Det er svært få som er villig til å ta på seg en jobb som består i å lure tusenvis av inkompetente småaksjonærer som elsker Norwegian fordi de har hatt gode minner og opplevelser på feriereiser med dette flyselskapet. Det å lage en plan der man selger inn at småaksjonærer får "billige" aksjer til folk som ikke forstår at det helt opplagt må bli "gjentatt enorm utvanning" er lett men få med etiske og moralske skrupler vil ta jobben uten enorm bonus. Sykepleiere, barnehageansatte og andre som ikke hadde matematikk som hovedinteresse forstår alle økonomer at blir et veldig lett bytte. Spørsmålet er hvor rikelig belønning man skal kunne motta for å gjennomføre noe så simpelt etisk at man får 11mill?

Samtlige økonomer forsto at de aksjonærene som gikk inn i de første emisjonene ville tape pengene sine. Trygve Hegnar tok daglig opp på hegnar media hvor opplagt det var at småaksjonærene ville tape enormt hvis de var med. Spørsmålet blir om sykepleiere, hjelpepleiere, barnehageansatte osv. bør takke seg selv hvis de ikke hører på Hegnar Online eller leser finansavisene. Når alle økonomer forsto lureriet kan man spørre seg om finanstilsynet eller noen av politikerne burde skjønt hvem som ble skadelidende. Burde noen tatt ansvar ved å fraråde på de mediakanaler småaksjonærer følger.

Styreleder skriver at "På det tidspunktet var våre muligheter stort sett uttømt. Norwegian var konkurs, konstaterer han." Er dette en tilgivelig grunn til at det er greit å lage en plan der småaksjonærer med liten finansiell kompetanse skal fralures ytterligere? Det mest usmakelige er at man nok hele tiden hadde tenkt at når de uvitende har tatt over 99% av tapet lar vi Norges rikeste kjøpe seg inn. Hele problemet har oppstått fordi myndighetene har tillatt lovbrudd. Loven er klar på at det skal være fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer. Myndighetene har ikke fulgt opp sitt eget lovverk og ansvarlige finanstilsynet bør ansvarliggjøres ved massesøksmål. Hvis lovverket med fortrinnsrett for eksisterenede aksjonærer med salgbare tegningsretter hadde blitt fulgt ville eksisterende aksjonærer fått en rettferdig markedstaksering av både aksjene og tegningsrettene fortløpende og småaksjonærer ville da kunnet slått fast om det var fornuftig å gå inn med nye penger eller selge rettene til kapitalsterke. I XXL reagerte aksjonærene raskt og stoppet alle muligheter for rettet emisjon med etterfølgende mikroskopisk reparasjonsemisjon. Alle tilretteleggere, banker og meglerhus som har tjent hundrevis av millioner på dette ønsker fremover rettede emisjoner. De får like mye betalt men jobben med å ringe 6 rike og tilby aksjer til underpris er mindre enn å følge opp 6000 småaksjonærer. Når jobben er like mye betalt uansett er det lett å forstå hvorfor de nå på det sterkeste argumenterer med at rettede emisjoner er det eneste mulige.