Kan Desert Control bli ett av børsens mest verdifulle selskap?


Desert Control er i dag verdsatt til ca. 600 millioner kroner.

Desert Control har løsninger innenfor megatrendene global oppvarming, vannmangel og ørkenspredning.

De har et produkt som gjør ørkensand til dyrkbar jord. Samtidig reduseres vannforbruket i områder som er behandlet med deres produkt kraftig i forhold til ubehandlete områder. Produktet kan også brukes til å opprettholde og fornye skogsområder.

Hvis tallene selskapet setter som mål oppnås, viser regnestykket mitt at målet er inntekter på ca. 8400 milliarder norske kroner innen 2030 (sic!).

Desert Control har som mål å ha behandlet 5 millioner km2 innen 2030:

«By 2030 we want to have greened 5 million km2 of dry lands and deserts.”
https://www.facebook.com/worldeconomicforum/videos/342682273045017/ tid -0,27 min


Prisen ligger foreløpig på 2 – 5 $ per m2, men er forventet å senkes til 0,2 $/m2:

«With scale Sivertsen says they can drive that cost down, ultimately aiming for around $0.20 (£0.15) per square metre. By comparison, the cost of buying productive agricultural land elsewhere in the world ranges from $0.50 to $3.50 (£0.38 to £2.65) per square metre, says Sivertsen. In the future it might be significantly cheaper to transform unproductive land than to seek out an established farm.”
https://www.bbc.com/future/bespoke/follow-the-food/the-spray-that-turns-deserts-into-farmland.html

Regnestykket:
I km2 = 1000 m ∙ 1000 m = 1 000 000 m2
Antar at det meste av jobben vil gjøres til laveste pris: 0,2 $ per m2

5 millioner km2 = 5000 000 000 000 m2 = 5 billioner m2
5 billioner m2 ∙ 0,2 $/m2 = 1 billion $
1 billion $ er ca. 8,4 billioner norske kroner

Inntekter: 8 400 000 000 000 kr eller 8,4 billioner kroner.
Tilfeldig antatt margin 10 % = 840 milliarder kroner.
-Skatt 22 %
Etter skatt = 655 milliarder kroner

Totale inntekter etter skatt / dagens aksjeantall
655 milliarder kr / 40 000 000 aksjer
=16 375 kr/aksje

Dette er altså hva selskapet kan ha hatt av fortjeneste frem til 2030 gitt forutsetningene i regnestykkene over. Mye av disse inntektene vil selvsagt brukes til å vokse.

Dette høres alt for mye ut så hvis noen finner feil i regnestykket mitt håper jeg dere sier i fra.

Det er selvsagt en hel del risiko for at selskapet ikke lykkes.

Noen risikofakorer kan være at:
-Det kan vise seg vanskeligere å skalere opp teknisk og økonomisk enn antatt.
-Vi vet ikke hvilke utilsiktede effekter det kan ha å gripe inn i økosystemer i denne målestokken.
-Strid om patentrettigheter og utløp av slike.
-Alternative teknologier som er mer attraktive.
-osv.

At det vil komme noen emisjoner underveis er rimelig å anta. Men hvis selskapet lykkes vil dette være vekstemisjoner. Noe som like gjerne kan være positivt for aksjekursen.

Før du investerer i denne aksjen bør du selvsagt sette deg nøye inn i den.
Redigert 09.06.2021 kl 14:06 Du må logge inn for å svare

Takk Topee!

Det er jo derfor dette caset er så interessant. Det er en nobrainer om de lykkes, noe de ser ut som de gjør. Verden venter på slike bærekraftige/grønne selskaper som DSRT er.

UAE satser allerede store summer i grønne prosjekter, mer enn vi tror. Økonomi i dette blir ikke noe problem. Jeg har selv satset en god bølk, og holder lenge på denne!

Lykke til.

Nå er det faktisk slik at noen planter bruker mye vann. Andre planter bruker lite vann. Utover det trenger en plante næring og lys. Så kan en regne hvor mye man vil.

Desert har bidratt til at det er mulig å drive jordbruksproduksjon i områder som ellers ikke har kunne vært dyrket, eller ville gitt svært lave avlinger, og forbruket av vann er redusert betydelig.

I min verden er dette en revolusjon, og Desert har høstet bred internasjonal anerkjennelse for dette arbeidet.

Vi er i startgropen av noe stort. Neste steg er at dette blir kommersialisert. Hvilket jeg håper og tror.

Lykke til!



Redigert 14.10.2021 kl 08:57 Du må logge inn for å svare
freetexx
14.10.2021 kl 09:12 4103

Noen har funnet frem kalkulator og penger… lastes med begge hender nå ser jeg

Du må nok legge til en vannbesparelse i regnestykket ditt som påføringen av LNC gir av gevinst over 3-5 år

Hvordan kom du frem til det? (tror du regnet litt feil, kansje blandet kg med tonn?) :)
20 187 tonn /5år = 4 037 tonn årlig, da er man god å dyrke


Redigert 14.10.2021 kl 09:34 Du må logge inn for å svare
Sydney
14.10.2021 kl 09:54 3992

Hører gjennom q2.

