HAVSTIGNING er i noen grad en risikofaktor i eiendomsmarkedet.
https://tv.nrk.no/direkte/nrk1
Det var akkurat et program på NRK nå kl 23.15 om dette i forbindelse med New York city.
Havet KAN stige med 1 eller 2 meter en gang i århundre 2100 - 2200. Og 2 meters stigning
vil skape betydelig trøbbel for en lang rekke byer og steder verden over. Noe sånt ville blitt
kjempekonsekvenser. For springflo kommer på toppen av det. Taler her om det globale
eiendomsmarkedet.
Men det er håp om at menneskeheten får bremset denne trusselen vesentlig. Bare coronaen
nå viste at utslippene kom ned 6 - 7 % globalt i 2020 mot 2019. De bør ned kanskje noe sånt
som 85 % fra 2019 nivå.
Det er hvis vi ikke gjør noe med trusselen at scenariet er skremmende. Men alt tyder på at
menneskeheten vil gjøre noe med dette.
Det var akkurat et program på NRK nå kl 23.15 om dette i forbindelse med New York city.
Havet KAN stige med 1 eller 2 meter en gang i århundre 2100 - 2200. Og 2 meters stigning
vil skape betydelig trøbbel for en lang rekke byer og steder verden over. Noe sånt ville blitt
kjempekonsekvenser. For springflo kommer på toppen av det. Taler her om det globale
eiendomsmarkedet.
Men det er håp om at menneskeheten får bremset denne trusselen vesentlig. Bare coronaen
nå viste at utslippene kom ned 6 - 7 % globalt i 2020 mot 2019. De bør ned kanskje noe sånt
som 85 % fra 2019 nivå.
Det er hvis vi ikke gjør noe med trusselen at scenariet er skremmende. Men alt tyder på at
menneskeheten vil gjøre noe med dette.
Redigert 12.04.2021 kl 00:33
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »
velkjent
12.04.2021 kl 20:40
1959
Det var slett ikke et yrende dyre-og planteliv i Europa under "den lille istid". Folk frøs og sultet ihjel. Det var gode perioder for folk og fe i romertiden og i den såkalte vikingtiden, og CO2-nivået var sikkert også høyere enn 280 ppm. Men historikerne hevder at romeriket gikk til grunne som følge av folkevandringene og kaldere klima og da 1300/1400 tallet kom med kaldere klima og sult og sykdommer var det heller ikke lystelig. København falt da den svenske hæren kunne gå over isen (Lillebelt og Norge mistet både Bohuslän og store deler av grensetraktene til Sverige under oppgjøret i Roskilde i 1658. Du bør sette deg inn i historiske fakta før du kommer med påstander om klimaendringer, som absolutt ikke hadde med CO2 å gjøre, men med periodiske svingninger i jordrotasjon og solinnstråling.
Verdenssamfunnet må få utslippene ned til 15 - 20 % av de i 2019, innen 2050 eller 2060.
Dette handler ikke om å stoppe ALT av ditt og datt.
Dette handler ikke om å stoppe ALT av ditt og datt.
Nei. Du tøver fælt velkjent. Grønlandsisen kan og vil så smått begynne å smelte om svært få år, om utviklingen med økte
utslipp får fortsette. 2020 var et unntaksår pga. corona. Men jeg tror verdenssamfunnet klarer å bringe utslippene nedover.
Poenget er at det bør gjøres på måter som ikke er borte i natten.
utslipp får fortsette. 2020 var et unntaksår pga. corona. Men jeg tror verdenssamfunnet klarer å bringe utslippene nedover.
Poenget er at det bør gjøres på måter som ikke er borte i natten.
velkjent
12.04.2021 kl 20:56
1940
Hvorfor? Slike utsagn er politiske og savner ethvert vitenskapelig grunnlag.
