Kan Desert Control bli ett av børsens mest verdifulle selskap?


Desert Control er i dag verdsatt til ca. 600 millioner kroner.

Desert Control har løsninger innenfor megatrendene global oppvarming, vannmangel og ørkenspredning.

De har et produkt som gjør ørkensand til dyrkbar jord. Samtidig reduseres vannforbruket i områder som er behandlet med deres produkt kraftig i forhold til ubehandlete områder. Produktet kan også brukes til å opprettholde og fornye skogsområder.

Hvis tallene selskapet setter som mål oppnås, viser regnestykket mitt at målet er inntekter på ca. 8400 milliarder norske kroner innen 2030 (sic!).

Desert Control har som mål å ha behandlet 5 millioner km2 innen 2030:

«By 2030 we want to have greened 5 million km2 of dry lands and deserts.”
https://www.facebook.com/worldeconomicforum/videos/342682273045017/ tid -0,27 min


Prisen ligger foreløpig på 2 – 5 $ per m2, men er forventet å senkes til 0,2 $/m2:

«With scale Sivertsen says they can drive that cost down, ultimately aiming for around $0.20 (£0.15) per square metre. By comparison, the cost of buying productive agricultural land elsewhere in the world ranges from $0.50 to $3.50 (£0.38 to £2.65) per square metre, says Sivertsen. In the future it might be significantly cheaper to transform unproductive land than to seek out an established farm.”
https://www.bbc.com/future/bespoke/follow-the-food/the-spray-that-turns-deserts-into-farmland.html

Regnestykket:
I km2 = 1000 m ∙ 1000 m = 1 000 000 m2
Antar at det meste av jobben vil gjøres til laveste pris: 0,2 $ per m2

5 millioner km2 = 5000 000 000 000 m2 = 5 billioner m2
5 billioner m2 ∙ 0,2 $/m2 = 1 billion $
1 billion $ er ca. 8,4 billioner norske kroner

Inntekter: 8 400 000 000 000 kr eller 8,4 billioner kroner.
Tilfeldig antatt margin 10 % = 840 milliarder kroner.
-Skatt 22 %
Etter skatt = 655 milliarder kroner

Totale inntekter etter skatt / dagens aksjeantall
655 milliarder kr / 40 000 000 aksjer
=16 375 kr/aksje

Dette er altså hva selskapet kan ha hatt av fortjeneste frem til 2030 gitt forutsetningene i regnestykkene over. Mye av disse inntektene vil selvsagt brukes til å vokse.

Dette høres alt for mye ut så hvis noen finner feil i regnestykket mitt håper jeg dere sier i fra.

Det er selvsagt en hel del risiko for at selskapet ikke lykkes.

Noen risikofakorer kan være at:
-Det kan vise seg vanskeligere å skalere opp teknisk og økonomisk enn antatt.
-Vi vet ikke hvilke utilsiktede effekter det kan ha å gripe inn i økosystemer i denne målestokken.
-Strid om patentrettigheter og utløp av slike.
-Alternative teknologier som er mer attraktive.
-osv.

At det vil komme noen emisjoner underveis er rimelig å anta. Men hvis selskapet lykkes vil dette være vekstemisjoner. Noe som like gjerne kan være positivt for aksjekursen.

Før du investerer i denne aksjen bør du selvsagt sette deg nøye inn i den.
Redigert 09.06.2021 kl 14:06 Du må logge inn for å svare
bravi
15.10.2021 kl 19:07 5303

Ja dette er et spennende case, ingen tvil om det. Nå har kursen doblet seg i forhold til i sommer, det har skjedd på forventninger om at pilotene vil føre til kontrakter. Kursøkningen har ikke skjedd som følge av haussing eller hyping.
Til sammenligning gikk kursen i NEL 10 gangen på 2,5 år uten å tjene kr, med jevnlige emisjoner og med innsidesalg.

Freeteex kan kanskje fortelle oss hvordan noe vil gro i ørkensand uten vann?

Dritt er jo også greit å tilsette som næring, men det kan vi ta senere

Uten vann? Du er jo helt uttafor stakkars. Tror du må sette deg litt inn i hva DSRT faktisk gjør - før du leker smart. Det er innlysende at du har null innsikt.

