Knytningen Nel + Equinor!! og H2 marked 1 trillion yen i Japan?
Jiiihaaa!! PDF`n på 78 sider ser ut til å være helt fersk, 21 timer gammel fra 13.oktober 2018. Nel er nevnt sammen med Equinor og den heftige satsingen i det sterkt voksende fornybar energi området: Hydrogen...
Nå vil det virkelig koke for Nel fremover.
Les denne Hydrogenrapporten fra Japan. Nel og Equinor og hydrogen er nevnt. Les spesielt side 26-29 også om Kawasaki sin gigantsatsting på H2. Nel har avtale med Kawasaki...
Kilde:
https://www.ifri.org/sites/default/files/atoms/files/nagashima_japan_hydrogen_2018_.pdf
Nå vil det virkelig koke for Nel fremover.
Les denne Hydrogenrapporten fra Japan. Nel og Equinor og hydrogen er nevnt. Les spesielt side 26-29 også om Kawasaki sin gigantsatsting på H2. Nel har avtale med Kawasaki...
Kilde:
https://www.ifri.org/sites/default/files/atoms/files/nagashima_japan_hydrogen_2018_.pdf
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Boblegutt
14.10.2018 kl 21:38
6186
Spennende tider i Nel fremover nå ja!
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Ja. Dette skal vi nyde,Boblegutt :-) Festen kan bli en gigantfest.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
europa
14.10.2018 kl 21:45
6097
Boblegutt skrev Spennende tider i Nel fremover nå ja!
Nok en takk til mr Bond, fenomenal til å presentere nyheter. Rekker snart ikke å sette meg inn i sakene før nye blir presentert........takk takk.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Collo
14.10.2018 kl 21:45
6086
According to the government, the Japanese market for hydrogen equipment and infrastructure may reach approximately 1 trillion yen in 2030 and 8 trillion yen – $ 75 billion – in 2050.27
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Collo
14.10.2018 kl 21:49
6041
Construction of a large-scale demonstration project for solar-powered electrolysis with hydrogen storage will soon begin in the Fukushima Prefecture. The hydrogen electrolysis facility will have the world’s largest 10 MW maximum electricity input capacity (minimum 1.5 MW) with maximum hydrogen production of 2,000 Nm3/h (average 1,200 Nm3/h), which is enough for at least 150 homes or 560 Fuel Cell Vehicles (FCVs). The facility will be powered predominantly by 20 MW of solar power constructed for this purpose and backed up by the grid. Annual production of hydrogen from solar power is estimated at 200t. The production capacity of the facility will be 900 t/year.38
Phase I testing of the system is scheduled for October 2019, and if successful, demonstration operations will commence in July 2020. The hope is to showcase the hydrogen produced in Fukushima at the 2020 Tokyo Olympics. Toshiba Corp, Tohoku Electric Power Company, and Iwatani Corp were selected by NEDO following the 2016 public tender called “Technology Development Project for Establishing Hydrogen Society/Hydrogen Energy System Technology Development”.39
Phase I testing of the system is scheduled for October 2019, and if successful, demonstration operations will commence in July 2020. The hope is to showcase the hydrogen produced in Fukushima at the 2020 Tokyo Olympics. Toshiba Corp, Tohoku Electric Power Company, and Iwatani Corp were selected by NEDO following the 2016 public tender called “Technology Development Project for Establishing Hydrogen Society/Hydrogen Energy System Technology Development”.39
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Wowhh!! Ja H2 markedet kun i Japan...hvor mye er dette i nok? Japanese market for hydrogen equipment and infrastructure may reach approximately 1 trillion yen in 2030
Tusen takk europa :-) Dine ord varmer!
Tusen takk europa :-) Dine ord varmer!
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
mocnuF
14.10.2018 kl 21:50
6015
Slenger meg på og takker 007 for alle innleggene. Lettere å holde seg oppdatert med dine tråder. Hilsen passiv NEL aksjonær som kjøpte sine første NEL aksjer for 3 år siden.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Collo
14.10.2018 kl 21:52
5988
Import of PtG hydrogen: Hydropower from Norway
Hydrogen may offer the first opportunity for Japan to import electrical energy generated from RES. While renewables-based international supply chains are not addressed in the government’s Strategy, a pilot project by Kawasaki Heavy Industries has already started. In 2017, Kawasaki formed a partnership with Norway’s Nel Hydrogen, a maker of hydrogen plants, with the backing of Mitsubishi Corporation and Statoil (now Equinor). The companies will carry out a feasibility study for a demonstration project to produce hydrogen from hydroelectric power and eventually wind power in Norway, for delivery via liquid hydrogen tankers to Japan. In addition to renewable PtG, Norway is looking at the possibility of hydrogen production through natural gas reforming, a fossil fuel based method akin to petroleum reforming above that requires CCS.42 The results of study are due to be completed in 2019.