Hva is smelter av, er en diskusjon for seg. De fleste vet hvordan is kan smeltes.
velkjent
12.04.2021 kl 21:08
1923
Om noen år? Forrige gang den smeltet tok det visstnok 4000, men er ikke sikker på om den ble helt borte under bronsealderen da det vokste skog på Hardangervidda og nomadene kunne streife omkring der hele året. Med det tempoet smeltingen har nå er det heller ikke sikkert om det faktisk smelter eller om det er vulkansk aktivitet under isen, som er årsaken. Uansett, temperaturen på Grønlandsisen er aldri så lenge over null at det er fare for en reduksjon. Om dette skulle skje igjen, noe det sikkert vil, for lange og kalde perioder på kloden svinger over tusenvis av år med varmere, så er det ikke noe menneskene kan påvirke. Det finnes mye god litteratur om emnet, også satt i sammenheng med menneskets utvikling de siste 5 millioner år.
Eiendomsmarkedet er i vid forstand verdensomspennende. Påvirkes omfattende deler av dette sterkt, påvirkes hele det verdensomspennende
eiendomsmarkedet.
eiendomsmarkedet.
Fluefiskeren
12.04.2021 kl 21:25
1904
Lesestoff til deg.
https://www.aftenposten.no/norge/i/Jowk17/smelter-egentlig-isen-paa-groenland-saa-fort-som-forskerne-fryktet-bilde
«Smelter syv ganger raskere enn på 90-tallet
Isbreene som dekker Grønland som en kappe, inneholder nok vann til å heve det globale havnivået med 7,4 meter.
Resultatene som ble publisert tirsdag i magasinet Nature, viser at Grønlandbreene nå mister is syv ganger raskere tempo enn på 90-tallet.
På 90-tallet forsvant om lag 33 milliarder tonn is hvert år. Fra 2008 til 2018 har 253 milliarder tonn is smeltet i snitt hvert år.
Dette er mye mer enn forskerne i FNs klimapanel IPCC advarte mot i 2013, hvor de anslo at havnivået ville stige med 60 cm frem til 2100.
De nye satellittanalysene konkluderer med at havet vil stige ytterligere 7 cm. Det betyr at 400 millioner mennesker i dag bor i kystområder som vil bli oversvømmet.»
https://www.aftenposten.no/norge/i/Jowk17/smelter-egentlig-isen-paa-groenland-saa-fort-som-forskerne-fryktet-bilde
«Smelter syv ganger raskere enn på 90-tallet
Isbreene som dekker Grønland som en kappe, inneholder nok vann til å heve det globale havnivået med 7,4 meter.
Resultatene som ble publisert tirsdag i magasinet Nature, viser at Grønlandbreene nå mister is syv ganger raskere tempo enn på 90-tallet.
På 90-tallet forsvant om lag 33 milliarder tonn is hvert år. Fra 2008 til 2018 har 253 milliarder tonn is smeltet i snitt hvert år.
Dette er mye mer enn forskerne i FNs klimapanel IPCC advarte mot i 2013, hvor de anslo at havnivået ville stige med 60 cm frem til 2100.
De nye satellittanalysene konkluderer med at havet vil stige ytterligere 7 cm. Det betyr at 400 millioner mennesker i dag bor i kystområder som vil bli oversvømmet.»
Redigert 12.04.2021 kl 21:27
Du må logge inn for å svare
Hvis dette ikke er aksjerelatert, så vet ikke jeg hva som er aksjerelatert. Dette er relevant for omtrent hele aksjemarkedet.
Men noen liker tydeligvis ikke slike debatter, uvisst av hvilke grunner.
Men noen liker tydeligvis ikke slike debatter, uvisst av hvilke grunner.
Redigert 12.04.2021 kl 21:33
Du må logge inn for å svare
Fluefiskeren
12.04.2021 kl 21:36
1886
Joda. Er jo egentlig enig i det, og jeg skrev jo faktisk er nytt innlegg over dit. Har problemer når jeg ser folk skriver direkte faktafeil som at isen ikke kan smelte på Grønlandsisen fordi det er for kalt der. Dette er ikke Sydpolen.
Velkjent,
Jeg bare konstaterer at vi er uenige her.
Og jeg serverer ikke noe politisk utsagn her. Opptrer ikke på vegne av noe politisk parti. Det er mitt eget utsagn.
Jeg har ikke detaljevaluert om det bør være 15 - 20 %, eller 30 % eller et annet sted mellom 40 og 10. Poenget er
at utslippene har kommet for høyt for fort, og må ned. Det var grovbilde jeg ville gi.
