PostNord 6. april 2021: "PostNord tror veksten i netthandelen vil fortsette på et høyt nivå etter at pandemien er over."
https://www.retailmagasinet.no/postnord/postnord-tredobler-kapasiteten-for-a-mote-netthandelsveksten/688828

PostNord 8. oktober 2021: "nå som samfunnet har åpnet meddeler PostNord at de har sett en nedgang i antall forsendelser til forbrukerne etter sommeren. Likevel kommer ikke dette overraskende på oss, da vi som mange andre har spådd lavere volum når samfunnet åpner opp igjen."
https://no.ehandel.com/forbereder-seg-pa-hoye-pakkevolum-vi-er-veldig-spent

PostNords igangsatte milliardinvestering i tredoblet kapasitet ble i april forsvart med at netthandelen vil fortsette å vokse selv etter at pandemien er over. Et halvt år senere har PostNord erkjent at veksten har snudd til nedgang, samtidig som prediksjonen om fortsatt vekst etter at pandemien er over har snudd til "spådd lavere volum".

...

DnB Innsikt: "Til informasjon: fra og med uke 40 vil en månedlig rapport over våre kunders kortbruk i inn- og utland erstatte ukentlig rapport. Første rapport publiseres fredag 5. november."
https://www.dnb.no/om-oss/innsikt.html

De mest netthandelsengasjerte i DnB i form av DnB Innsikts Ine Oftedahl & co har blitt så mye mindre engasjerte at ukesrapportering har blitt til månedsrapportering. Faktisk så lite engasjerte at de ikke avslutter september 2021 med rapporten for uke 39. Uke 39 har blitt droppet slik at man ikke får data for september 2021 før man eventuelt får septemberdataene når oktoberdataene etter planen dukker opp 5. november.

Nettavisen har prissammenliknet Oda/Kolonial med Coop Hjemlevering og Menys hjemlevering etter at Oda/Kolonial har satt ned prisene til lavprisnivå. Resultatet ble 11 % dyrere hos Meny og 17 % dyrere hos Coop enn hos Oda. Coop svarer etter testen at de vil justere prisene. Meny har ingen priskommentar.

https://www.nettavisen.no/okonomi/dagligvare-ekspert-gir-coop-og-meny-en-nadelos-dom/s/5-95-313733

Odas prisfall for å motvirke omsetningsfallet etter covid resulterer i omsetningsfall i kroner for Oda hvis de store setter ned prisene til Odas prisnivå. Tar de store innen dagligvarer kostnaden det er å selge dagligvarer på nett til Odas dumpingpriser så blir det både omsetnings- og resultattap for Oda. Lar de store Oda være alene om dumpingprisingen så vil Oda trolig øke omsetningen i kroner av dumpingsalget, men samtidig tape enda mer resultatmessig. Odas dumpingpriser er så lave at økt omsetning medfører økt tap for Oda.

Resultatmessig vinner Oda på at de store tar opp kampen om kundene så lenge Oda taper resultatmessig for hver vare de selger. Omsetningsmessig taper Oda på at de store tar opp kampen om kundene. De store er klar over at Oda i dag selger til lavere priser enn før og at de gamle høyere prisene alltid har medført at Oda har tapt penger. De store er også klar over at Oda taper omsetning etter covid slik de selv taper nettomsetning etter covid. Det er da sannsynlig at de store fortsetter å la Oda holde på med sitt dumpingsalg alene i troen på at Odas investorer en dag slutter å finansiere et stadig større underskudd.

Å priskonkurrere med Oda medfører bare at Oda taper mindre resultatmessig og dermed holder det gående enda lenger med den milliarden de fikk tilført i år. Å bruke noen hundre millioner kroner på å holde Oda i live litt lenger fremstår så lite økonomisk lurt at det gjør vel ikke de store innen dagligvarer.

Nettavisen hadde en tilsvarende pristest i november i fjor som ga følgende resultat:

Coop netthandel var 18 % dyrere enn Oda
Meny netthandel var 9 % dyrere enn Oda
https://www.nettavisen.no/okonomi/i-denne-pristesten-er-coop-18-prosent-dyrere-det-er-mye-penger-a-spare/s/12-95-3424042931

På et knapt år har Coop netthandel gått fra å være 18 % dyrere enn Oda til å bli 17 % dyrere enn Oda. Meny netthandel har i samme periode gått fra å være 9 % dyrere enn Oda til å bli 11 % dyrere enn Oda. Den mest nærliggende konklusjonen er at Oda verken har blitt dyrere eller billigere enn sine to største konkurrenter Coop netthandel og Meny netthandel det siste året. Dvs at Odas prisfall har blitt møtt med tilsvarende prisfall hos Odas største konkurrenter.