Kjære Greve 😜 ligger det hageslanger med vann ute i ørkensanden er det muligheter .

Men jeg skjønner ikke hvorfor dere ef så hypp på jordbrukspolitikk i fjerne sandyner når landet deres gror over og vannskjøttes.

Utrolig hvor blind en børsnotering kan gjøre….

Barari som er en avdeling under Mawarid (Som vi venter på en kontrakt med) har 100 000 km med vanningsrør i UAE..

Se video på forsiden deres fra 01:15 til 01:30. 15 sekunder som vil gjøre deg litt klokere. For øvrig bør du sette deg inn i caset før du begynner å uttale deg om ting du ikke har kunnskap om. Når du har kunnskap om selskapet og betingelsene for at de skal lykkes ser jeg frem til kunnskapsbaserte, kritiske spørsmål som kan diskuteres til alles fordel.

Video:

http://www.barari.ae/

Videoen har jeg sett og ga meg ingen svar på hvordan dette er unikt. Dyrking i ørken er velprøvd , Israel er vel nærmest . Og kampen om vannet med nabostatene har NRK en god dokumentar på.

Men hva dette selskapet skal tjene penger på i ørken ser ikke jeg

Hvis man ikke forstår hvordan selskapet skal tjene penger, vil jeg anbefale å ikke kjøpe aksjer i DSRT. Det er en ikke uvanlig oppfatning at man bør være forsiktig med å investere i selskaper man ikke forstår. Men om man velger å følge det rådet eller ikke bør selvfølgelig være opp til alle og en hver.

Lykke til med investeringene dine! :)
Sydney
16.10.2021 kl 01:02 4940

Har en kamerat som har hatt Sivertsen som sjef tidligere. Jeg spurte han litt om han:

"Ja, han har vært sjefen min :slight_smile:
Har jobbet mye med ham. Veldig dyktig, drivende, fremoverlent og karismatisk :slight_smile:

Absolutt, han måtte være litt lengre enn planlagt i Abu Dhabi. "

Man kan bare spekulere i hvorfor han måtte være lenger. Men det blir bare spekulasjoner. Jeg regner med at han vil være der når piloten er ferdig.

Heisann, er ikke i tvil i at DSRT er et spennende selskap, og at oppsiden kan være stor. Men dere bør ikke være så aggressive overfor spørsmål som kommer for bla kokkohill. Gi han heller god argumentasjon tilbake, det vil tjene caset. Annet vil fremstå som opphaussing ;-)

Jeg synes DSRT har et briljant case, men jeg er ser problemet som kokkohill lanserer; Det er jo ikke de mest pengesterke landa som innehar mye ørken...;-)
freetexx
16.10.2021 kl 07:05 4830

Hvordan tolker dere siste innlegget til DSRT på Facebook og svaret på innlegget?

Jeg tolker det til at alt er i rute som tidligere meldt.

Og at Google Earth kommer til å bli flittig besøkt av ivrige DSRT-aksjonærer i dag, som kommer til å zoome inn og lete etter 4 DSRT-containere i Al Ain-området :)

Haha. Det hadde jeg ikke tenkt på.
Aaleby
16.10.2021 kl 10:14 4677

"Jeg synes DSRT har et briljant case, men jeg er ser problemet som kokkohill lanserer; Det er jo ikke de mest pengesterke landa som innehar mye ørken...;-)"

Ehmmm, er ikke oljesjeiker og ørken to sider av samme sak? Skal love deg at det ikke vil mangle på oppdrag i California gitt at teknologien fungerer så bra som man har grunn til å håpe.

Angående Israel. De har vært flinke til å kultivere og dyrke sitt land. Gjøre det grønt og frodig. Nabolandene ligger derimot badet i ørken og sand.

Men hvilken metoder har man benyttet i Israel? I hovedsak tradisjonelle vanningsystemer. Vannkanaler fra innsjøer, og grunnvann. Med andre ord intet anerledes en metodene gamle Sovjetunionen brukte for å tømme sine innsjøer i sin tid.

Det er her Desert Control kommer inn.

