Olav2

Slettet bruker
19.05.2021 kl 00:57 20309

2 års omsetningsendring fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2021 (i %):

1. Lagunen (OLT): 23,4
2. Amfi Roseby (OLT): 20,5
3. Amfi Madla (OLT): 12,9
4. Oasen Storsenter (OLT): 11,2
5. Vestkanten (OLT): 10,8

6. Vinterbro (Klepierre): 10,3
7. Amfi Steinkjer (OLT): 10,1
8. Sørlandssenteret (OLT): 9,6
9. Oasen kjøpesenter (Citycon): 7,6
10. Amfi Moa (OLT): 5,1

11. Åsane Storsenter (OLT): 4,1
12. City Syd (Citycon): 1,7
13. Liertoppen (Citycon): 1,3
14. Gulskogen (Klepierre): 0,8
15. Amfi Alta (OLT): -0,5

16. Buskerud Storsenter (Citycon): -0,7
17. Strandtorget (Citycon): -0,8
18. Sartor Storsenter (OLT): -3,0
19. Jessheim Storsenter (OLT): -7,0
20. Bergen Storsenter (OLT): -7,5

21. Trekanten (Citycon): -11,1
22. Metro senter (Klepierre): -12,5
23. Amanda (Klepierre): -16,1
24. Herkules (Citycon): -20,2
25. Sandvika Storsenter (OLT): -20,9

26. Farmandstredet (Klepierre): -22,8
27. Solsiden (Citycon): -26,2
28. Storo Storsenter (OLT): -42,7

..fra Kvaruds «NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE»..

OLTs 15 sentre samlet: -0,4 %
Citycons 8 sentre samlet: -5,8 %
Klepierres 5 sentre samlet: -7,5 %

I tillegg har 4 OLT-sentre kommet inn på topp 60 listen i 2021 med følgende vekst fra 1. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021 (2019-tall er ikke tilgjengelige da sentrene ikke var inne på listen i 2019):

Rygge Storsenter (OLT): +28,8 %
Molde Storsenter (OLT): +21,6 %
Amfi Borg (OLT): +20,9 %
Amfi Orkanger (OLT): +13,8 %
Redigert 07.12.2021 kl 22:51 Du må logge inn for å svare
Morten McDuck
12.07.2021 kl 00:02 3402

Akkurat som debattanten Olav2 for noen år siden argumenterte overbevisende for OLTs fortreffelighet og verdi, gjør også Less1 det – på en påfallende lik måte.

Det store spørsmålet mitt er imidlertid hva som er nytt denne gangen? Hva er det som skal drive kursen oppover? Det er liten tvil om at det er et veldrevet selskap med store substansielle verdier som overgår markedsverdien av selskapet, men det hjelper ikke oss aksjonærer når kursen står dønn stille. Den har ligget stort sett i ro i mer enn seks år, og det har vært dyrt å sitte i OLT fremfor nærmest alt mulig annet (feks et globalt indeksfond, eller for eksempel Odin Eiendom C som har økt med 170 prosent siste 5 år. Alle de gode argumentene for hvorfor kursen skulle vært høyere var gyldige den gangen som de er nå, men det ser ikke ut til å hjelpe på kursutviklingen.

Etter å ha vært aksjonær i OLT siden 2010 solgte jeg meg ut i år, etter at jeg innså relevansen i det gamle ordtaket «The market can remain irrational longer than you can remain solvent». Jeg kjøpte meg inn igjen for et par måneder siden (med et mye mindre beløp enn før), da jeg aner at den endelig skal bryte opp til ny all time high og stige videre, men jeg kommer ikke til å sitte og se kursen ligge stille i seks år til.
Slettet bruker
09.07.2021 kl 10:19 3510

OLTs heleide kjøpesentre:
Rapportert yield 31.12.20: 5,54
Faktisk yield 2020: 5,00
Rapportert - faktisk: 0,54

Citycon:
Rapportert yield 31.12.20: 5,4
Faktisk yield 2020: 4,34
Rapportert - faktisk: 1,06

I forhold til faktisk yield skulle OLTs rapporterte yield vært 0,52 prosentpoeng høyere for å ligge på Citycons nivå. Dvs at OLTs rapporterte yield skulle vært 6,06 ut fra hvordan Citycon rapporterer som er nesten identisk med yielden på 6,10 som man får ut fra OLTs faktisk nettoleie i 2020 og oppgitt markedsleienivå i note 14.




Slettet bruker
09.07.2021 kl 09:03 3530

OLT Heleide kjøpesentre i 2020 (i millioner kroner)
Forvaltningsresultat: 1.952
Markedsverdi eiendommer 31.12: 39.005
Faktisk yield med alle kostnader: 1.952 / 39.005 = 5,00 %
https://www.olt.no/globalassets/arsrapport-2020/pdf-noen/godkjent-arsrapport-2020-ipdf.pdf

Citycon i 2020 (i millioner euro)
Forvaltningsresultat: 180,4
Markedsverdi eiendommer 31.12: 4.152,2
Faktisk yield etter alle kostnader: 180,4 / 4.152,2 = 4,34 %
https://www.citycon.com/sites/default/files/citycon_financial_review_2020.pdf

OLT må øke markedsverdien av eiendommene med 5,00 / 4,34 - 1 = 15,2 % for at faktisk yield skal komme ned på Citycons nivå.

Per siste årsskifte var Citycons kjøpesentre priset 15,2 % høyere enn OLTs heleide i forhold til forvaltningsresultatet i 2020 (leieinntekter minus alle løpende driftskostnader).
Slettet bruker
09.07.2021 kl 00:21 3575

OLTs heleide kjøpesentre per 1. januar 2021 (i millioner kroner):

Leienivå (markedsleie): 2.555
Anslåtte eierkostnader: 395
Netto leienivå: 2.160
Markedsverdi: 39.005

Bruttoyield: 2.555 / 39.005 = 6,55 %
Nettoyield: 2.160 / 39.005 = 5,54 %

OLT har anslått at de heleide kjøpesentrene har en samlet årlig markedsleie per 1. januar i år på 2.555 millioner kroner og at OLT som eier har 395 millioner kroner i årlige eierkostnader (15,5 % av markedsleien). Det gir en anslått årlig nettoleie per 1. januar i år på 2.160 millioner kroner som er 5,54 % av kjøpesentrenes anslåtte markedsverdi på 39.005 millioner kroner. Dvs at nettoyielden til kjøpesentrene er 5,54.

I 2020 hadde OLT en netto leieinntekt på 2.138 millioner kroner som er 22 millioner kroner (1,0 %) mindre enn det anslåtte netto leienivået OLT brukte per 1. januar 2021 for beregning av nettoyielden på 5,54. Leiene oppjusteres med inflasjonen over nyttår og kjøpesentrene hadde en ledighet på ca 4 % i 2020. Det skulle medført at netto leienivå per 1. januar i år skulle vært ca 4+2=6 % høyere enn faktisk nettoleie i 2020 og ikke OLTs 1,0 %. OLT bruker et meget lavt netto leienivå som gir en lav nettoyield. Hadde OLT brukt 5 % høyere netto leienivå i yieldberegningen hadde yielden økt med 0,28 prosentpoeng til 5,82.

Note 14 i årsrapporten for 2020 angående kjøpesentre:
- markedsleie per kvm (snitt): kr 1.992,-
- faktisk leie per kvm (snitt): kr 1.893,-

Markedsleien er i note 14 oppgitt å være drøyt 5 % høyere enn faktisk leie som skulle medført enda 5 % høyere netto leienivå enn det OLT bruker. Dvs at netto leienivå skulle vært 10,1 % høyere enn oppgitt og nettoyielden 0,56 prosentpoeng høyere enn oppgitt som gir en nettoyield på 6,10 %.

OLT bokfører de heleide kjøpesentrene ved siste årsskifte til en nettoyield på 6,10 % beregnet ut fra faktisk nettoleie i 2020 og OLTs oppgitte markedsleienivå i note 14.

Den laveste nettoyielden oppgitt i note 14 var 5,10 % som justert opp med 10 % gir 5,61 % beregnet ut fra faktisk nettoleie i 2020 og OLTs oppgitte markedsleienivå i note 14. Dvs at OLT bokførte Sandvika Storsenter og Storo Storsenter med en nettoyield på minst 5,61 % per siste årsskifte beregnet ut fra faktisk nettoleie i 2020 og OLTs oppgitte markedsleienivå i note 14.

OLT bokfører de heleide kjøpesentrene forsiktig og med langt høyere yield enn andre kjøpesentreeiere og langt høyere yield enn yielden i transaksjonsmarkedet. Det ligger en skjult merverdi i de heleide kjøpesentrene til OLT på anslagsvis 20 % (snittyield på 5,08) som er 7,8 milliarder kroner eller 75 kroner per aksje. Er det tilsvarende merverdier i resten av porteføljen er det ca 2 milliarder kroner eller 20 kroner per aksje i tillegg.

https://www.olt.no/globalassets/arsrapport-2020/pdf-noen/godkjent-arsrapport-2020-ipdf.pdf
Redigert 09.07.2021 kl 00:28 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
07.07.2021 kl 15:21 3663

Verdens ledende matkasseleverandør HelloFresh etablerer seg i Norge. De som i størst grad vil merke konkurransen fra det tyske matkasseselskapet er norges ledende matkasseleverandør Godtlevert og norges ledende matbutikk på nett Oda/Kolonial.no.
https://e24.no/naeringsliv/i/0KeOmA/duket-for-matkassekrig-tyske-hellofresh-etablerer-seg-i-norge

HelloFresh omsetning og resultat før skatter (i millioner euro):
2020: 3.750 og + 397
2019: 1.809 og - 5
2018: 1.279 og - 79
2017: 905 og - 95
2016: 340 og - 94
https://ir.hellofreshgroup.com/websites/hellofresh/English/2000/publications.html

Godtlevert omsetning og resultat før skatter (i millioner kroner)
2020: 590 og + 53
2019: 498 og + 32
2018: 581 og - 6
2017: 401 og 0
2016: 334 og -5
https://www.proff.no/regnskap/godtlevert/oslo/postordre-internetthandel-annet/IEVF9DU10KA-1/

Oda/Kolonial.no omsetning og resultat før skatt (i millioner kroner)
2020: 1.978 og - 130
2019: 1.091 og - 176
2018: 915 og - 190
2017: 798 og - 261
2016: 424 og - 255
https://www.proff.no/regnskap/kolonial.no/oslo/postordre-internetthandel/IF34Y9A10K9-1/

HelloFresh har mer enn doblet omsetningen fra 2019 til 2020 fra under 50 % omsetningsvekst fra 2017 til 2018 og fra 2018 til 2019. Uten covid antas omsetningen å ha steget med under 50 % fra 2019 til 2020 også slik at omsetningen hadde havnet under 2,7 millioner euro eller 1,1 million euro mindre enn den covidprovoserte omsetningen. Resultatmessig har HelloFresh gått fra underskudd i alle tidligere år til et overskudd på over 10 % av omsetningen i 2020. Underskuddet har gradvis blitt mindre frem til underskuddet i 2019 tilnærmet var null slik at 2020 lå i løypa for overskudd i størrelsen 50 millioner euro uten covid. Uten covid ville overskuddet anslagsvis vært 350 millioner euro mindre.

