor ikke avhengige av utfallet av denne striden.
AMR går til søksmål mot NOM, hvorfor? NOM har bare gjort som myndighetene har bedt de om hele veien.
Det riktige for AMR hadde vært å stille sitt grunnløse søksmål mot myndighetene. Men de gjør de ikke, da dette kun et forsøk på å skremme
investorer fra å investere i prosjektet. Med info over så vet vi at dette er et skudd i blinde.
Så Tore, slapp av. Du skal få pengene dine. NOM skal betale grunneierne for granaten på Vevring ihht det myndighetene pålegger.
Du må bare vente til ca 2040, er jo ikke så lenge det. Lykke til.
- Nordic Mining har rett på statens mineraler, på hele forekomsten som strekker seg fra Engebø i øst, til Vevring vest.
- I rutilmalmen som NOM har rettighetene til følger granaten med, NOM har derfor rett på å utvinne denne sammen med statens mineraler.
- På en forekomst gis det kun en konsesjon og denne har NOM fått. Det er derfor ikke rom for flere utvinnere/AMR.
Nordic Mining starter sin utvinning på østsiden med dagbrudd om 3-4 år. De flytter etter dette over på vestsiden der striden AMR har stelt i stand omfatter.
Det vil si at NOM ikke er avhengige av å avklare dette nå. Gruven til NOM har en tilbakebetalingstid på mindre en 5 år. For de som skal investere
i NOM sin gruve er derfor ikke avhengige av utfallet av denne striden.
AMR går til søksmål mot NOM, hvorfor? NOM har bare gjort som myndighetene har bedt de om hele veien.
Det riktige for AMR hadde vært å stille sitt grunnløse søksmål mot myndighetene. Men de gjør de ikke, da dette kun et forsøk på å skremme
investorer fra å investere i prosjektet. Med info over så vet vi at dette er et skudd i blinde.
Så Tore, slapp av. Du skal få pengene dine. NOM skal betale grunneierne for granaten på Vevring ihht det myndighetene pålegger.
Du må bare vente til ca 2040, er jo ikke så lenge det. Lykke til.
gakk_gakk_piip
29.03.2021 kl 09:30
8641
Savner Pipegakk her inne. Han evnet å vurdere hver sak fra flere sider, og dermed kunne vurdere risiko mot oppside, isf. bare å bekrefte for seg selv og andre hvorfor han hadde valgt å investere i aksjen.
Han tok dessuten kritikk mot egne vurderinger mye mer konstruktivt enn visse andre her inne. Snakk om såre tær... tsk-tsk-tsk
Pipegakk, kan du ikke være snill å komme tilbake? Hilsen en andunge som savner andemors kloke og balanserte innlegg...
Han tok dessuten kritikk mot egne vurderinger mye mer konstruktivt enn visse andre her inne. Snakk om såre tær... tsk-tsk-tsk
Pipegakk, kan du ikke være snill å komme tilbake? Hilsen en andunge som savner andemors kloke og balanserte innlegg...
Boss 99
29.03.2021 kl 10:01
8592
_HH_ skrev Ein fin oppsummering.
Ja og hvor blir det av oppdatering fra Ivar.
_HH_
29.03.2021 kl 10:45
8642
Datoen på klokka mi sei 29 mars og så er det fort påske så eg trur du er litt klokare i tidsrommet 6 april til 17. april
Carbo
13.04.2021 kl 17:04
7641
Ser litt på innholdet i AMRs nye nettside og blir noe fortumlet over hva som opplyses der.
Enten er jeg meget uvitende eller så er informasjonen fra AMR helt misvisende.
Er det noe av dette som har noe substans i virkeligheten eller er det bare oppspinn fra a til å?
