For å være ærlig forstår jeg lite av denne artikkelen. Først sier de at det er bedre å bruke naturgassen til å brenne enn til å produsere blått hydrogen. Jeg vil tro det kommer mye an på hva du bruker hydrogenet til, og det sier de ingenting om. Så sier de at det kun er grønt hydrogen fra sol og vind som gjelder, men selv barn forstår at i så tilfelle er det bedre å bruke den kraften til å erstatte kull, så min konklusjon er at enten journalisten eller forskerene er på tulltur.

Dette at blått hydrogen er verre enn kull har ikke vært framme før. Dette er seriøse folk fra de beste universitetene i USA. Så dette bør tas med alvor. Og det viser enda en gang at grønt hydrogen er det eneste å satse på.

Hydrogen-hykleri
Av Frode Bygdnes -13. august 2021

I junisamlinga meldte Fylkestinget Troms og Finnmark seg på det statlige initiativet til å utvikle fremtidens hurtigbåter, og de skal gå på hydrogen. Jeg sa i den debatten at jeg foretrekker dieselmotor pga sikkerheta til sjøs. Brannfaren med batteridrevne motorer er stor. Likevel, en brann i batteripakken gjør at du bare må hoppe på havet, men en brann på en hydrogenbåt, gjør at du blir blåst på havet.

Hydrogen har atomnummer 1 og er særdeles brennbar som to-atomgass (H2). Gassen består av svært små molekyler som lett går inn i andre stoffer og forandrer egenskapene, også for metaller som da blir sprøtt. Det er derfor en teknologisk utfordring å frakte og lagre hydrogen. Det kreves store sikkerhetsmessige tiltak. Transport av hydrogen blir dermed mest transport av stål. Sjøl om en frakter gassen komprimert opptil 700 bar eller flytende, så veier likevel emballasjen mer enn energibæreren. Og det går mye energi til spille for å oppnå ønsket trykk og ønsket temperatur. For å transportere den som veske, må den fryses ned til under kokepunktet som er -2530 C. Også hurtigbåten må dra med seg denne tunge emballasjen. Hydrogen bør produseres der den skal brukes.

Hydrogen er også en skadelig klimagass. Med utslipp eller lekkasjer av hydrogen vil hydrogen være svært skadelig for drivhuseffekten. Hydrogen bidrar til å forlenge levetiden av metan i atmosfæren. En regner med at metan er 22 ganger mer drivhuseffektiv enn karbondioksid (CO2). Mer bruk av hydrogen fører til mer hydrogenutslipp. Med dagen teknologi er det mest umulig å unngå lekkasjer ved produksjon, transport og bruk.

Hydrogen kan produseres på en grå, en blå og en grønn måte. Grå hydrogen produseres av naturgass og medfører store utslipp av CO2. Nesten alt hydrogen produseres på denne måten og gir derfor ikke noen miljøgevinst. Blå hydrogen produseres og av naturgass, men da må en fange opp og lagre CO2. Men dette er en kostbar og lite tilgjengelig metode for volumproduksjon. Det grønne hydrogenet produseres med elektrolyse av vann.

Hovedproblemet med hydrogen som energibærer er at bare 30 % av den elektrisiteten en bruker til produksjonen kommer frem til motoren. 70% av energien går tapt. I vårt klimaregnskap har vi ikke råd til å sløse med elektrisiteten slik. Det fins bedre alternativer til bruk av el-krafta.

Når politikerne lanserer hydrogen som løsninga for utslippsfrie båter, underslår de at hydrogen bare er en energitransportør. Tilhengerne av hydrogen er enten uvitende om produksjonen eller så prøver de bevisst å selge inn et nytt marked på falske premisser. Storstilt satsing på grønt hydrogen vil gi en kraftig økning i bruk av elektrisitet der mesteparten av energien går til spille. Det er ikke tilfeldig at det er kraftselskapene som stiller seg i spissen for hydrogenproduksjon. Det vil drive energiforbruket og prisene på strøm opp i været.