Godtlevert økte omsetningen med knapt 20 % fra 2019 til 2020 fra et omsetningsfall på knapt 15 % fra 2018 til 2019. Covid har trolig reddet Godtlevert fra et nytt knapt 15 % omsetningstall slik at omsetningen i 2020 uten covid ville havnet 73 millioner kroner lavere enn året før på 425 millioner kroner. Dvs at omsetningen uten covid ville havnet 165 millioner lavere enn den covidprovoserte omsetningen. Uten covid ville trolig overskuddet blitt prosentvis redusert litt mer enn omsetningen av typen 30 % reduksjon. Dvs at overskuddet ville havnet på 37 millioner kroner uten covid.

Oda/Kolonial.no nesten doblet omsetningen fra 2019 til 2020 fra 15 % omsetningsvekst fra 2017 til 2018 og knapt 20 % omsetningsvekst fra 2018 til 2019. Uten covid antas omsetningen å ha steget med knapt 20 % fra 2019 til 2020 også slik at omsetningen hadde havnet på 1.300 millioner kroner uten covid eller 678 millioner kroner mindre enn den covidprovoserte omsetningen. Underskuddet har gått fra drøyt 30 % av omsetningen i 2017 til drøyt 20 % av omsetningen i 2018 til drøyt 15 % av omsetningen i 2019. Uten covid antas underskuddet å ha vært drøyt 13 % av omsetningen i form av 170 millioner kroner, dvs 40 millioner kroner større underskudd enn det covidprovoserte underskuddet.

Det interessante er at HelloFresh dukker opp i Norge når både tyske og norske hjemleveringsaktører ikke lenger blir stimulerte av covid. HelloFresh er på jakt i Norge etter den omsetningen de mister der de allerede er etablerte som medfører at Godtlevert og Oda/Kolonial.no får en mer enn brysom konkurrent å slite med når omsetning og resultat uansett faller som følge av bortfall av den hjelpen covid har gitt. Godtlevert klarer trolig både omsetnings- og resultatfallet HelloFresh drar med seg. Oda/Kolonial.no må enda raskere få tilført mer midler for å overleve enda lenger på investorenes tro på at selskapet en eller annen gang skal generere overskudd. Oda/Kolonial.no skyves av HelloFreshs inntreden i Norge lenger opp på listen over selskaper som kan sprekke netthandelsboblen.
Slettet bruker
06.07.2021 kl 15:35 3739

For 4 år siden oppga Steen & Strøm følgende om Farmandstredet:
- Verdi: 2.026 millioner kroner
- Årlig bruttoleie: 108,9 millioner kroner
- Årlig nettoleie: 100,1 millioner kroner
https://www.steenstrom.com/content/uploads/2017/09/SST-bond-market-presentation_September-2017.pdf

Opplysninger om Farmandstredet i dag:
- Kjøpesum: 1.800 millioner kroner
- Årlig bruttoleie: 100 millioner kroner (Finansavisens tall)
- Årlig nettoleie: 91 millioner kroner (9 millioner i beregnede kostnader mot 8,8 millioner for 3 år siden)

Dette gir nettoyield for Farmandstredet:
- 2017: 100,1 / 2.026 = 4,94
- 2021: 91 / 1.800 = 5,06

OLTs gjennomsnittlige kjøpesenteryield:
- Q1-17: 5,32
- Q1-21: 5,52
- intervall per 31.12.20: 5,10 - 9,05

I den grad finansavisens leietall er bruttoleie er Farmandstredet kjøpt med en lavere yield enn den laveste yielden OLT har brukt i bokføringen per siste årsskifte. Dvs at Farmandstredet er kjøpt til en høyere pris i forhold til leie enn hva samtlige av OLTs sentre var bokførte til ved siste årsskifte. Stordalen & Co har isåfall betalt en god slump ekstra for det merpotensialet de mener de kan få ut av Farmandstredet.

Stordalen & co har kjøpt alle de 5 sentrene Steen & Strøm har solgt og da har prisen vært for høy for OLT som ikke har kjøpt. OLT er forsiktig i bokføringen og bokfører derfor ikke kjøpesentrene høyere enn hva de er villige til å betale for slike sentre. At prisen på Farmandstredet fremstår som betydelig høyere enn hva OLT bokfører sine kjøpesentre til er forventet ut fra at OLT ikke har kjøpt og at OLT bokfører forsiktig.

Prisen på Farmandstredet er i tillegg et tegn på at kjøpesenteryielden i markedet er på vei nedover, og dermed at kjøpesenterverdiene i markedet er på vei oppover.
tor_berg
06.07.2021 kl 12:52 3751

Konkurenten kjøpes Farmansstredet i Tønsberg for 1,8 mrd.
https://www.dn.no/eiendom/petter-stordalen/kjopesenter/eurora-eiendom/stordalen-selskap-kjoper-kjopesenter-for-18-milliarder/2-1-1035720
Hvor på listen over kjøpesenteromsetninger er Farmansstredet?
Hvordan er prisingen i forhold til OLT?
Slettet bruker
06.07.2021 kl 10:07 3769

Amfi Vågen ligger i sentrum av Sandnes og har derfor vært hardere rammet av smitteverntiltakene enn kjøpesentre som ikke ligger i sentrum. Amfi Vågen opplevde i tillegg at Hennes & Mauritz og Vinmonopolet la ned butikkene midt i covid som dro med seg både konkurser og nedleggelser hos en rekke andre leietakere. I mars i år toppet ledigheten seg i form av hele 18 tomme lokaler.
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/VqjOgJ/18-tomme-lokaler-i-amfi-vaagen-vi-holder-paa-med-en-kabal

Amfi Vågen er trolig det hardest rammede kjøpesenteret i Norge det siste året og er det OLT-senteret som i størst grad har vært med på å øke ledigheten hos OLT under covid. Amfi Vågen var på samme vei som OLTs nedlagte svenske senter Familia Köpcentrum. Med stadig flere nedlagte virksomheter inntil det er så få igjen at senteret nedlegges. OLT klarte ikke å redde Familia og det liker trolig Thon så dårlig at det aldri skal skje igjen. I hvertfall ikke med et norsk senter der man ikke har svensker å skylde på.

I går kunne man på Facebook lese at det er treningssenteret MUDO Gym som overtar Vinmonopolets lokaler. For 4 dager siden kunne man lese a Elkjøp Phonehouse har flyttet opp i 2. etasje fordi lokalene i 1. etasje blir en del av Mathallen på Vågen. For 8 dager siden kunne man lese at det lille røde bygget ble revet for å gjøre plass til det nye 3 etasjers glassbygget som blir en ny inngang til senteret. Oppgraderingen av Amfi Vågen som man kunne lese om i oktober i fjor, 2 uker før HMs nedleggelse ble offentliggjort, har tydeligvis blitt så godkjent av kommunen at arbeidet allerede er godt gang.
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/yR3XOa/amfi-vaagen-faar-egen-mathall-og-restaurantgate

Uten Thon som eier ville trolig Amfi Vågen vært på vei mot nedleggelse. Med Thon som eier blir Amfi Vågen Sandnes svar på Aker Brygge.
Redigert 06.07.2021 kl 10:10 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
05.07.2021 kl 15:52 3828

Om 3 dager åpner Bygger´n butikk på OLTs 8. største kjøpesenter Åsane Storsenter. Det er byggevarekjedens første butikk på et kjøpesenter.
https://www.byggern.no/arkiv/nyheter/bygger-n-for-forste-gang-pa-et-kjopesenter/

En annen type konsept i form av Postens hentepunkt med prøverom åpnet i forrige uke på OLTs 4. største kjøpesenter Storo Storsenter. Det er OLTs 2. slikt hentepunkt etter at OLTs 2. største kjøpesenter Sandvika Storsenter etablerte et slikt hentepunkt for 2,5 år siden.
https://nab.no/nyheter/fra-torsdag-kan-du-hente-pakker-her/19.24477

Til høsten åpner nattklubb på OLTs 21. største kjøpesenter Amfi Vågen. Det er første gang en nattklubb etableres på et kjøpesenter.
https://www.byas.no/aktuelt/i/kR4epa/stavanger-duo-aapner-ny-nattklubb-paa-kjoepesenter

OLT fornyer kjøpesentrene med stadig nye konsepter.
Redigert 05.07.2021 kl 15:54 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
03.07.2021 kl 11:42 3945

Europris på OLT-sentre per 31.03.2021. Nummerering etter sentrenes omsetning i 2020:

9. Vestkanten Storsenter
19. Molde Storsenter
24. Amfi Os
25. Amfi Pyramiden
35. Amfi Nærbø
44. Amfi Verdal
46. Amfi Eurosenteret
48. Amfi OTI
49. Amfi Geilo
54. Gunerius Shoppingsenter

Europris har over covid hatt butikk på 10 av OLTs 57 kjøpesentre. Det største OLT-senteret med Europris har vært OLTs 9. største senter Vestkanten Storsenter. Over covid hadde Europris bare butikk på en av de 18 største OLT-sentrene mot hele 5 butikker på de 14 minste OLT-sentrene.

Med typisk 200 butikker på de største og 20 butikker på de minste OLT-sentrene skulle det vært 10 ganger så mange Europrisbutikker på de største OLT- sentrene som på de minste. Når de 8 største OLT-sentrene ikke har hatt Europrisbutikk og hver 3. av de minste har hatt sier det at Europris har vært veldig skjevt plassert hos Norges dominerende kjøpesenteraktør. Potensialet for økt omsetning er stor for Europris bare selskapet kommer seg inn på de største kjøpesentrene i landet.

Europris er på vei: 10. juni flyttet Europris inn på OLTs 6. største senter Sartor Storsenter. Europrisbutikken som tidligere lå utenfor senteret ble byttet ut med en 3 ganger så stor butikk inne på senteret. 1400 kvm butikk, 70 kvm showroom og 600 kvm øvrig areal gjør Europris til en betydelig leietaker på OLTs 6. største kjøpesenter.
https://s22.q4cdn.com/579442476/files/doc_news/2021/06/210610-Sartor-relokalisering.pdf

Europris sin minste butikk ligger på OLTs nummer 54 Gunerius Shoppingsenter. Butikken ble etablert for 2 år siden og er Europris sin første Europris City butikk.
https://www.dn.no/marked/gunerius/rune-valbekk/europris/fulle-varehus-dempet-resultatet-for-europris-tross-kjempeomsetning/2-1-637366

Europris er nærmest utelukkende en butikkaktør, er butikkomsetningsvinner i Norge og leverer gode resultater. Det Europris gjør fungerer og da blir det Europris gjør interessant for mer enn Europris isolert. Europris har kjøpt opp en nettaktør for å bedre egen butikkomsetning, har startet etablering av citybutikker på sentralt plasserte kjøpesentre og startet etablering av butikker på de største kjøpesentrene i landet.