Menys netthandel steg med 120 % fra 2019 til 2020.
https://e24.no/naeringsliv/i/JJB2W7/de-smaa-trange-butikkene-er-taperne-under-coronakrisen

Odas omsetning steg med 80 % fra 2019 til 2020.
https://www.proff.no/selskap/oda-norway-as/oslo/postordre-internetthandel/IF34Y9A10K9/

Til tross for høyere priser steg Menys omsetning langt mer enn Odas omsetning fra 2019 til 2020. Dagens prisforskjell, som er tilnærmet lik prisforskjellen i fjor, vil neppe verken hjelpe Odas eller hemme Menys omsetningsutvikling. Meny netthandel vil formodentlig også i år oppleve bedre omsetningsutvikling enn Oda.

Oda er tradisjonell netthandel uten butikker som plukker fra 1 lager og sender til kunder på Østlandet. Meny og Coop er butikkaktører som plukker nettvarene i sine ordinære butikker og sender til kunder i hele Norge. Menys nettkunder har i tillegg muligheten til å bestille varer på nett for avhenting i butikk, dvs den såkalte "klikk og hent"-varianten som har vært omsetningsvinneren på "nett" i hele verden over covid.

Coop netthandel ble etablert i 2020 slik at veksten fra 2019 til 2020 til sammen til de 2 store butikkaktørene på nett langt overstiger Menys 120 % vekst, og dermed gjør avstanden ned til 80 % veksten til tradisjonell netthandels største langt større enn menys 40 prosentpoeng. Butikkaktørenes netthandelsvekst var også i dagligvarebransjen langt høyere enn veksten til tradisjonell netthandel fra 2019 til 2020, slik man f.eks. har opplevd i elektronikkbransjen med Elkjøps langt høyere netthandelsvekst enn omsetningsveksten til Komplett. Butikk har slått tradisjonell netthandel i netthandelsvekst over covid i alle bransjer med unntak av klesbransjen.

2 års omsetningsendring fra Q1-Q3 2019 til Q1-Q3 2021 (i %):

1. Lagunen (OLT): 23,2
2. Amfi Roseby (OLT): 19,3
3. Vinterbro (Klepierre/Aurora): 17,0
4. Gulskogen (Klepierre): 14,8
5. Amfi Madla (OLT): 13,8

6. Sørlandssenteret (OLT): 13,3
7. Vestkanten (OLT): 12,9
8. Amfi Orkanger (OLT): 10,3
9. Oasen Storsenter (OLT): 9,1
10. Oasen kjøpesenter (Citycon): 8,9

11. Amfi Steinkjer (OLT): 6,8
12. Amfi Moa (OLT): 6,5
13. Åsane Storsenter (OLT): 5,9
14. Metro senter (Klepierre): 5,8
15. Liertoppen (Citycon): 5,5

16. Amfi Alta (OLT): 4,7
17. Sartor Storsenter (OLT): 4,7
18. Buskerud Storsenter (Citycon): 4,3
19. Trekanten (Citycon): 4,1
20. Torvbyen (Citycon): 1,9

21. Sandvika Storsenter (OLT): 1,7
22. Jessheim Storsenter (OLT): -0,5
23. Farmandstredet (Klepierre/Aurora): -2,6
24. Bergen Storsenter (OLT): -4,7
25. Stovner Senter (Citycon): -5,5

26. Herkules (Citycon): -7,9
27. Storo Storsenter (OLT): -9,2
28. Solsiden (Citycon): -9,3
29. Amanda (Klepierre/Aurora): -10,6
30. Oslo City (Klepierre): -36,5

..fra Kvaruds «NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE»..

OLTs 16 sentre samlet: 7,1 %
Citycons 8 sentre samlet: 0,0 %
Klepierres/Auroras 6 sentre samlet: -4,0 %

Omsetningsendring fra 2019 til 2021 for OLTs 11 største kjøpesentre (i %)

OLT-senter : Q3 : Q2 : Q1

Lagunen Storsenter : +23,6 : +22,6 : +23,4
Sandvika Storsenter : +16,2 : +7,7 : -20,9
Amfi Moa : +14,8 : -0,9 : +5,1
Sørlandssenteret : +19,7 : +9,0 : +9,6
Storo Storsenter : +16,7 : -5,2 : -42,7

Sartor Storsenter : +9,5 : +6,6 : -3,0
Jessheim Storsenter : +9,8 : -5,2 : -7,0
Åsane Storsenter : +9,7 : +3,7 : +4,1
Vestkanten Storsenter : +16,9 : + 11,1 : +10,8
Amfi Madla : +16,7 : +11,7 : +12,9

Amfi Steinkjer : +16,2 : -5,9 : +10,1

OLTs 11 største kjøpesentre : +15,9 : + 5,6 : -1,3

OLTs 11 største kjøpesentre opplevde et omsetningsfall på 1,3 % fra 1. kvartal i 2019 til 1. kvartal i 2021. Storo Storsenters 42,7 % omsetningsfall og Sandvika Storsenters 20,9 % omsetningsfall var de største omsetningsfallene fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2021.

OLTs 11 største kjøpesentre opplevde en omsetningsvekst på 5,6 % fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2021. Lagunen Storsenters 22,6 % omsetningsvekst og Amfi Madlas 11,7 % omsetningsvekst var de største omsetningsvekstene fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2021.