Slide 8 er svært interessant. Vi venter altså på en viktig melding om fullført pilot av mawarid ila av oktober. Da skal de avtale videre samarbeid partnerskap osv . Så det blir ett slags make it or break it melding. Men det virker som de har god kontroll på resultatene fra tidligere så det er vel liten risiko
freetexx
14.10.2021 kl 09:58 3981

Det er egentlig ganske enkelt å forstå utfallet her før melding. Er testområde grønt og frodig ift områdene utenfor så kan jo dette verifiseres ved å sende en kontakt ut i området.
Sydney
14.10.2021 kl 11:17 3834

Tar du jobben så får du tilnærmet innside info:) ja det handler om mer enn bare det. Vannbesparing er hovedmålet .. her har de sensorer som gir real time funtighets målinger. Så de gjør en grundig jobb.
aple
14.10.2021 kl 11:37 3785

Vanvittig spennende selskap, men er ikke markedsprisen vel høy? Etter mine estimater er markedsprisen på 1,2 milliarder

Jeg synes en kapitalisert verdi på 1,2 milliarder kroner er utrolig lavt! Qantafuel som opplever forsinkelse etter forsinkelse i sin produksjon har en markedsverdi på ca 4 milliarder kr. Selv har jeg over en periode på ca 10 år vært vitne til alle utfordringene selskaper i USA og Sverige har hatt når de har konvertert avfallsplast til olje, f.eks. at folk leverer papir i det som skulle være plast. Det koster penger å sortere når sluttproduktet bare er verdt noen få kr. pr. kg. Mitt inntrykk er at ingen selskap på dette området har noen avgjørende fordel fremfor de andre rent teknologisk, og det er mange selskap som har prøvd seg og har feilet. DSRT har en enestående teknologi for å gjøre degradert jord og ørken fruktbar. Det som trengs av vann for å dyrke planter redusres med opp til 50%. Det er viktig i store deler av verden som enten er ørken, halv-ørken eller er i ferd med å bli det. I første omgang er det i rike stater produktet til DSRT er attraktivt, siden det koster anslagsvis 20 kr. å tilføre en m2 det leirvannet som trengs og virkningen varer 3-5 år.

Ikke glem at virkningen er estimert etter erfaring fra ørsmå prøvefelt. Når de kommer i gang, vil de forandre store landområder. Dette vil ha innvirkning på det lokale klima og derved, etter all sannsynlighet, på varigheten av prosessen.
aple
14.10.2021 kl 12:48 3673

Ser den Skeptiker og takker for svar. Er inn med en relativ liten post på ca 4000 aksjer og er kommet til et punkt der jeg vurdere å selge eller kjøpe meg ytterligger opp i DSRT. Valgets kvaler😉
freetexx
14.10.2021 kl 12:54 3654

Jeg ville solgt. Det å skulle bidra til økt matproduksjon, mindre CO2 og mer nedbør i tørre områder blir neppe mer aktuelt fremover de neste årene. Vi blir færre og færre mennesker, drikkevann i massevis og mer enn nok mat. Verden vil investere langt mindre i bærekraft i årene som kommer.

Naturligvis


Verden trenger selskap som Desert Control, det er til og med plass til flere konkurrenter.

Utfordringen er bare det at dette haster å komme i gang med, jorden trenger mer dyrkbar jord. Ikke bare det, men også for få ned CO2 - Da må vi ha betydelige nye områder med dyrkbar jord. Jo mer dyrkbar jord som forsvinner i fra jorden overflate jo mer akselerer CO2 - til slutt sitter vi igjen kvalt i ørken. Før den tid blir det en global matkrise som fører til en verdenskolaps som henter oss hjem til 1500 tallet hvor ord som bilfabrikk og industri slik vi kjenner det blir fremmedord.
Redigert 14.10.2021 kl 13:23 Du må logge inn for å svare

Jeg er imponert over Sivertsen og hans store engasjement. Jeg tror få ledere påvirker dem som hører på dem i samme grad som Sivertsen.

Og ny ATH på 6. største volum i kroner.
Rutejens
14.10.2021 kl 17:14 3385

Hvorfor skrives det så lite om selskapet i finanspressen? Et oppslag siste uken i en lokalavis?

Ikke glem at virkningen er estimert etter erfaring fra ørsmå prøvefelt. Når de kommer i gang, vil de forandre store landområder. Dette vil ha innvirkning på det lokale klima og derved, etter all sannsynlighet, på varigheten av prosessen.

Når avtalene kommer, kommer nok også oppslagene. Både nasjonalt og internasjonalt. Det åpner opp for mange nye investorer.
Pilteri
14.10.2021 kl 19:43 3362

Spennende selskap. Noen som har en formening om det er risiko for emisjon fremover?
Sydney
14.10.2021 kl 19:45 3344

De har akkurat hatt emisjon og hentet 200 Mill. Så de trenger ikke penger. De har over 200 Mill på konto.

Det korte svaret: Nei.