Dette er en ny måte å drive agricultur og jordbearbeiding på med svært store besparelser på vannforbruk, i områder hvor vann er mangelvare. I tillegg binder man jorden slik at den kan dyrkes. Det er ganske enkelt en helt ny måte å tenke på.

Israel og andre land med velfungerende infrastruktur på vann, og andre land hvor vann er en minimumsfaktor vil ha svært store fordeler av å benytte seg av DSRT sin teknologi.

Produktet og teknologien kan enkelt rettes inn mot mindre prosjekter som parker, hager og golfbaner, på samme måte som det kan benyttes i stor skala innenfor industrielt jordbruk for å sikre nasjonal matforsyning.

Markedet er stort og ukjent om dette går rette veien, og det er mye som tyder på det, men man kan aldri vite. Alle får ta sine egne valg.

Lykke til!
Redigert 16.10.2021 kl 15:59 Du må logge inn for å svare

Det helt avgjørende spørsmålet er selvsagt hvor mye produktet til DSRT koster. En forventer har jeg inntrykk av at prisen over noen år kan senkes med 90% pgaa strordriftsfordeler. Jeg skulle gjerne sett en detaljert analyse av hvordan det forventes å skje i dette tilfelle. På meg virker det veldig urealistisk å anta at en økning i produksjonen på fra 180 000 liter i timen ved utgangen av året til f.eks. det 100-dobbelte om noen få år skal føre til en så dramatisk reduksjon i kostnadene. Siden jeg ikke kjenner til strukturen i kostnadene, er det imidlertid vanskelig å vurdere hvor realistisk eller urealistisk en slik reduksjon i kostnadene er.

Anvendelsen av produktet er selvsagt svært viktig for hvor stort markedet er. Jeg vil anta at en ikke kan betale en høy pris ved produksjon av hvete f.eks. siden kiloprisen på et slikt produkt er lav i forhold til hvor mye som kan produseres på 1 m2. Noen land subsidierer slik produksjon sterkt og da kan situasjonen bli en annen. Men jeg lurer på hvor realistisk det er å kunne ta i bruk produktet i det tørre områdene sør for Sahara-ørkenen. Det forutsetter trolig en meget lav pris på produktet, noe som kanskje er basert på ønsketenkning med hensyn til produksjonskostnader om noen år. En beregning av en så dramatisk reduksjon i produksjonskostnadene må nødvendigvis være svært usikker etter mitt syn.
bravi
16.10.2021 kl 11:49 4569

Risiko er det med alle investeringer, egentlig helt selvfølgelig spørsmål kokkohill kommer med. Får de kontrakter i etterkant av pilotene vil det være en kraftig de-risking av Dsrt. Det vil bekrefte at markedet i områder med betalingsevne som UAE, Saudi og slike steder samt California og andre steder i US ligger åpent for LNC. Andre ørkenområder, green wall og greier kommer senere, da vil kostnad/ m2 være lavere men i slike områder vil de nesten uansett være avhengig av støtte fra internasjonale organisasjoner for å komme igang.
Håper på en kanon melding ganske snart nå, så får man ta andre problemer som hvor gode patenter, vil noen "stjele" teknologien , oppkjøp på lave kurser, greier Dsrt å skalere opp uten å øke kostnadene uforholdsmessig osv. etter hvert som de kommer. Det vi vet er at LNC virker.

Ttakker dere som har svart skikkelig uten personangrep.
Tror jeg har skjønt essensen av hva dette dreier seg om og det er vannbesparing der dyrking gjøres i sandholdig jord pr idag.

Ørkensand har ingen evne til å holde på vann og røttene på planter som er der får bare fatt i dette når vanningsanlegget kjøres. og vannet renner videre ned til fast grunn.

Her må det ligge ett produkt som blandes inn i jorden som stopper vannet på vei ned i avgrunnen. og det er dette produktet pengene skal tjenes.
Produktet vil jeg tippe er granulert papp (egenskap) av noe slag , som gjerne er dyppet i noen næring som den aktuelle vekst trenger. dette vil holde vannet lenger i skiktet røttene befinner seg.

Produktet kan være bra for de som avsalter vann til matproduksjon for å få ned kostnader til drivstoff etc.

