Hexagon Purus - regjeringen med "Veikart for hydrogen" 11. juni
I overimorgen legger Norges regjering frem sitt "Veikart for hydrogen".
Spennende selvsagt.
Men hva kan vi forvente oss? "Too little to late" eller knaller regjeringen til og overrasker positivt med en skikkelig satsing på linje med f.eks. EUs som virkelig monner, legger et grunnlag for oppbygging av en begynnende og helt nødvendig infrastruktur for hydrogen i Norge, noe som vil være ensbetydende med at man griper denne eventyrlig store muligheten til å legge grunnlaget for sårt tiltrengt, fremtidsrettet norsk verdiskapning, og gjennom det virkelig plasserer Norge på kartet i den den globalt eksplosivt voksende hydrogenindustrien?
Griper regjeringen denne sjansen, vil det selvsagt være ensbetydende med solide vekstmuligheter også i eget hjemmemarked for en aktør som Hexagon Purus og noen andre, såvel på kort som på lang sikt.
Spennende selvsagt.
Men hva kan vi forvente oss? "Too little to late" eller knaller regjeringen til og overrasker positivt med en skikkelig satsing på linje med f.eks. EUs som virkelig monner, legger et grunnlag for oppbygging av en begynnende og helt nødvendig infrastruktur for hydrogen i Norge, noe som vil være ensbetydende med at man griper denne eventyrlig store muligheten til å legge grunnlaget for sårt tiltrengt, fremtidsrettet norsk verdiskapning, og gjennom det virkelig plasserer Norge på kartet i den den globalt eksplosivt voksende hydrogenindustrien?
Griper regjeringen denne sjansen, vil det selvsagt være ensbetydende med solide vekstmuligheter også i eget hjemmemarked for en aktør som Hexagon Purus og noen andre, såvel på kort som på lang sikt.
Redigert 09.06.2021 kl 12:03
Du må logge inn for å svare
Tore Furevik , Kristin Guldbrandsen Frøysa og Finn Gunnar NielsenTore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor, Geofysisk institutt, UiB, Kristin Guldbransen Frøysa, energidirektør, UiB, og Finn Gunnar Nielsen, direktør Bergen Offshore Wind Centre (BOW) og professor, Geofysisk institutt, UiB
Innlegg: Vi kan ikke fortsette på «stø kurs» i energipolitikken
Publisert: 09.06.21 — 18.00
Oppdatert: 5 timer siden
...
Vi ser med spenning frem mot 11. juni, når regjeringen skal legge frem en veileder for søknadsprosessen for havvind, veikart for hydrogen og en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.
Vil vi få se den kursendringen som må til? Vil den speile de omleggingsbehov som vises til i «Green Deal» og av IEA?
https://www.dn.no/innlegg/energi/klima/omstilling/innlegg-vi-kan-ikke-fortsette-pa-sto-kurs-i-energipolitikken/2-1-1022355?abtest=a
Innlegg: LO og NHOs industriplan er farget av olje. Den må bort.
NHO og LO formaner miljøbevegelsen til å snakke mer om hva vi skal begynne med enn hva vi skal slutte med. Da dekker de over en viktig diskusjon om planeten og økonomiens fremtid.
Publisert: 09.06.21 — 15.37
Oppdatert: 7 timer siden
https://www.dn.no/innlegg/klima-og-miljo/iea/elektrifisering/innlegg-lo-og-nhos-industriplan-er-farget-av-olje-den-ma-bort/2-1-1020726
Innlegg: Vi kan ikke fortsette på «stø kurs» i energipolitikken
Publisert: 09.06.21 — 18.00
Oppdatert: 5 timer siden
...
Vi ser med spenning frem mot 11. juni, når regjeringen skal legge frem en veileder for søknadsprosessen for havvind, veikart for hydrogen og en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.
Vil vi få se den kursendringen som må til? Vil den speile de omleggingsbehov som vises til i «Green Deal» og av IEA?
https://www.dn.no/innlegg/energi/klima/omstilling/innlegg-vi-kan-ikke-fortsette-pa-sto-kurs-i-energipolitikken/2-1-1022355?abtest=a
Innlegg: LO og NHOs industriplan er farget av olje. Den må bort.