«Grunneier og staten inngår i et sameie i mineralforekomster hvor statens og grunneiers mineral ligger sammenblandet. Det følger i slike tilfeller av sameieloven at sameieren med størst eierandel gis rett til å ta avgjørelser på vegne av fellesskapet. Det vil si at den som har majoriteten bestemmer hvordan forekomsten skal utnyttes, men uten å forringe verdiene som minoriteten besitter. Det er viktig å understreke at statens mineraler tildeles vederlagsfritt og er en verdi som det ikke skal betales for. Skillet mellom statens og grunneiers mineral knytter seg derfor bare kun til den formelle ordningen rundt erverv av rettigheter. De som sitter på rettigheter til grunneiers mineral, kan utvinne disse etter avtale med grunneier og samtidig nyttiggjøre seg statens mineral i utvinningsprosessen under forutsetning av at det ikke foreligger noen konkurrerende utvinningsrettigheter til statens mineral. Vi er ikke kjent med at det foreligger tilfeller hvor statens mineral utgjør den største verdien av en forekomst og grunneier samtidig har hatt ønske om å utvinne mineraler med basis i grunneiers rettigheter.»
Kan det fortsatt være noe tvil om at Rutil foreligger i såpass mengder at malmen defineres som Statens?
Enten er jeg meget uvitende eller så er informasjonen fra AMR helt misvisende.
Er det noe av dette som har noe substans i virkeligheten eller er det bare oppspinn fra a til å?
«Grunneier og staten inngår i et sameie i mineralforekomster hvor statens og grunneiers mineral ligger sammenblandet. Det følger i slike tilfeller av sameieloven at sameieren med størst eierandel gis rett til å ta avgjørelser på vegne av fellesskapet. Det vil si at den som har majoriteten bestemmer hvordan forekomsten skal utnyttes, men uten å forringe verdiene som minoriteten besitter. Det er viktig å understreke at statens mineraler tildeles vederlagsfritt og er en verdi som det ikke skal betales for. Skillet mellom statens og grunneiers mineral knytter seg derfor bare kun til den formelle ordningen rundt erverv av rettigheter. De som sitter på rettigheter til grunneiers mineral, kan utvinne disse etter avtale med grunneier og samtidig nyttiggjøre seg statens mineral i utvinningsprosessen under forutsetning av at det ikke foreligger noen konkurrerende utvinningsrettigheter til statens mineral. Vi er ikke kjent med at det foreligger tilfeller hvor statens mineral utgjør den største verdien av en forekomst og grunneier samtidig har hatt ønske om å utvinne mineraler med basis i grunneiers rettigheter.»
Kan det fortsatt være noe tvil om at Rutil foreligger i såpass mengder at malmen defineres som Statens?
Redigert 13.04.2021 kl 17:08
Du må logge inn for å svare
unotert
13.04.2021 kl 17:41
7564
Bare vås. De tror at dette reguleres av sameieloven, hva de mener mineralloven regulerer kan vi bare gjette på.
_HH_
13.04.2021 kl 19:17
7451
No er det slik at mengde av dei ulike minerala i førekomsten vil aldri vere styrande for kva som er staten sine mineral eller ikkje, det er knytt opp til kva type mineral det er og i kva kjemiske bindingar dei opptrer i. Derimot vil mengde styre om førekomsten er drivverdig på desse minerala eller ikkje. Er mengdene små slik at staten sine mineral ikkje er drivverdige, skal ikkje utvinningsrett bli gitt. Men om begge mineraler er til stades i slike mengder at begge er drivverdige, er det fortsatt part med rett til staten sine mineral som vil ha rett til å drive førekomsten, uavhengig av verdien og mengda av grunneigar sine mineral i førekomsten.
Rettane mellom staten sine mineral og grunneigar står ikkje likt. Har ein fått retten til staten sine mineral, så har ein for det fyrste ikkje fått dei gratis og vederlagsfritt. Ein betaler årleg avgift for å ha undersøkelse og utvinningsrett til dei aktuelle områdene, og for å få dei ulike rettane må ein leggje ned ressurser i å undersøke og dokumentere drivbarheita av førekomsten. Dette medfører også at ein utvinnar med rett til staten sine rettar står sterkare dersom det er interessekonflikt mellom utvinning av staten sine mineral og grunneigar sine mineral, i form av at utvinnaren av staten sine mineral er den som får utvinne/drive gruva. Om utvinnar av staten sine mineral får behalde minerala som tilhøyrer grunneigerane vil derimot vere avhengig av om grunneigar kan dokumentere om dei kan drive sjølvstendig på den. Den vurderinga er det DMF som skal gjere og går fram av minerallova paragraf 32 andre ledd.