Suksesshistorien Europris fremstår som de går to veier for videre suksess: Oppkjøp av nettsuksess for å bedre eget butikksalg og vokse butikkmessig via å flytte inn på både sentrale og på store kjøpesentre. Europris er godt nytt for kjøpesenteraktøren OLT.
Redigert 03.07.2021 kl 11:44 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
01.07.2021 kl 12:01 4034

Europris, omsetning i 1. kvartal 2021 (i millioner kroner):

Butikksalg: 1.684 (99,1 %)
Klikk og hent: 10 (0,6 %)
Levert med posten: 6 (0,3 %)
Totalt salg q1-21: 1.700 (100,0 %)
https://newsweb.oslobors.no/message/531534

I kvartalet med mest stengte butikker og historiens største netthandel selger Europris 0,3 % på tradisjonell netthandelsmåte og 0,6 % betalt på nett med henting i butikk. Økningen er formidabel fra i fjor for begge typer netthandel med 220 % økning i tradisjonell netthandel og 404 % økning i "klikk og hent". Formidabel økning i netthandelen fra tilnærmet ingenting til tilnærmet ingenting.

Første 2 punkter i " First quarter highlights":
"Best first-quarter performance ever, driven by strong operations and top-line growth"
"Sales of NOK 1,718 million, growth of 24.3 per cent"

Butikkselger Europris slo alle tidligere rekorder både omsetnings- og resultatmessig i det mest butikkstengte kvartalet siden 2. verdenskrig. Europris forklarer fenomenet med stengte grenser og påskens plassering. Europris sier i realiteten at de tjente mer på at nordmenn ikke handlet i Sverige og at hele den høye førpåskehandelen havnet i 1. kvartal i år enn det de tapte på stengte butikker som følge av covid. Det er nok riktig hvis de i tillegg har med at varehandelen har gått i taket i covid.

Den generelle økningen i varehandelen i Norge, tilnærmet ingen grensehandel og førpåskehandel i 1. kvartal har gitt salgs- og resultatrekord for butikkaktøren Europris i det mest butikkstengte kvartalet.

Hvorfor kjøper butikkselger Europris nettaktøren Lekekassen.no etter å ha vist for både seg selv og alle andre at butikksalg slår netthandel selv når butikkene er stengte?

https://e24.no/boers-og-finans/i/kR4BAB/europris-gaar-tungt-inn-i-leker-paa-nett

Svaret er ikke vanskeligere enn at Europris ønsker mer leker inn i butikkene og kjøper da opp lekeekspertisen over alle i Norge i form av familien Skalleberg sitt selskap Lekekassen.no. Familien Skalleberg har siden 2. verdenskrig vist at de kan leker og da kjøper Europris den ekspertisen billig når de ikke betaler mer enn 10 ganger siste års resultat og 30 ganger resultatet i året før. Europris betaler i realiteten ikke mer enn normal pris for det Lekekassen.no isolert sett er verdt og får ekspertisen gratis på kjøpet.

Sett fra Skalleberg sin side som engasjert i å selge mest mulig leker må Europris fremstå som drømmen av en samarbeidspartner. Fra nå av får man nesten 300 butikker å selge leker fra i tillegg til netthandelen. Omsetningen kommer til å gå bananas som i tillegg til salgsglede også får en avgjørende betydning for fremtidige kostnader. Større innkjøp presser innkjøpsprisene i lekebransjen også.
Redigert 01.07.2021 kl 23:22 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
30.06.2021 kl 10:26 4107

Elkjøp Nordics netthandel i perioden mai 2020 til april 2021 økte med 74 % fra 1 år tilbake. Netthandelen utgjør nå 30 % av den totale omsetningen. "Klikk og hent" er blitt særlig godt brukt. Omsetningen totalt økte med 21 % fra 1 år tilbake.
https://www.dn.no/handel/elkjop-nordic/elkjop-norge/elkjop/gaming-og-hjemmekontor-ga-rekordsalg-for-elkjop-som-drysser-300-millioner-kroner-i-bonuser-til-ansatte/2-1-1032375

Med sine knapt 15 milliarder kroner i netthandel har butikkaktøren Elkjøp gått forbi netthandelsaktøren Komplett i netthandel så lenge Komplett ikke nådde 10 milliarder kroner i fjor. Elkjøps 74 % vekst i netthandelen mot Kompletts vekst rundt 30 % har skjøvet Komplett ned fra toppen av nordisk netthandel. Dog vil nok noen påstå at det ikke er helt netthandelsrettferdig så lenge Elkjøps netthandelsvekst i hovedsak skyldes "klikk og hent" hvor kunden betaler på nett for henting av varen i butikk. Har man den fysiske varens bevegelser i sentrum så er "klikk og hent" 100 % butikkhandel. Definerer man "klikk og hent" som butikkhandel er Komplett, som ikke har butikk, fortsatt den største i netthandel.

Den enorme netthandelsveksten skyldes i stor grad veksten i "klikk og hent". Klikk og hent som vareoppførselsmessig er butikkhandel. Det medfører at lagerbehovet netthandelsveksten drar med seg er mer i retning økt handelsareal enn økt logistikkbygg, som det medfører at brorparten av den økte netthandelen verken øker behovet for sortering eller levering av pakker. Mon tro om de ekspansjonsengasjerte postselskapene og de som kjøper overprisede logistikkbygg har fått med seg at brorparten av netthandelsveksten er butikksalg varemessig.


Elkjøp deler ut 300 millioner kroner i bonus til sine ansatte. 300 millioner er 70 millioner mer enn rekordresultatet til Komplett i 2020. Forskjellen mellom Elkjøp og Komplett er fortsatt størst resultatmessig med butikkaktøren som den klare vinneren.
Redigert 30.06.2021 kl 10:28 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.06.2021 kl 10:05 4184

DnB Innsikt har rapportert følgende angående andel netthandel av total varehandel i Norge:
Jan 21: 16 %
Feb 21: 15 %
Mars 21: 18 %
April 21: 20 %
Mai 21: 14 %
https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/Kortdata_uke_24.pdf

SSB rapporterer i dag følgende i varehandelsindeksen (verdiindeks, ujustert, post 47.91/post 47):
Jan 21: 240,1/105,1=2,28
Feb 21: 277,7/112,1=2,15
Mars 21: 280,7/125,8=2,23
April 21: 277,7/112,1=2,48
Mai 21: 256,9/130,0=1,98
https://www.ssb.no/statbank/table/07129/tableViewLayout1/

Multipliseres SSBs post 47.91 tall med 7 får man:
Jan 21: 16
Feb 21: 15
Mars 21: 16
April 21: 17
Mai 21: 14
Månedstallene stemmer overens med unntak av mars og april hvor DnB rapporterer høyere netthandelsandel enn SSB. Dagens tall fra SSB bekrefter den påbegynte nedgangen i netthandelen som DnBs tall viser. I motsetning til DnB så gir SSB uttrykk for at netthandelen faller:

"På den andre siden var det nedgang i omsetningsvolumet for dagligvarebutikker og netthandelen i mai."
https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/varehandelsindeksen/artikler-om-varehandelsindeksen/sterk-vekst-i-detaljhandelen-i-mai

Slettet bruker
28.06.2021 kl 00:22 4243

Komplett, driftsresultat (i millioner kroner):

2020: 276
2019: 48
2018: -304
2017: -11
2016: 113
2015: 135
https://www.proff.no/regnskap/komplett-asa/sandefjord/datamaskiner-og-utstyr/IG7LDDU009N/
https://www.dnb.no//portalfront/nedlast/no/markets/emisjoner/2021/210608-komplett-prosp.pdf

Norges største netthandelsaktør Komplett har gjort det langt bedre resultatmessig i Europa før covid enn verdens største netthandelsaktør Amazon. Der Komplett har både over- og underskudd før covid har Amazon bare underskudd. Man kan da bli fristet til å tro at Komplett er bedre rustet for resultatnedgangen reduserte tiltak medfører. Det er dessverre for Komplett ikke tilfelle.

Amazon er vant til å måtte dekke de negative resultatene fra netthandelssatsingen med profitt fra andre virksomheter og vil neppe ha problemer med de fremtidige negative resultatene selv om de skulle bli langt større enn det selskapet er vandt til. Det positive resultatet fra AWS er og kommer trolig til å fortsette å være så stort at det mer enn dekker det negativt resultat fra International og et eventuelt negativt resultat fra Nord-Amerika. I tillegg har selskapet i bakhånd aksjemarkedet som dytter inn milliarder over natten selv etter en boblesprekk. Amazon vil verken bli selskapet som igangsetter netthandelsboblens sprekk eller et selskap som faller når boblen sprekker. Som sådan vil Amazon overleve netthandelsboblens sprekk på samme måte som de overlevde dot com-boblens sprekk.

Komplett har i motsetning til Amazon bare et bein å stå på i form av tradisjonell netthandel. Komplett står på et bein som kommer til å svikte og da hjelper det ikke at de har stått greit på beinet tidligere. Det sterke omsetningfallet selskapet har foran seg vil gi et så kraftig resultatfall at et års negativt resultat trolig vil være nok til å radere vekk egenkapitalen. Med et sterkt svekket eierskap etter at eneeier har solgt seg ned og de nye aksjonærene knapt har rukket å lese første resultatrapport så er ikke aksjemarkedet noen garantert redning.

Skal man sette opp en liste over netthandelsselskaper som kan igangsette en boblesprekk i Europa så må Komplett høyt opp på listen. Selskapet er stort og anerkjent nok, driver utelukkende med tradisjonell netthandel, er bransjemessig snevert og har eiere som neppe redder selskapet når selskapets situasjon blir kjent.
Redigert 28.06.2021 kl 07:43 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
27.06.2021 kl 11:05 4314

Amazone International, driftsresultat (i millioner usd):

q1-21: 1.252

q4-20: 362
q3-20: 407
q2-20: 345
q1-20: -398

q4-19: -617
q3-19: -386
q2-19: -601
q1-19: -90

q4-18: -642
q3-18: -385
q2-18: -494
q1-18: -622

q4-17: -919
q3-17: -936
q2-17: -724
q1-17: -481

https://ir.aboutamazon.com/quarterly-results/default.aspx

Amazon International er tradisjonell netthandel av varer i tillegg til strømmetjenester utenfor Nord-Amerika hvor Tyskland, Storbritannia og Japan står for drøyt 70 %. Amazons internasjonale satsing har frem til covid vært et underskuddsforetak som selskapet har tapt milliarder av dollar på. Et underskudd som de profitable delene av Amazon har dekket. Skyløsningen (AWS) har vært hovedkilden til profitten.