OLTs 11 største kjøpesentre opplevde en omsetningsvekst på 15,9 % fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021. Avrundet til hele tall opplevde samtlige kjøpesentre en omsetningsvekst på 10 % eller mer fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021. Lagunen Storsenters 23,6 % omsetningsvekst og Sørlandssenterets 19,7 % omsetningsvekst var de største omsetningsvekstene fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021.

Norske kjøpesentre økte omsetningen med 14,7 % fra september 2019 til september 2021
Norske kjøpesentre økte omsetningen med 7,5 % fra august 2019 til august 2021
Norske kjøpesentre økte omsetningen med 21,4 % fra juli 2019 til juli 2021

https://www.ohf.no/s/siste-saker/siste-nyhetssaker/NaN-MCLJOTFQXBG5HEBPMLYKWLVSXLKM
https://www.ohf.no/s/siste-saker/siste-nyhetssaker/NaN-MC2MJ25HDEVJC5RIC2VB34627XHI
https://www.ohf.no/s/siste-saker/siste-nyhetssaker/NaN-MCBVRNK5O3WRGOZFCAXOKBUGJR3A

Et aritmetisk gjennomsnitt av omsetningsveksten i månedene juli til september 2021 gir:
Norske kjøpesentre økte omsetningen med 14,5 % fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021.

Den historisk høye veksten i kjøpesenteromsetningen fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021 er et generelt fenomen i hele Norge for alle typer kjøpesentre og ikke et fenomen bare for OLTs største kjøpesentre.

Det desidert største, og nesten eneste, unntaket fra omsetningsvekst fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021 er Aker Brygge. NPRO/Fredriksens Aker Brygge opplevde et omsetningsfall på 17,0 % fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021. Forøvrig etter et omsetningsfall på 35,5 % i 2. kvartal og 52,2 % i 1. kvartal. Aker Brygge har blitt mest omsetningsmessig skadelidende av tiltakene mot covid i Norge.

Total varehandel i Norge - endring fra i fjor:

Juli 2021: - 1 %
August 2021: 0 %
September 2021 : - 2 %
Q3-2021: - 1 %
Kilde: DnB Innsikt

Kjøpesenteromsetning i Norge - endring fra i fjor:

Juli 2021: + 1 %
August 2021: + 4 %
September 2021: + 2 %
Q3-2021: + 2 %
https://www.ohf.no/s/siste-saker (statistikk fra Kvarud)

Under forutsetning av at all varehandel i butikk har opplevd samme omsetningsendring som kjøpesentrene og at tradisjonell netthandel var 10 % av total varehandel i Norge i Q3-20 får man følgende:

Varehandel i butikk: opp fra 90 i Q3-20 til 92 i Q3-21
Tradisjonell netthandel: ned fra 10 i Q3-20 til 7 i Q3-21
Varehandel totalt: ned fra 100 i Q3-20 til 99 i Q3-21

Ut fra tilgjengelige statistikker har man omtrent opplevd følgende:

"I årets 3. kvartal falt varehandelen totalt med 1 % fra 3. kvartal i fjor, som følge av at varehandelen i butikk økte med 2 % og tradisjonell netthandel falt med 30 %."

Kjøpesentrene i Norge omsatte for 2 % mer i 3. kvartal i år enn i 3. kvartal i fjor, samtidig som den totale omsetningen i varehandelen i Norge falt med 1 %. At kjøpesentrene slår totalomsetningen med 3 prosentpoeng er noe helt nytt i Norge, og så stikk i strid med den gjeldende frykten for butikk- og kjøpesenterdød at det burde vært en økonomisk nyhet.

Tradisjonell netthandel i Norge falt med 30 % fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år ut fra en tilnærmet og litt unøyaktig beregning. At tradisjonell netthandel i Norge krakker er så stikk i strid med den gjeldende troen på netthandelens videre vekst at det burde vært et hovedoppslag i alle norske redaksjoner med interesse for økonomi.

Kjøpesentre i kraftigere omsetningsvekst enn noen gang tidligere og tradisjonell netthandel i et omsetningskrakk for første gang i historien fremstår som fullstendig ukjent i media og i aksjemarkedet. Det medfører at kjøpesenterselskapet OLT ikke er priset etter den rekordartede omsetningsveksten og dermed er priset for lavt. Og det medfører at det tradisjonelle netthandelsselskapet Komplett ikke er priset etter omsetningskrakket og dermed er priset for høyt.

En gylden investorregel i aksjemarkedet er å handle på informasjon som man har, og som ikke er priset inn i aksjekursen. For OLT og Komplett har det trolig aldri tidligere vært så åpenbare avvik mellom hva som er priset inn i aksjekursene og hva som skjer med selskapene som i dag, og dermed har det vel heller aldri vært så klar input til hva man bør gjøre med disse to aksjene.