Norway believes it can supply liquefied hydrogen to Japan for minimum 24 yen/Nm3 ($ 21.7 cents/Nm3). By comparison, hydrogen derived from Australian brown coal reportedly costs 29.8 yen/Nm3 ($ 26.8 cents/Nm3).43
Hydrogen may offer the first opportunity for Japan to import electrical energy generated from RES. While renewables-based international supply chains are not addressed in the government’s Strategy, a pilot project by Kawasaki Heavy Industries has already started. In 2017, Kawasaki formed a partnership with Norway’s Nel Hydrogen, a maker of hydrogen plants, with the backing of Mitsubishi Corporation and Statoil (now Equinor). The companies will carry out a feasibility study for a demonstration project to produce hydrogen from hydroelectric power and eventually wind power in Norway, for delivery via liquid hydrogen tankers to Japan. In addition to renewable PtG, Norway is looking at the possibility of hydrogen production through natural gas reforming, a fossil fuel based method akin to petroleum reforming above that requires CCS.42 The results of study are due to be completed in 2019.
Norway believes it can supply liquefied hydrogen to Japan for minimum 24 yen/Nm3 ($ 21.7 cents/Nm3). By comparison, hydrogen derived from Australian brown coal reportedly costs 29.8 yen/Nm3 ($ 26.8 cents/Nm3).43
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
mocnuF skrevInnlegget er slettet
mocnuF Tusen takk :-) Du er heldig som var tidlig inne i Nel og vi er dedikerte som vet at H2 og Nel blir vinneren fremover. Jeg har vært med fra kr 1.30 pr aksje. :-)
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
optimist68
14.10.2018 kl 21:59
5907
Spennende! Jeg lurer på en ting. Er det likhet mellom Nel sin mye omtalte H2V kontrakt og den som Nel har inngått i Australia ?
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
mocnuF
14.10.2018 kl 22:02
5883
Det har vært oppturer og nedturer, mine første handlet jeg på over 5, men snittet i dag er 2,2. Har ingen planer om å realisere de nærmeste 5 årene, men å doble posten før 2019. Så Lykke til 007, håper du fortsetter med dine informasjonsrike tråder.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Rolfbruun
14.10.2018 kl 22:04
5842
Optimist68:
Både H2V og Australia kontrakten handler om Power-to-gas og innfasing av hydrogen i eksisterende gassledninger. Svaret på det du spør om er «ja»
Både H2V og Australia kontrakten handler om Power-to-gas og innfasing av hydrogen i eksisterende gassledninger. Svaret på det du spør om er «ja»
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
takk igjen JB. også takk til Reserven, m73102, Rolfbruun og andre som kommer med korrekte vurderinger og tanker om situasjonen.
tipper vi skal være glad for at ikke Løkke brukte mer tid på H2O når ikke de betalte for tjenesten som de var enige om.
tipper vi skal være glad for at ikke Løkke brukte mer tid på H2O når ikke de betalte for tjenesten som de var enige om.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Jeg forstår deg godt. Jeg var med tungt inn på kr 3.70 og var med på nedturen til kr 1.80. Ikke kuult med veldige røde tall. Men det var veldig kuult å sitt stille å se stigningen opp til kr 4.70 og jeg snittet meg godt ned på lave kr 2,- oppover. Det var moro. Det ble meget grønne tall.
Nå venter vi på flere P2G kontrakter til Nel. Den ferske P2G i Australia var viktig.
Tusen takk gutta :-) Hyggelige ord varmer.
Nå venter vi på flere P2G kontrakter til Nel. Den ferske P2G i Australia var viktig.
Tusen takk gutta :-) Hyggelige ord varmer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Nanoq
14.10.2018 kl 22:08
5789
Kawasaki Heavy Industries + Mitsubishi Corporation + Equinor + NEL = sant.
Dette ligner en fruktbar norsk/japansk firkant som nok skal produsere noen flotte barn.
Spennende tider i sikte.
Dette ligner en fruktbar norsk/japansk firkant som nok skal produsere noen flotte barn.
Spennende tider i sikte.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
optimist68
14.10.2018 kl 22:10
5765
Takk. Det var betryggende å høre
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
(Oslo, 5 October 2017) Mitsubishi Kakoki Kaisha (MKK) today opened a hydrogen fueling station based on H2Station® technology from Nel ASA (Nel, OSE:NEL) in Kawasaki city, Japan.
