Dommeren har sagt at avgjerda kjem før 24 september.

Å mørke senker seg enda en mnd. V utnytter situasjonen self. Trenger vi alle desse politikerne .Sikkert fra v dommeren oxo. Aksje maskinen jobber med å holde kursen ned det klarer den godt lurer pinade på om den er fra v den oxo. Håper bygging og penger kommer på plass i neste uke. For nå kjenner jeg at jeg er kjempe lei hele investeringen. Synes at det er noe drit at vi er med på å støtte natur og ungdom eller ka det heter alle og en. Hehehehe

https://www.fiskeribladet.no/meninger/sjodeponi-i-repparfjord-er-beste-losning/2-1-1055179

Håpløse hjertesukk fra Boss.

Basert på oppdateringene fra HH,
burde løpet være kjørt i NOM’s favør.

Har forsøkt å sortere tankane mine rundt avvisingsspørsmålet slik at det vert kanskje litt klarare.

Avvisingsspørsmålet knytt til tvistelova 1.5, vart ikkje handsama innleiingsvis i den saksførebuande fasen. Årsaka til dette er nok at det oppstod ein tvist rundt dette, mellom AMR og NOM. Da skal retten take stilling til dette som som ein del av saka, før den går vidare til å handsame sjølve saka, dersom retten meiner at grunnlaget for å handsame saka er til stades. Dersom vilkåra ikkje er til stades, skal NOM frikjennast og kravet fra AMR avvisast.

Tvistelova paragraf 1.5 slår fast at staten skal vere part i saker der ein overprøvar gyldigheita av eit forvaltningsvedtak.
Kva ein som part vil oppnå og kva saka skal gå ut på, skal gå fram av påstanden som skildrar den ynskja sluttilstanden av saka. Så for å avgjere kva saka faktisk handlar om, må ein analysere påstanden.

Sidan eg ikkje har sett påstanden fra AMR vil dette svekke analysa mi, men eg trur eg har fått den med meg, gjennom det som har blitt sagt i retten.
Slik eg oppfattar AMR sin påstand, har AMR bedt retten om å take prejudisielt stilling til (vurdere gyldigheita av noko for å avgjere eit anna rettskrav) om utvinningsløyvet er gyldig, for deretter å bruke resultatet her til å avgjere AMR sin påstand om at AMR har rett til å ta ut, utnytte og undersøke granaten på Vevring.

Det er etter juridisk teori høve til å take stilling til eit forvaltningsvedtak prejudisielt, for å kunne avgjere eit krav der resultatet av kravet er avhengig av om forvaltningsvedtaket er gyldig eller ikkje. Det er dette AMR påstår i denne saka.

For å vurdere kva saka reelt handlar om må ein sjå på kva konsekvenser medhald vil gje for saksøkeren. Alternativa for AMR ved medhald er:
1. Utvinningsvedtaket er ugyldig og amr har rett til å ta ut, utnytte og undersøke granaten.
2. Utvinningsretten er gyldig, men AMR har rett til å ta ut,utnytte og undersøke granaten.
Alternativ 2 der AMR får rett til å ta ut og utnytte granaten, vil forhindre NOM i å utvinne staten sin førekomst på Vevring sidan granaten vil følgje med. Dette vil også vere direkte i motstrid med dei rettane NOM får i kraft av minerallova når NOM får tildelt utvinningsretten til staten sine mineral, jamfør minerallova paragraf 32. Her står det at part med rett til staten sine mineral, har rett til å ta ut grunneigar sine mineral i den utstrekning det må til for å ta ut staten sine mineral. I tillegg vil part med rett til staten sine mineral, som hovudregel ha rett til å utnytte dei også.