I de 13 kvartalene forut for covid var driftsunderskuddet på fra 90 til 936 millioner dollar, med et snitt per kvartal på 560 millioner dollar. I snitt har driftsunderskuddet før covid ligget på ca 3 % av driftsinntektene.

I de 4 kvartalene etter covid har driftsoverskuddet vært på fra 345 til 1.252 millioner dollar, med et snitt per kvartal på 590 millioner dollar. I snitt har driftsoverskuddet etter covid ligget på drøyt 2 % av driftsinntektene.

Driftsinntektene til Amazon International steg med 60 % fra q1-20 til q1-21. I Nord-Amerika steg driftsinntektene med 40 %. Større vekst Internasjonalt enn i Nord-Amerika kan forklares med mer covidstengning i de to største internationale landene Tyskland og Storbritannia enn i Nord-Amerika.




Redigert 27.06.2021 kl 22:18 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
25.06.2021 kl 16:39 4417

Kolonial.no, konsernresultat før skatt (i millioner kroner):
2019: -176
2018: -190
2017: -260
2016: -119
2015: -25
2014: -7
Sum 2014 til 2019: -777
Egenkapital 31.12.2019: -16 millioner kroner
https://www.proff.no/regnskap/kolonial.no/oslo/postordre-internetthandel/IF34Y9A10K9-1/
Regnskapet for 2020 er ikke tilgjengelig.

Med 777 millioner kroner i samlet underskudd siden oppstart var selskapet, som selger dagligvarer på nett for hjemlevering, ute i april i år og hentet 1 milliard kroner i ny egenkapital samt konverterte 170 millioner kroner i gjeld til egenkapital. Kolonial.no var etter dette verdsatt til 7,5 milliarder kroner. I kapitalinnhentingen sørget samtidig eksisterende aksjonærer for å selge aksjer for 1 milliard kroner.
https://e24.no/naeringsliv/i/6zQJQe/oda-henter-en-milliard-fra-softbank-verdsettes-til-75-milliarder

De begrunner kapitalinnhentingen med at de skal ekspandere i Tyskland og Finland. Kolonial.no har tydeligvis klart å overbevise de nye aksjonærene Softbank Vision Fund og Prosus om at de har funnet opp en måte å selge dagligvarer på nett med hjemlevering som er så unik at det forsvarer å prise selskapet med negativ egenkapital og som alltid har gått med underskudd til over 6 milliarder kroner (verdi før ny egenkapital).

Det er en mulighet for at Kolonial.no har suksess i Finland og Tyskland så lenge de er på vei til å gjøre noe nytt. Derfor kan man vel ikke ennå karakterisere dette som det mest boblete man har opplevd i netthandelsboblen i Norge. Inntil videre er derfor Kompletts emisjon det mest boblete i Norge så lenge Komplett ikke gjør noe nytt og derfor garantert vil vise seg å være et nedsalg i en prisboble.

I april i år var en annen nettaktør ute med milliarden stimulert av det fantastiske nettsalget:

"PostNord tror at det nye nivået netthandelen har kommet på som følge av covid-19, vil være virkeligheten også etter at pandemien har dratt dit pepper’n gror. PostNord Norge investerer derfor én milliard kroner i nye terminaler for å møte veksten i netthandelen. Dette vil medføre at den totale sorteringskapasiteten vil ligge på cirka 550.000 pakker i døgnet i 2024, noe som er nesten en tredobling fra 2020."
https://www.mtlogistikk.no/hanekleiva-postnord-terminaler/postnord-tredobler-kapasiteten/565849

Det svenske postselskapet var i hvertfall i april like overbevist om at netthandelen bare fortsetter oppgangen som de som i DnB uttaler seg om netthandelen er. DnB som i dag har lagt ut uke 24 av sin DnB Innsikt som bl.a. viser:

Kortbruk netthandel, vekst fra tilsvarende måned i 2019:

Oslo:
april 2020: +180 %
juni 2020: +45 %

Sentrale Østland:
april 2020: +170 %
juni 2020: +45 %

Bergen, Stavanger og Trondheim:
april 2020: +70 %
juni 2020: +30 %

Resten av Norge:
april 2020: +75 %
juni 2020: +25 %

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/Kortdata_uke_24.pdf

Tallene er hentet fra grafer på høyre siden ca midt i dokumentet. Tallene er derfor runde og bare tilnærmet riktige. Grafene viser et pågående voldsomt fall i netthandelen i kroner. En netthandel som inkluderer butikkenes "klikk og hent" som har økt i langt større grad enn annen netthandel og som derfor forventes fortsatt å være en større del av veksten fra 2 år tilbake enn annen netthandel. Dvs at annen netthandel, det f.eks. Kolonial.no og Komplett holder på med, har mindre vekst fra 2 år tilbake i juni i år enn hva grafene sier.

Spørsmålet fra sjefen for disse tallene om resten av landet vil ta igjen Oslo får et kraftig nei når junitallene dukker opp i uke 24. Resten av landet har ikke steget fra 75 % i retning Oslos 180 %. Tvert imot har resten av landet falt med 50 prosentpoeng til en tredjedel av veksten de kom fra. Samtidig som Oslo har falt med 135 prosentpoeng til en fjerdedel av den veksten Oslo kom fra.

De som har tilpasset seg, eller investert, motivert av netthandelens enorme suksess frem til april i år får noe å slite med fremover. De som har klart å selge seg delvis ut, enten det er fra dagligvarer eller elektronikk på nett, har noe å glede seg over i tillegg.
Redigert 26.06.2021 kl 07:44 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
24.06.2021 kl 11:11 4528

"Storby har økt netthandelen aller mest, det er jo fordi de har vært nedstengt. Så nå er det spennende å se når vi begynner litt sånn form for normal, vil da resten av landet klatre opp på samme nivå." (fra 38:00 i webinaret)
https://www.dnbnaringsmegling.no/no/se-opptak-av-vart-webinar-her/

Nedstengt storby har medført at netthandelen har økt aller mest. Hvordan kan da åpning av storby medføre at resten av landet klatrer opp på storbys stengte nivå?

Om man var i tvil om den intelligentes blindhet før denne påstanden så bør all tvil bli feid til side av denne logiske bristen. Den etterfølgende i webinaret analytiker Magnus Havikbotn Jacobsen svarer at han er helt enig på spørsmålet om netthandelen tar av fremover. Magnus Havikbotn Jacobsen er også velutdannet, ung og suksessrik med tolkning av slike data som spesialitet. Og like blind som sin kvinnelige kollega.
Slettet bruker
24.06.2021 kl 10:19 4527

Andel netthandel av total varehandel i Norge (juni-tallet er for de første 13 dagene av måneden):

juni 2021: 13 %
mai 2021: 14 %
april 2021: 20 %
mars 2021: 18 %
februar 2021: 15 %
januar 2021: 16 %
https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/Kortdata_uke_23.pdf

Netthandelens andel av total varehandel toppet seg i april med 20 % for i ettertid å falle med 7 prosentpoeng til 13 % i juni. Oppturen til april skyldes tiltakene mot covid. Nedturen etterpå skyldes reduserte tiltak mot covid.

Dataene er produsert av DnB Innsikt som ledes av Ine Oftedahl. Ine Oftedahl som med disse dataene kjent bl.a. har påstått følgende:

"noen ting kommer til å være permanent - netthandel tror jeg bare kommer til å fortsette å stige"

Ine Oftedahl har master fra Handelshøyskolen i Bergen og ble direktør i DnB før fylte 30 år. Hun kan ikke være dum, hun leder avdelingen som produserer dataene og tolke slike data er hennes ekspertise. Allikevel klarer hun å få den åpenbare kollapsen i netthandelen til å bli "fortsette å stige".

I bobler blir selv de mest intelligente blinde. Eller snudd på hodet så er det endelige beviset på at man er i en boble at selv de mest intelligente er blinde.
Redigert 24.06.2021 kl 15:44 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
15.06.2021 kl 17:19 4698

Dot.com-boblen:

"På 90-tallet startet oppbyggingen av IT-boblen i form av en stadig høyere prising av IT-selskaper i forhold til selskapenes økonomi samtidig som det kommende århundreskiftet i større og større grad foret IT-bransjen med oppdrag. Den tidens dataprogrammer hadde 2-sifret årstall som man måtte gjøre noe med før nytt århundre. Århundreskiftet ga IT-bransjen en tidsbegrenset gave i form av oppdrag for å rette opp de 2-sifrede årstallene i eksisterende programmer og i form av å installere helt nye datasystemer for de som valgte å løse årstallsproblemet på den måten. Kombinasjonen av stadig høyere prising i forhold til selskapenes økonomi og stadig større andel av selskapenes økonomi basert på inntekter fra den tidsbegrensede gaven århundreskiftet ga blåste opp hele IT-bransjen og blåste opp verdsettelsen av IT-selskapene til en prisboble som toppet seg drøyt 2 måneder ut i det nye århundre. Nedturen etterpå medførte at mange IT-selskaper gikk konkurs og medførte et stort verdifall for de IT-selskapene som overlevde."

Netthandelsboblen:

"På 10-tallet startet oppbyggingen av netthandelsboblen i form av en stadig høyere prising av netthandelsselskaper i forhold til selskapenes økonomi samtidig som nedstengning i hele verden i forbindelse med covid foret netthandelsselskapene i større og større grad med økt nettsalg. Covid ga netthandelsselskapene en tidsbegrenset gave i form av økt nettsalg som ville bli borte når verden åpnet igjen. Kombinasjonen av stadig høyere prising i forhold til selskapenes økonomi og stadig større andel av selskapenes økonomi basert på inntekter fra det covidinspirerte mersalget blåste opp hele netthandelsbransjen og blåste opp verdsettelsen av netthandelsselskapene til en prisboble som toppet seg da vaksinering utover i 2021 stagget covids spredning så mye at verden og butikkene kunne åpne igjen. Nedturen etterpå medførte at mange netthandelsselskaper gikk konkurs og medførte et stort verdifall for de netthandelsselskapene som overlevde."
Redigert 15.06.2021 kl 17:36 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
15.06.2021 kl 01:03 4767

Covid har ifølge DnBs kortbruksdata medført økt total varehandel i Norge på 8 % og at netthandelens andel av varehandelen har økt fra 10 til 17 %. Covid har dermed medført en økning i netthandelen på 1,08x1,7-1 = 84 %. Dvs 14 prosentpoeng mer enn Salesforce shopping index for Norden. Så lenge DnBs tall er for Norge trekkes man i retning at 84 % er mer riktig enn Salesforces 70 %. Nivået på netthandelsveksten er uansett hvem som har rett enormt stor.

