Vi venter vel alle på at dette skal matrialisere seg i en høyere kurs. Noe som stadig lar vente på seg…🤔

For en latterlig drittpakke fra DN, snakk om å komme med udokumenterte beskyldinger mot Magseis og selskapets største aksjonær Fairfield.
Farestveit på 83 år som har gått ut på dato for mange år siden føler seg lurt og velger å bruke media som budbringer av denne drittpakken. Dn går rett på og serverer oss en svært lite objektiv artikkel beskrevet kun fra Farestveit side. Utrolig at DN i det hele tatt gidder å ta i dette.
For øvrig er det helt supert for oss investorer med lange briller at Farestveit forsetter å selge ut billige aksjer.
Muligens Fairfield for to år siden førte Magseis delvis bak lyset, men det har jeg full tillit til at Carel forhandler om
og får ryddet opp i.
Fortiden er ikke av interesse for Magseis men derimot fremtiden og den ser ekstremt lys ut.
Som tidligere nevnt kan selskapet bli en gigantisk pengemaskin, omsetningen og ordrebøkene er der, det eneste vi mangler er en god EBITDA margin. Jeg er sikker på at Carel kommer til å leve det dette året.

Google oversatt deler av meldingen fra Oppkjøpet , melding 30.10.2018

" NØKKEL TRANSAKSJONSBETINGELSER OG FINANSIERINGSPLAN

Partene har blitt enige om at kjøpesummen som skal betales av Magseis skal være basert på en virksomhetsverdi for virksomheten på ca. USD 233 millioner. Den endelige kjøpesummen vil bli bestemt basert på virksomhetens nivå av kontanter, gjeld og arbeidskapital på tidspunktet for gjennomføring av transaksjonen.

Basert på det estimerte nivået av kontanter, gjeld og arbeidskapital, vil kjøpesummen avregnes med følgende elementer:

- Kontantvederlag på USD 165 millioner;
- 33,5 millioner Magseis-aksjer, hvor antall aksjer utstedt til Fairfield er beregnet basert på en verdi på USD 85 millioner og NOK 21,00 per aksje;

Kontantvederlaget vil bli justert for det faktiske nivået på kontanter, gjeld og arbeidskapital ved ferdigstillelse.

I tillegg vil Fairfield motta:

- Earn-out-betaling knyttet til Al Shaheen-prosjektet (inkludert i etterslepet til virksomheten) hvor Fairfield vil motta 40 % av netto kontanter generert fra prosjektet; og
- 18,25 millioner tegningsretter for aksjer i Magseis som kan utøves når som helst i løpet av femårsperioden etter gjennomføring av Transaksjonen. Utøvelseskursen for tegningsrettene vil bli satt til 150 % av den laveste av (i) tegningskursen i det planlagte aksjeemisjonen og (ii) den høyeste av NOK ​​21,00 og 80 % av tegningskursen.

Vederlagsaksjene og eventuelle aksjer som skal utstedes i henhold til tegningsrettene vil være gjenstand for henholdsvis 18 måneder og 6 måneders lock-up, som gjør at slike aksjer, med visse unntak, ikke kan selges eller på annen måte overføres uten forhåndssamtykke. av Magseis.

Magseis har til hensikt å finansiere kontantvederlaget gjennom en kombinasjon av utstedelse av nye aksjer og gjeld. Det er tenkt at Magseis vil skaffe minimum USD 150 millioner ved å utstede nye aksjer i en akselerert bookbuilding-prosess som forventes å være fullført tidlig i november 2018, og USD 50 millioner gjennom nye bankfasiliteter levert av DNB.

Ved avgjørelse av det totale beløpet for egenkapital som skal hentes inn, vil Magseis sørge for å opprettholde en betydelig likviditetsbuffer og solid balanse med begrenset innflytelse for å gi et robust grunnlag for videre vekst og investeringer. "

Regner med Stordalen og Bakkejordet med flere som kjøper har kontroll over slike "tekniske" spørsmål og risikoer når de investerer så mye som dem gjør?

Mulig dumt spørsmål, men hva blir sum på 18 mil warrant med 150% av "laveste" tegningskurs ?
Noen som har oversikt og kan disse spørsmålene

Du mener at de vet mer enn oss?

om du spør meg?
Ja, det regner jeg med , dem har tilgang til topp økonomer og advokater når de leser prospekter osv... er på høringer ... osv...

Jeg kan spørre hunden:)

Takk😁

Blått i dag er sterkt:-)

Ikke stærkt nok, hvis du spørger mig. Vi har set flere kontrakter på det seneste idenfor seismik, b.la. PGS. Der kommer til at ske meget i 2022, tror jeg.

" som kan utøves når som helst i løpet av femårsperioden etter gjennomføring av Transaksjonen."

Hva blir x dato på dette da?

De må utøve til minimum 4 ganger aksjekursen pt, så dette er rimelig uinteressant nå.

Når våkner folk! Aksjen blinker bull bull bull😊

Ja det gør den. Men vi skal til at have noget mere købelyst før vi for alvor ryger i luften. Kan ikke forstå hvorfor den ikke stiger mere i dag.
Men vi må bare have tålmodighed

Schlumberger (SLB) – The oilfield services company’s stock rose 1% in the premarket after it beat top and bottom-line estimates for the fourth quarter. Schlumberger earned an adjusted 41 cents per share, 2 cents above estimates, as higher oil prices spurred demand for drilling services.
https://www.cnbc.com/2022/01/21/stocks-making-the-biggest-moves-premarket-schlumberger-netflix-csx-and-others.html

Vi får håpe toget går så Anders og co kommer hvert fall i zero
Tipper de ligger på 10-14 kr i snittene.
Disse gigantene gikk inn med 18 og 21 kr ( 21kr FF sin post ble kalkulert til pr aksje i handelen )
Og det var fra der den gangen kursmål på både 30 og oppover. Mulig noe optimistisk handel fra Mseis den gangen med tanke på hva som inntraff på senere tidspunkter. Da cov nå i 2 år og denne Malaysia tapet fra gammel ledelse.
Blir litt spennende i seg selv denne "meglingen" i Mars. Kan vi andre se på dette som en trigger eller flatt?