Sidan det er innlysande at resulatet av både utfall 1 og 2 er at utvinningsløyvet til Nordic Mining vert ugyldig, medfører påstanden fra AMR i realiteten ein overprøving av gyldigheita til utvinningsløyvet og ikkje eit anna krav sida NOM ikkje vil få høve til å utvinne staten sine mineral på Vevring ved begge utfalla.
Når påstanden består av to moglege utfall der begge vil medføre at utvinningsløyvet vert ugyldig, er det ingen tvil om at denne saka i realiteten er ei overprøving av gyldigheita av utvinningsløyvet, og ikkje ein prejudisiell vurdering av vedtaket for å avgjere eit anna krav. Da skal kravet avvisast sidan staten ikkje er part i samsvar med tvistelova paragraf 1.5

Dette med å forsøke å omgå å få Staten inn som part og kamuflere at det ein i realiteten har framfor seg, er prøvinga av gyldigheita til eit forvaltningsvedtak, er teken opp i gjeldande rettspraksis.
I tvisteloven med kommentarer står det følgjande kommentar på side 72 andre avsnitt, "krav om at et forvaltningsvedtak skal kjennes ugyldig, kan ikke prøves i en sak mellom private rettsubjekt, jamfør Rt. 2000 side 1195 og Rt. 2004 side 1804 avsnitt 27... Andre krav som reelt sett innebærer en tilsidesettelse av forvaltningsvedtaket, kan heller ikke fremmes uten at forvaltningsorganet gjøres til part.

Dersom utvinningsløyvet blir ugyldig vil også driftskonsesjonen bli ugyldig og da er det to forvaltningsvedtak som i praksis blir tilsidesatt av påstanden og da tyder alt på at Staten skal vere part

Dersom kravet ikkje blir avvist, vil retten gå vidare til å vurdere om utvinningsløyvet er ugyldig.

Eg ser ikkje korleis vedtaket kan omgjerast. Årsakene til dette kan ein dele inn i dei faktiske forholda, sakshandsaming og vilkår for omgjering dersom det er grunnlag:

Faktiske forhold
- bergmeistaren har fortalt at granaten vart vurdert til å ha ingen/liten verdi på utmålstidspunktet.
-prosessansvarleg for amr fortalte at granaten slik den var tiltenkt å bli teken ut, hadde ingen verdi.
- Prosessansvarlig for amr gav uttrykk for at dei hadde forstått det slik at dei kunne få så mykje granat dei ville og til minimalt med vederlag, det tyder heller ikkje på at granat var i fokus fra dupont-conco slik AMR har antyda.
-NGU hadde uttalt seg om at granaten hadde liten verdi.
-Conco/Dupont brukte rutilen i eigne prosesser og var derfor ikkje interessert i granat.
- Bergmeistaren vurderte om det var andre mineral som kunne utnyttast sjølvstendig, granaten var ikkje eit av desse.
-Fjordblokk som dreiv på eklogitt på staden, gjekk konkurs og dei tenkte/såg ikkje på å ta ut granaten for å selje denne.
- Ingen av dei som var "veldig" interessert i granaten, ville kjøpe prosjektet da det var på sal og kunne utviklast til eit reint granatprosjekt.
- Conco la ned alle gruveprosjekt, ikkje berre Engebø på grunn av strategiske vurderingar.
- Conco sine utrekningar for rutilprisutviklinga var veldig gode, regnearka til TVR der han forsøkte å diskreditere prosjektet vart tilbakevist.

Sakshandsaming:
- grunneigerane var part og representert ved advokat. Av Petterson si gjennomgang av krav til utmålsforretninga, gjekk det fram at dette var det eigentleg ikkje krav til.
-sakshandsaminga pågjekk i 1,5 år, det tyder at det var lagt ned tid og ressurser i å vurdere dette.
- det vart innhenta informasjon fra andre aktuelle partar, ref NGU, AMR sitt prosessvitne.
- Det har blitt dokumentert at Bergmeistaren, ikkje har ansvar for å vurdere reguleringsplaner, sjødeponi og utsleppsløyver som ein del av si vurdering av om førekomsten kan bli drivverdig.
- Bergmeistaren vurderte om det var andre mineral i førekomsten som kunne bli gjenstand for sjølvstendig drift.

Vilkår for omgjering, dersom det er grunnlag for dette:
Dersom det har gått lang tid sidan vedtaket var fatta er dette eit sjølvstendig argument mot omgjering
- ja det er 24 år sidan. Det er veldig lenge.