Dette savner ikke ethvert vitenskapelig grunnlag. Det er nettopp ET HAV AV VITENSKAPELIG grunnlag
for å hevde dette. Men dette kan og vil ikke gjengis her. Bare de nærmeste årene vil dette komme klarere
frem. Ved konkrete observerbare eksempler.
Jeg bare konstaterer at vi er uenige her.
Og jeg serverer ikke noe politisk utsagn her. Opptrer ikke på vegne av noe politisk parti. Det er mitt eget utsagn.
Jeg har ikke detaljevaluert om det bør være 15 - 20 %, eller 30 % eller et annet sted mellom 40 og 10. Poenget er
at utslippene har kommet for høyt for fort, og må ned. Det var grovbilde jeg ville gi.
Dette savner ikke ethvert vitenskapelig grunnlag. Det er nettopp ET HAV AV VITENSKAPELIG grunnlag
for å hevde dette. Men dette kan og vil ikke gjengis her. Bare de nærmeste årene vil dette komme klarere
frem. Ved konkrete observerbare eksempler.
Kan du lese ? Så smått........
Det betyr ikke at jeg sier at hele Grønlandsisen smelter på null komma null.
De lange tidsbildene er ikke særlig interessante her. Dette er noe nytt menneskene har
skap. Og som så smått begynte å gjøre seg gjeldende etter 1950 og 1960.
Når havisen i polhavet blir vesentlig mindre, vil Grønlandsisen bli mer utsatt for smelting.
Den vil få en annen eksponering, når øya er omgitt av blått hav. Havvann som da er noe
varmere enn tidligere.
Og stadig større del av Grønlandsisen vil bli utsatt for temperaturer over null, og i lengre
perioder enn før. Videre er det kanskje slik at det tar like lang tid å smelte de første 30 %,
som de siste 70 %.
Men jeg snakker bare om de aller første små marginale delene av Grønland. Noe sånt
vil være noe helt prinsipielt nytt. 5 % av Grønlandsisen gir ca 35 cm havstigning. I tillegg
kommer havstigning fra utvidelse av vannet pga. økt vanntemperatur.
Minner for ordens skyld om at Grønland strekker seg langt sydover. Sydspissen ligger
lenger syd enn Oslo sentrum.
Å forklare scenariet for smelting av Grønlandsisen fører for langt her. Og det er mye
usikkerhet rundt dette, avhengig av hvordan menneskeheten håndterer situasjonen.
Poenger her er å påvise farer rundt dette temaet.
Det betyr ikke at jeg sier at hele Grønlandsisen smelter på null komma null.
De lange tidsbildene er ikke særlig interessante her. Dette er noe nytt menneskene har
skap. Og som så smått begynte å gjøre seg gjeldende etter 1950 og 1960.
Når havisen i polhavet blir vesentlig mindre, vil Grønlandsisen bli mer utsatt for smelting.
Den vil få en annen eksponering, når øya er omgitt av blått hav. Havvann som da er noe
varmere enn tidligere.
Og stadig større del av Grønlandsisen vil bli utsatt for temperaturer over null, og i lengre
perioder enn før. Videre er det kanskje slik at det tar like lang tid å smelte de første 30 %,
som de siste 70 %.
Men jeg snakker bare om de aller første små marginale delene av Grønland. Noe sånt
vil være noe helt prinsipielt nytt. 5 % av Grønlandsisen gir ca 35 cm havstigning. I tillegg
kommer havstigning fra utvidelse av vannet pga. økt vanntemperatur.
Minner for ordens skyld om at Grønland strekker seg langt sydover. Sydspissen ligger
lenger syd enn Oslo sentrum.
Å forklare scenariet for smelting av Grønlandsisen fører for langt her. Og det er mye
usikkerhet rundt dette, avhengig av hvordan menneskeheten håndterer situasjonen.
Poenger her er å påvise farer rundt dette temaet.