Ellers vil jeg nok mene at MseisFairfield sammen har blitt ett enormt mye bedre selskap en hva dette begynte med, verdiene er enormt underpriset.
*ledelse
*teknologi
*multi
*fleksibilitet
*tillit
** Nå også med "reel" Baclog og Tenders ( tidligere ble dette Kina salget brukt for hva det var verdt , kan ikke nett si det var noe suksess for oss den gangen )

En ny dag i paradis.. 🌚📉
Jaggu bra det kom kontrakter i dag.
God helg!

Helt super dag dette; tom Fredag
vwap en må se på; og passe lite volum
snart kan du snu på klossen din Hot;n🤓

Gjør et forsøk på å legge ut hele artikkelen.

Ti menn står på takterrassen foran Empire State Building. Det er høsten 2018 og flere jubler mens de holder fingrene stramt rundt pilsflaskene. De har mye å feire: To arge oljeservice-konkurrenter, norske Magseis og amerikanske Fairfield, er blitt enige om å slå seg sammen. Avtalen er verd flere milliarder kroner. 1,4 milliarder kroner overføres fra Norge til Fairfields eier, Sugahara-familien.

Jubelen fra takterrassen skal stilne kjapt. Kort tid etterpå er det kald krig mellom partene. Hva skjedde?

«SVIKTET»
– Sugahara-familien har tjent enormt på at de har holdt ting skjult for oss. De vrir på sannheten og har spilt oss ut over sidelinjen.

Anders Farestveit står og stamper på gårdsplassen utenfor huset på Nesøya. Det nærmer seg jul i 2021, og Farestveit har investert tungt i Magseis. Nå er han sint, og han er ikke alene. Flere lurer på hva som egentlig skjedde da 1,4 milliarder kroner skiftet hender.

– Jeg er 83 år, men i denne saken gir jeg meg aldri. Her har det skjedd så mye som bør graves i, sier Farestveit.

– Vi føler oss sviktet.
SEISMIKKENS FAR
Vi spoler tilbake til en tidlig junidag i 2014. Da står Farestveit på podiet på Oslo Børs. Han har vært her før. Han har vært med å starte ikke mindre enn tre seismikkselskaper, og han har tjent så mange millioner at han har mistet tellingen.

Seismikk er bransjen som har gitt grunnlaget for det norske oljeeventyret – og knapt noen har vært viktigere for seismikken som bransje enn Farestveit.

– Han er seismikkens far så det holder, sier oljeservice-analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier om Farestveit.

– Han har alltid holdt sin sti ren, det har ikke vært noe lureri eller store skandaler, sier Olaisen.

Seismikk?

– Det er som å rope «Bø!» ned en dyp dal, så får du et ekko tilbake, forklarer Farestveit.

Ekkoet forteller deg hvor bred og dyp dalen er. Men i seismikken skyter man lydbølger under vann – disse gir svar på bergartenes form og mulige forekomster av olje og gass.

Etter å ha tjent gode penger på tre seismikkselskaper, blir Farestveit invitert inn som hjørneinvestor i et fjerde – Magseis. Selskapet fornyer bransjen fordi det legger ut tusenvis av små sensorer på havbunnen istedenfor å trekke kabler etter skip, eller legge ut én og én sensor.

Denne junidagen på Oslo Børs kikker Farestveit seg over skulderen og smiler til dem som ringer i børsbjellen. Magseis har etablert seg blant de store.
EN TELEFON FRA NEW YORK
En februardag i 2018 står Magseis’ norske styreleder og lager middag i sommerhuset en kort sykkeltur utenfor Nice på den azur-blå Middelhavskysten. Jan Grimnes tenker på den fire år lange hestekuren oljeservicebransjen akkurat har vært gjennom. Fortsatt er det intet lys i tunnelen. Grimnes har lenge tenkt at det er for dumt at seismikkselskapene skal konkurrere hverandre i hjel. De burde heller slå seg sammen så de har litt makt mot oljeselskapene når nye oljefelter skal utvikles og seismikkfartøyer bestilles.

Mens han sliper kjøkkenknivene, ser han at det ringer fra et amerikansk nummer. I andre enden var Charles «Chuck» Davison, toppsjef i Magseis’ amerikanske konkurrent Fairfield.

– Han lurte på om vi skulle slå oss sammen. Samtalen fra Chuck kom ut av det blå, men den var likevel ikke overraskende. Snarere var det et fornuftig initiativ som alle aktørene gikk og tenkte på, forteller Grimnes.

ET NORSK NEI
To uker senere inviterer han amerikaneren til lunsj i Oslo. Etter lunsjen på Brasserie France blir det enda klarere for Grimnes at dette er fornuftig.

– Det var jo egentlig en perfekt match: De har kontaktnettet særlig mot de store britiske og amerikanske oljeselskapene, og vi har den beste teknologien, videreutviklet av han som regnes som seismikkens far: Anders Farestveit.

Så går det fort. Meglerhus og advokatfirmaer kobles på og gir det hemmeligholdte og børssensitive oppkjøpet kallenavnet «Project Thunder». Magseis-styret blir orientert løpende om forhandlingene om en sammenslåing fra mars, men den 7. august 2018 lander Magseis-styret på «No». Styret i det norske selskapet mener amerikanerne priser seg selv for høyt. Amerikanerne vil opprinnelig også ha oppgjør i kontanter, mens nordmennene forklarer at Magseis ikke har råd til det. Styret i det norske selskapet vil derfor også tilby dem aksjer i Magseis som oppgjør.