Samtlige fylker som meldte seg på prosjektet om å utvikle nye hurtigbåter, bør skrinlegge dette og heller finne andre måter å drifte ferger og hurtigbåter på. Elektrifisering med batteri der det er mulig, gjerne i kombinasjon med biogass og naturgass. Det er og en teknologi som vi har i dag. At regjeringa krever hydrogenferger over Vestfjorden og lokker fylkene til å satse på hurtigbåter for hydrogen, er for å skape et marked for hydrogen der rederiene og fylkene skal ta risikoen.

Frode Bygdnes, R

PS. Takk til Mads Løkeland-Stai for notatet: «Hydrogen som energibærer har marginal funksjon i Norge». DS.

https://steigan.no/2021/08/hydrogen-hykleri/

https://energiognatur.no/hydrogen-som-energibaerer-har-ingen-relevant-funksjon-i-norge/

Dette er feil bruk av forskningsresultater. Har du lest den vitenskapelige artikkelen selv? I modellen som brukes så sier de at lekkasje av hydrogen kan ha negativ klimaeffekt, men effekten er liten. Hvis hydrogen erstatter all fossilt drivstoff i framtide, så vil utslipp i størrelsesorden 1% (som er mye) gi en effekt som er 0,6% av tilsvarendeforbrul av fossile brensler. Samtidig vil hydrogen - selv med så store lekkasjer - fjerne 99,4% av andre utslipp som forårsakes av fossilt brensel.

Mye spennende fakta. Tror mange er i en hydrogen boble og panikk for å finne alternativ energikilde til fossil. Plutselig en dag så skal vi ikke bruke hydrogen og vips så er alt historie

Interessant ja, men er denne framstillingen er fullstendig misvisende og ødelegger for en faktabasert løsning på samfunnsproblemene. Eller er ikke fakta viktig?

Hydrogen foretrekkes fordi den har så mange positive egenskaper i det grønne skiftet.

Slutt å kall dette en boble. EU, USA (og tildeles Norge) og en rekke andre land har allerede vedtatt massiv innsats for å etablere et hydrogen-basert samfunn. Dette skjer nå.

Og i tillegg viser det seg at blått hydrogen er like skadelig som å forbruke fossile kilder direkte. Da står vi igjen med grønn hydrogen.

Hydrogen er brukes allerede i stor skala. Det arbeides med at dette skal bli bærer for flere. Hydrogen er selve bærebjelken o EUs plan om å transformere EU. USA kom senest i går med subsidier til en rekke selskaper som skal planlegge hydrogenstasjoner i hele USA. Følg pengene.

Veldig usikker på om hydrogen er løsningen på klimakrisen... Min teori er at hvis det hadde vært klokkeklar løsning så hadde hydrogen vært i storskala nå. Hydrogen er ikke funnet opp i går men har lang historie men ikke blitt noe suksess. Hvorfor skal det bli en suksess nå??? Se på bilindustrien, hva satser de på? Jo batterier og hydrogen for noen sære utvalgte biler..

Fordi strømprisene fra fornybart går ned og fordi vi må kutte ut fossile energikilder. Din teori må du gjerne ha - men den mangler basis i virkeligheten. Spørsmålet er heller om du lever i en boble.

Og hvorfor er NEL interessant i dette bildet? Jo de er verdensledende på teknologi for å produsere grønn hydrogen.

Det grønne skiftet er ikke bærekraftig
Geir Hasnes svarer her de fem professorene som kritiserte innholdet i hans forrige innlegg.