NHO og LO formaner miljøbevegelsen til å snakke mer om hva vi skal begynne med enn hva vi skal slutte med. Da dekker de over en viktig diskusjon om planeten og økonomiens fremtid.
Publisert: 09.06.21 — 15.37
Oppdatert: 7 timer siden
https://www.dn.no/innlegg/klima-og-miljo/iea/elektrifisering/innlegg-lo-og-nhos-industriplan-er-farget-av-olje-den-ma-bort/2-1-1020726
Redigert 09.06.2021 kl 23:05
Du må logge inn for å svare
Olje- og energiministeren med kronikk i DN i kveld. Imorra presenterer hun stortingsmeldinga med detaljene.
Tina BruTina Bru (H), olje- og energiminister
Kronikk
Innlegg fra Tina Bru (H): Slik skal vi ta energiressursene i bruk
Stortingsmeldingen «Energi til arbeid» er en energi- og industriplan som viser hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser og samtidig kutte utslipp.
Publisert: 10.06.21 — 20.00
Oppdatert: 2 timer siden
https://www.dn.no/kronikk/energi/olje/vannkraft/innlegg-fra-tina-bru-h-slik-skal-vi-ta-energiressursene-i-bruk/2-1-1023279
Tina BruTina Bru (H), olje- og energiminister
Kronikk
Innlegg fra Tina Bru (H): Slik skal vi ta energiressursene i bruk
Stortingsmeldingen «Energi til arbeid» er en energi- og industriplan som viser hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser og samtidig kutte utslipp.
Publisert: 10.06.21 — 20.00
Oppdatert: 2 timer siden
https://www.dn.no/kronikk/energi/olje/vannkraft/innlegg-fra-tina-bru-h-slik-skal-vi-ta-energiressursene-i-bruk/2-1-1023279
11:30 i dag presenterer statsministeren og olje- og energiministeren Norges "Veikart for hydrogen".
ENERGIMELDINGEN
I dag kommer energimeldingen: Staker ut veien for fremtidens energijobber
Skal svare på hvor lenge vi skal leve av oljen – og hva vi skal leve av etterpå.
INA ANDERSEN ENERGI 11. JUNI 2021 - 05:00
Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru legger i dag frem stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, den har fått navnet «Energi til arbeid».
Meldingen skal vise hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser fremover.
– Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom nye satsinger på hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.
Energimeldingen legges frem klokken 11.30
https://www.tu.no/artikler/i-dag-kommer-energimeldingen-staker-ut-veien-for-fremtidens-energijobber/510965
ENERGIMELDINGEN
I dag kommer energimeldingen: Staker ut veien for fremtidens energijobber
Skal svare på hvor lenge vi skal leve av oljen – og hva vi skal leve av etterpå.
INA ANDERSEN ENERGI 11. JUNI 2021 - 05:00
Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru legger i dag frem stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, den har fått navnet «Energi til arbeid».
Meldingen skal vise hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser fremover.
– Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom nye satsinger på hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.
Energimeldingen legges frem klokken 11.30
https://www.tu.no/artikler/i-dag-kommer-energimeldingen-staker-ut-veien-for-fremtidens-energijobber/510965
Redigert 11.06.2021 kl 08:42
Du må logge inn for å svare
Det sier jo seg selv at Hexagon Purus som er global markedsleder innen teknologi og produkter for lagring og transport av hydrogen, vil være en svært relevant aktør når det gjelder de prosjektene regjeringen varsler at man vil kanaliseres inn støtte til.
Energi
Regjeringen varsler ytterligere hydrogensatsing
Regjeringen vil etablere en til to hydrogenindustriprosjekter mot 2025 og legge til rette for at det etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport.
Jonas Christensen og Marie Melgård
Fredag formiddag presenterer olje- og energiminister Tina Bru og statsminister Erna Solberg regjeringens energimelding. Det er som julaften og bursdag på samme tid for norske energiprodusenter som venter i spenning på regjeringens prioriteringer.
Regjeringen skriver i meldingen at Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom satsinger på nye næringer, som hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp.
– Nå skjer det grønne skiftet. Skiftet går raskere enn de fleste har forventet, og medfører økende behov for kraft flere steder i landet som følge av konkrete planer om for eksempel batterifabrikker og hydrogenproduksjon, sier Tina Bru i meldingen.