Men amerikanerne kan sukre pillen. 13. september 2018 setter Jan Grimnes seg på flyet i retning New York. Han skal møte opp på 60 East 42nd street på Manhattan. Der ligger hovedkontoret til Fairfields eier: Sugahara-familiens selskap Fairfield-Maxwell.
EN FAMILIE MED EN HISTORIE
Mannen Grimnes skal forhandle med er rimelig fersk på toppen. Christopher Sugahara har mye å slekte på. Da hans farfar Kay Sugahara strakk frem hånden for å hilse på Jimmy Carter, var han allerede kjent som «Nisei Onassis of the US», fordi han var andre generasjon japaner i USA, såkalt «Nisei».

Etter annen verdenskrig ble familien bindeleddet mellom den amerikanske oljegiganten Mobil og japanske raffinerier, og gikk etter hvert over til også å transportere olje i spesialbygde tankskip. På 1970-tallet etablerte familien også et seismikkselskap og tjente stort på oljeboomen de påfølgende tiårene. Men i 2014 kollapser oljeprisen. Det rammer også Sugahara-familien.

I 2015, midt i oljekrisen, henter familien inn en ny sjef for familiens seismikkselskap, Charles «Chuck» Davison, mannen som noen år senere skal ringe Jan Grimnes.

Da Grimnes setter seg på flyet til New York, er det ikke uten bekymringer.

– Vi fikk høre historien om familien Sugahara og hvordan de med japansk stolthet bygget opp sin virksomhet etter krigen. Med min erfaring fra å gjøre forretninger i Japan, så hadde jeg et annet og mer nyansert syn på dette, sier Grimnes.

– Deres kultur for hemmelighold gjorde at vi var på vakt.

MOTPARTEN
Grimnes og hans delegasjon tar heisen opp til 55. etasje og blir ført inn i et møterom med nøkternt interiør.

– Sugahara var ganske stille, nærmest lyttende. Nesten motvillig, og ved en tilfeldighet kom det frem at hans bestemor var norsk. Han lot sine to våpendragere føre ordet. Men det var ikke noen tvil om hvem som var sjefen, det var Sugahara, forteller Grimnes.
Med seg i forhandlingene har Sugahara Charles «Chuck» Davison og Anthony «Tony» Dowd. Dowd var «chief of staff» hos den amerikanske sentralbanksjefen gjennom ti år. Han var sentralbanksjefens høyre hånd under finanskrisen i 2008 – en forhandler med solid erfaring.

Han avbryter forhandlingene ganske raskt med nordmennene, ifølge Grimnes. De er uenige om verdsettelse og oppgjørsform. Etter bruddet blir nordmennene ført inn på et eget kontor og får servert en enkel middag.

Men etter en halvtime, rett før de skal tilbake til hotellet for å reise hjem, kommer toppsjef Charles «Chuck» Davison inn.

Davison, som nå er alene med nordmennene, sier ifølge Grimnes at han har snakket med Sugahara og Dowd og at de likevel vil godta nordmennenes krav for å gjennomføre handelen. Kravene er blant annet at man skal dele overskuddet fra den store kontrakten på oljefeltet Al Shaheen utenfor kysten av Qatar.

– I ettertid har jeg tenkt på hva Davison fortalte Sugahara og Dowd etter bruddet i forhandlingene, sier Grimnes.

Siden amerikanerne godkjenner de fleste forbeholdene nordmennene hadde med seg i kofferten fra Oslo, ser avtalen ut til å gå igjennom. De tar med seg et brett med pils og går opp på taket for å feire og ta bilder.

EN GOD FØLELSE
Den 30. oktober 2018 varsles markedet om den store nyheten: Magseis kjøper Fairfields seismikk-forretning for to milliarder kroner. Av den summen overføres 1,4 milliarder kroner i kontanter til Sugahara-familiens selskap.

– Da vi gjorde transaksjonen med Magseis i 2018, var det fornuftig gitt vårt positive syn på seismikkindustrien og vår tro på det sammenslåtte selskapets teknologi, organisasjon og størrelse. Vi føler det fortsatt på samme måte, skriver Christopher Sugahara i en epost til DN.

Ikke nok med at de får 1,4 milliarder kroner inn på konto, familien blir også største aksjonær i det sammenslåtte selskapet. Aksjeposten i Magseis er på dette tidspunktet verdt over 600 millioner kroner.

Det er en betydelig aktør innen bransjen som skapes: 430 heltidsansatte med hovedkontorer i Oslo og Houston, USA. Konsernets samlede omsetning i 2019 vil overstige 4,3 milliarder kroner, ifølge prospektet som selskapet lokker investorene med.

Og: Det nye sammenslåtte konsernet Magseis Fairfield vil få 60 prosent av fortjenesten på det lukrative oppdraget i Al Shaheen. De resterende 40 prosentene skal amerikanerne beholde selv. Al Shaheen-kontrakten er en viktig del av selskapets finanser og Fairfields verdi. Splitten i fortjenesten fra kontrakten nevnes spesifikt i den aller første børsmeldingen.
Toppsjef Charles «Chuck» Davison i det amerikanske selskapet blir ny styreleder i det sammenslåtte konsernet. Styreleder Jan Grimnes, som har ledet forhandlingene, går helt ut av styret. Såpass må nordmennene ofre for at hovedkontoret skal forbli i Norge og toppledelsen forbli norsk.

Siste uken før jul 2018 kommer Christopher Sugahara og de andre Fairfield-toppene til Oslo for å signere avtalen på Aker Brygge. Jan Grimnes drar fra signeringen med en god følelse.

– Vi hadde sørget for en nødvendig konsolidering i et marked som konkurrerte hverandre i hjel.

Analytikerne applauderer.
BA OM GARANTIER
Det som særlig gjorde Fairfield attraktivt for Magseis, var selskapets fremtidige kontrakter med oljeselskaper og inntjeningen på disse kontraktene. En gjennomgåelse av selskapets regnskaper og eiendeler, en såkalt due diligence-prosess, var ikke det viktigste for nordmennene. Nordmennene ville heller ha garantier fra amerikanerne på at de ville levere på kontraktene. De fikk en slik fullstendighetserklæring, eller såkalt «disclosure warranty», signert av amerikanerne.