“We are very pleased to see MKK reaching this milestone in our collaboration, and we hope to see many of these stations in Japan in the near future,” says Jon André Løkke, Chief Executive Officer of Nel.
MKK purchased the rights to manufacture hydrogen fueling stations based on Nel’s CAR-100 H2Station® in 2015. Following two years of development the Japanese version was launched for the domestic market.
“By gaining access to the world-leading hydrogen fueling station technology from Nel and combining it with our engineering- and hydrogen experience, we have designed a hydrogen fueling station especially adapted for the Japanese market,” says Toshikazu Takagi, President of MKK.
Japan is building a network of hydrogen fueling stations with a goal of having a network of 160 stations by 2020, of which more than 90 are in operation today.
“We are very pleased to see MKK reaching this milestone in our collaboration, and we hope to see many of these stations in Japan in the near future,” says Jon André Løkke, Chief Executive Officer of Nel.
MKK purchased the rights to manufacture hydrogen fueling stations based on Nel’s CAR-100 H2Station® in 2015. Following two years of development the Japanese version was launched for the domestic market.
“By gaining access to the world-leading hydrogen fueling station technology from Nel and combining it with our engineering- and hydrogen experience, we have designed a hydrogen fueling station especially adapted for the Japanese market,” says Toshikazu Takagi, President of MKK.
Japan is building a network of hydrogen fueling stations with a goal of having a network of 160 stations by 2020, of which more than 90 are in operation today.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
NEL ASA: Initiates feasibility partner study for large-scale hydrogen production in Norway
(Oslo, 13 April 2016) NEL ASA (NEL) has together with SINTEF, Statoil, Linde Kryotechnik, Mitsubishi Corporation, Kawasaki Heavy Industries, NTNU and The Institute of Applied Energy, among others, initiated the project “Hyper”, a feasibility study of the potential for large scale hydrogen production in Norway for export to the European and Japanese markets. The project has received a 14 MNOK grant from the ENERGIX-programme of the Research Council of Norway.
"We are proud to announce the initiation of Project Hyper with SINTEF and our partners. The exploration of large-scale hydrogen production in Norway for European and Japanese markets has significant potential. We are looking at a scenario in which production of 225 000 tons of hydrogen could fuel as many as three million cars annually. We are looking forward to contribute to the project with our world-wide and extensive experience within hydrogen production from renewable energy," says Bjørn Simonsen, market development director of NEL.
SINTEF Energy Research is the host organisation and the lead research partner for Project Hyper. The aim of the project is to study the feasibility, as well enable the planning, construction, and operation of a commercial decarbonised hydrogen production, liquefaction, and export facility based on Norwegian fossil- and renewable energy resources.
"Project Hyper gives us a unique possibility to investigate and gain a deeper understanding of the different technological elements and interactions within hydrogen production. It is a strength for the project that we have major industry partners with us, and is an opportunity to utilise their competence and commercial insight within this area", says Chief Scientist at SINTEF Energy Research, Dr. Petter Nekså.
Project Hyper is planned and financed throughout 2019. The total project cost is estimated at 20 MNOK. It is funded by a 14 MNOK grant from the Research Council of Norway (ENERGIX), in addition to the contributions from the project partners.
"One of aims of the project is to develop cost-efficient means for decarbonised value creation from Norwegian energy resources", says David Berstad, researcher at SINTEF.
For additional information, please contact:
Bjørn Simonsen, Director for Market Development and Public Relations, + 47 97 17 98 21
(Oslo, 13 April 2016) NEL ASA (NEL) has together with SINTEF, Statoil, Linde Kryotechnik, Mitsubishi Corporation, Kawasaki Heavy Industries, NTNU and The Institute of Applied Energy, among others, initiated the project “Hyper”, a feasibility study of the potential for large scale hydrogen production in Norway for export to the European and Japanese markets. The project has received a 14 MNOK grant from the ENERGIX-programme of the Research Council of Norway.
"We are proud to announce the initiation of Project Hyper with SINTEF and our partners. The exploration of large-scale hydrogen production in Norway for European and Japanese markets has significant potential. We are looking at a scenario in which production of 225 000 tons of hydrogen could fuel as many as three million cars annually. We are looking forward to contribute to the project with our world-wide and extensive experience within hydrogen production from renewable energy," says Bjørn Simonsen, market development director of NEL.
SINTEF Energy Research is the host organisation and the lead research partner for Project Hyper. The aim of the project is to study the feasibility, as well enable the planning, construction, and operation of a commercial decarbonised hydrogen production, liquefaction, and export facility based on Norwegian fossil- and renewable energy resources.