Eier : omsetning 9 første måneder av 2021 : omsetning 9 første måneder av 2020 : endring fra 2020 til 2021 (i millioner kroner)

OLT (19 sentre) : 24.006 : 23.284 : + 3,1 %
Andre eiere enn OLT (41 sentre): 40.293 : 40.278 : 0,0 %
Alle 60 sentre : 64.299 : 63.562 : + 1,2 %

Kilde: Kvaruds "Norges 60 største kjøpesentre"

Norges 60 største kjøpesentre opplevde en omsetningsvekst på 1,2 % fra de 9 første månedene i 2020 til de 9 første månedene av 2021. OLTs 19 sentre opplevde en omsetningsvekst i samme periode på 3,1 %. De øvrige 41 sentrene opplevde nullvekst.

Jeg kan ikke forstå hvordan omsetningsendring påvirker verdien av OLT. De fleste leietakerne har nok fast leie og mange må betale minimumsleie fordi de ikke når opp i omsetningsbasert leie.Alle vet at omsetningen ligger nesten på samme nivå som tidligere år og inntektene kommer inn på konto og øker verdiene i selskapet.

Endres omsetningen i kjøpesentre så endres kjøpesenterenes brutto leieinntekter tilsvarende på sikt. Øker omsetningen med 10 % så øker brutto leieinntekter med ca 10 % på sikt. Den økte bruttoleien kommer via flere antall utleide kvm, økt omsetningsbasert leie, kpi-påslag, høyere fastleie i nye og reforhandlede kontrakter osv. For norske kjøpesentre totalt er det tilnærmet perfekt korrelasjon mellom totalomsetning og total brutto leieinntekt. Dog med en viss forsinkelse i leieendring etter store omsetningsendringer. F.eks. vil omsetningsøkningen norske kjøpesentre har opplevd i år ikke synes fullt ut i tilsvarende økt bruttoleie i år.

Øker kjøpesenteromsetningen for eksisterende leietakere så reduseres kjøpesentereierens tap som følge av leietakerkonkurs og bytte av leietakere som flytter pga svak omsetning. Øker kjøpesenteromsetningen så øker ikke kjøpesentereiers kostnader like mye som omsetningsøkningen. F.eks. er det ikke merkbart dyrere å varme opp senteret som følge av flere leietakere og økt omsetning hos eksisterende leietakere. Snarere tvert imot medfører flere kunder i senteret redusert oppvarmingsbehov så lenge menneskets 37 graders varme kropp er en varmekilde. Renhold blir heller ikke merkbart dyrere av økt omsetning hos eksisterende kunder. Osv

Økt omsetning øker ikke kjøpesenters kostnader tilsvarende. Med like stor prosentvis økning i bruttoleien og lavere prosentvis økning i kostnadene medfører økt omsetning større prosentvis økning i netto leieinntekter enn den prosentvise økningen i omsetningen.

Kjøpesenterverdi = netto leieinntekt / yield

Med uforandret yield øker kjøpesenterverdiene i prosent like mye som økt netto leieinntekt. En netto leieinntekt som øker prosentvis mer enn omsetningsøkningen. Dvs at kjøpesenterverdiene øker mer i prosent enn den prosentvise økningen i omsetningen.

Med økt kjøpesenteromsetning faller yielden som følge av økt tro på kjøpesentre som investeringsobjekt. En effekt som i dag er stor etter nesten 10 års økt negativitet til kjøpesentre pga sviktende omsetning og tro på ytterligere sviktende omsetning som følge av netthandelens vekst. Omsetningsutviklingen til kjøpesentre har snudd fra nedgang til oppgang over covid som har endret investorene i positiv retning. En positivitet som trolig bare er påbegynt så lenge kjøpesentrenes omsetningsvekst og netthandelens fall knapt virker å være kjent for investorene. Omsetningsøkningen kjøpesentrene opplever i dag vil trolig sende kjøpesenteryielden nedover som vil dra kjøpesenterverdiene oppover.

Med økt kjøpesenteromsetning så vil også aksjemarkedet bli mer positiv til kjøpesenterselskaper som vil medfører redusert kursrabatt for OLT.

Dagens økte kjøpesenteromsetning vil påvirke OLTs aksjekurs som følge av:
- Økte kjøpesenterverdier lik økningen i netto leieinntekter som i prosent vil øke mer enn omsetningen.
- Økte kjøpesenterverdier som følge av fall i kjøpesenteryielder
- Redusert kursrabatt som følge av økt positivitet til kjøpesenterselskaper på børsen.

I dagens situasjon vil trolig alle 3 effektene være større i prosent enn omsetningsøkningen. Dvs at 10 % omsetningsvekst trolig vil øke OLTs aksjekurs med mer enn 30 %.

Tror du må sjekke dette med OLT. Det er ikke slik at øker omsetningen med 10 % så øker leieinntektene tilsvarende. De kontraktene jeg har sett som OLT har så er det ikke slik. Når man en stor omsetning kan det være slik på de siste kroneomsetningen. De fleste betaler faktisk bare fast leie da de ikke når opp i en omsetning som gir omsetningsbasert leie.

Sjekk med OLT da vil dette kunne bekreftes

Øker omsetningen som følge av at ledige lokaler blir leid ut så øker leien tilsvarende omsetningen.
Øker omsetningen som følge av inflasjon så øker leien tilsvarende omsetningen.
Økt omsetning øker leien tilsvarende i nye og reforhandlede kontrakter.