– Hvis du signerer slike børssensitive dokumenter i USA, er du personlig ansvarlig for signaturen din, sier Grimnes.

HAISOMMER
Al Shaheen ligger utenfor kysten av Qatar og er et av verdens største og mest komplekse olje- og gassfelter. Feltet drives av staten Qatar og det franske oljeselskapet Total. De trengte hjelp av seismikkbransjen for å finne den siste oljen som var igjen i feltet. Det var bare et problem: Haier.

I perioden april til oktober hvert år flokker hvalhaiene seg under oljeplattformene.

Både Fairfield og Magseis’ teknologi og metode er svært inngripende i naturen, fordi man patruljerer med skip som legger flere tusen noder på havbunnen. Disse gir svar på om det kan være olje og gass i lommer under bakken. Denne aktiviteten er ikke ønsket i området mens haiene er der.

– For å bevare dette økosystemet, bestemte vi oss for ikke å kjøre dette programmet mellom 15. april og 8. oktober, perioden da verdens konsentrasjon av hvalhaier er høyest, sier geologisk direktør for feltet, Ruben Sanchez, til oljeselskapet Totals hjemmeside.

Det er derfor viktig å komme i gang med seismikk-jobben høsten 2018, for å bli ferdig med arbeidet i hai-området før 15. april, når skip og noder må være ute av området. Blir man ikke ferdig til da, må skipene og utstyret vente hele seks måneder før de kan gå i gang igjen i det området. En høy andel av kostnadene for seismikkselskaper er bruk og leie av skip og utstyr.

Forsinkelser på ett prosjekt får følger for de neste oppdragene. I tillegg er det stive dagbøter for å starte jobben for sent.

TRANSATLANTISK KNUTE
Allerede før Magseis’ kjøp av Fairfield signeres, har nordmennene i det stille begynt å sjekke Fairfields prosjekt i Al Shaheen. Nå sjekker de satellittbilder for å se hvordan fremgangen er på et av verdens største oljefelter. De ser noe de ikke liker. Båtene som skal brukes til oppdraget er ikke engang i Qatar. Uten dem får man hverken lagt ut nodene på havbunnen eller skutt med luftkanoner som gir svarene oljeselskapet trenger for å utvinne oljen. Hvorfor var ikke de tre båtene som skulle benyttes allerede på oljefeltet?

Amerikanerne har jo skrevet erklæringer på at alt går på tid? Telefonene går varme mellom Oslo og Houston, ifølge flere som jobbet i Magseis på den tiden. Nordmennene får ikke svar som de mener er gode nok, men dette vil de komme til bunns i. Al Shaheen-kontrakten er jo en av grunnene til at Magseis kjøpte Fairfield.

Noen av styremedlemmene bestemmer seg for å ta tak i saken. De har bare ett problem: Styret ledes av «Chuck» Davison, mannen som lenge har vært ansvarlig for prosjektet i Al Shaheen.
HANSKENE TAS AV
Styremedlemmene tar et drastisk valg: De holder styremøter uten styrelederen, ifølge Jan Grimnes.

– Det er jo ganske spesielt, og viser alvoret i saken. Når et samstemt styre utover styrelederen bestemmer seg for å holde styremøte og holde selve styrelederen utenfor, sier Grimnes.

Styret og selskapets advokater formulerer et brev.

Datoen er 21. mars 2019. Tittelen på brevet er «Project Thunder – Notice of claim». I brevet varslet det børsnoterte selskapet Magseis Fairfield at det retter et krav mot amerikanerne. Det er styrelederen selv som står som mottager av brevet. Det åpner med «Dear Chuck», men resten av brevet er ikke kjærlig. Det tar opp forsinkelser på to kontrakter, hvor Al Shaheen er den desidert største.

«Det har kommet til kjøperens oppmerksomhet at det er forsinkelser og potensielle kostnadsoverskridelser i Al Shaheen- og BHP-kontraktene», står det. «Kjøper varsler deg herved om at vi har et potensielt krav på kompensasjon som følge av selgers mislighold». «Disse omstendighetene må ha vært kjent av selgeren.»

– Det brevet slo ned som en bombe på andre siden av Atlanteren. Chuck Davison blir rasende når han hører om brevet. Han ringer meg og lurer på hva dette er, sier Jan Grimnes.

– Nå var hanskene tatt av, så nå starter den største dekkoperasjonen på Oslo Børs.

Markedet blir ikke informert om kravet.

NORSKE FALLSKJERMER
Nå ryddes det i toppledelsen i det sammenslåtte selskapet. Allerede før brevet er sendt, 8. mars 2019, slutter den norske finansdirektøren Tom Henrik Sundby. Han var tett på oppkjøpet og svært sentral i å skaffe informasjon om status for Al Shaheen, ifølge flere involvert i prosessen.

Med seg ut døren får Sundby 3,7 millioner kroner som kompensasjon, ifølge årsrapporten. Til sammenligning hadde Sundby 1,1 million kroner i årslønn i 2018. Han får altså tre ganger årslønnen for å slutte.

– Han hadde ingen avtale om sluttvederlag utover en årslønn, så hvorfor han får 3,7 millioner for å slutte, er helt uforståelig, sier Anders Farestveit.

I juli er det den norske sjefen for konsernets operasjoner, Bjørn Jensen, som ryker ut, med 2,4 millioner kroner i sluttpakke. På sensommeren er også konsernsjef Per Christian Grytnes ute av døren.

Heller ikke han har noen avtale om sluttvederlag, utover 18 måneders lønn, hvis han får sparken, ifølge årsrapporten. Likevel får han ti millioner kroner for å slutte. Til sammenligning hadde Grytnes 2,5 millioner kroner i årslønn i 2018.

Hva visste Grytnes da han sluttet, og hvorfor får han så mye penger da han sluttet? Jeg har stilt spørsmål til styrelederen om dette, men jeg fikk ingen forklaring, sier Farestveit.

Tom Henrik Sundby og tidligere konsernsjef Per Christian Grytnes viser til «alminnelig konfidensialitetsplikt i arbeidsavtale» og vil derfor ikke gi noen kommentarer, men viser til selskapet. Bjørn Jensen vil heller ikke kommentere sluttpakken.