Geir Hasnes - UNIVERSITETSLEKTOR II, INSTITUTT FOR TEKNISK KYBERNETIKK, NTNU
PUBLISERT Onsdag 10. februar 2021 - 15:45

Jeg presenterte i min forrige artikkel et enkelt regnestykke med visse forutsetninger slik at lesere av Universitetsavisa, hvor jeg forutsetter en viss matematisk kompetanse, kunne se at regnestykket metaforisk sett «ikke går opp». Jeg kan ikke se at professorene har svart på dette regnestykket. I stedet henviser de til alt arbeidet som gjøres på deres felt, som om arbeid i seg selv besvarer enkle matematiske spørsmål.

Samtidig får jeg vite at jeg er uinformert og uten forskningserfaring innen temaet. Hvilken betydning har dette for regnestykket? Selve utregningen kan en 10-åring gjøre:

Forutsetning: Ifølge politikerne våre er det et mål at verden skal bli fri for menneskeskapte CO2-utslipp i 2050.

Følgeslutning: Da må man regne ut hvor mye energi fra olje, kull og gass som skal erstattes.

Jeg brukte her en lineær fremskrivning basert på data om årlig energiforbruk fra https://ourworldindata.org/grapher/global-energy-consumption-source. Personlig tror jeg at globalt energiforbruk kommer til å øke svakt eksponensielt, men her har jeg kun ekstrapolert fra en noenlunde lineær økning siden 1980.

Dermed kom jeg frem til at man måtte erstatte 192 petawatt-timer (PWh) i 2050. Dette må deles på antall timer i et år (8760) og da fremkommer det at man må bygge ut 22 TWh for å kunne levere dette under forutsetning av jevnt energiforbruk. Dette forutsetter igjen batteribanker dersom man bruker vindkraft og solkraft, men det utelot jeg foreløpig. Så må man dele behovet på antall dager fra 1. februar 2021 til 1. januar 2050 (10561), for å finne hvor mye kapasitet man måtte bygge ut hver dag (2,08 GW). Dette ga altså et minimumskrav på utbyggingen, som jeg igjen beregnet antallet vindturbiner, solpanelkvadratmeter og kjernekraftverk fra.

Jeg kan regne på forutsetningen om at veksten i verdens energiforbruk stopper opp øyeblikkelig 1. februar 2021, slik at forbruket i 2050 kommer til å ligge på samme nivå som i 2020. I så tilfelle må man erstatte ca 140 petawatt-timer istedenfor 192 på 30 år.

I det første innlegget utelot jeg et viktig aspekt i forbindelse med erstatningen av «fossil» energi. Olje, gass og kull er energibærere og derfor kan man regne enkelt på forbruk. Ved bruk av vann og vind må man gange med en faktor når man bygger ut erstatningskraftverk. Tar vi Alta vannkraftverk som eksempel er produksjon i et middelår halvparten av totalkapasiteten. Jeg tror ikke variasjon i det globale energiforbruket vil variere over året med en faktor 2, men kanskje 1,5 er mer realistisk? Dessuten er variasjonen avhengig av hvor stor batterikapasitet man har. Batterier til å lagre overskuddsenergi for å ta unna «strømtopper» er kostbare, så det vil måtte bli en økonomisk avveining mellom å bygge flere vindturbiner eller flere batteri-hus.

Det er interessant at professorene ikke tok seg bryet å regne over mine tall. Antallet vindturbiner til 2,5 MW med 40% kapasitetsfaktor er enkelt sagt 22 millioner (2080 turbiner x 10561 dager). Jeg var litt snill og utelot gjennomsnittlig levealder for vindturbiner i regnestykket. Levealderen er i dag anslått til 20 år, så i 9 av de 29 år frem til det grønne skiftet må man bygge 4160 vindturbiner pr dag og ikke bare 2080. I så tilfelle blir antallet 28,75 millioner turbiner.