Rettane mellom staten sine mineral og grunneigar står ikkje likt. Har ein fått retten til staten sine mineral, så har ein for det fyrste ikkje fått dei gratis og vederlagsfritt. Ein betaler årleg avgift for å ha undersøkelse og utvinningsrett til dei aktuelle områdene, og for å få dei ulike rettane må ein leggje ned ressurser i å undersøke og dokumentere drivbarheita av førekomsten. Dette medfører også at ein utvinnar med rett til staten sine rettar står sterkare dersom det er interessekonflikt mellom utvinning av staten sine mineral og grunneigar sine mineral, i form av at utvinnaren av staten sine mineral er den som får utvinne/drive gruva. Om utvinnar av staten sine mineral får behalde minerala som tilhøyrer grunneigerane vil derimot vere avhengig av om grunneigar kan dokumentere om dei kan drive sjølvstendig på den. Den vurderinga er det DMF som skal gjere og går fram av minerallova paragraf 32 andre ledd.
unotert
13.04.2021 kl 20:34
7334
Spørsmålet som melder seg da er hva slags dokumentasjon som kreves for å underbygge at grunneiers mineraler i dette tilfellet kan drives selvstendig. Dette er vel også et spørsmål om skjønn.
_HH_
13.04.2021 kl 22:35
7198
Heilt riktig, det vil jo også vere naturleg å vurdere lønnsemd ut ifrå dei planane og løysingane som AMR har og ikkje dei som NOM har.
Boss 99
13.04.2021 kl 22:56
7131
Kommer self an på hvor stor lekter de har det. Ryktene sier at den er sjempe swæææær. Å kan egentlig bygges ut i det uendelige.
_HH_
15.04.2021 kl 23:49
6878
Har sett så vidt på sameieloven sidan dette er eit argument AMR løfter voldsomt fram.I forarbeidene til denne fra 1965 står det følgjande om kva som ein meiner med sameige:
"Ålment sagt er det sameige når to eller fleire eig noko saman såleis at ingen av dei kan peika ut nokon serskild del som sin åleine. Berre retten er delt, og ein kan seia at kvar eig ein tenkt eller ideell part"
"Definisjonen dekker ikkje alle samrettshøve der retten er delt i partar, men berre slike der samrettshavarna eig noko saman. Prinsipielt er det såleis berre sams eigedomsrett som beint fram går under lova. Samstundes er ordleggjinga så vid – «eig noko» – at ho også femner om sameige i anna enn ting, t. d. aksjar, statsobligasjonar og andre verdepapir, eller slike særlege verde som kraftrettar, patentrettar o. l. Rett nok reknar ein berre ting som føremål for eigedomsrett i streng juridisk meining, men i det praktiske rettslivet ser ein gjerne på ymse andre verde som sjølvstendige eigedomsføremål like med ting"
Denne definisjonen bryt jo kraftig med realitetane i denne saka, da det ikkje er problem knytt til å dele og sortere ut dei ulike minerala i to ulike produkt med tilhøyrande eigarar. Ein har jo eit veldig tydleg skilje i form av rett til grunneigar sine mineral og rett til staten sine mineral. Er berre eit rettsubjekt som kan han retten til å utvinne staten sine mineral innanfor eit definert område. Det er heller ikkje snakk om å dele eiendomsretten til grunneigar sine mineral, dette er uomtvisteleg grunneigaren som har eigendomsretten til, men minerallova vil regulere kven som får utvinne minerala og kva som ska vere kompensasjonen for det. Dette talar ganske tydleg mot at sameie er relevant i denne saka. Den einaste situasjonen eg kan tenke meg at dette kan bli aktuelt, er i tilfelle der ein fysisk ikkje greier å skilje grunneigar og staten sine mineral fra kvarandre (om det finst slike tilfelle), eller der dette ikkje er ynskjeleg fordi det vil redusere den totale verdien av sluttproduktet.