To dager etter at selskapets ledelse på Paretos olje- og offshore-konferanse har snakket lyst om selskapets teknologi, varsler selskapet at nederlenderen Carel Hooijkaas tar over som konsernsjef.

– Den perfekte kombinasjonen for Magseis Fairfield når vi nå går inn i neste fase av vekst, poengterer styreleder Charles «Chuck» Davison i meldingen.

Børsmeldingen nevner ikke noe om Al Shaheen eller konflikten mellom partene på hver sin side av Atlanteren.

RESULTATVARSELET
En måned etter konsernsjefbyttet ser selskapet seg nødt til å gjøre noe.

Klokken 07.29.50 mandag morgen 14. oktober 2019 dukker meldingen opp på alle Bloomberg-terminaler og meglerbord i inn- og utland: Resultatvarsel.

Børsnoterte Magseis Fairfield halverer den såkalte «guidingen» for 2019.

Selv til resultatvarsel å være, er det kraftig kost. Kursen stuper 51 prosent i løpet av noen dager, og verdier for en milliard kroner renskes vekk.

Nå mener markedet at det sammenslåtte selskapet er mindre verdt enn det Magseis betalte for Fairfield.

Selskapet står ribbet tilbake med en knapp milliard kroner i markedsverdi.

– Det utrolige er jo at Al Shaheen ikke blir nevnt i denne meldingen. De viser bare til «delay of a number of projects into 2020», men alle vet at det gjelder Al Shaheen, sier Jan Grimnes.
Ifølge kommunikasjonsdirektør André Bjørvik i Magseis Fairfield er resultatvarselet drevet av forsinkelser på flere prosjekter i tillegg til lavere forventet gjennomsnittlig prosjektmargin og for høyt kostnadsnivå.

– Forsinkelsene på Al Shaheen ble med andre ord kommunisert som en del av oppdateringen på utviklingen i den totale prosjektporteføljen. Av kommersielle hensyn går vi stort sett ikke inn i progresjon og økonomi i enkeltprosjekter, skriver Bjørvik.

«GRISETE»
En av Nordens største kapitalforvaltere, Nordea Asset Management, kommer seg ikke ut i tide. Tapene er store.

– Det er på grensen til svindel. Kommunikasjonen i forkant av det resultatvarselet var ikke bra, sier porteføljeforvalter Jon Hille-Walle i aksjefondet Nordea Norge pluss.

– Det var full disconnect mellom hva som ble guidet på og hva de klarte å levere. Jeg vil beskrive det som totalt frikoblet fra realitetene.
Hille-Walle er ansvarlig for alle Nordeas olje-, gass- og oljeservice-investeringer. Det er derfor mange Nordea-fond som har investert i Magseis Fairfield fordi forvalteren har hatt tro på selskapet. Men etter resultatvarselet 14. oktober 2019 selger alle Nordea-fondene seg ut.

– Vi kuttet tapene og moved on. Vi stilte aldri krav til selskapet om erstatning, vi bruker ikke tiden på den måten. Vi stemmer med bena og går ut. Men det hadde vært interessant å se hva utfallet ble om vi hadde gjort det, sier Hille-Walle.

– Det er blant de mer grisete tingene jeg har sett. Enten skjønte ledelsen ingenting, eller så er de svindlere, sier Hille-Walle.

– Vi registrerer hva Jon Hille-Walle sier, men har ingen kommentarer til det nå, svarer André Bjørvik i Magseis Fairfield.

– Det er ikke tvil om at situasjonen endret seg fra desember 2018 og innover i 2019. Selskapet kom med en finansiell og operasjonell oppdatering i oktober 2019 hvor guidingen for året ble tatt ned og videre ble det i forbindelse med tredjekvartalsrapporteringen i november foretatt en nedskriving, skriver Bjørvik til DN.
«MÅTTE SPARKE HAM UT»
Tredjekvartalsrapporten som slippes 19. november 2019 nevner ikke forsinkelser på Al Shaheen spesifikt. Men i styret og brevvekslingen over Atlanteren blir Al Shaheen stadig oftere nevnt.

Nå kan også Anders Farestveit ta affære. Han sitter i valgkomiteen som utformer styresammensetningen. Det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling 1. november 2019. Eneste formål: bytte ut styrelederen.

– Etter så mange episoder med å tilbakeholde sensitiv informasjon og gi uriktig informasjon fra Chuck Davison, måtte jeg sparke ham ut. Han har forledet markedet gjentatte ganger gjennom ni måneder, sier Farestveit.

«UBEGRUNNEDE OG STØTENDE»
«Chuck» Davison, Christopher Sugahara og Anthony Dowd ønsker ikke å kommentere Farestveits uttalelser spesifikt, men selskapet Fairfield Maxwell har sendt en uttalelse på vegne av alle tre der det blant annet står:

«I de tre årene som har gått siden fusjonen har verdens oljeservice-industri gått gjennom en lang nedtur.» Som en følge av nedturen tok styret grep for å styrke ledelsen av selskapet, ifølge meldingen. Dette inkluderte at det ble tatt avskjed med flere ledere i Magseis Fairfield som hadde vært ansatt lenge.

«Noen tidligere – og tydelig misfornøyde – Magseis-ledere, sammen med visse investorer, har påstått visse feil fra Fairfield Geotechnologies’ og Fairfield-Maxwell’s side. Disse påstandene er helt ubegrunnede og støtende.»

AMERIKANSK FINTE
Etter at Davison er kastet ut av styret, får amerikanerne sin revansje.

Selskapets gründer, svenske Jan B. Gateman, har vært pådriver for å komme til bunns i Al Shaheen-saken. I august 2020 får han en telefon fra konsernsjefen: Konsulentavtalen Gateman har hatt med selskapet siden det ble unnfanget, sies opp.