"Project Hyper gives us a unique possibility to investigate and gain a deeper understanding of the different technological elements and interactions within hydrogen production. It is a strength for the project that we have major industry partners with us, and is an opportunity to utilise their competence and commercial insight within this area", says Chief Scientist at SINTEF Energy Research, Dr. Petter Nekså.
Project Hyper is planned and financed throughout 2019. The total project cost is estimated at 20 MNOK. It is funded by a 14 MNOK grant from the Research Council of Norway (ENERGIX), in addition to the contributions from the project partners.
"One of aims of the project is to develop cost-efficient means for decarbonised value creation from Norwegian energy resources", says David Berstad, researcher at SINTEF.
For additional information, please contact:
Bjørn Simonsen, Director for Market Development and Public Relations, + 47 97 17 98 21
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Hydrogenvei til JapanElise Kruse
Med tilgang på fornybar kraft, naturgass og lagringsplass for CO2, kan Norge bli en stor leverandør av grønn hydrogen. For eksempel til et land som Japan.
14. juni 2016
Skisse av skip for transport av store volumer hydrogen (foto: Kawasaki Heavy Industries/Sintef).
Japan kan være et marked for storskala hydrogenproduksjon i Norge.
– Vi har en indikasjon på hvor mye vi kan produsere, og det ser relativt lovende ut. Japan har indikert et prisintervall som de kan være villig til å betale, og det skal være mulig for Norge å levere hydrogen til den prisen, sier daglig leder Vegard Frihammer i Greenstat.
Fra Norge til Japan
Det er ikke bare Greenstat som leker med tanken om hydrogeneksport til Japan. På oppdrag fra et japansk industrimiljø (Kawasaki Heavy Industries) har en gruppe forskere ved Sintef nylig gjennomført en innledende mulighetsstudie av Norge som produksjonsland for hydrogen.
– Japan innser at de må redusere klimagassutslippene sine. Hvis de skal klare å komme seg bort fra utslipp av klimagasser, må de ha CO2-frie strategier, og en måte å gjøre dette på er å importere hydrogen – fra for eksempel Norge, sier Petter Nekså, sjefforsker ved Sintef Energi.
Sammen med sin kollega David Berstad har han utført studien som så på mulighetene for å drive storskalaproduksjon av hydrogen i Norge basert på norske energiressurser – for eksport til for eksempel Japan.
– Studien viser at det kan være en interessant mulighet for verdiskaping basert på norske energiressurser. I disse dager er det også interessant å snakke om at det kan gi nye arbeidsplasser, fremfor å bare eksportere kraft og gass ut av landet, sier Nekså.
Vi støtter Tograder-prosjektet:
Tema: Hydrogen
Dette er en av tre tema-artikler om klimavennlig bruk av hydrogen. Les de to andre sakene:
Fornybar kraft til hydrogen
En revolusjon i fornybar transport
I første omgang er det mest aktuelt å produsere hydrogen fra gass, mener Nekså. På lang sikt tror han det vil være reelt å tenke at man kan produsere hydrogen fra kun fornybare kilder, men skulle man gjort dette per dags dato i så store mengder som det er snakk om i mulighetsstudien, så ville det tatt en altfor stor andel av fornybarproduksjonen i Norge.
– Hvorfor er akkurat Norge aktuell i denne sammenhengen?
– Vi har veldig gode og godt kartlagte muligheter for CO2-lagring rett utenfor kysten som gir oss ypperlige måter å lagre CO2 på. Japan har kanskje noen områder som kunne vært egnet, men de ligger i et geologisk ustabilt område og har derfor mye større utfordringer.
– Er dette noe Norge kan bli ledende på?
– Ja, det tror jeg absolutt. Vi gjør hydrogenproduksjon i Norge allerede, i dag blant annet på Herøya. På metanolanlegget på Tjeldbergodden produseres en hydrogenholdig syntesegass ved naturgassreformering med en prosess som kunne vært veldig godt egnet for å få til stor grad av CO2-håndtering.
Sintef-forskeren sier at de foreløpige økonomiske beregningene viser at du kan få til en fornuftig pris på hydrogen. Blant annet viser regnestykker fra Kawasaki Heavy Industries at hydrogen allerede i dag kan være konkurransedyktig med bensin i Japan. Det har for det første sammenheng med hvor mye det koster å produsere og frakte hydrogen, men også med effektiviteten ved bruk i brenselsceller, som er veldig høy. Toyota har blant annet besluttet å satse mer på hydrogenbiler enn på el-biler i fremtiden, og det er basert på en kilde-til-bruk-vurdering.
CO2 er argumentet
Nekså forteller om ulike metoder for hydrogenproduksjon fra fossile kilder som naturgass eller fra fornybar vann-/vindkraft. Dette forsker Sintef på akkurat nå. I forskningsprosjektet Hyper, som støttes av ENERGIX-programmet i Forskningsrådet, skal de også se nærmere på samspillet mellom å produsere fra fossile kilder og fornybare kilder.