Økt total varehandel er ifølge DnB kortbruksdata finansiert av et redusert tjenesteforbruk på 33 %. Beløpsmessig er reduksjonen i tjenesteforbruket så mye større enn økningen i varehandelen at sparingen har økt med 15 %.

Covid har vært en gave til netthandelen i form av ekstrem økningen i etterspørselen etter varer kjøpt på nett, via økt varehandel finansiert av redusert forbruk av tjenester og via vridning av kjøp fra butikk til nettet, som følge av myndighetenes tiltak:
- mot handel i utlandet
- mot reiser inkludert hotellopphold
- mot restaurantbesøk og uteliv
- mot kulturliv og idrettsarrangementer
- mot åpne butikker
- mot opphold utenfor hjemmet ved covidsmitte eller mistanke om covidsmitte

I tillegg har myndighetene gjennomført en effektiv skremsels-/motivasjonskampanje for å få befolkningen til å unngå å oppholde seg der andre er som f.eks. på butikken.

Den gode og pliktoppfyllende nordmann holdt seg hjemme og kjøpte på nett for hjemlevering. Den litt mindre gode og pliktoppfyllende nordmann kjøpte på nett og hentet på eller utenfor butikken. Veksten for disse to netthandelsløsningene har vært størst av alle typer handel. Den første typen netthandel tilhører både de tradisjonelle innen netthandel og de tradisjonelle innen butikkhandel. Den siste tilhører kun de som har butikk.

Når myndighetenes tiltak mot handel i utlandet oppheves begynner nordmenn å handle i utlandet igjen. Som nordmenn begynner å reise, oppholde seg på hotell, spise på restaurant, drikke seg fulle ute, gå på kino, konsert og fotballkamper, kjøpe i butikken og oppholde seg utenfor hjemmet igjen. Det nordmenn gjorde før covid vil med få unntak nordmenn gjøre igjen når det blir mulig. Noe vil man gjøre mindre av og noe vil man gjøre mer av enn før covid. Det man ikke har fått lov til å gjøre er det mer vanlig å gjøre mer av enn normalt enn mindre av når man igjen får lov. Som det er mer vanlig å gjøre mindre enn normalt av det man har blitt tvunget til å gjøre når man ikke lenger er nødt til å gjøre det. Butikken fremstår derfor trolig som mer attraktiv etter covid enn før og nettet trolig mindre attraktiv etter covid enn før.

Covids gave til netthandelen er en tidsbegrenset gave. Netthandelen har i et drøyt år blitt overstimulert av gaven inntil netthandelen snart ikke lenger blir stimulert i det hele tatt. Og da er ikke lenger gaven en gave så lenge nedturen fra overstimulert tilpasning til en normalsituasjon er langt mer smertefull enn oppturen har vært en glede. De nye aktørene oppturen har dratt med seg er nye konkurrenter som ikke blir borte med gaven og de investeringene oppturen har stimulert er unødvendige investeringer når gaven er borte.
Redigert 15.06.2021 kl 13:05 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
14.06.2021 kl 16:52 4850

Kjøpesenterkjøperne Petter Stordalen, Johan Johannson, Marius Varner og Christian Rignes, og netthandelsselger Stein Erik Hagen var alle voksne for 20 år siden. De som den siste tiden i størst grad har kjøpt pro tradisjonell butikk eller solgt contra tradisjonell netthandel var alle godt i gang med sine suksessrike karrierer da IT-boblen sprakk.

DnBs Ine Oftedahl og den etterfølgende i webinatet DnBs Magnus Havikbotn Jacobsen gikk begge i grunnskolen for 20 år siden. To av de som den siste tiden har talt investoradelens investeringshandlinger mest midt imot gjorde lekser da IT-boblen sprakk.
Slettet bruker
14.06.2021 kl 12:06 6049

Amazons produktsalg (i millioner dollar):

1. kvartal 2021: 57.491
1. kvartal 2020: 41.841
2020 til 2021: + 37 %
https://s2.q4cdn.com/299287126/files/doc_financials/2021/q1/Amazon-Q1-2021-Earnings-Release.pdf

Kompletts produktsalg (i millioner kroner):

1. kvartal 2021: 1.573
1. kvartal 2020: 1.230
2020 til 2021: + 28 %
https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/markets/emisjoner/2021/210608-komplett-prosp.pdf .. side 77

Salesforce shopping index for 1. kvartal 2021:

Netthandel i Norden økte med 70 % fra året før.
Netthandel i Verden økte med 58 % fra året før.

https://www.salesforce.com/news/stories/q1-shopping-index-global-digital-commerce-grew-58-percent-stimulus-checks-boost-u-s-sales/

Verdens største netthandler Amazon økte produktsalget med 37 % mot verdens totale netthandel som økte med 58 % fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Nordens største netthandler Komplett økte produktsalget med 28 % mot Nordens totale netthandel som økte med 70 % fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Tapet av markedsandeler er stort for de største enten det er i verden eller i Norden. Verdenslederens tap er dog ikke så dramatisk som tapet til Nordens største.

Amazon har ikke klart å vokse mer enn 37 % i et marked som har vokst 58 % til tross for at Amazon har spist konkurrenter og lagt under seg nye markeder også i det året som har gått. F.eks. i form av å etablere seg i fjor høst i Sverige.

Komplett har ikke klart å vokse mer enn 28 % i et marked som har vokst 70 %. Komplett har i motsetning til Amazon verken spist konkurrenter eller lagt under seg nye markeder i året som har gått.

Forklaringen på de størstes tap av markedsandeler får man ikke fra de største som heller skjuler tapet i form av å rapportere om markedsandeler hvor butikksalg er inkludert i totalen. Tar man med de stengte butikkenes salg i totalen har selvfølgelig de største nettaktørene økt markedsandel.

Forklaringen på de største netthandelsaktørenes markedsandelstap får man hvis man ser på hva de som i hovedsak engasjerer seg i fysisk butikkdrift har opplevd av økt netthandel. Selv de som hadde gode netthandelsløsninger før covid dukket opp, som f.eks. Elkjøp, har opplevd dobling av netthandelen. De som ikke hadde, eller hadde dårlige, netthandelsløsninger før covid dukket opp har opplevd langt mer vekst enn dobling helt opp til uendelig vekst for de som startet på null.

De som har fått covid og har overlevd har blitt sterkere etterpå. Det gjelder både for mennesker og fysiske butikker. Mennesker har blitt immune mot sykdommen og fysiske butikker har blitt immune mot netthandel. Det gjelder både i Norge og internasjonalt og det vil påvirke den fremtidige handelen, inkludert etterspørselen etter både handelslokaler og lager, så dramatisk at man må tilbake til starten av dette århundret for å se en tilsvarende endring. 2000-problematikken skapte endringene for drøyt 20 år siden som likner på de endringene man får fremover i handel.

Som forut for det som skjedde for drøyt 20 år siden er det mange i dag som tror at det er de som får gaven som blir sterkere og ikke de som må slite for å overleve de andres gave. Det er vel også i dag flertallet som tror at netthandel kommer styrket ut av covidgaven slik flertallet for drøyt 20 år siden trodde at gavemottaker IT skulle komme styrket ut av 2000-årsgaven. De som fulgte med for 20 år siden husker hvordan det gikk med de overprisede IT-selskapene etter at århundret var rundet. De som følger med fremover vil tilsvarende ha noe å huske om dagens overprisede netthandelsselskaper for fremtidige unge som selvfølgelig heller ikke i fremtiden lærer av de som var unge for en generasjon siden.
Redigert 14.06.2021 kl 12:21 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
12.06.2021 kl 16:23 6321

Alle tilgjengelige omsetningstall viser at den prosentvise veksten til "klikk og hent" har vært betydelig høyere enn den prosentvise veksten til levering av varer (til matbutikk eller hjem, eller pakkeautomat som også er en leveringsløsning). Samtidig viser alle tilgjengelige omsetningstall at den prosentvise veksten til hjemlevering har vært betydelig høyere enn levering til matbutikk. Om veksten har vært høyest for "klikk og hent" eller hjemlevering er ikke entydig så lenge det ikke finnes gode nok sammenligningstall. For noen varegrupper har hjemlevering opplevd så betydelig mye høyere prosentvis vekst enn levering til matbutikk at den prosentvise veksten til hjemlevering også kan ha vært høyere enn for "klikk og hent". For de to "kamphanene" tradisjonell butikk mot tradisjonell nettbutikk spiller dette ingen rolle så lenge skillet går mellom "klikk og hent" på den ene siden og levering på den andre.

Alle de tre elektronikkaktørene Komplett, Elkjøp og Power lar andre aktører ta seg av leveringsoppgaven. I motsetning til f.eks. Kolonial.no, som står for egen levering, sørger Posten Norge, Postnor, Itegra, Helthjem, Porterbuddy o.l. aktører for at elektronikk kjøpt på nett leveres dit det skal. I denne gruppen aktører finner man de som i størst grad har omsetningsvekst i covid. F.eks. hjemleveringsaktøren Porterbuddy som hadde en omsetning i 2020 på 7 ganger omsetningen i 2019. Til tross for den eventyrlige veksten gikk Porterbuddy med underskudd i 2020 også. Underskudd som har vært regelen for alle leveringsaktører som ikke har post i navnet. Kolonial.no som er en matbutikk som leverer selv er intet unntak fra underskuddsregelen så lengde selskapet fortsatt ikke har vist et eneste årsoverskudd i de 8 årene selskapet har eksistert til tross for gjentagne store påfyll av kapital fra eksisterende og nye eiere. Itegra er eid av Komplett som både leverer for Komplett og andre. Itegra gikk sist med overskudd i 2015. Årene etter har alle endt med underskudd.

Covids stenging av de tradisjonelle butikkene har flyttet omsetningen over på "klikk og hent" og levering. Det har stimulert volumet til både "klikk og hent" og levering uten at det i særlig grad har endret innholdet i måten det klikkes og hentes eller leveres på. De som hadde fungerende løsninger for "klikk og hent" eller levering før covid har i hovedsak bare gjort grep for å takle det økte volumet. F.eks. i form av effektiviseringstiltak, bedre/større lager og økt bemanning. Dvs at alle tradisjonelle nettaktører og tradisjonelle butikkaktører med fungerende "klikk og hent" og/eller leveringløsning ikke har endret seg strukturmessig. De som i størst grad har endret seg er tradisjonelle butikkaktører som ikke hadde fungerende "klikk og hent" og/eller fungerende leveringsløsning før covid dukket opp.

Covid tvang tradisjonell butikkdrift som før ikke hadde nettløsningene på plass over på nett. Når butikkene åpnes igjen har de blitt nye konkurrenter til de tradisjonelle nettaktørene i tillegg til at de fortsatt har det foretrukne fysisk butikk.