– Den nye ledelsen tok umiddelbare grep for å integrere de to selskapene etter transaksjonen i 2018, samt å redusere kostnadene. Som følge av ringvirkningene fra Covid måtte kostnadsnivået ytterligere reduseres i 2020 for å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå i markedet. Et resultat av dette var dessverre nedbemanninger, permitteringer og termineringer av konsulentavtaler, inkludert Gateman sin. Det var en tung, men nødvendig prosess, forklarer André Bjørvik i Magseis Fairfield.

Men Gateman er fortsatt blant selskapets største private aksjonærer og sitter i styret.

I valgkomiteen sitter Anders Farestveit. Han vil ha med Gateman videre.

En enstemmig valgkomité innstiller på at Gateman forblir i styret. Farestveit tror han har vunnet kampen om styrerommet og valgkomiteens innstilling.

– De la ut en finte for meg og jeg gikk fem på. Jeg la ikke merke til hva de drev med før det var for sent, sier Farestveit.

Et annet valgkomitémedlem sender ut innstillingen der det nå står: «Hver nominerte krever mer enn 50 prosent av stemmene for å bli valgt til styret».

Før var det slik at hele styret ble valgt samlet og man stemte kun for eller imot valgkomiteens innstilling. Nå skal man stemme på hver enkelt kandidat, selv om det ikke er motkandidater.

Med den nye formuleringen står døren åpen for å kvitte seg med nok et uromoment i saken.

– Da jeg ble stemt ut av styret i vår, synes jeg det var litt spesielt. Særlig fordi det var én aksjonær, nemlig Fairfield, som stemte meg ut. Det til tross for at Sugahara satt i valgkomiteen som innstilte på at jeg fortsatte i styret, sier Jan Gateman.

Han blir stille.

– Det er jo rart at et valgkomité-medlem stemmer ned valgkomiteens eget forslag, sier Gateman.
Farestveit reagerer på at «siste vitne til skandalen» nå er ute av selskapets styre, som han formulerer det.

– Har de lurt en gjeng naive nordmenn, spør Farestveit.

– På denne generalforsamlingen ble det registrert oppmøte, fullmakter og forhåndsstemmer for 122.750.636 aksjer, som tilsvarte 46 prosent av totale stemmeberettigelser. Covid-19 restriksjoner påvirket nok oppmøte, men definitivt ikke integriteten til gjennomføringen av generalforsamlingen. Utfallet er naturlig nok et resultat av stemmegivningen, svarer André Bjørvik i Magseis Fairfield.

Generalforsamlingen som sparket ut «Chuck» Davison velger Wenche Kjølås som ny styreleder. Hun har bakgrunn fra rederi- og sjømatkonsernet Grieg Gruppen i Bergen, og er tidligere styremedlem i blant annet Innovasjon Norge og seismikk-konkurrenten PGS.

Farestveit tror ikke at Kjølås greier å rydde opp.

– Wenche er helt grei, men altfor veik og svak i kommunikasjonen med amerikanerne. Hun sier bare at de skal se på det, men tør hun ikke å ta tak i det fordi hun skjønner at det kan få store konsekvenser for både amerikanerne og selskapet, spør Farestveit.

Kjølås svarer DN at deler av styrearbeidet er konfidensielt.

– Men du kan være trygg på at styret arbeider for å ivareta alle aksjonærenes interesse. Jeg overtok som styreleder i november 2019, og har siden det hele tiden sørget for at alle saker som er styrets ansvar følges tett og profesjonelt opp – med god juridisk bistand der det er nødvendig. En viktig oppgave for meg, etter ønske fra nominasjonskomiteen da jeg kom inn i styret i Magseis Fairfield, var å styrke eierstyring og selskapsledelse, poengterer Kjølås.
«AMERIKANERE SOM SØKTE EXIT»
Da den norsk-amerikanske sammenslåingen er et faktum, blir ikke hele Fairfield med inn i det sammenslåtte selskapet. Christopher Sugahara har selv tatt over rollen som konsernsjef i det heleide seismikkselskapet Fairfield Geotechnologies.

Det er dette selskapet som solgte flere av sine divisjoner og prosjekter til Magseis.

Men noe ville altså amerikanerne beholde selv, og det er dette selskapet som får 1,4 milliarder kroner inn i kassen fra Norge. Dets tidligere toppsjef? «Chuck» Davison.

Han er mannen som hadde ledet Fairfields prosjekt i Al Shaheen og som nå har klart å selge virksomheten til Norge.

I Norge ser Magseis Fairfield-aksjonærene at aksjekursen aldri har klart å hente seg inn igjen til nivåene den hadde før kjøpet av Fairfield. Magseis Fairfields markedsverdi er på 1,2 milliarder kroner.

– Inntrykket jeg satt med, var at her var det noen amerikanere som søkte exit, og så fant de noen risikovillige norske investorer med interesse for oljeservice, som var villige til å finansiere kjøp av selskapet deres. Det viste seg at den «storyen» de hadde solgt inn, var mildest talt lite solid, sier tidligere analytiker og nåværende forvalter Ole Petter Kjerkreit.

Han solgte seg ut med et mindre tap på investeringen.

I uttalelsen fra Fairfield Maxwell understrekes det at selskapet og dets underselskaper er kjent for god etikk, integritet og åpenhet i alle deler av virksomheten, og at ærlighet og rettferdighet er kjennemerker ved virksomheten:

«Fallet i aksjekursen i Magseis Fairfield siden 2018 reflekterer en rekke faktorer, inkludert ikke minst nåværende markedsforhold for oljeservice».

I uttalelsen viser selskapet til at Magseis Fairfields norske børskonkurrenter har hatt et tilsvarende fall i aksjekursen de siste tre årene.
«TAPTE 500 MILLIONER»
Jan Grimnes viser vei i en næringspark på Røa. Derfra driver han sine forretninger når han ikke er i Sør-Frankrike. Han skjenker kaffe og mener erstatningen kan komme opp i 500 millioner kroners-klassen.

– Jeg tror selskapet tapte 500 millioner kroner på dette prosjektet, sier den tidligere styrelederen.