Satser mer på hydrogen
Frem mot 2025 foreslår regjeringen å legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, etableres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen, og etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og teknologier.
I tillegg vil regjeringen styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier med sterk næringslivsrelevans gjennom å opprette et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk. Regjeringen varslet også i revidert nasjonalbudsjett at det bevilges ytterligere 100 millioner kroner til hydrogensatsingen, inkludert midler til opprettelse av et slikt forskningssenter.
https://www.dn.no/energi/energi/klima/olje-og-gass/regjeringen-varsler-ytterligere-hydrogensatsing/2-1-1023736
Publisert: 11.06.21 — 11.59
Oppdatert: noen sekunder siden
Energi
Regjeringen varsler ytterligere hydrogensatsing
Regjeringen vil etablere en til to hydrogenindustriprosjekter mot 2025 og legge til rette for at det etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport.
Jonas Christensen og Marie Melgård
Fredag formiddag presenterer olje- og energiminister Tina Bru og statsminister Erna Solberg regjeringens energimelding. Det er som julaften og bursdag på samme tid for norske energiprodusenter som venter i spenning på regjeringens prioriteringer.
Regjeringen skriver i meldingen at Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom satsinger på nye næringer, som hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp.
– Nå skjer det grønne skiftet. Skiftet går raskere enn de fleste har forventet, og medfører økende behov for kraft flere steder i landet som følge av konkrete planer om for eksempel batterifabrikker og hydrogenproduksjon, sier Tina Bru i meldingen.
Satser mer på hydrogen
Frem mot 2025 foreslår regjeringen å legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, etableres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen, og etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og teknologier.
I tillegg vil regjeringen styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier med sterk næringslivsrelevans gjennom å opprette et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk. Regjeringen varslet også i revidert nasjonalbudsjett at det bevilges ytterligere 100 millioner kroner til hydrogensatsingen, inkludert midler til opprettelse av et slikt forskningssenter.
https://www.dn.no/energi/energi/klima/olje-og-gass/regjeringen-varsler-ytterligere-hydrogensatsing/2-1-1023736
Publisert: 11.06.21 — 11.59
Oppdatert: noen sekunder siden
Redigert 11.06.2021 kl 12:55
Du må logge inn for å svare
PRESSEMELDING - 11. JUNI 2021 11:56
Et samlet virkemiddelapparat lanserer hydrogensamarbeidet HEILO.
Nettsiden HEILO skal gjøre vegen fram til rett støtteordning enklere for ulike hydrogenprosjekt. Det norske virkemiddelapparatet har støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet.
Den norske hydrogenstrategien og veikartet for hydrogen legger til grunn at hydrogen kan bidra til å redusere utslipp og skape verdier for norsk næringsliv, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger. For å støtte opp under dette lanserer virkemiddelapparatet samarbeidet HEILO - Hydrogen som energibærer for lavutslipp og omstilling.
– Regjeringen har lagt fram en klimaplan som viser hvordan vi skal nå klimamålene og skape nye, grønne jobber. For å gjennomføre planen er det viktig med nullutslippslippsløsninger som hydrogen. Regjeringen støtter forskning, utvikling, og markedsintroduksjon av nye hydrogenteknologier og -løsninger. Slik bidrar vi til den nødvendige teknologiutviklingen. Med HEILO-samarbeidet styrkes dette arbeidet ytterligere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Hydrogen .- spennende muligheter for Norge
Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. For at rent hydrogen skal tas i utstrakt bruk i samfunnet, må det skje både teknologi- og kostnadsutvikling. Det norske virkemiddelapparatet har bredt anlagte støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet.
-Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp, særlig innenfor transport. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, seier olje- og energiminister Tina Bru.
Enklere å finne rett støtteordning
Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova og Enova gjør det enklere å finne fram til rett støtteordning for hydrogenprosjekter, gjennom HEILO. På nettsiden www.enova.no/heilo har Enova samlet informasjon om virkemiddelapparatets tilbud til hydrogenprosjekter fra forskning til investering, samt kontaktpersoner for hydrogen hos hver av virkemiddelaktørene.