Dersom partane har innretta seg etter vedtaket så skal dette vere ein del av vurderinga. NoM har brukt 400 millionar på å utvikle prosjektet, det er å innrette seg etter det.

Kan parten klandrast?
NoM kan på ingen måte klandrast for noko som kan knyttast til utmålet i 1997.

Glitrende analyse og oppsummering, HH.

Som du og flere har vært inne på vil en avvisning trolig føre til slitasje innad i AMR. Eksempelvis:

- Grunneiere har til nå kun lent seg på informasjon fra TVR og Arnold. De vil begynne å tvile på deres troverdighet og kompetanse.

- Investorer som kom inn under kapitalinnhentingen i fjor høst var i stor grad perifere venner og bekjente av TVR. Arnold/TVR sa under vitneavhøret at de innhentet egne juridiske vurderinger av rettighetssituasjonen før de gikk inn. Det kan tenkes at denne vurderingen ikke var like god som den burde ha vært. Flere av de nye investorene var på tilhørerlisten til videofeeden av rettsaken, deriblant Christian Munkvold. Han har også fått med seg kjæreste, mor og far/stefar som investorer i AMR og føler nok litt på det.

- Hvis grunneierne begynner å miste håpet på gruvemilliarder fra egen gruve på Vevring kan det tenkes at de heller ønsker seg avtale med NOM. Fossum har tidligere uttalt til media at de er tilbudt samme avtale som de på Engebø. Om dette inkluderer sign-on fee er ukjent, men dersom de får to millioner i hånden på forskudd kan dette fort være en "ti fugler på taket vs én i hånden"-situasjon. Det er dog usikkert hvilke muligheter grunneierne har til å trekke seg fra avtalen ettersom nåværende avtale ikke er tinglyst eller fremlagt i retten.

Det er eit ganske interessant poeng. Eg trur ikkje grunneigerane har mogleghet til å styre AMR skuta lenger, men det kjem heilt an på kva som står i avtalen. Det kan også hende at majoriteten av aksjonærane i AMR etter kvart vil ha avtale med NOM.

Dersom saka går i favør av NOM og det vert store kostnadar, kan det hende dette demper lysta til å ta saka vidare i rettssystemet og få inn staten som part. Dei vil jo kunne forsøke å få same avtale som Engebø har, den var jo betre enn kva dei har rett på etter lova om NOM får fullt medhald. Spørsmålet er om NOM da vil inngå dette, og det som eg er ganske sikker på, er at det ikkje vert aktuelt å betale noko før om 15 til 20 år. Så da har alle i AMR bunde pengane sine opp i selskapet i 15 år, før dei kan forvente noko avkastning.

I følge aksjonærlisten per 31.12.2020 har ikke lenger grunneierne aksjemajoritet. Da AMR ble stiftet i 2018 hadde de omtrent 2/3 eller 67% av aksjene, ved årsskiftet hadde de ca 48%.
De har altså ikke lenger kontroll over selskapet og dermed heller ikke over egne grunneier-rettigheter. Det kan tenkes at de har noen exit-klausuler, men siden avtalen trolig er utferdiget av Arnold er den sikkert rimelig vanntett i grunneiers disfavør.

Glemte forøvrig å nevne at sentrale grunneiere også var tilhørere i rettssaken. Både ekteparet Standal, Kalstad og steinrike Åse Marie Helgheim Thingnes.
Hadde gjerne betalt en tusenlapp for å høre hva de tenker om hva som kom frem i rettsaken.

Spikern i kista for gruve.

https://e24.no/naeringsliv/i/Eabe2A/nussir-mister-milliardkontrakt-for-gruven-i-repparfjorden

Greit det bare er vestlendinger og ikke samer som klager i Førde da...

Kake i Vevring gruppen på fb.

Betyr ikkje at det vert spikeren i kista for gruva, men det kan fort bety at kobberet går til land som gladeleg tek imot det, slik som Kina...