Dessuten har jeg bare regnet på hva som skal til med energiforbruket i 2050. De 2080 vindturbiner som eventuelt må bygges hver dag etter 2050 går kun til erstatning av 2080 utrangerte vindturbiner. Eller 4160 dersom vi bruker topp-effektfaktor 2. Eller 3120 pr dag med toppeffektfaktor 1,5. Eller ca 1500 hver dag dersom verdens energiforbruk mirakuløst stopper på 2020-nivået og man har mange nok batteri-hus. Fortsetter energiforbruket, får antallet opp.

National Renewable Energy Laboratory har skrevet rapporten Cost Projections for Utility-scale Battery Storage. Middelkost for firetimers litium-ione-systemer beregnes til å være 156 $/kWh i 2050. Batteribackup for 22 terawatt vil i 2050 i så tilfelle koste 3,4 billioner dollar, altså i samme størrelsesorden som vindturbinene selv.

I kommentarfeltet har mange pekt på at man ikke kan erstatte watt med watt ved overgang til andre energifremstillingsformer. Jeg håper her at jeg har vist at summene som skal til uansett hvilke faktorer man ganger med, er astronomiske.

I kommentarfeltet er også kjernekraft diskutert. Personlig mener jeg at dette er løsningen på verdens stadig voksende energibehov, og der har teknologien gjort store fremskritt. Dessverre er tilhengerne av det «grønne skiftet» oftest motstandere av kjernekraft.

Jeg diskuterte ikke noen energisystem-modeller i mitt innlegg, jeg diskuterte enkle forutsetninger som må oppfylles, og enkel matematikk. Professorene innrømmer at det blir en «stor omstilling og høye investeringer», men de sier ikke hvor mye. De sier det vil gi «store innsparinger og fordeler på sikt», men angir ikke noe konkret i form av hva innsparingene vil bli og hvilke fordeler det er snakk om, og for den saks skyld hva «på sikt» angir slags tidsperiode. De opererer med én klar forutsetning, at vi må «redusere energiforbruket», og at vi «kan klare oss uten karbonfangst og atomenergi dersom veldig ambisiøse tiltak realiseres».

Da hadde det vært interessant å se noen forslag til endringer i regnestykket.

Jeg har ikke postulert at verdens energiforbruk skal øke lineært, men jeg har oppgitt at det er et brukbart utgangspunkt, fordi brutto nasjonalprodukt per innbygger i alle land det er naturlig å sammenligne seg med er mye lavere enn det norske, og fordi det er en dårlig forutsetning å anta at resten av verden ikke vil ønske å komme opp til norsk levestandard og velferd..

Jeg benyttet snille tall i beregningene. For vindturbiner oppgis 35% som effektivitetsfaktor av mange, men jeg var hyggelig og brukte 40%. For solpanelene fant jeg eksempelvis erfaringstall fra USA som anga 8,3 W/kvm, men jeg brukte 10, og for levealder fant jeg erfaringstall fra Tyskland som anga 17,3 år, mens jeg brukte 25 i regnestykket. Det er selvsagt kilder for hvert eneste tall, men man må også bruke skjønn i utregningene. Jeg har ikke regnet på nødvendig infrastruktur i tillegg.

La oss anta at alle «fossilbiler» i verden skal være erstattet i 2050. Det er ca. 1,5 milliarder biler i verden. Levetid på en elbil er angitt til 15 år. Jeg tror dette er optimistisk, men la gå. Da må vi på 30 år selge 3 milliarder el-biler, eller 100 millioner biler i året. Gjennomsnittspris på elbiler var verden over 55 000$. Det gir 5,5 billioner dollar. Så kan man være optimistiske og si at prisen halveres. 2,75 billioner er i størrelsesorden med vindturbiner og batterihus.

Dette regnestykket var basert på at antall biler i 2020 er det samme i 2050. Men markedet i mesteparten av verden er virkelig ikke mettet med biler. Noen kilder regner med dobling i 2050. Det kan sikkert oppstå et økende behov for billige biler i fattigere land.