På sikt vil hele omsetningsøkningen bli gjenspeilet i tilsvarende økt leie. Eventuelt gjenspeilet i unnlatt leienedgang for de leiekontraktene som uten omsetningsøkning hadde blitt forhandlet ned til redusert leie.

Kjøpesentrenes markedsleier, som er den viktigste leieinputen i verdsettelsen av kjøpesentre, øker når omsetningen øker. Den faktiske leien i etablerte kontrakter øker nødvendigvis ikke umiddelbart, men helt eller delvis først etter reforhandlinger eller bytte av leietaker.

Tror andre at vinmonopolet betaler omsetningsbasert leie for sine lokaler på et senter? Nei det tror jeg ingen tror på. Slik er det med andre virksomheter også. Post i butikk har det på samme måte. Posten har ikke noe omsetning og de lokalene som det medfører vil altså være gratis? nei slik er det ikke. utlevering av pakker som også er blitt en del av senterets virksomhet. Det er ingen som kan fortelle meg at de betaler leie for omsetningen. Her blir det da så godt som gratis lokaler. OLT er nok mye smartere enn som så ja.

Vinmonopolets omsetning falt med 5 % i september, falt med 2 % i august og steg med 1 % i juli fra tilsvarende måneder i fjor. I Q3-21 falt dermed vinmonopolets omsetning med 2 % mot kjøpesentrenes omsetningsvekst på 2 %. Vinmonopolets omsetning er ikke lenger en drivkraft for omsetningsveksten på norske kjøpesentre.
https://www.vinmonopolet.no/salgstall

At vinmonopolet ikke betaler omsetningsbasert leie medfører at dagens omsetningsfall ikke påvirker kjøpesentrenes leieinntekter negativt i dag. Som den forutgående omsetningsveksten til Vinmonopolet ikke påvirket kjøpesentrenes leieinntekter positivt da veksten skjedde. På sikt vil Vinmonompolets opp eller nedturer omsetningsmessig heller ikke påvirke leien Vinmonopolet betaler i nevneverdig grad. Vinmonopolet utnytter sin monopolsituasjon til å forhandle seg frem til langt langt lavere leie enn markedsleie på norske kjøpesentre. Vinmonopolet trekker kunder til kjøpesenteret som ingen annen leietaker på et senter som setter monopolisten i en helt annen kategori leietaker enn alle andre. For å nærme seg perfekt korrelasjon mellom omsetningsendring og leieendring på norske kjøpesentre så bør Vinmonopolets omsetning holdes utenfor.

Den økte kjøpesenteromsetningen over covid medfører økte leieinntekter, reduserte kjøpesenteryielder og redusert kursrabatt for kjøpesenterselskapene på børs som direkte og forholdsvis umiddelbare konsekvenser. Blusser ikke pandemien opp igjen så vil trolig de 3 direkte effektene av omsetningsøkningen være fullt ut kursabsorberte de neste 6 månedene.

I tillegg til de 3 direkte effektene kommer den fjerde og mer indirekte effekten i form av å ta lærdom av hva som har skjedd over covid, og tilpasse seg det man har lært.

"Covid har for alltid endret folks handlevaner" har man hørt og lest så mange ganger at den lærdommen sitter spikret hos de fleste. En lærdom som særlig de netthandelsorienterte bruker i sin propaganda for netthandelens videre vekst som vil sende tradisjonelle netthandelsselskaper og logistikkbygg verdimessig videre opp i skyene fra de allerede luftige verdiene. Tradisjonelle netthandelsselskaper og logistikkbygg har steget i verdi frem til i dag. De netthandelsorienterte har derfor frem til nå hatt rett i sine spådommer om covids effekt via folks endrede handlevaner.

Netthandelen vil ta større del av varehandelen etter covid enn før. Folk kommer til å handle mer på nett enn før covid. Som sådan har de netthandelsorienterte rett. Folk har for alltid endret handlevanene i form av å handle mer på nett. Men, tar man inn over seg hvilken type netthandel som folk har endret seg i retning mot så snus verdistimulansen motsatt vei. Det er ikke tradisjonell netthandel som folks handlevaner har endret seg i retningen mot når butikkene igjen er åpne. Og da er det heller ikke netthandelsselskapers og logistikkbyggs verdier som vil bli ytterligere stimulert over covid, men noe annet.

Omsetningsvinneren over covid er butikkenes netthandelsløsninger med "klikk og hent" som den viktigste. Folks handlevaner har endret seg i retning av å bruke nettet langt mer enn før til å finne butikken som har varen som man etterpå "klikker og henter" eller kjøper på tradisjonell måte i den valgte butikken. Butikkene har blitt provoserte av covid til å bli langt bedre til å vise lagerbeholdningen i butikk på nett og ha løsninger for både "klikk og hent" og annen reservasjonsmåte, og folk har omfavnet attraktiviteten det er å unngå butikkbomtur som følge av at varen man ønsker å kjøpe ikke finnes i butikken man oppsøker. Som folk har omfavnet butikkenes netthandel som gir tilnærmet umiddelbar tilgang til varen i en nærliggende butikk istedenfor tradisjonell netthandels postlevering etter noen dager.