Portefølje av hydrogenprosjekter
Her finner du også en oversikt over porteføljen av hydrogenprosjekter som har fått støtte fra det norske virkemiddelapparatet de siste fem årene. Oversikten viser at innsatsen trappes opp betydelig. I 2020 ble det bevilget hele 770 millioner kroner i offentlig støtte til hydrogenprosjekter. Over halvparten av midlene i fjor gikk til prosjekter innen maritim transport. Her har Norge klare konkurransefortrinn og dette er et satsingsområde. Prosjekter innen bruk av hydrogen til industrielle applikasjoner er det som øker mest.
https://presse.enova.no/pressreleases/et-samlet-virkemiddelapparat-lanserer-hydrogensamarbeidet-heilo-3108020
Et samlet virkemiddelapparat lanserer hydrogensamarbeidet HEILO.
Nettsiden HEILO skal gjøre vegen fram til rett støtteordning enklere for ulike hydrogenprosjekt. Det norske virkemiddelapparatet har støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet.
Den norske hydrogenstrategien og veikartet for hydrogen legger til grunn at hydrogen kan bidra til å redusere utslipp og skape verdier for norsk næringsliv, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger. For å støtte opp under dette lanserer virkemiddelapparatet samarbeidet HEILO - Hydrogen som energibærer for lavutslipp og omstilling.
– Regjeringen har lagt fram en klimaplan som viser hvordan vi skal nå klimamålene og skape nye, grønne jobber. For å gjennomføre planen er det viktig med nullutslippslippsløsninger som hydrogen. Regjeringen støtter forskning, utvikling, og markedsintroduksjon av nye hydrogenteknologier og -løsninger. Slik bidrar vi til den nødvendige teknologiutviklingen. Med HEILO-samarbeidet styrkes dette arbeidet ytterligere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Hydrogen .- spennende muligheter for Norge
Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. For at rent hydrogen skal tas i utstrakt bruk i samfunnet, må det skje både teknologi- og kostnadsutvikling. Det norske virkemiddelapparatet har bredt anlagte støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet.
-Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp, særlig innenfor transport. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, seier olje- og energiminister Tina Bru.
Enklere å finne rett støtteordning
Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova og Enova gjør det enklere å finne fram til rett støtteordning for hydrogenprosjekter, gjennom HEILO. På nettsiden www.enova.no/heilo har Enova samlet informasjon om virkemiddelapparatets tilbud til hydrogenprosjekter fra forskning til investering, samt kontaktpersoner for hydrogen hos hver av virkemiddelaktørene.
Portefølje av hydrogenprosjekter
Her finner du også en oversikt over porteføljen av hydrogenprosjekter som har fått støtte fra det norske virkemiddelapparatet de siste fem årene. Oversikten viser at innsatsen trappes opp betydelig. I 2020 ble det bevilget hele 770 millioner kroner i offentlig støtte til hydrogenprosjekter. Over halvparten av midlene i fjor gikk til prosjekter innen maritim transport. Her har Norge klare konkurransefortrinn og dette er et satsingsområde. Prosjekter innen bruk av hydrogen til industrielle applikasjoner er det som øker mest.
https://presse.enova.no/pressreleases/et-samlet-virkemiddelapparat-lanserer-hydrogensamarbeidet-heilo-3108020
HYDROGEN
Lover fem hydrogenknutepunkter innen fire år
Peker på flere norske steder og byer.
ELLEN SYNNØVE VISETH ENERGI 11. JUNI 2021 - 12:48
Statsminister Erna Solberg varsler at det innen 2025 skal etableres:
Fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for å knytte til landtransport.
Ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen
Fem til ti pilotprosjekter for utvikling av billigere hydrogenløsninger
Innen 2030 skal det legges til rette for et nettverk av hydrogenknutepunkter og realisering av fullskala hydrogenprosjekter i industrien.
– Flere områder er aktuelle. Norled skal ta i bruk en hydrogen-elektrisk ferge i Stavanger. På Kollsnes nord for Bergen har man tilgang til CO2-lageret Langskip. I Bodø skal man bruke flytende hydrogen på sambandet Bodø-Moskenes, sa statsministeren på pressekonferansen.
Peker på Tizir og Yara
Når det gjelder industriprosjekter, trekker Solberg fram Tizir Tyssedal, som tester å erstatte kull med hydrogen i sin titan-produksjon, og Yara, som vil bruke grønt hydrogen til å lage kunstgjødsel på Herøya.