Den store utfordringen er vannforsyning i slike områder


Hayen
16.10.2021 kl 19:13 4290

"Her må det ligge ett produkt som blandes inn i jorden som stopper vannet på vei ned i avgrunnen. og det er dette produktet pengene skal tjenes.
Produktet vil jeg tippe er granulert papp (egenskap) av noe slag , som gjerne er dyppet i noen næring som den aktuelle vekst trenger. dette vil holde vannet lenger i skiktet røttene befinner seg. "

Produktet er leirepartikler som fester seg på sandkornene, og medfører at behandlet sand (øverste 40-50 cm) får svamp egenskaper.
Det gjør at vann og næring ikke renner gjennom, men beholdes i dette laget

Det vil jeg tro fungerer ja , det jeg nevnte får bli ett tilleggsprodukt levert av Hydro 😜

Håper ikke dette leir produktet gjør den lyse sanden mørk , for da vil kanskje fordampingen øke
Redigert 16.10.2021 kl 20:47 Du må logge inn for å svare
bravi
17.10.2021 kl 21:56 3782

Vi får se i morgen om kursen faller noen kroner eller om den gjør et nytt forsøk på å bryte 31. Kursen lå en peŕiode omkring 22, det er et stykke ned dit.
Sydney
17.10.2021 kl 21:58 3788

Tyske investorer på vei inn. Det kan fort gi heftig kursøkning..
fylla12
17.10.2021 kl 22:43 3701

En mørk svamp tørker raskere ut enn en med lysere farge ....
Mørk farger lager trøbbel .. Ett solcelle panel blir ekstra varmt
p.g.a mørk farge ... Det gjør slike paneler mindre effektive
på varme dager. En kald vinter dag med sol gir ekstra mye strøm
så lenge solen skinner.

Disse karene har nok hatt et tett samarbeid med oljemiljøet i Stavanger og det ligger nærliggende å tro at de har benyttet en vesentlig bestanddel av borevæsken, nemlig den vulkanske leiren bentonitt. Den har en egenskap, gelestyrken, som hindrer borekaksen fra å falle ned, når det ikke sirkuleres. Da kan nemlig boret sette seg fast. Men bentonitten stivner etter hvert som den siger nedover i jorda, og holder på vannet. Det er en egenskap som også benyttes i malingsteknologien, vi sier den er tiksotrop.
Rutejens
17.10.2021 kl 23:08 3674

Hysj… kineserene bruker google translate 😄


Om kursen er 35 eller 25 kroner, er av svært liten betydning i dag - når selskapet nå henter sine bekreftelser så vil vi se en helt annen kursutvikling og ikke minst kursleie.

Jeg er fortsatt stålbull og mener dette er børsens mest spennende case. Størst potensiale av alle selskap på børs.
Ikke minst, en stor betydning for fremtiden til vår planet.


vulkanske leiren bentonitt. , får håpe den innehar mineraler vekstene tåler 👍
freetexx
18.10.2021 kl 11:12 3384

Tror de har kontroll etter 15-år med utprøving

Lim Gordon og Kokkohill, det er ikke nødvendig å spekulere på hva dette er. Dere finner all informasjon på hjemmesiden deres.

Det kan også være en ide å se på den presentasjonen som ligger på facebooksiden til Desert Control shareholders fra 7. september.

Denne er godt over 100,- før jul 🥂🥂

Jeg skulle gjerne visst hva som var i den LNC - teknologien, da jeg har blanda en helsikkas suppe i trillebåra mi her hjemme på Løten og mangler egentlig bare siste lille touchen
hkirk
19.10.2021 kl 08:12 2669

1 liter akevitt pr. trillebår....