Ingen med baller i Tyskland heller, bare puddinger. Hehehehe

Rushfeldten er vel faktisk enda seigere enn selv de mest hardnakkede aktivistene! Han kommer ikke til å gi seg! https://finansavisen.no/nyheter/industri/2021/08/26/7726758/nussir-mistet-kjempekontrakt-men-oystein-rushfeldt-nekter-a-gi-opp

Til nrk.no uttaler Rushfeldt at Aurubis var Nussirs førstevalg, men mener det ikke vil være noe problem å få på plass en ny avtale med et nytt smelteverk. – Å selge produktet er ikke noe problem. Vi ser at Europa skal nå inn i en periode med ekstreme omstillinger i forhold til å nå klimamål, og da må man ha kobber i utrolig store mengder. Og det er altfor få gruver som startes opp, altfor få, så vi kommer ikke til å bli fri for kjøpere, uttaler Rushfeldt til nrk.no. Rushfeldt mener de dermed kan få på plass en enda mer gunstig avtale med neste selskap. – Da går vi inn i en diskusjon med en kjøper på et tidspunkt hvor kobberpris og behovet for kobber har endret seg dramatisk fra august i fjor, da vi gjorde avtalen med Aurubis. Så vi kommer da ut i en avtale som sannsynligvis gir enda bedre betaling og betingelser, uttaler Øystein Rushfeldt"

Det kan sjå ut som om gruva kjem betre ut av dette i form av ein ny og meir gunstig avtale.Det går også fram av diverse artiklar at årsaka til at Nussir ville ha avtale med Aurubis er at dei har den mest miljøvenlege prosesseringa av kobberet.Det som skjer no er at Nussir må selje kobberet sitt til andre industrianlegg som er mindre miljøvenleg, men det stopper ikkje gruva. Så da er spørsmålet om dette verkeleg er ein siger for miljøet....

Det er interessant ifht politisk risiko i NOM. Så soleklart relatert info for NOM-aksjonærer. Og, ikke minst ifht påstandene til AMR om å ikke ha deponi/dytte alt tilbake, så interessant i helheten. Definitivt

Det skjønte jeg ikke. For meg er dette uenig, kanskje til jeg skjønner hvorfor dette er interessant for NOM. Kanskje jeg trenger en bedre forklaring.

NOMs løsning med sjødeponi er den klart mest miljøvennlige løsningen sammenlignet med landdeponi. Men, det har en politisk risiko, da en del er motstandere av sjødeponi bare pga at det er et sjødeponi. Det er vel sammenlignbart med Nussirs sak. Og at avtalepartnere kan trekke seg ut av slik frykt.

AMR har jo også brukt deponi som et argument om jeg husker riktig, og har en urealistisk løsning "harry sagt" "uten deponi", og bruker det i sin argumentasjon. Så ja, jeg syns det er en interessant parallell sak og at perspektivene er interessante. :)

Kan hende det var feil å putte det i denne tråden, men det er vel uansett relavant for NOM. Når det gjelder AMR og knytninga til dette så er det slik at ein eller fleire av grunneigarane i AMR har nære relasjonar til Naturvernforbundet og har også hatt/har posisjonar der. Det vart også gjort til eit poeng under rettssaka at AMR sin gruvedrift følgjer naturvernforbundet sine retningslinjer for gruvedrift. Så i mine auge er dette berre ein annan dimmensjon av kampen som grunneigarane i AMR fører mot NOM.

Jaja håper på det beste ser at tingeling tar æren for dette. Var vel pga Rein drift at de bakker ut. Lønner seg sikkert å lage seg et handelshus som kan drive innkjøp for slike firma. Ellers er det en viss fare for at dei ikke får noe råstoff.

Satser på at den økte motivasjonen for aktivistene demper seg frem til høsten når det nærmer seg byggestart.
Det er noe helt annet å sitte lenket på vidden i juli/august versus å sitte i høststormene på Engebøfjellet i desember/januar.

Jeg har tidligere vært tilhenger av den generøse responsen Nussir-sjefen har utvist ovenfor aktivistene, men skjønner at jeg har vært naiv.
Nice guys finish last, og jeg håper Ivar legger inn politiet på hurtigtasten sin.

EDIT: Delte opp innlegget for å gjere det betre å lese.