Har man en maskulin tenåringsgamer i hjemmet så har man en tradisjonell netthandelshater som man bør ta lærdom av. Den unge mannen man har i hus hater å vente i en uke på det han umiddelbart trenger til sin gaming. Hater så intenst at han heller betaler langt mer med sitt begrensede budsjett for å få varen umiddelbart. Eventuelt lavere pris hos den tradisjonelle netthandelsleverandøren spiller ingen rolle for hans valg av leverandør. Nettet brukes til å finne det han trenger i en butikk i nærheten hvor varens pris kun er vesentlig i valget av hvilken nærme butikk han skal kjøpe varen i.

Butikkenes netthandelsløsninger slår tradisjonell netthandel så voldsomt i tiden det tar før man får tilgang til varen at tradisjonell netthandel taper kampen om kundene. Det er den viktigste netthandelslærdommen over covid og det som kommer til å påvirke den fremtidige handelen i størst grad. Butikkaktørene kommer til å satse mer og mer på netthandelsløsninger med levering i butikk og tradisjonell netthandel må satse på butikker/utleveringssteder hvor kundene får like rask tilgang til varen som de får hos butikkaktørene. Etterspørselen etter butikklokaler vil øke langt mer enn hva en eventuell ytterligere økning i varehandelen vil stimulere til. Verdimessig er det butikklokalenes verdier som folks endrede handlevaner stimuler. Tradisjonelle netthandelsselskaper og logistikkbygg vil oppleve verdifall.

Komplett, salg til private kunder (B2C):
3. kvartal 2021: 1.481 millioner kroner
2. kvartal 2021: 1.371 millioner kroner
Endring fra 2. til 3. kvartal i 2021: +8,0 %
https://newsweb.oslobors.no/message/545132

Amazon, nettbutikksalg ("online stores"):
3. kvartal 2021: 49.942 millioner dollar
2. kvartal 2021: 53.157 millioner dollar
Endring fra 2. til 3. kvartal i 2021: -6,0 %
https://ir.aboutamazon.com/news-release/news-release-details/2021/Amazon.com-Announces-Third-Quarter-Results/

Postordrehandel og handel via internett (verdiindeks ujustert):
3. kvartal 2021: 704,3
2. kvartal 2021: 804,7
Endring fra 2. til 3. kvartal i 2021: -12,5 %

https://www.ssb.no/statbank/table/07129

I denne uken har både Komplett, Amazon og SSB lagt frem omsetningstall for netthandelen for 3. kvartal 2021:
- Komplett rapporterer om en omsetningsvekst fra 2. kvartal på 8,0 %.
- Amazon rapporterer om et omsetningsfall fra 2. kvartal på 6,0 %.
- SSB rapporterer om et omsetningsfall fra 2. kvartal på 12,5 %.

Komplett rapporterer om en omsetningsutvikling fra 2. kvartal som er 14,0 prosentpoeng bedre enn Amazon og 20,5 prosentpoeng bedre enn netthandelen i Norge. Hvis man tror på Kompletts rapportering så er det en fantastisk god omsetningsutvikling for Komplett som slår beina under enhver tro på at netthandelen svikter nå som de fysiske butikkene er åpne igjen. Børsens aktører tror tydeligvis mer enn tviler på Kompletts rapportering så lenge Kompletts børskurs har steget etter at 3. kvartalstallene ble lagt frem.

Det mest imponerende med Komplett er deres tro på at de kan rapportere hva som helst uten å bli oppdaget. Det minst imponerende med norsk presse og analytikerstanden i Norge er deres blinde aping av det som åpenbart må være feilrapportering.

I mangel av troverdige tall fra den største norske netthandelsaktøren Komplett brukes tall fra verdens største netthandelsaktør Amazon som grunnlag for å si noe om utviklingen til tradisjonell netthandel over covid.

Amazone nettbutikksalg, endring fra samme kvartal i året før:

q3-21: 3,3 %
q2-21: 15,8 %
q1-21: 44,3 %

q4-20: 45,5 %
q3-20: 38,0 %
q2-20: 47,8 %
q1-20: 24,3 %

q4-19: 14,7 %
q3-19: 20,6 %
q2-19: 14,3 %
q1-19: 9,5 %

Før covid i 2019 økte omsetningen med ca 15 % fra året før. Da covid dukket opp steg omsetningsveksten kraftig og ble liggende på ca 45 % i de 4 kvartalene fra q2-20 til q1-21. Med den gradvise åpningen av samfunnet falt omsetningsveksten ned på førcovidnivå i q2-21 for å falle videre ned til 3,3 % vekst i q3-21. Veksten på 3,3 % i q3-21 er den laveste veksten så langt Amazone har tall presentert (laveste veksten minst siste 5 år). Veksten vil snu til nedgang i q4-21 hvis ikke samfunnet stenges ned igjen.