Solberg sier også at regjeringen vurderer differansekontrakter for industriprosjekter som vil ta i bruk hydrogen.
Når det gjelder pilotprosjektene, peker også statsministeren på ett konkret initiativ: Zeg Power og Coast Center Bases (CCB) pilotanlegg på Kollsnes i Øygarden kommune utenfor Bergen. De har allerede fått 77 millioner kroner fra Enova.
Skiller ikke på blått og grønt hydrogen
Energimeldingen skiller ikke mellom grønt hydrogen fra fornybar energi, og blått hydrogen laget av gass med CO2-fangst.
– Hydrogen er hydrogen i Norge, for Norge kan produsere begge deler med veldig lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Norges forskningsråd, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge etablerer nå HEILO-samarbeidet, som står for «Hydrogen som Energibærer for Lavutslipp og Omstilling». Det skal gi oversikt over hvilke støtteordninger som finnes og hvilke prosjekter som er i gang. Det skal også opprettes et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk.
https://www.tu.no/artikler/lover-fem-hydrogenknutepunkter-innen-fire-ar/511007
Lover fem hydrogenknutepunkter innen fire år
Peker på flere norske steder og byer.
ELLEN SYNNØVE VISETH ENERGI 11. JUNI 2021 - 12:48
Statsminister Erna Solberg varsler at det innen 2025 skal etableres:
Fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for å knytte til landtransport.
Ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen
Fem til ti pilotprosjekter for utvikling av billigere hydrogenløsninger
Innen 2030 skal det legges til rette for et nettverk av hydrogenknutepunkter og realisering av fullskala hydrogenprosjekter i industrien.
– Flere områder er aktuelle. Norled skal ta i bruk en hydrogen-elektrisk ferge i Stavanger. På Kollsnes nord for Bergen har man tilgang til CO2-lageret Langskip. I Bodø skal man bruke flytende hydrogen på sambandet Bodø-Moskenes, sa statsministeren på pressekonferansen.
Peker på Tizir og Yara
Når det gjelder industriprosjekter, trekker Solberg fram Tizir Tyssedal, som tester å erstatte kull med hydrogen i sin titan-produksjon, og Yara, som vil bruke grønt hydrogen til å lage kunstgjødsel på Herøya.
Solberg sier også at regjeringen vurderer differansekontrakter for industriprosjekter som vil ta i bruk hydrogen.
Når det gjelder pilotprosjektene, peker også statsministeren på ett konkret initiativ: Zeg Power og Coast Center Bases (CCB) pilotanlegg på Kollsnes i Øygarden kommune utenfor Bergen. De har allerede fått 77 millioner kroner fra Enova.
Skiller ikke på blått og grønt hydrogen
Energimeldingen skiller ikke mellom grønt hydrogen fra fornybar energi, og blått hydrogen laget av gass med CO2-fangst.
– Hydrogen er hydrogen i Norge, for Norge kan produsere begge deler med veldig lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Norges forskningsråd, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge etablerer nå HEILO-samarbeidet, som står for «Hydrogen som Energibærer for Lavutslipp og Omstilling». Det skal gi oversikt over hvilke støtteordninger som finnes og hvilke prosjekter som er i gang. Det skal også opprettes et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk.
https://www.tu.no/artikler/lover-fem-hydrogenknutepunkter-innen-fire-ar/511007
Redigert 11.06.2021 kl 14:37
Du må logge inn for å svare
De som kjemper i fremste rekke, gjør som de skal og legger press på regjeringen i en nasjon som besitter midlene som trengs for å satse enda større og sterkere, men som lenge har levd i "oljedvalen" og som kanskje er vel mye preget av nettopp det faktum og dermed står i fare for å undervurdere hva som faktisk må til, for å nå klimamålserningene vi har forpliktet oss til å levere på. Gjengir her første del av artikkelen.
DEBATT: HYDROGEN – NORSK HYDROGENFORUM OG ZERO
Vi trenger en helt annen fart på hydrogensatsingen i Norge
Norsk hydrogensatsing må skyte fart. Da trengs en annen virkelighetsforståelse fra Enova.