Jeg har ikke greid å finne gode kilder for beregning av en tidobling eller så av kraftnettet verden over, men det kan jo bli en morsom øvelse å regne på dette. Vi ser jo hva kraftkabler koster i dagspressen når oljeplattformer skal elektrifiseres.

Regnestykket mitt viser at uansett hva som skjer så er det ikke i nærheten av det som må skje for å oppfylle professorenes «grønne skifte». Det har ingen ting som helst å gjøre med forskningen til professorene og deres likesinnede. Håpet deres om et «grønt skifte» er basert på forutsetninger som ikke kan fylles fordi resten av verden kommer etter i energiforbruk – fordi de ønsker og forlanger å ha muligheten til en sivilisasjon slik vi allerede har den.

Selve betegnelsen «det grønne skiftet» er så vagt og uklart at alle kan legge hver sin egen tolkning inn i det. Det er basert på begrepet «bærekraft», som også er så vagt et ord at alle kan tolke det på sin måte. Men «bærekraft» er en norsk oversettelse av det engelske «sustainability», altså at noe som «er», skal fortsette å «vare».

Men ingenting varer evig. Det skjer omskiftelser hele tiden. Det kommer nye teknologier,og derfor øker energibehovet, det kommer nye kriger, klimaet endrer seg, CO2-nivået i lufta endrer seg, og nå og da rammes vi av en istid eller en stor meteor. Og oppe i dette endrer også menneskenes idéer seg.

Det «grønne skiftet» som skal innføres ved å redusere tilgang til billig energi, slakte ned kyr og sauer, fjerne parkeringsplasser, rasere naturen med vindturbiner og solpaneler, og suge livets gass CO2 ned i hulrom under havbunnen, er virkelig ikke «bærekraftig» og heller ikke spesielt «grønt».

Til slutt: Tusen takk for formuleringen: «Dette bidrar bare til å så tvil om forskningens resultater og troverdighet.» Forskning er basert på premisser og forutsetninger, i form av aksiomer, akseptert viten, og antagelser. Antagelsen om at resten av verden vil være med og betale gildet er simpelthen feil. På den forutsetningen hviler all aktivitet rundt det «grønne skiftet» deres. Det er ikke og vil aldri bli nok penger i verden til å gjennomføre det.

https://www.universitetsavisa.no/asgeir-tomasgard-det-gronne-skiftet-edgar-hertwich/det-gronne-skiftet-er-ikke-baerekraftig/188708

https://fakta360.no/2021/01/det-gronne-skiftet-har-ikke-plass-til-levende-mennesker-her-er-noen-av-grunnene/

Jeg finner ikke link til forskningsartikkel om hydrogen her. Alt dette er vel partsinnlegg fra vindkraftmotstanderne i motvind? De er vel redd for hydrogen fordi det gjør vindkraft mer lønnsomt og attraktivt som energikilde?

Det er enn så lenge. Når og hvis det blir aktuelt og storskala trengs, ja da kommer lokomotivene etter og gruser NEL på oppløpet.. NEL har ikke muskler til å stå i mot, kun emisjoner med småsparere..

Jeg er for atomkraft, mot grønn hydrogen, delvis for blått hydrogen, delvis for batterier (i byer), mot solkraft over 35 grader fra ekvator, for vindkraft men ikke uendelig mye, og jeg forstår ikke ditt argument om at det ikke er nok penger i verden. Penger er et annet ord for arbeidstimer, og det er mange mennesker i verden, hvis vi ikke har nok timer til å bygge dette, med 8 milliarder mennesker på 29 år, og med hjelp av alle mulige roboter, så må vi være for late til å hjelpe oss selv. Tror det som mangler er vilje.

Er 10 billioner dollar egentlig så mye, når det er tilgjengelig 5 mrd mennesker x 2000 t/år x 30 år = 300 billioner timer, eller 3,3 cent per time, eller ca 30 øre per time. Burde være mulig å sette av.