Selv om det er enklest å starte med vann og spalte dette til hydrogen og oksygen med elektrisk energi, for eksempel med grønn strøm fra fornybar energi – er det i dag billigst å fremstille hydrogen fra gass, olje eller kull, men med CO2 som biprodukt.
Men hvis det skal gi mening å produsere hydrogen til energiformål fra naturgass, må det gjøres slik at det skjer uten CO2-utslipp. I dag produseres hydrogen til industrielle formål fra naturgass der man slipper ut CO2-en, og det gir ikke mening i en setting der målet er nullutslipp.
– I USA fanges noe CO2 fra slike anlegg – for bruk til økt oljeutvinning. CO2 kan også pumpes ned i geologiske lag for permanent lagring. Da blir fossil hydrogenproduksjon tilnærmet utslippsfri, sier Nekså.
Han forteller at det foregår forskning også i Norge på nettopp dette.
– Så langt viser det at vi har en god del forutsetninger som gjør det interessant å vurdere det. Blant annet at CO2-lagringsmulighetene ligger «rett utenfor kaia», ved transport i rør eller på skip for lagring under havbunnen. Norge er det landet som står øverst på lista når det kommer til CO2-lagring.
Sintef-forskeren understreker at dette ikke handler om gasskraft med CO2-rensing, men at gass er den egentlige råvaren i hydrogenproduksjon.
– Spørsmålet er om det er mest lønnsomt å bruke gassen direkte og så fange CO2-en etterpå, eller om det er bedre å fjerne den på forhånd og så bruke den i transportsektoren, eller for den saks skyld, til kraftproduksjon. Vi vil se på effektiviteten i alle leddene, men det er et veldig komplisert regnestykke. Du vil også få ulikt svar ut fra forutsetningene du legger til grunn, men poenget er uansett å få ut CO2-en på et vis.
Hydrogenproduksjon fra vindkraft?
Kawasaki Heavy Industries ser for seg innskipning av rundt 225 000 tonn hydrogen årlig. Om Norge lager alt dette fra elektrolyse, vil det kreve en årlig energimengde på om lag 14 TWh. Det tilsvarer 10-12 prosent av Norges elproduksjon.
I en artikkel om mulighetsstudien i Dagens Næringsliv skriver Berstad og Nekså at grønne sertifikater skal gi inntil 13 TWh i ny vind- og småskala vannkraft i Norge innen 2020, ifølge målet for ordningen. Hvis alt dette gikk til hydrogenproduksjon, kunne nesten hele det japanske behovet dekkes på fornybart vis.
Men utbyggingstakten for vindkraft har vært lav, og det er usikkert hvor raskt fornybarkapasiteten vil øke. Med nåværende utbyggingsplaner, kan en kanskje se for seg en omtrentlig dobling i vindkraftkapasitet frem mot 2020, men dette vil fortsatt være svært langt fra de 14 TWh som trengs til 225 000 tonn hydrogen per år.
– Men naturgass er derimot en tilgjengelig energikilde, og en slik ordre fra Japan kunne Norge fått unna uten å bruke mer enn omtrent 1,5 prosent av landets gassproduksjon, sier Nekså.
Studien deres viser at en ressursoptimal løsning vil være å kombinere elektrolyse og produksjon fra naturgass, med for eksempel en tredjedel elektrolyse på sikt. Balansen kan også forskyves over tid etter hvert som gassproduksjonen avtar og vindkraftkapasiteten øker, tror Sintef-forskerne.
Nytenkende og stort prosjekt på gang
Nekså og Berstad fortsetter å forske på hydrogen. Sammen med blant andre NEL, Statoil, Linde Kryotechnik, Mitsubishi Corporation, Kawasaki Heavy Industries og NTNU skal Sintef utføre en gjennomførbarhetsstudie av potensialet for storskalaproduksjon av hydrogen i Norge for å eksportere til det europeiske og japanske markedet.
Prosjektet «Hyper» har som mål å studere gjennomførbarheten, så vel som å starte planleggingen, konstruksjonen og driften av en kommersiell dekarbonisert hydrogenproduksjon. Det vil også bli sett nærmere på eksportfasilitetene basert på norske fossile og fornybare energikilder. Så langt er prosjektet planlagt og finansiert ut 2019. Den totale kostnaden av prosjektet regner man med vil havne på rundt 20 millioner norske kroner. 14 millioner kommer fra ENERGIX, resten er finansiert av de ulike prosjektpartnerne.