Det lange svaret: Selskapet hadde emisjon ved børsintro i april. De hadde over 200 millioner kroner på bok etter Q2. De kan tilpasse produksjonen av nye produksjonsenheter til etterspørselen. Selskapet har sagt at de ikke trenger penger igjen før de går med driftsoverskudd.
Sydney
14.10.2021 kl 19:47 3391

Han skal de skrive om? De kan jo ikke skrive samme historien mange ganger. Da må det komme nye nyheter.. det kommer news innen 14 dager.. så da blir det noen oppslag.

Finanspressen kunne vel ta utgangspunkt i at kursen har steget 100% i løpet av noen uker og forsøke å forklare bakgrunnen for dette?
Pilteri
14.10.2021 kl 20:20 3422

Ok, takker. Høres betryggende ut. Ser kursen stanset flere ganger på 31 i dag. Kanskje noen som vil kjøpe seg opp før de slipper den videre?
bravi
14.10.2021 kl 22:04 3268

Det lå en sperre på 31 i dag, akkurat på kursmålet til Artic.
Hvis Artic i stedet hadde skrevet 33 som kursmål tror jeg kursen hadde vært over 31 i dag.
I analysen fra 8.9.2021 skriver Artic også at de har en un-risked verdivurdering mellom 44-55, dvs. et kursmål på 49,50 den kommer da innen rekkevidde når resultatet fra første pilot kommer med påfølgende kontrakt.

Etter at første kontrakt er meldt kan det fort komme bud på hele selskapet, la oss si 80% budpremie, til kurs 89 kr.

Du reiser her et uhyre viktig spørsmål som jeg ikke kan se har vært diskutert. Oppkjøp før kursen har begynt å stige så det virkelig monner er kansje det verste scenario for aksjonærene som er langsiktige som jeg kan forestille meg. En del selskaper sikrer seg mot dette ved å ha flere aksjeklasser der ledelsen er helt dominerende i den aksjeklassen som avgjør slike spørsmål. Jeg lurer på om ledelsen her ikke er lite kjent med og ikke har tatt høyde for slike problemstillinger.

Tror du virkelig at DSRT har overlatt dette til tilfeldighetene? Skepsis er én ting, ignoranse en annen.
bravi
15.10.2021 kl 09:21 3046

Mener å ha lest noe om at mange av de største (opprinnelige) aksjonærene har 12 mnd. karantene før de kan selge aksjer, dvs. at de ikke kan selge før i april 2022. Kan noen bekrefte at dette stemmer?

Vanskelig å vite hvordan styret i Dsrt vil reagere på et oppkjøps tilbud. Tviler på at de vil selge billig, men alt har sin pris.

Som langsiktig aksjonær er det helt greit å se DSRT falle noe tilbake. Et sunnhetstegn etter mye oppgang. Tradere og kortsiktige aksjonærer selger seg ut, og aksjer bytter hender. Det endrer ikke min tro på Desert Control. Reisen har bare såvidt startet.
Redigert 15.10.2021 kl 15:17 Du må logge inn for å svare

En ting er trolig at hva som er billig idag kan være svært forskjelli fra hva som er billig om to år. Synes du f.eks., 150 kroner idag er billig?

Tipper det blir en FOMO-reaksjon opp mot slutten av dagen.
Var vel noen som tenkte at de kunne trade til seg litt ekstra aksjer i dag.

Spennende tider i verdens mest spennende aksje☺️

Mye ved dette selskapet (og derved aksjen!) som er hyperspennende, så spennende at jeg finner det merkelig at pressen er relativt tause, og ikke minst at kursen ikke går til himmels!
Ja, kursen har nesten doblet seg siden notering, og ja, jeg leste kommentaren "hva skal de skrive om" uten at det kommer nyheter.
Det siste er tull, pressen er mangsidig og langt mer enn finanspresse, så et konsept som DSRT har burde skape kjempeoverskrifter langt utover Norges grenser.
Men det igjen forutsetter at verden utenfor norsk finanspresse virkelig tror på både teknologi og gjennomføringsevne.
Så langt, og for oss med nærhet og "lokal" innsikt virker det for godt til å være sant, og det er vel nettopp det som holder igjen den store himmelfarten; "det som høres ut som for godt til å være sant..." osv.
Min tilbakeholdenhet og lille tvil bunner i at jeg føler at konkurranse-siden ikke er oversiktlig nok, og ikke minst at det er vanskelig å forstå at teknologien kan være sååå unik og vanskelig å kopiere.
Andre som har tanker om dette og muligens kunnskap/info som kan sementere caset litt bedre?
Pilteri
15.10.2021 kl 16:57 2537

Mange gode poenger der. Spesielt dette med konkurranse. Å blande noe i sand for å omdanne til matjord er vel kanskje ikke rakettforskning men etter det jeg forstår er det vel ikke akkurat dumskaller som står bak teknologien + at man har brukt mange år. Det heter jo at når noe er for godt til å være sant er det ikke det. Hvem vet, inte jag😉

Kan ikke se at selskapet eier noen patenter og finner ikke noe superprodukt på hjemmesiden.

Mange ansatte med pene tittler 🤣 og har skjønt forskjell på oase og området rund.