Studien har blitt omtalt mange steder i verden:

Noen eksempler:
The Guardian: https://www.google.no/amp/s/amp.theguardian.com/environment/2021/aug/12/uk-replace-fossil-gas-blue-hydrogen-backfire-emissions

New York Times:
https://www.google.no/amp/s/www.nytimes.com/2021/08/12/climate/hydrogen-fuel-natural-gas-pollution.amp.html

Science Daily:
https://www.sciencedaily.com/releases/2021/08/210812161902.htm

Sky News:
https://www.google.no/amp/s/news.sky.com/story/amp/climate-change-blue-hydrogen-20-worse-for-environment-than-burning-natural-gas-researchers-say-12378995

China Daily:
https://global.chinadaily.com.cn/a/202108/13/WS6115c87aa310efa1bd6688bb.html

Håper du har solgt deg ut for en stund siden. Det ser mørkt ut for NEL fremover. Ingen tvil om at hydrogen mulig skal inn som alternativ energikilde men det er en stund til. Husk at nel lever på emisjoner og aksjespekulasjon. Det er inntekter i overskuelig fremtid og da er det nok ikke sikkert NEL er blant de sentrale. Store seriøse aktører kommer når det åpner seg for hydrogen. NEL ser mulig 10 kr før eller etter Q2.

Begynner du å bli desperat? Blått hydrogen er høyst tvilsomt som miljøtiltak. NEL er ledende innen grønn hydrogen og ny fabrikk åpner opp. 2. og 3. kvartal i år kommer alle inntektene fra de foregående kvartalene som har bar preg av forsinkelser pga pandemien. Tror det blir mange som får seg en overraskelse den 19. aug.

Ja , la oss se etter Q2. Tipper 10 kr

Det du nevner med fabrikken er kjent å burde ikke ha kursdrivende effekt på noen måte. Bare se på shorten som bare øker. Galskap å sitte

Tre norske industrigiganter lanserer storstilt ammoniakk-satsning i dag
Yara, Aker Clean Hydrogen og Statkraft lanserer i dag det nye selskapet HEGRA, som sikter mot å elektrifisere og avkarbonisere ammoniakkanlegget på Herøya.

Tidligere Statnett-sjef, Auke Lont, som styreleder. Selskapet har som formål å elektrifisere ammoniakkfabrikken på Herøya for å kunne produsere grønn ammoniakk i stor skala, ifølge en melding mandag.

«HEGRA» står for HErøya GRønn Ammoniakk, og eies av Yara, Aker Clean Hydrogen og Statkraft med en tredjedel hver.

- Aker, Yara og Statkraft har etablert HEGRA med en ambisjon om å skape ny industri i Norge som gir konkurransefortrinn i en voksende global hydrogenøkonomi, etablerer grønne arbeidsplasser for fremtiden og danner grunnlaget for en fremtidig norsk eksportindustri, sier konsernsjefene Svein Tore Holsether, Øyvind Eriksen og Christian Rynning-Tønnesen i henholdsvis Yara, Aker og Statkraft i en felles uttalelse.

Enda en konkurrent. Har mer tro på Aker systemet.

Hverken Yara eller Aker lager løsninger for å produsere grønt hydrogen og dermed ikke konkurrenter men heller potensielle kunder.

I tillegg er NEL samarbeidspartner med Yara og har felles prosjekt for grønn ammoniakk. Statkraft har også felles prosjekter med NEL. Så her er det helt klart potensielle muligheter for NEL.

På verdensbasis står ammoniakkproduksjon for over halvparten av verdens hydrogenforbruk, men det er i dag svært begrenset produksjon av grønt hydrogen. Med rikelig tilgang på fornybar kraft, en etablert markedsposisjon innen produksjon av ammoniakk og ledende teknologikompetanse, er norske aktører godt posisjonert for å kapre betydelige andeler av verdikjeden globalt.