– Paris vil bane vei
Nekså ser utfordringer med hydrogen, men tror likevel man ikke kan komme utenom det i fremtiden.
– Hydrogen er bare en energibærer, ikke kilde, og har noen utfordringer i forhold til brennbarhet. Hadde man ikke hatt argumentet med at det er CO2-fritt, ville det vært mye billigere å satse fossilt. Derfor tror mange det vil koste for mye og ikke bli noe av storsatsingen. Men etter utfallet av klimatoppmøtet i Paris kan jeg ikke skjønne hvordan man kan komme utenom slike ting som hydrogensatsing, sier Nekså.
Han tror også at mulighetsstudien deres viser at Norge ikke bare kan bli en eksportør av hydrogen til land som Japan, men også til andre steder i verden – for eksempel Europa.
– Med Norges tilgang på fornybar kraft, naturgass og lagringsplass for CO2, kan landet bli en stor leverandør av grønn hydrogen.
Med tilgang på fornybar kraft, naturgass og lagringsplass for CO2, kan Norge bli en stor leverandør av grønn hydrogen. For eksempel til et land som Japan.
14. juni 2016
Skisse av skip for transport av store volumer hydrogen (foto: Kawasaki Heavy Industries/Sintef).
Japan kan være et marked for storskala hydrogenproduksjon i Norge.
– Vi har en indikasjon på hvor mye vi kan produsere, og det ser relativt lovende ut. Japan har indikert et prisintervall som de kan være villig til å betale, og det skal være mulig for Norge å levere hydrogen til den prisen, sier daglig leder Vegard Frihammer i Greenstat.
Fra Norge til Japan
Det er ikke bare Greenstat som leker med tanken om hydrogeneksport til Japan. På oppdrag fra et japansk industrimiljø (Kawasaki Heavy Industries) har en gruppe forskere ved Sintef nylig gjennomført en innledende mulighetsstudie av Norge som produksjonsland for hydrogen.
– Japan innser at de må redusere klimagassutslippene sine. Hvis de skal klare å komme seg bort fra utslipp av klimagasser, må de ha CO2-frie strategier, og en måte å gjøre dette på er å importere hydrogen – fra for eksempel Norge, sier Petter Nekså, sjefforsker ved Sintef Energi.
Sammen med sin kollega David Berstad har han utført studien som så på mulighetene for å drive storskalaproduksjon av hydrogen i Norge basert på norske energiressurser – for eksport til for eksempel Japan.
– Studien viser at det kan være en interessant mulighet for verdiskaping basert på norske energiressurser. I disse dager er det også interessant å snakke om at det kan gi nye arbeidsplasser, fremfor å bare eksportere kraft og gass ut av landet, sier Nekså.
Vi støtter Tograder-prosjektet:
Tema: Hydrogen
Dette er en av tre tema-artikler om klimavennlig bruk av hydrogen. Les de to andre sakene:
Fornybar kraft til hydrogen
En revolusjon i fornybar transport
I første omgang er det mest aktuelt å produsere hydrogen fra gass, mener Nekså. På lang sikt tror han det vil være reelt å tenke at man kan produsere hydrogen fra kun fornybare kilder, men skulle man gjort dette per dags dato i så store mengder som det er snakk om i mulighetsstudien, så ville det tatt en altfor stor andel av fornybarproduksjonen i Norge.
– Hvorfor er akkurat Norge aktuell i denne sammenhengen?
– Vi har veldig gode og godt kartlagte muligheter for CO2-lagring rett utenfor kysten som gir oss ypperlige måter å lagre CO2 på. Japan har kanskje noen områder som kunne vært egnet, men de ligger i et geologisk ustabilt område og har derfor mye større utfordringer.
– Er dette noe Norge kan bli ledende på?
– Ja, det tror jeg absolutt. Vi gjør hydrogenproduksjon i Norge allerede, i dag blant annet på Herøya. På metanolanlegget på Tjeldbergodden produseres en hydrogenholdig syntesegass ved naturgassreformering med en prosess som kunne vært veldig godt egnet for å få til stor grad av CO2-håndtering.
Sintef-forskeren sier at de foreløpige økonomiske beregningene viser at du kan få til en fornuftig pris på hydrogen. Blant annet viser regnestykker fra Kawasaki Heavy Industries at hydrogen allerede i dag kan være konkurransedyktig med bensin i Japan. Det har for det første sammenheng med hvor mye det koster å produsere og frakte hydrogen, men også med effektiviteten ved bruk i brenselsceller, som er veldig høy. Toyota har blant annet besluttet å satse mer på hydrogenbiler enn på el-biler i fremtiden, og det er basert på en kilde-til-bruk-vurdering.