MARIUS HOLM, DAGLIG LEDER I ZERO OG INGEBJØRG TELNES WILHELMSEN, GENERALSEKRETÆR I NORSK HYDROGENFORUM ENERGI 11. JUNI 2021 - 14:00
I et innlegg i TU 2. juni, argumenterer markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova for at hydrogen fortsatt er en umoden klimaløsning. Leistad mener derfor at offentlige og private investeringer de neste årene i all hovedsak må rettes mot teknologiutvikling. Det vil si til prosjekter og aktiviteter som kan gjøre hydrogenteknologi både billigere og mer effektiv, og dermed konkurransedyktig i fremtidens energimarked.
Vi er enige i at det fortsatt trengs teknologiutvikling i hele verdikjeden for hydrogen, og det er svært gledelig at antallet hydrogenprosjekter i Enova øker. Men tiden for å satse kun på pilot- og innovasjonsprosjekter er forbi
Teknologien er kjent
Ifølge det internasjonale energibyråets (IEA) nullutslippsscenario, må over 80 prosent av de utslippskuttene vi trenger innen 2030, skje med kjent teknologi. IEA legger til grunn at produksjon og forbruk av hydrogen mer enn dobles mot 2030 for å nå 1,5-gradersmålet. Vi har altså ikke tid til å vente på neste generasjons klimaløsninger før teknologiene skaleres opp.
Dessuten vil skaleringen i seg selv trolig gi store steg innen teknologiutvikling. Med en spissformulering kjent fra norsk oljedebatt, vil vi påstå at Enovas konservative holdning til å skalere opp hydrogen som klimaløsning fremstår som et veddemål mot en vellykket klimapolitikk som innfrir 1,5-gradersmålet.
Energiteknologier som sol, vind og batterier er blitt lønnsomme nettopp på grunn av at teknologiutviklingen er forsert gjennom subsidier til oppskalering av kjent teknologi.
https://www.tu.no/artikler/vi-trenger-en-helt-annen-fart-pa-hydrogen-satsingen-i-norge/510958
DEBATT: HYDROGEN – NORSK HYDROGENFORUM OG ZERO
Vi trenger en helt annen fart på hydrogensatsingen i Norge
Norsk hydrogensatsing må skyte fart. Da trengs en annen virkelighetsforståelse fra Enova.
MARIUS HOLM, DAGLIG LEDER I ZERO OG INGEBJØRG TELNES WILHELMSEN, GENERALSEKRETÆR I NORSK HYDROGENFORUM ENERGI 11. JUNI 2021 - 14:00
I et innlegg i TU 2. juni, argumenterer markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova for at hydrogen fortsatt er en umoden klimaløsning. Leistad mener derfor at offentlige og private investeringer de neste årene i all hovedsak må rettes mot teknologiutvikling. Det vil si til prosjekter og aktiviteter som kan gjøre hydrogenteknologi både billigere og mer effektiv, og dermed konkurransedyktig i fremtidens energimarked.
Vi er enige i at det fortsatt trengs teknologiutvikling i hele verdikjeden for hydrogen, og det er svært gledelig at antallet hydrogenprosjekter i Enova øker. Men tiden for å satse kun på pilot- og innovasjonsprosjekter er forbi
Teknologien er kjent
Ifølge det internasjonale energibyråets (IEA) nullutslippsscenario, må over 80 prosent av de utslippskuttene vi trenger innen 2030, skje med kjent teknologi. IEA legger til grunn at produksjon og forbruk av hydrogen mer enn dobles mot 2030 for å nå 1,5-gradersmålet. Vi har altså ikke tid til å vente på neste generasjons klimaløsninger før teknologiene skaleres opp.
Dessuten vil skaleringen i seg selv trolig gi store steg innen teknologiutvikling. Med en spissformulering kjent fra norsk oljedebatt, vil vi påstå at Enovas konservative holdning til å skalere opp hydrogen som klimaløsning fremstår som et veddemål mot en vellykket klimapolitikk som innfrir 1,5-gradersmålet.
Energiteknologier som sol, vind og batterier er blitt lønnsomme nettopp på grunn av at teknologiutviklingen er forsert gjennom subsidier til oppskalering av kjent teknologi.
https://www.tu.no/artikler/vi-trenger-en-helt-annen-fart-pa-hydrogen-satsingen-i-norge/510958
Redigert 11.06.2021 kl 14:38
Du må logge inn for å svare