I kva saker lova skal gjelde så står det følgjande:
"Området for lova.
Departementet er samd med Utvalet i at det som trengst er samanhengande, prinsipielle allmennføresegner om sameige som kan gi løysinga der særføresegnene for visse slag sameige ikkje gjeld eller ikkje rekk til"
Dette syner at føremålet med lova er å regulere forhold som særlovene sjølv ikkje løyser. Minerallova løyser dei nemnde utfordringane sjølv og slik den vel å løyse det i forhold til kven som skal drive ut minerala der båden grunneigaren og parten med retten til staten sine mineral har interesse i førekomsten, er å gje parten med rett til staten sine mineral retten til å bringe minerala fram i lyset, og så vil det bli DMF si vurdering om kompensasjonen skal følgje paragraf 32 andre ledd eller om det skal vere 0,5 prosent av omsetnaden.
"Ålment sagt er det sameige når to eller fleire eig noko saman såleis at ingen av dei kan peika ut nokon serskild del som sin åleine. Berre retten er delt, og ein kan seia at kvar eig ein tenkt eller ideell part"
"Definisjonen dekker ikkje alle samrettshøve der retten er delt i partar, men berre slike der samrettshavarna eig noko saman. Prinsipielt er det såleis berre sams eigedomsrett som beint fram går under lova. Samstundes er ordleggjinga så vid – «eig noko» – at ho også femner om sameige i anna enn ting, t. d. aksjar, statsobligasjonar og andre verdepapir, eller slike særlege verde som kraftrettar, patentrettar o. l. Rett nok reknar ein berre ting som føremål for eigedomsrett i streng juridisk meining, men i det praktiske rettslivet ser ein gjerne på ymse andre verde som sjølvstendige eigedomsføremål like med ting"
Denne definisjonen bryt jo kraftig med realitetane i denne saka, da det ikkje er problem knytt til å dele og sortere ut dei ulike minerala i to ulike produkt med tilhøyrande eigarar. Ein har jo eit veldig tydleg skilje i form av rett til grunneigar sine mineral og rett til staten sine mineral. Er berre eit rettsubjekt som kan han retten til å utvinne staten sine mineral innanfor eit definert område. Det er heller ikkje snakk om å dele eiendomsretten til grunneigar sine mineral, dette er uomtvisteleg grunneigaren som har eigendomsretten til, men minerallova vil regulere kven som får utvinne minerala og kva som ska vere kompensasjonen for det. Dette talar ganske tydleg mot at sameie er relevant i denne saka. Den einaste situasjonen eg kan tenke meg at dette kan bli aktuelt, er i tilfelle der ein fysisk ikkje greier å skilje grunneigar og staten sine mineral fra kvarandre (om det finst slike tilfelle), eller der dette ikkje er ynskjeleg fordi det vil redusere den totale verdien av sluttproduktet.
I kva saker lova skal gjelde så står det følgjande:
"Området for lova.
Departementet er samd med Utvalet i at det som trengst er samanhengande, prinsipielle allmennføresegner om sameige som kan gi løysinga der særføresegnene for visse slag sameige ikkje gjeld eller ikkje rekk til"
Dette syner at føremålet med lova er å regulere forhold som særlovene sjølv ikkje løyser. Minerallova løyser dei nemnde utfordringane sjølv og slik den vel å løyse det i forhold til kven som skal drive ut minerala der båden grunneigaren og parten med retten til staten sine mineral har interesse i førekomsten, er å gje parten med rett til staten sine mineral retten til å bringe minerala fram i lyset, og så vil det bli DMF si vurdering om kompensasjonen skal følgje paragraf 32 andre ledd eller om det skal vere 0,5 prosent av omsetnaden.