Covid har gjort tradisjonell butikkdrift til multi salgskanal som både dekker det som tidligere var tradisjonell butikkdrift uten nettløsning og det som er tradisjonell netthandel uten fysisk butikk. Covid har ikke gjort tilsvarende grep for tradisjonell netthandel. De netthandelsaktørene som før covid ikke hadde fysisk butikk, f.eks. den norske netthandelsgiganten Komplett, har fortsatt ikke fysisk butikk.

Kamphanen tradisjonell butikk står nærmest uten unntak klar med både fysisk butikk og alle netthandelsløsninger på plass.
Kamphanen tradisjonell netthandel har fortsatt bare netthandelsløsninger å konkurrere med.

Superselger Hagen må ha sett covidskriften på veggen for lenge siden i form av at netthandelen er dømt til å tape konkurransen etter covid uten fysisk butikk. Konkurransen blir for tøff fra de tradisjonelle butikkene når alle får nettløsninger som er like gode som Kompletts. Enten må Komplett få på plass fysiske butikker eller så er Komplett dømt til å tape markedsandeler i så stor fart at underskuddene bare vil øke og øke. Med markedets klokketro på netthandel etter covids volumprovokasjon var valget trolig meget lett. Salg av Komplett til overpris er dobbelt gevinst i forhold til den enorme kostnaden det er å få på plass tilfredsstillende fysisk butikkløsning. Uten fysisk butikk mangler Komplett både mulighet for tradisjonelt butikkjøp og netthandelsløsningene "finne på nett for kjøp i fysisk butikk" og "klikk og hent".
Redigert 13.06.2021 kl 12:43 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
11.06.2021 kl 15:37 6480

Den som skulle kjøpe seg en bærbar Apple når alle butikkene var stengt måtte ta seg inn på nettet uavhengig av om vedkommende bruker elektrisk sparkesykkel eller gåstol som fremkomstmiddel. En rask googling, med eller uten hjelp av eventuelle barnebarn, ville trolig få vedkommende i MacBook Air 13 kjøpsmodus med 3 mulige steder å kjøpe maskinen:

Komplett til kr 11.990,-
Elkjøp til kr 11.990,-
Power til kr 11.990,-

Neste spørsmål som måtte besvares var hvordan få tak i det man skal kjøpe nå som alle butikker er stengte. Med eller uten hjelp av eventuelle barnebarn ville man trolig kommet frem til følgende alternativer:

1. Levert hjem på døren som alle 3 leverandørene kan gjøre på tilnærmet samme måte og til tilnærmet samme pris.
2. Sendt til nærmeste matbutikk som alle 3 leverandørene kan gjøre på tilnærmet samme måte og til tilnærmet samme pris.
3. Hentet utenfor nærmeste Elkjøp- eller Powerbutikk som bare Elkjøp og Power kan tilby.

Å sitte hjemme en hel dag og vente på at budet en eller annen gang dukker opp har vært et ok alternativ i covidtid. Uansett alder har de fleste hatt en eller annen hjemme hele dagen i motsetning til tiden før covid så da blir ikke hele dagen ødelagt av dette alternativet. Mange flere har i covid valgt dette alternativet enn tidligere. Når alle må på jobb og skole igjen blir dette alternativet like dårlig som før covid dukket opp.

Før covid dukket opp var ventetiden på post i butikk noe helt annet enn etter at covid dukket opp. Å stå 30 minutter med munnbind i behørig avstand fra alle andre er neppe det de fleste tenker tilbake på med glede når man om noen år drodler om den gangen statsministeren ble bøtlagt for å feire sin 60-års dag uten å være tilstede. At noen tar det nettnegative standpunktet etter covid at man aldri mer vil stå i kø på butikken for å hente noe som man har kjøpt på nett er mer enn sannsynlig. Når covid er historie er dette alternativet enda dårligere enn før covid dukket opp.

Bestilling og betaling på nett for å bevege seg etterpå til nærmeste Elkjøp eller Powerbutikk hvor Elkjøp garanterer at varen er henteklar etter 30 minutter og Power 1 time har vært vekstvinneren i covid. En vinner som ikke blir noe dårligere av at man begynner på jobb eller skole igjen. Ei heller av at man åpner butikkene igjen slik at man kan hente varen innendørs samtidig som man tar seg en titt på alle butikkens øvrige varer. Av de 3 alternativene er det "klikk og hent" som selvfølgelig vant covid og som selvfølgelig fortsetter å være vinneren av de 3 nettalternativene når man igjen kan leve som normalt. "Klikk og hent" vil dog oppleve meget sterk konkurranse når butikkene åpner igjen fra det som de aller fleste uansett alder foretrekker i form av å handle i butikk.
Slettet bruker
11.06.2021 kl 10:34 6533

DNB Næringsmegling hadde for 3 dager siden et Webinar hvor bl.a. direktør for datatransformasjon Ine Oftedahl (30) foredro om hvilke endrede handelsvaner covid har frempovosert. På spørsmål fra programleder om hvordan netthandelen vil utvikle seg etter covid svarer Oftedahl (36:45 ut i webinaret):

"dette her kommer bare til å fortsette oppover - og det gjør det - det er ingen mulighet til at dette går tilbake til en "normal" på 10 %"

11 minutter senere svarer Oftedahl på spørsmål fra en seer om hva som vil skje fremover og svarer bl.a.:

"noen ting kommer til å være permanent - netthandel tror jeg bare kommer til å fortsette å stige"

https://www.dnbnaringsmegling.no/no/se-opptak-av-vart-webinar-her/

På dagen for offentliggjøringen av Hagens nedsalg i den norske netthandelsgiganten Komplett med DnB som en av meglerne er Oftedahls foredrag både stimulerende og interessant. Interessant er det også at man 5 minutter tidligere i Oftedahls foredrag kan lese følgende i en "heftig slide" som fyller hele skjermen for hva som skjedde i første uken etter at Oslo åpnet:

"Menn og kvinner reduserte netthandel like mye"

med "-30 %" på venstre side av en tegning av en kvinne og på høyre side av en tegning av en mann. 30 % fall i netthandelen står ikke helt i stil med Oftedahls påstand om at netthandel bare kommer til å fortsette å stige.

Oftedahl blir spurt om netthandelsvinnere i covid hvor hun svarer: "alle har vært vinnere - alle har steget" i tillegg til at hun sier at de med etablerte nettløsninger har klart det bedre, mens de som har måttet få på plass løsninger har slitt mer. Noe som fort kan oppfattes som at tradisjonell netthandel, av den typen Komplett holder på med, har gjort det bedre enn fysiske butikkers netthandelsløsning "klikk og hent".

Den tradisjonelle netthandelsgiganten Komplett har opplevd ca 30 % omsetningsvekst under Covid mot Elkjøp og Powers nærmere 100 % vekst for deres "klikk og hent". Går man til den internasjonale klesbransjen har f.eks. den tradisjonelle netthandelsaktøren Zalando opplevd en vekst på 40-tallet i % mot nærmere 70 % vekst for HMs og Zaras "click and collect". "Klikk og hent" er netthandelsvinneren i covid. Tradisjonell netthandel har tapt så stor markedsandel av netthandelen i covid at de blir tapere etter covid hvis de ikke vinner markedsandelene tilbake.

Blir 30 % fall i netthandelen resultatet for Komplett etter covid vil deres 31 % vekst under covid havne på (1,31*0,70-1= -8,3 %) 8,3 % omsetningsfall fra før til etter covid. Blir resultatet som på Oftedahls "heftige slide" vil ikke Komplett bare tape det de vant under covid, de vil tape 8,3 % i tillegg.



Slettet bruker
10.06.2021 kl 17:58 6644

OLT er et børsselskap som i snart 40 år har kjøpt eiendom billig, finansiert eiendom billig, utviklet eiendom billig og leiet ut eiendom så billig at ledighet aldri har vært et problem. Det har vært en suksessoppskrift økonomisk som har medført at egenkapitalen i dag er ca 150 ganger det egenkapitalen var da selskapet startet på børs. Justerer man for det som er utbetalt til aksjonærer i form av utbytter og tilbakekjøp av aksjer har den opprinnelige egenkapitalen økt ca 200 ganger. Med unntak av finanskriseåret 2008 har egenkapitalen steget hvert eneste år, og med få unntak har egenkapitalen steget hvert eneste kvartal. Aksjekursen burde med få unntak ha steget hvert eneste kvartal, noe som så langt i fra har vært tilfellet. Og da er det særlig 3 kjøpesenterinvestorer i Norge som direkte eller indirekte har skjøvet OLTs aksjekurs ut av utviklingen OLTs økonomi skulle ha medført.

I juli 2008 selger Hagen kjøpesenterselskapet Steen & Strøm ut av landet og sier dermed klart i fra til de som sitter med store poster i norske kjøpesentre at her bør man komme seg ut. Folketrygdfondet sitter på denne tiden med en eierandel på 10,7 % i OLT og får med seg Hagens budskap uten at de klarer å selge seg ned før finanskrisen dukker opp noen uker senere og gjør nedsalg i OLT uaktuelt inntil videre. I september året etter har markedene roet seg så mye ned at Folketrygdfondet begynner nedsalget med en post som er så stor at det blir nyheter av det. Folketrygdfondet går fra 10,7 % til 9,9 % i september 2009 før de fortsetter nedsalget med ytterligere 0,9 prosentpoeng til slik at de havner på 9,0 % og blir på det nivået inntil videre.

3 år senere i november 2012 viser den tredje investoren seg i form av Stordalen & co sitt oppkjøp av kjøpesenterselskapet Sektor. Det blir for OLTs del starten på 2,5 år med en kursutvikling i samsvar med selskapets økonomiske utvikling. Med unntak av et 0,7 prosentpoengsalg året etter sitter Folketrygdfondet i ro i hele perioden. 2,5 år med både økonomisk oppgang og kursoppgang hvert eneste kvartal inntil den tredje investoren rører på seg igjen og drar med seg Folketrygdfondet.

Stordalen & co selger Sektor i mai 2015 mens Folketrygdfondet fortsatt har 8,3 % eierandel i OLT. Et år senere har Folketrygdfondets eierandel falt med 3,2 prosentpoeng til 5,1 %. Kursfallet i OLT i perioden Folketrygdfondet solgte er nesten like stort som kursfallet i finanskrisen. Til tross for at OLT går minst like godt økonomisk som vanlig i perioden med stor bokført verdioppgang faller OLT-kursen som en stein. Den illikvide aksjen tåler ikke at børsens største og OLTs nest største aksjonær selger mere på et år enn hva som normalt blir omsatt i aksjen på mange år.