Nedenfor skinner den amerikanske ambassaden med sitt turkise tak i vintersolen. Men tankene går til Japan. Grimnes tenker på da han traff Christopher Sugahara første gang. Han mener mye står på spill for den japanske rederfamilien i New York.

– Vi lærte gjennom vår transaksjon at Sugahara og miljøet rundt ham leverte noe helt annet enn vi hadde avtalt, det har denne saken vist, sier Grimnes.

Men var Grimnes og de andre nordmennene for naive i forhandlingene?

De gjennomførte ikke en stor due diligence i forkant av sammenslåingen.

– Vi ville ikke rekke å gjøre en due diligence ferdig, sier Grimnes.

Selskapet fikk derfor en signert garanti av amerikanerne om at deres prosjekter gikk på tid.

– Fullstendighetserklæringen var særlig grunnet Al Shaheen. Da var vi komfortable, for da hadde de virkelig tatt på seg ansvaret for at Al Shaheen ble vellykket, sier Grimnes.

– Tapstallet Grimnes opererer med er svært vanskelig å regne hjem for de som har fulgt rapporteringen vår, så det er et urealistisk tall, svarer kommunikasjonsdirektør André Bjørvik i Magseis Fairfield.

Han skriver også at selskapet tar sterkt avstand fra Grimnes’ generaliserende uttalelser om japansk kultur.

DN har sendt en rekke spørsmål til «Chuck» Davison, Christopher Sugahara og Anthony Dowd i forbindelse med denne artikkelen. I svaret fra Fairfield Maxwell står det at selskapet mener at «menneskers etnisitet og nasjonalitet ikke har noe med denne saken å gjøre». «Fairfield-Maxwell mener at dette er en gammel historie som er grundig dekket og av tvilsom nyhetsverdi». Hele bransjen har hatt tre tøffe år bak seg, står det, og det vises til at børsutviklingen de siste tre årene er sammenfallende med Magseis' norske konkurrenter. I løpet av disse tre årene har selskapet styrket sin ledelse og sagt opp flere ledere i Magseis Fairfield.

«I dag er Magseis Fairfield i en god posisjon, med et sterkt styre, en sterk administrerende direktør og en erfaren og forpliktet ledelse», står det i meldingen.

– Fairfield Maxwell er stolt av sin rolle med å hjelpe og forbedre styret og ledelsen i Magseis Fairfield, sier Anthony Dowd i meldingen.

Dowd sier at Fairfield-Maxwell viste sin forpliktelse overfor det sammenslåtte selskapet ved å investere ytterligere i selskapet i første kvartal i 2020.

– Vi har beholdt alle våre aksjer i Magseis Fairfield fra starten, og er stolte over å låne vårt navn til selskapet.

DN har spurt om noen i Fairfield var kjent med forsinkelsene på Al Shaheen før fusjonen ble offentliggjort.

«Fairfield-Maxwell kan ikke kommentere dette ettersom dette er gjenstand for en pågående mekling», svarer selskapet i en epost.
«SKAKKJØRT»
På Nesøya rusler Anders Farestveit. Han er fortsatt selskapets nest største private aksjonær – og han er klar til kamp selv om aksjekursen skraper bunnen.

– Selskapet er skakkjørt og vil ha problemer med å reise seg igjen. Ikke bare har det brukket ryggen på grunn av Al Shaheen-prosjektet. Men det er ribbet for mye av kompetansen fordi amerikanerne har greid å skyve ut de fleste som kan noe om seismikk. Er de så redde for at sannheten skal komme frem, spør Farestveit.

Den nye konsernsjefen Carel Hooijkaas i Magseis Fairfield reagerer på uttalelsen fra Farestveit.

– Farestveit har lang erfaring fra seismikkbransjen, men her kommer han med en del påstander som vi ikke kan si oss enige i. Jeg har full forståelse for at Farestveit er skuffet over kursutviklingen, men snuoperasjonen har resultert i at Magseis Fairfield i dag er anerkjent blant våre kunder og i industrien som markedslederen innen havbunnsseismikk. I tillegg har analytikere som følger selskapet tett uttalt seg positivt om snuoperasjonen og fremtidsutsiktene til selskapet. I første kvartal 2020 skaffet selskapet ny egenkapital og refinansierte gjeld. Dette ble gjort med støtte fra aksjonærer og vår bank, noe som ga selskapet solid likviditet. Disse dokumenterte evalueringene av selskapet stemmer ikke overens med Farestveit sine kommentarer, skriver Hooijkaas til DN.
EPILOG
For to uker siden sendte DN en rekke spørsmål til Magseis Fairfield og Sugahara-familien. En halvtime etter svarfristen dukket en børsmelding fra selskapet opp.

– Vi kan bekrefte at vi er i en meglingsprosess med Fairfield Industry Inc. om et kontraktuelt krav knyttet til Al-Shaheen-prosjektet. Utfallet av prosessen, inkludert eventuell økonomisk kompensasjon, er per i dag usikker, forteller kommunikasjonsdirektør André Bjørvik i Magseis Fairfield til DN.

Det samme kommer frem i en uttalelse fra Maxwell-Fairfield.

Selv om Magseis Fairfield har sendt ut en børsmelding etter at DN tok kontakt, har det lagt meldingen i kategorien «ikke informasjonspliktige» pressemeldinger.

– Vi har likevel valgt å gå ut med en melding i dag for å unngå unødvendig spekulasjon og usikkerhet i markedet. Dette er en konsekvens av at DN har fått tilgang til et konfidensielt dokument som er knyttet til en prosess som har vært legitimt konfidensialitetsbelagt for å beskytte partenes interesser i en uavklart situasjon, forteller Bjørvik.

Nå bekrefter også selskapet forsinkelsene på Al Shaheen til DN.

– Al-Shaheen skulle etter planen fullføres i august 2019, men ble forsinket til februar 2020. Vi kommenterer ikke på økonomien i enkeltprosjekter. Dette ble kommunisert til markedet som en del av den finansielle og operasjonelle oppdateringen som ble gitt i oktober 2019, og det var derfor ikke nødvendig med separat annonsering, forteller Bjørvik.