Amazone International, driftsresultat (i millioner usd):

q3-21: -911
q2-21: 362
q1-21: 1.252

q4-20: 362
q3-20: 407
q2-20: 345
q1-20: -398

q4-19: -617
q3-19: -386
q2-19: -601
q1-19: -90

q4-18: -642
q3-18: -385
q2-18: -494
q1-18: -622

q4-17: -919
q3-17: -936
q2-17: -724
q1-17: -481

Amazon International er tradisjonell netthandel av varer i tillegg til strømmetjenester utenfor Nord-Amerika hvor Tyskland, Storbritannia og Japan står for drøyt 70 %.

Amazon International gikk fra å være et underskuddsforetagende før covid til å bli et overskuddsforetagende med covid. Overskuddet toppet seg under covid i årets 1. kvartal med 1,25 milliarder dollar i positivt driftsresultat. Med åpningen av samfunnet er Amazone International tilbake til der man kom fra før covid dukket opp. Driftsresultatet falt til pluss 362 millioner dollar i 2. kvartal 2021 for å falle videre til minus 911 millioner dollar i siste rapporterte kvartal. Driftsunderskuddet på 911 millioner dollar i året 3. kvartal er det største driftsunderskuddet siste 15 kvartaler. Man må tilbake til 2017 for å finne et større driftsunderskudd.

I Nordamerika hadde Amazon et driftsoverskudd på 880 millioner dollar i årets 3. kvartal som er 2.267 millioner dollar lavere overskudd enn 3.147 millioner dollar i årets 2. kvartal og 1.372 millioner dollar lavere overskudd enn 2.252 millioner dollar i 3. kvartal i fjor. I årets 3. kvartal var driftsoverskuddet lavere i Nordamerika enn driftsunderskuddet i International. Dvs at Amazon gikk med driftsunderskudd i verden i årets 3. kvartal når overskuddet fra strømmetjenesten AWS holdes utenfor. Sist gang Amazon gikk med driftsunderskudd i verden ex. AWS var i 3. kvartal 2017.

Verdens største netthandelsaktør Amazon har ikke resultatmessig gjort det så dårlig på netthandelen de siste 4 årene som selskapet gjorde det i siste rapporterte kvartal. Resultatmessig har allerede Amazon havnet under nivået fra før covid dukket opp. Covid har gjort fremtiden langt mindre resultatpositiv for verdens største netthandelsaktør.

https://ir.aboutamazon.com/quarterly-results/default.aspx

DRIFTSRESULTAT (EBIT)

Kvartal: Amazon International (i millioner USD) : Zalando (i millioner Euro) : Boozt (i millioner SEK)

Q3-21: -911 : -5 : 7
Q2-21: 362 : 186 : 81
Q1-21: 1.252 : 79 : 58

Q4-20: 363 : 177 : 102
Q3-20: 407 : 105 : 48
Q2-20: 345 : 198 : 120
Q1-20: -398 : -113 : -88

Q4-19: -617 : 99 : 105
Q3-19: -386 : -7 : -41
Q2-19: -601 : 92 : 49
Q1-19: -90 : -18 : -21

De tradisjonelle netthandelsaktørene Amazon International, Zalando og Boozt har resultatmessig levd godt av covid. I de 5 covidkvartalene fra Q2-20 til Q2-21 gikk alle de tre aktørene med betydelige driftsoverskudd. Alle 3 aktørene hadde negative eller svake driftsoverskudd før covid. Negative eller svake driftsoverskudd som for alle 3 aktørene har kommet tilbake i 3. kvartal i år.

Amazon forklarer driftsunderskuddet i siste kvartal med økte kostnader. Økte lønninger, økte fraktkostnader og økte priser på innsatsfaktorer er forklaringen verdens største netthandelsaktør har på at de negative driftsresultatene har kommet tilbake. Økte kostnader som for Amazon totalt, ifølge Amazon, beløp seg til ca 2 milliarder dollar i 3. kvartal. For årets 4. kvartal anslår Amazon at de økte kostnadene vil dobles fra 3. kvartal til 4 milliarder dollar. Driftsunderskuddet i årets 4. kvartal vil sette rekord i størrelse hvis Amazons fremtidsvisjon om dobling av de økte kostnadene slår til.

Zalando forklarer det negative driftsunderskuddet i siste kvartal med reduserte salgspriser i forhold til de uvanlig høye salgsprisene i de foregående 5 kvartalene stimulert av covid. Zalando påpeker at siste kvartals driftsunderskudd er normalen og like stort som driftsunderskuddet i tilsvarende kvartal før covid (3. kvartal 2019).

Boozt har ingen forklaring på den negative utviklingen i driftsresultatet da selskapets fokus er på den økte omsetningen på drøyt 30 % fra i fjor.

Investorene reagerte negativt på Amazons svake driftsresultat da q3-21 regnskapet dukket opp for etterpå å sende aksjekursen opp igjen til en høyere kurs enn hva den var før regnskapet dukket opp. Zalandos aksjekurs falt 8,7 % da q3-21 regnskapet dukket opp. Etterpå har Zalandos aksjekurs blitt værende på det lavere kursnivået. Boozt aksjekurs steg 2,4 % da Q3-21 regnskapet dukket opp. Kursen har etterpå falt ned igjen til nivået før Q3-21 regnskapet dukket opp.