Det som er mest spennende nå er vel hvor lang tid det tar før en betydelig kontrakt inngås. Er de forventede motpartene hardkokte finansfolk av typen Trump og John Fredriksen, eller bryr de seg ikke så mye om å få produktet til DSRT så billig som mulig? Noen synes å ha forventet at det var enighet om vilkårene og at bindende kontrakt kunne inngås rett etter 15. oktober. Jo flere dager som går uten kontrakt jo mer sannsynlig fremstår det at det ikke ligger en eller flere ferdige kontrakter klare for underskrifter. Jeg vil anta at akkurat nå er DSRT den svake parten mht. innholdet i kontrakter. De har en del maskiner som synes å være uten arbeid, mens motparten kan vente i ubegrenset tid. En slik situasjon kan tenkes å føre til mindre gunstige kontrakter enn DSRT har forventet. I denne type situasjon ville det ikke forbause meg om den svake kjøpsinteressen for aksjene vi har sett i dag vedvarer og at kursen vil tendere nedover inntil det kommer informasjon om en bindende kontrakt av betydelig omfang. Når en slik kontrakt inngås, er det rimeligå forvente at kursen gjør et ganske stort hopp - særlig hvis den har falt en god del før slik informasjon kommer.
freetexx
19.10.2021 kl 14:23 2446

Mye gode poeng her, men kursen har hatt en enormt god utvikling og en av få som trender oppover siden lansering. Nå dannes et stort bullflag. Når det gjelder maskiner uten arbeid, så viser vel bildene motsatt? På filmen så går varmepumper på samtlige enheter

Jeg vet ikke om jeg er enig i at DSRT er den svake part. Tvert i mot taper kundene penger for hver dag det renner vann ut i sanden bokstavelig talt. Og i UAE er vann penger.
hill
19.10.2021 kl 16:23 2321

"Og i UAE er vann penger."
Når vann i tillegg er en forutsetning for alt liv her på kloden, så gjelder det mer enn bare penger.

Etter å ha sett dokumentaren i NRK, "Til siste dråpe", så forstår en,
at vannmangel kan være det største problemet verden står oven for idag.
Verdens største grunnvannreservoar, som ligger sentralt i USA, vil for eksempel være tømt i løpet av EN generasjon,
om det industrielle landbruket der skal fortsette å pumpe opp grunnvannet, for å kunne produsere for,
for sine enorme flokker med slaktedyr.
Tømmes dette reservoaret, så må det, i følge dokumentaren, regne i 6000 år, for å få fyllt det opp igjen!

Det er både her og mange andre steder i verden, at DESRT kan gjøre en stor forskjell, om/når deres løsning blir tatt ibruk.

Vil anbefale NRK's dokumentar "Til siste dråpe" til alle, som tidligere ikke har sett programmet - -
Programmet viser tydelig hvor alvorlig vannmangelen er i store deler av verden.

https://tv.nrk.no/program/KOID21006021.
Redigert 19.10.2021 kl 16:26 Du må logge inn for å svare

Begge parter har sikkert interesse av at produksjonen i volum kommer i gang så fort som mulig, men Emiratene flommer vel over av penger og særlig nå som oljeprisen har kommet opp på et bra nivå igjen. Jeg har en mistanke om at DSRT vil føle et press fra aksjonærer og andre etter den oppmerksomheten som har vært å komme igang med volumproduksjon når test-perioden er over. Ellers vil markedet kunne komme til å tro at resultatet av testperioden likevel ikke har svart til forventningene. "Actions speak lounder than words" heter det. Action i denne sammenheng er bindende kontrakter. Time will show.
Hayen
19.10.2021 kl 18:16 2254

" Jeg vil anta at akkurat nå er DSRT den svake parten mht. innholdet i kontrakter. De har en del maskiner som synes å være uten arbeid, mens motparten kan vente i ubegrenset tid"

* Desert har penger på bok
* Desert vil snart ha doblet kapasiteten igjen og kan få inntekter derfra
* Viser mawarid seg 'vrang' kan desert flytte fokus fra de til andre regioner/kunder/usa
* Mawarid taper penger for hver dag de ikke har behandlet sine områder
*Mawarid taper alternative bruksområder for spart vann (begrenset ressurs) for hver dag de og for hver m2 som ikke er behandlet med lnc

Klarer ikke se for meg at DC er den svake part. Kundene har all interesse av å komme igang raskest mulig med bruk av LNC.
Begge parter har felles interesse av å få til dette
Hayen
19.10.2021 kl 18:28 2221

"markedet kunne komme til å tro at resultatet av testperioden likevel ikke har svart til forventningene"

Vannbesparelsen var på 35 % i august mot target 25%.
Mye skal gå veldig galt om de siste ca 8 uker ikke oppnår target med denne bufferen til target å spise av