Våren 2021 sitter Folketrygdfondet fortsatt med 2,3 % av aksjekapitalen i OLT etter at de over mange år har solgt seg ned fra de 5,1 % de hadde 5 år tidligere. Siste salg av OLT-aksjer gjorde Folketrygdfondet noen måneder før i 1. kvartal 2021 med et salg av 0,4 prosentpoeng slik at de gikk fra 2,7 til 2,3 % eierskap. Så starter Stordalen & co på sitt nye oppkjøp av norske kjøpesentre og så selger Hagen seg ned i sitt netthandelsimperium.

En alternativ måte å analysere OLT-aksjen på er å analysere disse 3 store norske kjøpesenterinvestorenes oppførsel og inspirasjon av hverandre. Konklusjonen av en slik analyse har aldri vært mer positiv enn i dag.
Redigert 10.06.2021 kl 18:23 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
09.06.2021 kl 16:38 6797

Da er emisjonen til Hagen i boks som gjør han til covidkrisens beste selger i Norge så lenge ingen andre har det siste året klart å selge noe stort så dyrt. Med børsnoteringen blir rapporteringen langt bedre og fokuset på Norges dominerende nettaktørs økonomiske utvikling langt større enn før. Kompletts fremtidige omsetnings- og resultatnedgang vil da påvirke det norske investormarkedet mer negativt enn om Komplett fortsatt hadde vært eiet av Hagen alene. En negativitet til netthandel som vil slå positivt ut på investorenes holdninger til det investorene har vært negative til som følge av deres positivitet til netthandel. For slikt som fysisk butikkdrift og de lokalene fysiske butikker leier, som f.eks. OLTs eiendommer. I tillegg viser emisjonen storinvestor Hagens negative holdning til netthandel. En Hagen som etter emisjonen får 1,5 milliarder kroner å investere i noe han tror mere på enn netthandel før han trolig får enda mer å investere når han selger seg ytterligere ned på veien helt ut.

Hagens emisjon er, sammen med kjøpesenterkjøpet til Stordalen & co og det danske eiendomsfondets snuoperasjon fra å kjøpe norsk lager til overpris til å være med på kjøpesenterinvestering, tegn på at de siste 8 årenes stadig økte negativitet til kjøpesentre som følge av netthandelens vekst er iferd med å snu.
Redigert 09.06.2021 kl 16:50 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
09.06.2021 kl 13:48 6850

Elektronikkbransjen over covid:

Før covid med totalsalg 100:
- Fysiske butikker (butikksalg): 75
- Fysiske butikker (nettsalg): 10
- Komplett (nettsalg): 15

Under covid med totalsalg 120:
- Fysiske butikker (butikksalg): 80 (+7 %)
- Fysiske butikker (nettsalg): 20 (+100 %)
- Komplett (nettsalg): 20 (+33 %)

Etter covid med totalsalg 80:
- Fysiske butikker (butikksalg): 60 (-25 %)
- Fysiske butikker (nettsalg): 10 (-50 %)
- Komplett (nettsalg): 10 (-50 %)

Ut fra et utgangspunkt med et totalsalg i elektronikkbransjen på 100 har covid fremprovosert en salgsøkning på 20 som forutsettes å være en fremskynding av elektronikkjøp slik at totalsalget etter covid faller med 20 ned til 80 fra et normalnivå på 100. Kompletts tapte markedsandel til fysiske butikkers nettsalg forutsettes å være et permanent tap som fortsetter etter covid. Nettsalgets andel av totalsalget forutsettes å være lik før og etter covid.

Denne leken med tall med utgangspunkt i det som er mulig å lese ut av elektronikkbransjens ikke alt for gode rapportering ender ut med at Komplett fremover må rapportere et omsetningsfall på 50 % mot Elkjøp og Powers omsetningsfall på 30 % fra året før som er i covid. Fra 2 år tidligere før covid blir omsetningsfallet 33 % for Komplett og 18 % for Elkjøp og Power.

Covid har gitt en søt omsetningskløe for elektronikkbransjen som etter covid fort vil fremstå som rimelig sur.
Redigert 09.06.2021 kl 13:52 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
09.06.2021 kl 08:12 6921

Salesforce shopping index for 1. kvartal 2021:

Netthandel i Norden økte med 70 % fra året før.
Netthandel i Verden økte med 58 % fra året før.
Netthandel med elektronikk i Verden økte med 91 % fra året før.
https://www.salesforce.com/news/stories/q1-shopping-index-global-digital-commerce-grew-58-percent-stimulus-checks-boost-u-s-sales/

Med 12 prosentpoeng større netthandelsøkning i Norden enn i Verden og 91 % nettøkning av elektronikk i Verden bør nettøkning av elektronikk i Norden ha økt med mer enn 100 %.

Med over 100 % omsetningsøkning i 1. kvartal 2021 av elektronikk på nett i Norden blir Kompletts 31 % vekst i samme periode enda dårligere enn Kompletts 31 % omsetningsøkning i 2020.
Redigert 09.06.2021 kl 09:45 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
09.06.2021 kl 01:14 6970

Elkjøps netthandel i Norden økte med 98,1 % fra året før i perioden 21.03.20 til 25.04.20.
https://www.dn.no/handel/elkjop-nordic/norge/elkjop/elkjop-er-en-av-de-store-koronavinnerne-nettsalget-er-nar-doblet-siden-smitteverntiltakene-kom-pa-plass/2-1-799574

Elkjøps netthandel i Norge økte med 94 % fra året før i perioden 01.05.20 til 31.10.20.
https://pressroom.elkjop.no/pressreleases/annerledesaaret-2020-3061117

Elkjøps netthandel i Norden økte med 97 % fra året før i perioden 01.11.20 til 09.01.21
https://www.mynewsdesk.com/elkjopnordic/pressreleases/elkjoep-nordic-oeker-mest-i-sverige-tross-amazon-3066043

Kompletts største konkurrent Elkjøps netthandel har opplevd en salgsøkning fra året før på tett oppunder 100 % fra slutten av mars i fjor og ut fjoråret. For fjoråret totalt gir det en salgsøkning fra året før på ca 80 %.

Kompletts 31 % vekst fra året før i 2020 blir et negativt salgsargument for Hagen hvis man sammenligner med Elkjøps netthandelsøkning på ca 50 prosentpoeng mer. Et negativt argument for å kjøpe komplettaksjer som man må finne ut selv på noen timer og da er det nok ikke så veldig mange av potensielle komplettaksjonærer som får det med seg før de må bestemme seg for om de skal være med eller ei.

Covid har medført stengte butikker og har fått nordmenn til å handle elektronikk som aldri før. Det skulle gitt en formidabel vekst for Komplett på linje med Elkjøps netthandel. Kompletts 50 prosentpoeng under Elkjøps omsetningsvekst er så dårlig at selgeren Hagen forsøker å selge seg ut før potensielle aksjekjøpere får det med seg.
Redigert 09.06.2021 kl 06:56 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
08.06.2021 kl 18:37 7049

Komplettprospektet ligger nå ute som bl.a. viser omsetningsutviklingen i årets første 3 mnd (side 3 i prospektet):

1. kvartal 2021: 2.627 millioner kroner
1. kvartal 2020: 2.005 millioner kroner
Endring fra i fjor: +31,0 %

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/markets/emisjoner/2021/210608-komplett-prosp.pdf

SSBs varehandelsindeks. 47.91 Postordrehandel og handel via internett (ujustert verdiindeks):

januar 2021: 240,1, opp fra 155,6 (+54,3 %) i januar 2020
februar 2021: 223,2, opp fra 128,0 (+74,4 %) i februar 2020
mars 2021: 280,7, opp fra 182,6 (+53,7 %) i mars 2020
sum 1. kvartal 2021: 744,0, opp fra 466,2 (+59,6 %) i 1. kvartal 2020

https://www.ssb.no/statbank/table/07129

For hele 2020 har Komplett en omsetningsoppgang på 31 % mot varehandelsindeksens oppgang på 37 %.

Kompletts omsetningsvekst fra 2019 til 2020 var 6 prosentpoeng dårligere enn varehandelsindeksen for netthandel. Kompletts omsetningsvekst fra 1. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021 var 29 prosentpoeng dårligere enn varehandelsindeksen for netthandel.

Komplett klarte i 2020 nesten å følge med omsetningsveksten i total netthandel som covids butikkstenging medførte. I 2021 har Komplett bare klart å følge med drøyt halvparten av omsetningsveksten i total netthandel. Tar man vekk Komplett fra totalen blir snittveksten i 2021 hos alle andre nettaktører enn Komplett mer enn dobbelt så høy som hos Komplett.

Med åpne butikker igjen blir det omsetningsfall fra i fjor i resten av året for både Komplett og alle andre nettaktører. Og da er nok Komplett raskt tilbake til omsetningsfallet selskapet opplevde før covid stengte butikkene. Som omsetningsfallet fra 2018 til 2019:

Kompletts omsetning i 2019: 7,4 milliarder kroner
Kompletts omsetning i 2018: 8,4 milliarder kroner
Endring fra 2018 til 2019: -1,0 milliarder kroner (-11,8 %)

https://www.proff.no/regnskap/komplett-asa/sandefjord/datamaskiner-og-utstyr/IG7LDDU009N/

På side 28 I prospektet forklares årsakene til at Hagen selger seg ned i Komplett hvor man helt har glemt å nevne at man selger mens regnskapstallene fortsatt viser positiv utvikling. I den sammenheng bør man anta at Hagen, i motsetning til de som bare har omsetningen mens butikkene var stengte, vet om det omsetningsfallet Komplett opplever i dag etter at butikkene er åpne igjen.
Redigert 08.06.2021 kl 22:55 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
08.06.2021 kl 14:06 7121

Oslo venter med gjenåpning skrives det. Grunnen er alle disse idiotiske ungdommene som samles i parker i helgene. Det er det smitten er størst..ikke bare samles de, men det ser ut som et grisehus etter dem. Sannsynligvis er det disse skapningene som er rene miljøaktivistene når det ikke er helg
Slettet bruker
08.06.2021 kl 14:05 7110

Salget av Coops hovedlager på Gardermoen lå inntil i dag an til å bli covidkrisens beste salg i Norge. Noen investorers tro på lagerlokalers endeløse verdioppgang provosert av netthandelens vekst dro salgsprisen så høyt at selgerne minst kan kjøpe 2 millioner flasker Veuve Clicquot champagne for det salget ga i tillegg til en normal pris. Selv 2 milliarder kroner er en høy pris for 117 millioner kroner i inflasjonsjustert leie i 20 år med en usikker sluttverdi.

I dag dukket historiens mest suksessrike norske selger opp med det som i morgen høyst sannsynlig blir covidkrisens desidert beste salg og dermed sender Coops hovedlager ned på 2. plass. Å selge Komplett for mellom 4 og 4,5 milliarder kroner burde vært komplett umulig. Men, med de største meglerhusenes velvillige verdsettelse og markedets tro på netthandel går sikkert salget i boks i de 5 timene i morgen man kan henge seg på Hagens siste eventyrlige salg. Prospektet blir ikke tilgjengelig før i morgen. Siste tilgjengelige årsrapport er for 2002.