CO2 er argumentet
Nekså forteller om ulike metoder for hydrogenproduksjon fra fossile kilder som naturgass eller fra fornybar vann-/vindkraft. Dette forsker Sintef på akkurat nå. I forskningsprosjektet Hyper, som støttes av ENERGIX-programmet i Forskningsrådet, skal de også se nærmere på samspillet mellom å produsere fra fossile kilder og fornybare kilder.
Selv om det er enklest å starte med vann og spalte dette til hydrogen og oksygen med elektrisk energi, for eksempel med grønn strøm fra fornybar energi – er det i dag billigst å fremstille hydrogen fra gass, olje eller kull, men med CO2 som biprodukt.
Men hvis det skal gi mening å produsere hydrogen til energiformål fra naturgass, må det gjøres slik at det skjer uten CO2-utslipp. I dag produseres hydrogen til industrielle formål fra naturgass der man slipper ut CO2-en, og det gir ikke mening i en setting der målet er nullutslipp.
– I USA fanges noe CO2 fra slike anlegg – for bruk til økt oljeutvinning. CO2 kan også pumpes ned i geologiske lag for permanent lagring. Da blir fossil hydrogenproduksjon tilnærmet utslippsfri, sier Nekså.
Han forteller at det foregår forskning også i Norge på nettopp dette.
– Så langt viser det at vi har en god del forutsetninger som gjør det interessant å vurdere det. Blant annet at CO2-lagringsmulighetene ligger «rett utenfor kaia», ved transport i rør eller på skip for lagring under havbunnen. Norge er det landet som står øverst på lista når det kommer til CO2-lagring.
Sintef-forskeren understreker at dette ikke handler om gasskraft med CO2-rensing, men at gass er den egentlige råvaren i hydrogenproduksjon.
– Spørsmålet er om det er mest lønnsomt å bruke gassen direkte og så fange CO2-en etterpå, eller om det er bedre å fjerne den på forhånd og så bruke den i transportsektoren, eller for den saks skyld, til kraftproduksjon. Vi vil se på effektiviteten i alle leddene, men det er et veldig komplisert regnestykke. Du vil også få ulikt svar ut fra forutsetningene du legger til grunn, men poenget er uansett å få ut CO2-en på et vis.
Hydrogenproduksjon fra vindkraft?
Kawasaki Heavy Industries ser for seg innskipning av rundt 225 000 tonn hydrogen årlig. Om Norge lager alt dette fra elektrolyse, vil det kreve en årlig energimengde på om lag 14 TWh. Det tilsvarer 10-12 prosent av Norges elproduksjon.
I en artikkel om mulighetsstudien i Dagens Næringsliv skriver Berstad og Nekså at grønne sertifikater skal gi inntil 13 TWh i ny vind- og småskala vannkraft i Norge innen 2020, ifølge målet for ordningen. Hvis alt dette gikk til hydrogenproduksjon, kunne nesten hele det japanske behovet dekkes på fornybart vis.
Men utbyggingstakten for vindkraft har vært lav, og det er usikkert hvor raskt fornybarkapasiteten vil øke. Med nåværende utbyggingsplaner, kan en kanskje se for seg en omtrentlig dobling i vindkraftkapasitet frem mot 2020, men dette vil fortsatt være svært langt fra de 14 TWh som trengs til 225 000 tonn hydrogen per år.
– Men naturgass er derimot en tilgjengelig energikilde, og en slik ordre fra Japan kunne Norge fått unna uten å bruke mer enn omtrent 1,5 prosent av landets gassproduksjon, sier Nekså.
Studien deres viser at en ressursoptimal løsning vil være å kombinere elektrolyse og produksjon fra naturgass, med for eksempel en tredjedel elektrolyse på sikt. Balansen kan også forskyves over tid etter hvert som gassproduksjonen avtar og vindkraftkapasiteten øker, tror Sintef-forskerne.
Nytenkende og stort prosjekt på gang
Nekså og Berstad fortsetter å forske på hydrogen. Sammen med blant andre NEL, Statoil, Linde Kryotechnik, Mitsubishi Corporation, Kawasaki Heavy Industries og NTNU skal Sintef utføre en gjennomførbarhetsstudie av potensialet for storskalaproduksjon av hydrogen i Norge for å eksportere til det europeiske og japanske markedet.
Prosjektet «Hyper» har som mål å studere gjennomførbarheten, så vel som å starte planleggingen, konstruksjonen og driften av en kommersiell dekarbonisert hydrogenproduksjon. Det vil også bli sett nærmere på eksportfasilitetene basert på norske fossile og fornybare energikilder. Så langt er prosjektet planlagt og finansiert ut 2019. Den totale kostnaden av prosjektet regner man med vil havne på rundt 20 millioner norske kroner. 14 millioner kommer fra ENERGIX, resten er finansiert av de ulike prosjektpartnerne.