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/gronn-ammoniakk-fra-hegra-skal-sikre-norsk-konkurransekraft?publisherId=4954260&releaseId=17913693

I denne sammenhengen er det også verdt å få med seg følgende også:

Nel Hydrogen, the parent business of Proton Onsite, is a member of a team investigating more sustainable methods of producing ammonia, with funds provided by a government grant.

https://www.google.no/amp/s/energynews.biz/nel-hydrogen-part-of-ammonia-investigation-team/amp/

De kommer frem til at det er bedre å brenne gassen. Problemet er at samme tankegang vil bety at grønn hydrogen også blir miljøfiendlig siden det er bedre å bruke elektrisiteten. Her har de bare antatt at den er ren siden den skal produseres fra fornybar energi. Men, det er bedre å føre energien til strømnettet enn å produsere hydrogen om det er CO2 som er viktig. Har man overskuddsenergi som bare må føres i bakken er utvinning av hydrogen miljøvennlig i CO2 regnskapsmessig forstand. Hvis ikke er det ikke det. Hydrogen har uansett flere andre fordeler. Ved forbrenning i tett befolkede strøk hindrer det lokal forurensing. Det er hovedgrunnen til at det brukes en del i byene i for eks Japan. Det produseres heller ikke store mengder CO2 ved fremstilling av hydrogen, og ved blå hydrogen tas denne hånd om.

Viktigste pådriverne for hydrogen nå er som sagt lokal forurensing og som katalysator i en del industriprosesser. Når jorden en gang for overskudd av grønn energi. Skjer neppe før om 50 år minst. Vil det også gi en CO2 gevinst over forbrenning av bensin. Og lokalt der man har overskudd av ren energi og ikke nettkapasitet til å frakte bort strømmen har man allerede en gevinst

Follo,
Det er tull. Les meldinger om Achs satsning med Mainstream i Chile. Ach har tilgang på 100 prosent ren strøm til hydrogen eller ammoniakk produksjon.

Jasså - så Aker lager sine egne elektrolysører? Dokumenter!

Så Nel er ikke nevnt når det gjelder den nye fabrikken til Yara og Aker? Rart de aldri blir nevnt… når fabrikken er på Herøya så skulle vel det være naturlig.

Må vel foreligge en kontrakt selskapene i mellom før Nel nevnes, men det kommer vel forhåpentlig...

De kommer til å gjøre det når tiden er inne om noen år..Når alt ligger til rette så er det å brette opp ermene å lage rør. Ingen patent på det så kan lett lages av Aker og Yara.. NEL blir skviset ut og konker når det gjelder.. Kontraktene til NEL er null verd..

Hvorfor i all verden skulle ikke Aker (eller Yara for den saks skyld) begynne å produsere sine egne elektrolyserør?

Dere NEL-fantaster fortsetter å gnåle om NEL som om selskapet skulle ha noen patenter eller andre konkurransemessige fortrinn som gjør at ikke andre selskaper (når tiden er inne, dvs. det er blitt lønnsomt) kan gjøre nøyaktig det samme. Aker er et selskap som tjener penger for aksjonærene. De lever ikke som NEL av emisjoner eller signerer haugevis med kontrakter som medfører store tap.

NEL sin investering i Nikola stuper. Boblen NEL har investert i en annen boble.

Jeg forstår ikke hva de snakker om når de sier blått hydrogen er ikke bra. Noen som har en link eller teksten til denne såkalte forskningsartikkelen?

Her er det jaggu mange som har solgt eller shorter… og mye nyttige perspektiver.

Ja, for å tenke snakke om virkelighet og realiteter er jo totalt unyttig, og bare noe de som ligger short eller som har solgt aksjen gjør.

Husk at det ikke er produksjon i morgen eller denne uken. Nel er priset langt over dagens case ståsted. Bare det at det er snart 8% short er skrekk og gru. Q2 har ikke noen triumfkort derimot bare stygge tall. Men lykke til de som tør sitte