Redigert 12.04.2021 kl 22:07
Du må logge inn for å svare
Paypal
12.04.2021 kl 22:00
1858
Bjerknessenteret i Bergen hevdet for rundt 10 år siden at Bryggen i Bergen ville kunne stå under vann dersom Grønlandsisen smeltet raskt. Geologen Willy Fjeldskaar måtte forklare dem Gravitasjonsloven. I et slikt tilfelle ville havnivået på Grønland, Island og Svalbard synke med 1 meter. Og for Norge ville det ikke ha noen betydning. men tristere for de som bor lengre sør.
https://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/460-gravitasjonseffekt-av-gronlands-isen
Men menneskeskapte klimaendringer har vi nok, selv om det blant forskere er en del uenighet om det. Regionale klimaendringer på grunn av menneskenes påvirkning er uten tvil tilstede.
https://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/460-gravitasjonseffekt-av-gronlands-isen
Men menneskeskapte klimaendringer har vi nok, selv om det blant forskere er en del uenighet om det. Regionale klimaendringer på grunn av menneskenes påvirkning er uten tvil tilstede.
New York city fikk en smell pga. vann i gatene. Og det kostet dem 170 mrd. kr. De frykter et en mulig
episode 2 kan bli mye dyrere. Usikkerhet om New York citys eiendomsmarked, kan forplante seg over
hele verdens eiendomsmarked. Og andre byer er i utsatt situasjon ved springflo, uvær osv.
episode 2 kan bli mye dyrere. Usikkerhet om New York citys eiendomsmarked, kan forplante seg over
hele verdens eiendomsmarked. Og andre byer er i utsatt situasjon ved springflo, uvær osv.
Tja, for min egen del så tenker jeg at kloden styrer dette helt på egen hånd. Når atmosfæren blir for varm blir kjernen varmet opp og vi får mere vulkansk aktivitet som fører til utbrudd med det resultat at vi får et skylag som dekker delvis for solen som igjen medfører istid og diverse. Har mine tvil til at vi kan påvirke denne syklusen i særlig grad...
Nei, en årlig forbrenning av fossil energi tilsvarende 37000 supertankere (VLCC) med råolje,
forpester selvsagt ikke en kun 11 km tykk atmosfære.
forpester selvsagt ikke en kun 11 km tykk atmosfære.
badkrukan
13.04.2021 kl 09:59
1722
Her er "wetlands" mye av problemet. før i tiden visste man at mye av kystlinjen tok uvær fra fastlandet. idag er det tatt bort mye av denne "beskyttelsen" for at folk vil/må bo nerme vannet. Det har null/nada/niks med "klima" at gjøre.
Fluefiskeren
13.04.2021 kl 10:52
1703
Den var ny. Kjernen ligger fra 3000 til 5000 km under jordoverflaten og har en temperatur på 4-5000 grader celsius. Og den skal påvirkes av en temperaturstigning på 2 grader i atmosfæren?
Dette bør du fortelle klimaforskerne slik at de får seg en god latter.
Dette bør du fortelle klimaforskerne slik at de får seg en god latter.
Paypal
13.04.2021 kl 12:09
1683
Interessant problemstilling som helt sikkert er vurdert og forkastet. Men når du om vinteren med utetemp. på 10-15 minus kjører inn i en tunell vil temperaturen der inne ligge på 6-9 grader pluss. Da betyr vel jordvarmen en del ?
Paragrafen
13.04.2021 kl 13:02
1658
Er egentlig ikke så redd for dette, er jo bare å selge før 2100.
Fluefiskeren
13.04.2021 kl 13:06
1653
Tunnel ned til Jordas kjerne? At det er varmere langt nede i bakken er jo kjent, men det du nevner med tunneler skyldes jo delvis også oppvarming fra alle bilene.
Paragrafen
13.04.2021 kl 13:30
1631
Hvem vet men i løpet av noen hundre år kan jo det nederste trappetrinnet på badestigen fort stå under vann både på Tjuvholmen og i Bjørvika.
Når du steker en bolle så er det jo varme utenfra som trekker inn i midten av bollen... Logisk egentlig. Blir det varmere i atmosfæren blir bakken varmere, havet blir varmere og det vil bli en liten stigning i varme i kjernen, som kan være nok til at lava trenger opp i jordskorpen... Ergo vulkaner for å lette på trykket og dytte gasser og støv i atmosfæren for å kjøle ned igjen...