Siste regnskap på proff.no er per 31.12.19 som viser et årsresultat i 2019 på +32 millioner kroner og et årsresultat i 2018 på -257 millioner kroner. På komplettgroup.com får man driftsresultatet for 2020 på 276 millioner kroner som er opp 228 millioner kroner fra driftsresultatet på 48 millioner kroner i 2019. Samme sted får man oppgitt totalomsetningen i 2020 på 9,9 milliarder kroner som er opp 31 % fra 7,5 milliarder kroner i 2019. Covids stengte butikker har også for den norske nettgiganten Komplett medført både økte inntekter og driftsresultat. I tillegg til at covids stengte butikker har lagt grunnlaget for at Hagen enda en gang gjør et salg man i fremtiden vil si var den tids beste norske salg.
Slettet bruker
08.06.2021 kl 10:29 7176

NREPs kjøp i 2020 av Coops Hovedlager på Gardermoen ble presentert som kjøp av et høyautomatisert lager som er et av Europas mest moderne. Og da ble man kanskje forført til å tro at den historisk lave yielden på 3,9 % hadde sin begrunnelse i at dette kjøpet var kjøp av noe som er spesielt attraktivt høyautomatisk og moderne som det er. All medieomtale av kjøpet i 2020 fokuserer på det høyautomatiske og moderne. Som f.eks. E24.no:

"Men det er også et unikt produkt, det er supermoderne, på riktig lokasjon og med en god leietaker. I tillegg er det fremdeles utviklingsmuligheter på tomten. Det forsvarer å sette en prisrekord."

https://e24.no/naeringsliv/i/M3Ax9m/kjoeper-coop-lager-for-tre-milliarder-kroner-ingen-hemmelighet-at-dette-er-en-rekordpris

Selgerne av Coops Hovedlager kjøpte eiendommen i 2014 hvor all medieomtale bl.a. hadde følgende fokus:

"Det er kun tomten og bygningen som er solgt, Coop Norge eier selve lagersystemet"

https://www.estatenyheter.no/mollergruppen-kjoper-coop-eiendommen/111190

I iveren etter å forsvare den historisk høye prisen på kjøpet av en tomt med en lagerbygning reklamerer man med hva leietakeren har i bygningen uten å nevne at man kun har kjøpt det 8 år gamle skallet av dette lageret og ikke det hypermoderne innholdet. Skallet er verken automatisert eller spesielt moderne.

Kjøperen bør være glad for at de kun har kjøpt skallet så lenge innholdet trolig har negativ verdi innen leiekontraktens utløp i 2040. Dagens hypermoderne lagersystemer forventes å bli oppfattet som så steinalderen om 20 år at man bør sette av midler i dag for den fremtidige fjerningskostanden. Tilsvarende man har gjort med de hypermoderne boreriggene man har satt opp i Nordsjøen. For kjøperens del får man håpe at det er inntatt i avtalen at det er Coop som må dekke kostnadene ved å fjerne innholdet i lageret ved leiekontraktens utløp.

Kjøpet av bygning med tomt på Gardermoen for 3 milliarder kroner hvor leietakeren Coop har installert et lagersystem som blir steinalderen innen leiekontraktens utløp er kjøp av 20 års inflasjonsjustert leieinntekt med en usikker sluttverdi om 20 år. Bygningen koster i dag langt under 1 milliard kroner å bygge og blir neppe mer verdt etterhvert som bygningen blir mer og mer umoderne de neste 20 årene. Innen 20 år har gått må man regne med at det har blitt satt av nok tomteareal for slike lagerbygninger på bygda til at tomteverdien blir normal i motsetning til dagens hysteriske tomteverdier der det er plass nok.
Redigert 08.06.2021 kl 10:53 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
06.06.2021 kl 17:18 7407

Per 30.06.2017:
Senter: Verdi - Årlig nettoleie - Netto yield - Butikk- og kontorareal - ledighet (i millioner kroner og 1.000 kvm)

Vinterbro: 1.446 - 73,3 - 5,1 % - 41,6 - 2,0 %
Amanda: 890 - 50,8 - 5,7 % - 14,5 - 1,2 %
Nordbyen: 659 - 34,5 - 5,2 % - 16,0 - 1,6 %
Nerstranda: 589 - 31,2 - 5,3 % - 11,7 - 4,2 %
Auroras 4 nye: 3.584 - 189,8 - 5,3 % - 83,8 - 2,1 %
https://www.steenstrom.com/content/uploads/2017/09/SST-bond-market-presentation_September-2017.pdf

For 4 år siden var de 4 kjøpesentrene som Aurora har kjøpt for 3,0 milliarder kroner verdsatte til 3,6 milliarder kroner. Kjøperne har fått en rabatt på drøyt 16 % fra de nyeste verdsettelsene som ligger ute. For 4 år siden var samlet årlig nettoleie 190 millioner kroner som neppe er veldig forskjellig fra hva nettoleien er i dag. Den gjennomsnittlige nettoyielden var 5,3 %. Med en pris i dag på 3 milliarder kroner og en forutsetning om fortsatt 190 millioner i nettoleie er dagens nettoyield 6,3 %. Dvs en økning på 1 prosentpoeng de siste 4 år. Ledigheten var 2,1 % for 4 år siden. Ledigheten i dag er trolig minst 5 prosentpoeng høyere så lenge alle Steen & Strøms norske kjøpesentre opplevde en gjennomsnittlig ledighetsøkning på 5,3 prosentpoeng fra 31.12.17 til 31.12.20.

Dagens pris på 3 milliarder kroner fremstår som verken spesielt god eller spesielt dårlig i dagens markedet. Et greit kjøp og et greit salg i det negative markedet som man har i dag for norske kjøpesentre.

De 4 sentrene har tilsammen 83,8 tusen kvm i butikklokaler og kontorer. Fellesarealer, parkeringsarealer og lagerarealer er ikke medregnet. Coops hovedlager på Gardermoen har et bruttoareal på 84,8 tusen kvm. Dvs 1 tusen kvm større bruttoareal enn de 4 sentrenes areal uten fellesarealer, parkering og lager.

De 4 sentrene hadde antagelig en årlig nettoleie ved kjøpet på ca 190 millioner kroner som gir en nettoyield på 6,3 %. Coops hovedlager hadde en årlig bruttoleie ved kjøpet på 117 millioner kroner som gir en bruttoyield på 3,9 %.

Sammenlignes kjøpet av de 4 kjøpesentrene med kjøpet av Coops hovedlager på Gardermoen vil nok mange konkludere med at kjøpesenterkjøpet var et bedre kjøp enn lagerkjøpet. Man må vel både være ekstremt negativ til kjøpesentre og ekstremt positiv til lager for å komme til en annen konklusjon.
Redigert 07.06.2021 kl 06:55 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
05.06.2021 kl 11:52 7570

OLT får fra kjøpesenterets leietakere grunnleie som er inflasjonsjustert pluss et omsetningsbassert tillegg. I tillegg får OLT leie fra parkeringsarealene der parkering koster. Verdi = leie / yield.
Hefner
05.06.2021 kl 10:50 7581

Takk!

Så da blir verdien på kjøpesenter-porteføljen:

= Leieinntekter/Yielden (5,52%) ?

Og bruker kjøpesentre inflasjonsjusterte leiekontrakter, eventuelt til hvilken grad?
Slettet bruker
05.06.2021 kl 10:47 7582

Per 31.03.21 var kjøpesenteryielden til OLT 5,52 %. Det er en nettoyield i form av at det er nettoleie i prosent av eiendomsverdi. Yielden er et gjennomsnitt for både norske og svenske kjøpesentre.
Hefner
05.06.2021 kl 10:18 7593

Hvilke yield ligger til grunn for verdivurderingen av kjøpesenter-delen?

Takk for veldig god info:)
Slettet bruker
05.06.2021 kl 09:56 7615

600 meter sør for Coops hovedlager på Gardermoen startet OLT i fjor byggingen av et lager på 23 tusen kvm for 180 millioner kroner og et lager på 23,6 tusen kvm for 181 milioner kroner. Begge beløp eksklusive mva slik at OLTs totale byggekostnad for de 2 byggene blir 361x1,25=451 millioner kroner. Fra før har OLT 87,9 tusen kvm på denne tomten som gir en årlig leieinntekt på 97 millioner kroner. Dvs 1.104 kr/kvm for OLTs eksisterende lagerbygg 600 meter fra NREPs kjøpte lager.

NREP kjøpte i fjor Coops hovedlager på 84.800 kvm for 3 milliarder kroner. Bygget gir en årlig leie til NREP på 117 millioner kroner. Dvs 1.380 kr/kvm.

NREPs lagerbygg gir høyere kvm-leie enn OLTs eksisterende lagerbygg. Det skyldes vel i hovedsak at NREPs lagerbygg er yngre enn OLTs. De lagrene OLT nå bygger bør pga av alderen på byggene derfor ha en leie per kvm på minst det samme som NREP sitt bygg. Forutsettes det en leie på OLTs nye lagerbygg på 1.400 kr/kvm blir årlig leie for de to byggene 46,6x1,4=65,24 millioner kroner.

Forutsettes videre en yield på OLTs bygg lik NREPs bygg blir verdien av OLTs 2 nye lagerbygg 65,24/0,039=1.673 millioner kroner.

Med forutsetningene om 1.400 kr/kvm i leie og yield lik 3,9 % vil utviklingsgevinsten for OLT for de 2 lagerbyggene de bygger på Gardermoen bli 1.673-451=1.222 millioner kroner som representerer ca 12 kroner per OLT-aksje.

Benyttes 3,9 % yield også på OLTs eksisterende lagerbygg har de en verdi på 97/0,039=2.487 millioner kroner. Dvs at OLT vil ha lagerbygg på Gardermoen med en totalverdi på 1.673+2.487=4.160 millioner kroner når de 2 nye lagerbyggene er ferdige i begynnelsen av neste år.

OLT er ikke bare kjøpesentre og tjener da heller ikke bare på utvikling av kjøpesentre. Mer enn 4 milliarder kroner i lagerverdi og årlig leie på mer enn 160 millioner kroner fra lager gjør OLT til knapt 40 % større enn NREP på lager på Gardermoen. I areal blir OLT mer enn 50 % større.

https://www.bygg.no/veidekke-skal-bygge-til-felleskjopet-pa-gardermoen/1438096!/
http://veidekke.no/om-oss/nyheter-og-media/pressemeldinger/article34613.ece
https://www.olt.no/Virksomheten/Naringseiendom/
https://www.olt.no/Virksomheten/Prosjekter/
Redigert 05.06.2021 kl 10:38 Du må logge inn for å svare