Redigert 16.04.2021 kl 00:12
Du må logge inn for å svare
_HH_
16.04.2021 kl 10:02
6650
Ser i eit anna dokument som vart sendt inn 26. mars 20 fra AMR til NFD. Her skriver dei følgjande:
‐------------------
"Eksempelvis, når malmen er brutt ut av fjellet blir resultatet en rekke enkeltstein, som utgjør løsøregjenstander. De er rørlige eiendeler til forskjell fra fast eigedom. § 2 i lov om hendelige eiendomshøve bestemmer at: «Når lausøyreting frå to eller fleire eigarar vert såleis blanda eller samanbundne at kvar ikkje kan få sitt utskilt att utan for stor skade og kostnad, vert det sameige.
Kvar eigar får så stor part som svarar til det verdet som skriv seg frå han.» Etter § 3 er det slik at «Om ein av dei samankomne ting er hovudtingen i blandinga eller det samanbundne, får eigaren av
hovudtingen retten til det heile.»
Sameieloven § 4 bestemmer at «Eit fleirtal kan gjera vedtak om styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til.» Etter same lov, § 7: «Fleirtal etter §§ 4-6 er dei eller den som har meir enn halvparten i sameiga. Halvparten er nok, når mindre enn halvparten røystar mot.»
Begge lover reflekterer at den som eier av den verdimessige hovedkomponenten i et sameie kan treffe beslutninger om hele sameiet. Begge lover reflekterer Grunnloven § 105. Hverken bergverksloven eller
mineralloven gjør derfor unntak fra hovedprinsippene i de to lovene.
--‐‐-----------------
Her skyter AMR seg i begge kne i sin iver i å samle opp argumentasjon for sitt syn. Som det går fram av utdraget gjelder lova dei syner til, lov om hendeleg eiendomstilhøve, kun i situasjonar der ein gjenstand har blitt blanda slik at ein ikkje kan skilje den i ulike eigerandelar og fordele desse til ulike eigerar. Dette er ikkje tilfelle i denne saka og det er innlysande. Hadde det ikkje vore mogleg å skilje granaten og rutilen fra kvarandre, ville begge ha vore verdilaus på grunn av produktspesifikasjonar. Denne referansen er derfor fullstendig irrelevant.
Det vert også påpeika i lova at særlovgivninga går foran denne lova og da er det minerallova med presedens som styrer dette og ikkje denne lova.
‐------------------
"Eksempelvis, når malmen er brutt ut av fjellet blir resultatet en rekke enkeltstein, som utgjør løsøregjenstander. De er rørlige eiendeler til forskjell fra fast eigedom. § 2 i lov om hendelige eiendomshøve bestemmer at: «Når lausøyreting frå to eller fleire eigarar vert såleis blanda eller samanbundne at kvar ikkje kan få sitt utskilt att utan for stor skade og kostnad, vert det sameige.
Kvar eigar får så stor part som svarar til det verdet som skriv seg frå han.» Etter § 3 er det slik at «Om ein av dei samankomne ting er hovudtingen i blandinga eller det samanbundne, får eigaren av
hovudtingen retten til det heile.»
Sameieloven § 4 bestemmer at «Eit fleirtal kan gjera vedtak om styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til.» Etter same lov, § 7: «Fleirtal etter §§ 4-6 er dei eller den som har meir enn halvparten i sameiga. Halvparten er nok, når mindre enn halvparten røystar mot.»
Begge lover reflekterer at den som eier av den verdimessige hovedkomponenten i et sameie kan treffe beslutninger om hele sameiet. Begge lover reflekterer Grunnloven § 105. Hverken bergverksloven eller
mineralloven gjør derfor unntak fra hovedprinsippene i de to lovene.
--‐‐-----------------
Her skyter AMR seg i begge kne i sin iver i å samle opp argumentasjon for sitt syn. Som det går fram av utdraget gjelder lova dei syner til, lov om hendeleg eiendomstilhøve, kun i situasjonar der ein gjenstand har blitt blanda slik at ein ikkje kan skilje den i ulike eigerandelar og fordele desse til ulike eigerar. Dette er ikkje tilfelle i denne saka og det er innlysande. Hadde det ikkje vore mogleg å skilje granaten og rutilen fra kvarandre, ville begge ha vore verdilaus på grunn av produktspesifikasjonar. Denne referansen er derfor fullstendig irrelevant.