– Grunnet størrelsen på prosjektet ble den dekket under operasjonelle oppdateringer i første og andre kvartalsrapportering i 2019, forteller Bjørvik.

*
DNs journalist Jakob Schultz ble tirsdag kveld denne uken gjort oppmerksom på av Magseis Fairfield at hans far er oppført på 582. plass på listen over alle aksjonærene i selskapet. Faren eier 25.000 aksjer til en verdi av 106.875 kroner, gitt aksjekursen torsdag. Journalisten visste ikke om farens investering før selskapet orienterte om den, og dette har ikke på noen måte påvirket DNs dekning.

Her er det åpenbart en del bitre menn, som på noen vis driver med selvskudd. Grimnes som styreleder på tidspunktet for fusjonen sier "at man ikke hadde tid til dd", noe som ikke høres bra ut på hans vegne. Men at det er ting her, er åpenbart. Jeg eide selv aksjer på dette tidspunktet, og måten Grytnes fremstod på var ikke bra. Det virker ikke som han hadde oversikt i det hele tatt.

Takk for deling Sveno.

Burde vært ute med dette lenge før; da kunne styre possisjonene vært annersledes og holdt på kappasiteten.

edit: hva med de 60 % fra denne qtar jobben; er det kommet noe der fra ; aldri noe på baclog / revenue gaiding om dette som jeg har sett/hørt ?

Takk for "publiseringen", Sveno.

Tidlig Påskekrim.
Håper Carel ordner opp ; virker nå redelig han.

Her må du skille mellom Grimnes og Grytnes!

Her kan vi slå to fluer i en smekk, men la gå.

10 000 000 kr for Grytnes slutt vederlag var da voldsomt- voldsomt ? Er dette pga noe tildelinger osv; eller kun for å ha glidelås på leppene...

Jeg heier på Mseis og Farestveit, 500mill delt på antall aksjer blir en bonus på ca 1,87 pr aksje. Taper de er det business as usual😁

Ja; bare det ikke er flere lik i skapet; Rally.
Carel har nå vist en meget solid snu operasjon for det beste her til alle aksjonærer.
Men selvsakt må en få avklart dette meget spesielle som de tydeligvis har holdt meget hemmelig.
Dog har jeg etterspurt flere ganger om den gigant jobben FF holdt unna i oppkjøpet. Dog mest med tanke på alt utstyret og teknologien i denne jobben.
Butikk i butikken må en være oppmerksom på🧐
Og at det aldri er ett knyst mer om arbeider i Arabia ???

Er vel bare dem som kjøpte i akjer på tildelingen ved oppkjøpet som får noe , oljerally

om dette blir fasiten at de får noe refundert..

Motgang = mulighet.
4 mnd kontrakter signert i dag. Arctic - analysen og net-EBITDA mm. https://finansavisen.no/forum/post/389071

God helg 😎🍻

God helg, jeg sitter godt ingen fare. Det var en kjøper idag som tok mye av panikksalget på 4.40😊🍻

Jeg har gått gjennom MSEIS kontraktsmeldinger (aquisitions) de siste årene og sett litt på utviklingen av OBN-markedet globalt og MSEIS' andel i dette markedet. I Q3-presentasjonen (side 21) indikeres det at total-markedet i 2020, 2021 og 2022, var/er hhv. 70, 80 og 100 aquisition months. I perioden 1.1.2020 til 30.06.2021 (18 mnd) , så inngikk MSEIS 9 kontrakter som i sum (ref. meldingene fra MSEIS) utgjorde 21 aquisition months. I perioden etter 30.6.2021 (egentlig fra 2. august 2021, dvs. ca. 6 månders periode) har MSEIS meldt 10 kontrakter som i sum utgjør 28 aquisition months. Bare de siste 2 månedene har selskapet meldt 6 kontrakter på totalt 15 aquisition months. I sum tyder dette på et OBN marked i sterk bedring og hvor MSEIS tar signifikante markedsandeler. Ingen andre seismikkselskaper kan vise til tilsvarende kontraktsfangst.

Godt oppsummert!:)

Dette er vel en sak mellom selskapene, og da skal det også være selskapet og dermed dagens aksjonærer som eventuelt får inn noen kroner.

Uansett ligger det en potensiell gevinst inne. 🥂

Det er vel ingen tvil om at de har gjort en god jobb.
Men..
Stridigheter innad, hemmelige feite sluttpakker og annen tåkelegging er ikke idieelt for å skape trygghet og harmoni.
Og hadde det ikke vært for Farestveit, ville nok aksjonærene aldri fått vite noe.
Og at det gode omtalen i media lar vente på seg, kan jo ha noe med at flere meglerhus gikk på en solid smell og føler seg lurt.
Noen nedside bør det ikke være.
En skrape i lakken? Tja..
God helg.

Farestveits kritikk og artikkelens fokus gjelder jo i all hovedsak forhold rundt oppkjøpet og informasjon (eller mangel på sådan) ila 2019. Som sveno påpeker, aktørene som ytrer kritikk i artikkelen, var selv aktører som kunne påvirke prosess og utfall. I så måte fremstår kritikken som ubalansert og underlig. Når det er sagt, så kan det utmerket godt være kritikkverdige forhold som absolutt fortjener offentlig oppmerksomhet. Slik sett har artikkelen relevans. Den nåværende ledelse har foretatt en forbilledlig opprydning i etterkant av denne perioden - i et marked som har vært krevende for alle seismikkaktører. Det er også vesentlig å påpeke at selskapet ikke har frafalt et krav mot største eier og at dette søkes løst gjennom mekling. En rimelig kompensasjon vil kanskje oppfattes som verdiskapende (innvannende) også for største eier - kan man håpe på. Time will tell.

virket no asøkt med den uttalelsen til dette/de fondene
med en slik holdning andre steder ville de fått sparken omg....