– Paris vil bane vei
Nekså ser utfordringer med hydrogen, men tror likevel man ikke kan komme utenom det i fremtiden.
– Hydrogen er bare en energibærer, ikke kilde, og har noen utfordringer i forhold til brennbarhet. Hadde man ikke hatt argumentet med at det er CO2-fritt, ville det vært mye billigere å satse fossilt. Derfor tror mange det vil koste for mye og ikke bli noe av storsatsingen. Men etter utfallet av klimatoppmøtet i Paris kan jeg ikke skjønne hvordan man kan komme utenom slike ting som hydrogensatsing, sier Nekså.
Han tror også at mulighetsstudien deres viser at Norge ikke bare kan bli en eksportør av hydrogen til land som Japan, men også til andre steder i verden – for eksempel Europa.
– Med Norges tilgang på fornybar kraft, naturgass og lagringsplass for CO2, kan landet bli en stor leverandør av grønn hydrogen.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Falketind
14.10.2018 kl 23:42
5301
Mye fine informasjon fra 007 i dag, stor takk for den jobben du gjør for å vise at hydrogen investeringen i NEL ikke er bortkastet. Har selv sittet lansiktig da man kunne kjøpe aksjer til kr 0,65 og tidligere DiaGenic ASA.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Tusen takk Falketind. Hyggelig å høre :-) Du var inne føre meg. Hehe..
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
tjena
15.10.2018 kl 08:24
4711
Takk for god info. Du er helt rå. Da får vi litt å følge med på i tiden som kommer. Det er nå det gjelder. Storsatsing. Dette med hydrogen er et godt eksempel på det vi ikke vet om fremtiden. Det få kunne forutse før det virkelig skjedde. Det som er alfa omega i dag,kunne vi le av for noen år tilbake. Det er jo alltid sånn.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Takker og bukker tjena :-) Nå stiger nå Nel over +1.3%
RT 4.23 på forventinger til ny Kinakontrakt eller en P2G kontrakt. Løkke er på plass med kulepennen på plass. Nel blir gull.
RT 4.23 på forventinger til ny Kinakontrakt eller en P2G kontrakt. Løkke er på plass med kulepennen på plass. Nel blir gull.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Store og interessante ting på gang. Takker Mr James Bond for infoen han deler med oss andre. Folkens; hold på aksjene - det skjer mye spennende fra nå og utover.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
solen
15.10.2018 kl 16:25
4151
dette er virkelig interessant..... og husk Japan er bare ett land...mange andre land vil ha samme behov....
jeg tar med litt fra konklusjonen:
Conclusion
As a resource
-
poor but economically and technologically advanced nation,
Japan is uniquely compelled to unde
rtake the development of hydrogen in
its energy system in the coming decades as a response to energy and climate
challenges. The government has its sights on the entire supply chain of zero
-
carbon hydrogen, from its production to transportation and applica
tion in
various sectors
jeg tar med litt fra konklusjonen:
Conclusion
As a resource
-
poor but economically and technologically advanced nation,
Japan is uniquely compelled to unde
rtake the development of hydrogen in
its energy system in the coming decades as a response to energy and climate
challenges. The government has its sights on the entire supply chain of zero
-
carbon hydrogen, from its production to transportation and applica
tion in
various sectors
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
daffyduck
15.10.2018 kl 17:21
4038
Vi må innse at NEL ikke har lenge igjen som eget selskap. Kun spørsmål om tid før vi er kjøpt opp. Den ordrereserven og posisjonen NEL nå har er det mange større aktører som vil ha kloa i.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Silk1
16.10.2018 kl 09:35
3756
@JB : Hvor finner du all den informasjonen ? Facebook ?
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
Ja bare å laste opp i Nel nå. Så kan pensjonen sikres. Jeg på god vei opp til kjøpe et sommerhus i Marbella for Nel potten min som vokser saftig opp hver dag. Bud på Nel kan dukke opp. Da blir vi mange flere nye Nelionærer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
SHARE-IT
16.10.2018 kl 09:44
3682
daffyduck, vi får da inderlig ikke håpe NEL blir kjøpt opp med det første i alle fall. NEL ser da vitterlig ut til å greie seg flott selv.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare
JosefK
16.10.2018 kl 09:51
3636
Samme segment, men Australia kontrakten er vesentlig mindre og er tenkt levert med PEM elektrolysør i stedet for atmosfærisk.
Redigert 21.01.2021 kl 07:46
Du må logge inn for å svare