Det vert også påpeika i lova at særlovgivninga går foran denne lova og da er det minerallova med presedens som styrer dette og ikkje denne lova.
Boss 99
16.04.2021 kl 10:20
6579
Ja det er bra vi har dyktige folk på laget. Jækla kjedelig å vente på noe da.
unotert
16.04.2021 kl 11:19
6484
AMR har et interessant poeng: dersom man løser fast eiendom opp i dens enkelte bestanddeler, får man løsøre. Og løsøre kan man blande i hop slik at sameieloven trer i kraft.
Styreleder Rørholt i AMR er advokat. Hva skal vi mene om kompetansen til den herren? Har den fyren sertifikat og vitnemål, eller bevilgning?
Styreleder Rørholt i AMR er advokat. Hva skal vi mene om kompetansen til den herren? Har den fyren sertifikat og vitnemål, eller bevilgning?
_HH_
16.04.2021 kl 11:24
6460
Hehe ja, så da kan ein jo trikse og mikse slik som ein vil og gå det utfallet ein vil ha:)
Fyren er glad i å skrive og produsere og det kjem vel godt med når timane i administrasjonsselskapet amr managment skal belastast driftsselskapet amr....
Fyren er glad i å skrive og produsere og det kjem vel godt med når timane i administrasjonsselskapet amr managment skal belastast driftsselskapet amr....
fxstc
16.04.2021 kl 16:10
6217
Krav om innsyn i dokument 11 i sak 20/6821 avslås med hjemmel i offentleglova § 15 første ledd.
Meroffentlighet er vurdert.
Vi gjør oppmerksom på at du etter offentleglova § 31 andre ledd kan kreve en nærmere begrunnelse for avslaget. Krav om det må sendes senest tre uker etter at avslaget er mottatt.
Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentleglova § 32.
Klageinstans er Kongen i statsråd. Eventuell klage skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet.
Vi gjør oppmerksom på at hvis klagen er avgjort av Kongen i statsråd, faller retten til å klage saken inn for Sivilombudsmannen bort, jf. offentleglova § 32.
Klagefristen er tre uker jf. fvl. § 29.
Med hilsen
Nærings- og fiskeridepartementet
Meroffentlighet er vurdert.
Vi gjør oppmerksom på at du etter offentleglova § 31 andre ledd kan kreve en nærmere begrunnelse for avslaget. Krav om det må sendes senest tre uker etter at avslaget er mottatt.
Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentleglova § 32.
Klageinstans er Kongen i statsråd. Eventuell klage skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet.
Vi gjør oppmerksom på at hvis klagen er avgjort av Kongen i statsråd, faller retten til å klage saken inn for Sivilombudsmannen bort, jf. offentleglova § 32.
Klagefristen er tre uker jf. fvl. § 29.
Med hilsen
Nærings- og fiskeridepartementet
Fremen
16.04.2021 kl 18:11
6073
Da var kanskje ikke saken så åpenbar dersom DMF sin tolkning av loven må unntas offentligheten. Klagen ble vel sendt åpen og da burde denne følge samme.
NOM fremstår som selvsikker i sine uttalelser og får håpe de kan trygge investorene også på dette når de presenterer revidert DFS.
NOM fremstår som selvsikker i sine uttalelser og får håpe de kan trygge investorene også på dette når de presenterer revidert DFS.
Wangsta
16.04.2021 kl 21:07
5876
Fremen, come on. Du vet bedre. I motsetning til luftslottforetaket til Judas og hans venner er faktisk NOM et børsnotert selskap. Det at saksgangen i klagebehandlingen er unntatt offentlighet er som forventet da vurderingene DMF legger til grunn indirekte kan si noe om forventet fortjeneste, ergo børssensitiv informasjon. Vurderingene kan være avgjørende for størrelsen på kompensasjonen til blodsugerne i troll- og hjulkjeppfabrikken. Apropos den gjengen der, så fatter jeg ikke at de sover godt om natta. Saboterer og konstruerer et latterlig alternativ for å gjemme seg bak et falsk idealistisk motiv om å skåne fjord og natur. For oppegående mennesker bør det skinne klart igjennom at den egentlige motivasjonen deres er å skvise mest mulig ut av et prosjekt andre har skapt, jobbet og slitt for i årevis. Fokuset er kun egen økonomisk vinning, koste hva det koste vil. Det er så kvalmt og virkelig til å spy av. Jeg håper karma snart kommer på besøk.