Bare min teori på hvordan ting fungerer...
Bare min teori på hvordan ting fungerer...
Paragrafen
13.04.2021 kl 14:11
1606
Ja så man er ikke trygg i Ekebergåsen heller nei! Hva gjør man da?
Fluefiskeren
13.04.2021 kl 14:21
1590
Jo, men den holder ikke. Hvordan kan en liten forandring i temperaturen i atmosfæren og havet påvirke kjernens temperatur på flere tusen grader og flere tusen km under jordskorpen. Du tenker ikke på magma som ligger grunnere og som kan komme opp som lava i vulkaner? Men selv den er så veldig mye varmere enn havet og atmsfæren at den ikke kan bli påvirket av det. Derimot motsatt varmer mantelen opp jordskorpen selv om det er veldig lite i forhold til det sola gjør.
Omgitt av omtrent bare blått hav om få år, vil sola begynne å steke oppe på Grønlandsisen i sommermånedene (30 grader Celsius).
Temperaturøkningen er enormt mye større nord for 70de breddegrad.
Hva vil skje med vanninnholdet i Grønlandsisen da ?
Temperaturøkningen er enormt mye større nord for 70de breddegrad.
Hva vil skje med vanninnholdet i Grønlandsisen da ?
Øivind247
13.04.2021 kl 15:55
678
Paypal skrev re FF Finnes det beregninger på det ?
Termodynamikk er gøy! Så jeg kan forsøke å svare deg.
Så lenge det ikke skjer kjernefysiske reaksjoner i jordens indre må varmeenergi tilføres uten ifra for at temperaturen i kjernen skal øke (termodynamikkens første hovedsetning). Og siden varmeenergi alltid vil gå fra der det er varmest til der det er kaldere, vil varmen alltid bevege seg fra jordens indre og utover, ikke motsatt (termodynamikkens andre hovedsetning). Det er altså i utgangspunktet kaldere på jordoverflaten enn lenger inne i jordskorpa. Men om temperaturen på jordoverflata øker med to grader i løpet av kort tid, vil noe av varmen bevege seg litt innover fram til der temperaturen allerede to grader høyere enn jordoverflata.
I følge Store norske leksikon øker temperaturen 20-30 grader per km innover i jordskorpa. Det vil si at ved to graders temperaturøkning på overflaten vil grovt sett kun de 67 til 100 ytterste meterne få økt temperatur pga. denne temperaturstigningen. Dette er jo litt forenkla siden 71% av jordoverflaten er dekka med vann og dette kun er en gjennomsnittsberegning for hele jordoverflata, men det viser likevel at varmen fra global oppvarming ikke vil bevege seg så veldig langt innover i jordskorpa.
https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_f%C3%B8rste_hovedsetning
https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_andre_hovedsetning
https://snl.no/jordskorpen
Så lenge det ikke skjer kjernefysiske reaksjoner i jordens indre må varmeenergi tilføres uten ifra for at temperaturen i kjernen skal øke (termodynamikkens første hovedsetning). Og siden varmeenergi alltid vil gå fra der det er varmest til der det er kaldere, vil varmen alltid bevege seg fra jordens indre og utover, ikke motsatt (termodynamikkens andre hovedsetning). Det er altså i utgangspunktet kaldere på jordoverflaten enn lenger inne i jordskorpa. Men om temperaturen på jordoverflata øker med to grader i løpet av kort tid, vil noe av varmen bevege seg litt innover fram til der temperaturen allerede to grader høyere enn jordoverflata.
I følge Store norske leksikon øker temperaturen 20-30 grader per km innover i jordskorpa. Det vil si at ved to graders temperaturøkning på overflaten vil grovt sett kun de 67 til 100 ytterste meterne få økt temperatur pga. denne temperaturstigningen. Dette er jo litt forenkla siden 71% av jordoverflaten er dekka med vann og dette kun er en gjennomsnittsberegning for hele jordoverflata, men det viser likevel at varmen fra global oppvarming ikke vil bevege seg så veldig langt innover i jordskorpa.
https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_f%C3%B8rste_hovedsetning
https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_andre_hovedsetning
https://snl.no/jordskorpen
-
«
- 1
- 2 »