Børsen tolker den dårligere resultatutviklingen som følge av åpningen av samfunnet forskjellig for de 3 tradisjonelle netthandelsaktørene. Forskjellig fokus fra de 3 selskapene på det samme resultatproblemet er nok en hovedårsak. Isåfall viser Amazon seg som mesteren også i å informere dårlige nyheter på mest kursstimulerende måte.

Kjøpesenteromsetning - endring fra Q3-19 til Q3-21:
-OLTs 11 største norske: + 15,9 %
-OLTs øvrige 45 norske: + 16,6 %
-Alle OLTs 56 norske: + 16,2 %

Varehandelsindeks (ujustert verdindeks) - endring fra Q3-19 til Q3-21:
-47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner: + 16,0 %
-47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg: + 15,4 %
-47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger: + 11,6 %
-47.3 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner: + 4,0 %
-47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger: + 14,9 %
-47.5 Butikkhandel med andre husholdsningsvarer i spesialforretninger: + 16,9 %
-47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger: + 14,5 %
-47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger: + 14,4 %
-47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted: + 51,0 %

Med uforandret antall kjøpesentre har OLT opplevd en omsetningsvekst i sine norske kjøpesentre på 16,2 % over covid fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021. OLTs omsetningsvekst er 0,2 prosentpoeng større en veksten i varehandelsindeksen i samme periode. En varehandelsindeks hvor salg av drivstoff og netthandel inngår i tillegg til butikkhandel. Trekkes salg av drivstoff og netthandel ut av varehandelsindeksen havner veksten i butikkhandelen fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021 på anslagsvis 14 %. Dvs at OLTs uforandret antall kjøpesentre har slått butikkhandelen i Norge med anslagsvis 2 prosentpoeng.

OLTs mervekst på 2 prosentpoeng er som forventet. OLTs kjøpesentre gjør det alltid bedre omsetningsmessig enn totalen. Tar man i betraktning at netthandel i butikk ("klikk og hent" etc) er med i OLTs omsetning blir OLTs omsetningsvekst mindre imponerende enn normalt. Det imponerende i omsetningstallene for 3. kvartal er ikke OLTs mervekst, men den gjennomgående voldsomme veksten i butikkhandelen i Norge. Alle butikkategorier steg med fra 11,6 til 16,9 % fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2021. Det har vært en generell rekordartet vekst i butikkomsetning siste 2 år som man ikke har opplevd siden jappetiden på 80-tallet.

Omsetningsveksten til OLT har skjedd på tilnærmet samme areal så lenge antall nye kvadratmetre ved utbygging tilsvarer antall ubrukte kvadratmetre som følge av økt ledighet. Omsetningsveksten har samtidig skjedd med tilnærmet samme leienivå så lenge OLTs 3 % økning i leienivå siste 2 år i hovedsak skyldes økte leier i øvrige eiendommer. OLTs butikker har økt omsetningen med 16,2 % uten å ha blitt belastet med økte leier. Dvs at butikkenes leiekostnad i prosent av omsetningen har falt med 14 %.

Butikkhandel har butikkleie som merkostnad i forhold til netthandel. Som netthandel har merkostnader til transport, lagring og plukking i forhold til butikkhandel. En merkostnad som f.eks. Amazon påstår vil gi dem 4 milliarder dollar i økte kostnader i 4. kvartal i år.

Butikkenes merkostnad butikkleie har falt med 14 % siste 2 år som representerer ca 1 % av butikkenes omsetning i reduserte kostnader.
Netthandelens merkostnader til transport, lagring og plukking har steget med minst 20 % siste 2 år som, ifølge Amazon, representerer ca 6 % av netthandelselskapenes omsetning.

Norske butikker gjør det langt bedre resultatmessig i dag enn før covid samtidig som netthandelsselskapene gjør det langt dårligere resultatmessig. Før covid gjorde norske butikker det bedre resultatmessig enn netthandelsselskapene. Covid har medført at butikkenes bedre resultater enn netthandelsselskaper har gått fra å være mye bedre før covid til å bli veldig mye bedre etter covid. Norske butikker går med solide overskudd etter covid samtidig som netthandelsselskapene går med større underskudd enn noen gang.

Den dramatiske handelsendringen som har skjedd etter covid kan man lese ut av regnskapet til Aurora Eiendom for 3. kvartal i år. Det nyetablerte kjøpesenterselskapet til Løseth, Stordalen & co skrev opp kjøpsenterverdiene med 14 % fra 2. til 3. kvartal. En ekstrem verdistigning på 3 måneder som ved første øyekast fremstår som regnskapsmanipulasjon. Har man tatt inn over seg hva som skjer med norsk butikkhandel blir man skuffet over at ikke flere kjøpesenterselskaper har gjennomført den samme oppskrivningen.

Ja jeg er Olav2 og personlig konkurs.