Fremen
17.04.2021 kl 00:27
5787
Forstår at dersom det er børssensitiv informasjon så kan det være tilfelle, men jeg har forstått det slik at DMF i dette brevet kun skal gjøre rede for deres tolkning av §7b og §32 og det kan vel ikke være sensitivt. NOM har vel oppgitt alt vdr sin fortjeneste og i et tilfelle hvor NOM skal kompenmsere AMR for noe, har vel aldri sistnevnte sendt inn no dokumentert på verdiene de mener å besitte så DMF kan vel ikke ha ment noe om dette. Dersom saken er så klar burde de jo kunne gjøre rede for det i et åpent brev. Alternativet er jo at de usikre på jussen eller de forutsetninger de har lagt til grunn i sin konklusjon. NOM hadde vel vært tjent med at dette kommer frem da de nok har hatt en dialog med DMF opp igjennom årene. Jeg ville vært mer beroliget dersom NOM var åpne her og spesielt når de nå skal ut å gjøre det siste løftet før bygging. Nå er det mulig jeg er for opptatt av risikoen her og ikke mulighetene, men samtidig er det det som gjrør det spennende å følge med hva som skjer her.
_HH_
17.04.2021 kl 11:41
5563
I prinsippet er NFD si overprøving av vedtaket ei heilt ny handsaming av saka og dei har valgt å hente inn uttale fra DMF for å utdjupe vedtaket deira, i allefall slik såg det ut i det opphavlege skrivet som vart sendt fra NFD til DMF. Men i etterkant av dette har AMR pøst på med nye påstandar som må sjekkast ut dersom ein ikkje skal risikere sakshandsamingsfeil, jamfør det faktum at dette vil mest sannsynleg bli overprøvd i ein rettsal.
Ut i fra det som eg har funne av informasjon, har ikkje NFD fast avtale med juridiske rådgjevarar innanfor fagfeltet minerallova, men henter inn dette etter behov. Eg har ikkje funne dokumentasjon som tilsei dei har gjort dette i denne saka. Derimot DMF har fast avtale (rullerer sjølvsagt) og DMF har også sannsynlegvis brukt Simonsen Vogt Wiig som dei hadde avtale med da søknaden om konsesjon kom inn til dei fra NOM. Med bakgrunn i dette vil eg tru at alle påstandane som AMR har løfta, har blitt kanalisert gjennom DMF og til Simonsen Vogt Wiig. Det forklarer alle dei skjerma skriva fra det aktuelle advokatfirmaet som fyrst går til DMF for deretter at DMF sender eit skjerma skriv til NFD den påfølgjande dagen.
Svaret som DMF no har gitt, inneheld derfor mest sannsynleg ein bakgrunn for si vurdering knytt til paragraf 32 og 7, men også svar på dei andre påstandane som AMR har kome med. Med bagrunn i dette kan ein påstå at dette skrivet inneheld nye moment i form av svar på AMR sine nye juridiske påstandar i samband med ankesaka, og dette vil vere friteke fra det offentlege, uavhengig av kva utfall det støtter opp om, sidan det er ein del av sakshandsamingsgrunnlaget.
Når det gjelder tidsbruk i saka, er det ikkje gitt at dette kan direkte koblast opp mot at innhaldet er komplekst og derav negativt for NOM, men det kan like sannsynleg vere at sidan AMR produserer påstandar i enorme mengder så må desse svarast ut skikkeleg, jamfør sakshandsamingsfeil. Desto meir jobb, desto meir tid treng ein for å svare.
Det at det tek lang tid betyr også det at dei ikkje har funne noko heilt innlysande gale eller problematisk som gjer at NOM mister konsesjonen, fordi da hadde dette med stort sannsyn vore enkelt å svare ut og tidsbruken hadde vore låg, i allefall om påstandane fra AMR er riktige. Det er tross alt slik at overprøving gjev staten rett til å rette opp i gale forhold utan at dette gjev dei noko erstatningsansvar. Så har DMF gjort noko gale, er det enkelt for NFD å fikse dette i si avgjerd og det vil ikkje få noko konsekvenser for korkje DMF eller NFD. Så AMR sin påstand om at DMF vil byggje opp under si eiga sak er ikkje logisk fordi det er alvorlegare å få avgjerda endra av ein domsstol enn at NFD endrar dette no. NFD vil heller ikkje tillate at uriktige saker blir ståande da det vil i neste omgang skade deira rykte.
Men det ein kan konkludere med, er at sidan DMF har no gjeve sitt offisielle svar på NFD si henvending, anser både NFD og DMF saka som tilstrekkeleg opplyst og dei har fått svar på dei juridiske problemstillingane dei hadde. Det vil sei at no er det berre for NFD å samle det saman trådane og svare...
Ut i fra det som eg har funne av informasjon, har ikkje NFD fast avtale med juridiske rådgjevarar innanfor fagfeltet minerallova, men henter inn dette etter behov. Eg har ikkje funne dokumentasjon som tilsei dei har gjort dette i denne saka. Derimot DMF har fast avtale (rullerer sjølvsagt) og DMF har også sannsynlegvis brukt Simonsen Vogt Wiig som dei hadde avtale med da søknaden om konsesjon kom inn til dei fra NOM. Med bakgrunn i dette vil eg tru at alle påstandane som AMR har løfta, har blitt kanalisert gjennom DMF og til Simonsen Vogt Wiig. Det forklarer alle dei skjerma skriva fra det aktuelle advokatfirmaet som fyrst går til DMF for deretter at DMF sender eit skjerma skriv til NFD den påfølgjande dagen.
Svaret som DMF no har gitt, inneheld derfor mest sannsynleg ein bakgrunn for si vurdering knytt til paragraf 32 og 7, men også svar på dei andre påstandane som AMR har kome med. Med bagrunn i dette kan ein påstå at dette skrivet inneheld nye moment i form av svar på AMR sine nye juridiske påstandar i samband med ankesaka, og dette vil vere friteke fra det offentlege, uavhengig av kva utfall det støtter opp om, sidan det er ein del av sakshandsamingsgrunnlaget.
Når det gjelder tidsbruk i saka, er det ikkje gitt at dette kan direkte koblast opp mot at innhaldet er komplekst og derav negativt for NOM, men det kan like sannsynleg vere at sidan AMR produserer påstandar i enorme mengder så må desse svarast ut skikkeleg, jamfør sakshandsamingsfeil. Desto meir jobb, desto meir tid treng ein for å svare.
Det at det tek lang tid betyr også det at dei ikkje har funne noko heilt innlysande gale eller problematisk som gjer at NOM mister konsesjonen, fordi da hadde dette med stort sannsyn vore enkelt å svare ut og tidsbruken hadde vore låg, i allefall om påstandane fra AMR er riktige. Det er tross alt slik at overprøving gjev staten rett til å rette opp i gale forhold utan at dette gjev dei noko erstatningsansvar. Så har DMF gjort noko gale, er det enkelt for NFD å fikse dette i si avgjerd og det vil ikkje få noko konsekvenser for korkje DMF eller NFD. Så AMR sin påstand om at DMF vil byggje opp under si eiga sak er ikkje logisk fordi det er alvorlegare å få avgjerda endra av ein domsstol enn at NFD endrar dette no. NFD vil heller ikkje tillate at uriktige saker blir ståande da det vil i neste omgang skade deira rykte.
Men det ein kan konkludere med, er at sidan DMF har no gjeve sitt offisielle svar på NFD si henvending, anser både NFD og DMF saka som tilstrekkeleg opplyst og dei har fått svar på dei juridiske problemstillingane dei hadde. Det vil sei at no er det berre for NFD å samle det saman trådane og svare...
Redigert 17.04.2021 kl 11:48
Du må logge inn for å svare