Gitt at kravet ikkje vert avvist og at utvinningsløyvet er gyldig, vil det neste vere at retten må take stilling til om kva som ligger i omgrepet «malm». Dette er kjernen i problemstillinga sidan dette vil styre korleis ein skal definere kva som er staten sine mineral og kva som er grunneigar sine mineral.

Minerallova § 7 definerer kva som er staten sine mineral:
«Med staten mineraler menes i denne lov:
a) metaller med egenvekt 5 gam/cm3 eller høyrere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull,
b) metallene titan og arsen og malmer av disse,
c) magnetkis og svovelkis»

Det som er interessant for Nordic Mining i denne saken er bokstav b; «titan og malmer av disse». Titan og malmer av disse, tilhører derfor staten.

Vidare er spørsmålet korleis definerer ein kva som er malm og derunder kva som er staten sine mineral og kva som er grunneigar sine mineral.

AMR påstår at kva som er grunneigar sine mineral, må definerast på mineralnivå. Det vil sei at når du har knust opp fjellet og steinen, samt skilt ut alle dei ulike minerala, kan du sortere staten sine mineral og grunneigar sine mineral i to ulike haugar. Vidare påstår AMR at kven som har rett til å utvinne minerala, blir avgjort av kven som får den mest verdifulle haugen (teoretisk). AMR hevdar at sidan det i denne saka vil bli mest verdi i den haugen med det dei påstår er grunneigar sine mineral), har ikkje Nordic Mining rett til å ta ut desse minerala.

Nordic Mining påstår derimot at kva som er staten sine mineral, blir definert ut i frå malmomgrepet og ikkje på mineralnivå. Denne påstanden byggjer da på minerallova § 7 b som uttaler at det er «titan og malmer av disse» som tilhøyrar staten. Nordic Mining påstår vidare at malm-omgrepet er dynamisk og at det rettar seg mot dei førekomstane av staten sine mineral som til ein kvar tid er drivverdig (gir økonomisk vinst), med den teknologien som er tilgjengeleg på vurderingstidspunktet.

For å finne ut kva som ligger i malmomgrepet må ein tilbake i tid i dei juridiske kjeldene. Før malmomgrepet vart brukt, hadde ein eit anna ord som «erts». For å finne ut kva som ligger i omgrepet malm, må ein derfor byrja med ordet «erts»
Eg har valgt å byrje med NUT 1967:2 Innstilling fra bergverkskomiteen av 1961, fordi dette er den eldste juridiske kjelden eg har tilgang til. Her går det fram på side 31 kva ein legger i ordet «erts» før 1961:

«Forståelsen av begrepet «erts» har gjennom tidene vært gjenstand for tvil. Helland mener s 272-273 at det eneste krav som kan stilles for at et mineralaggregat skal anses som erts i lovens forstand og altså være gjenstand for muting – er at det inneholder et tungt metall. Andre har stillet ytterligere vilkår, således at metallet må forekomme i slik mengde at det kan gi grunnlag for praktisk utnyttelse. Bergverkskomitéen av 1906 har på s 42 flg. i sin innstilling gjengitt en rekke uttalelser fra bergmestere og andre sakkyndige som viser at oppfatningene på dette punkt var divergerende. Komité en selv har på s 31 i innstillingen uttalt at «den mutbare gjenstand må føre metallholdig sten i sådan mengde, at der i alle fall kan formodes å være en mulighet til stede for drift på vedkommende mineral». Den alminnelige oppfatning i bergverkskretser i dag er vel at det med erts forstås et naturlig mineralaggregat som inneholder et tungt metall i slik mengde og form at metallet med økonomisk fordel kan utvinnes av det»

Som det går fram av utdraget definerer dei til at «erts» er eit naturleg mineralaggregat som inneheld et tungt metall i slik mengde og form at metallet med økonomisk fordel kan utvinnes av det.

For den vidare forståinga kan ein slå opp ordet «mineralaggregat»:
Kjelde: https://snl.no/aggregat_-_mineralogi
«Aggregat brukt innen mineralogi eller metallurgi betyr sammensatt masse av forskjellige krystallindivider. Bergarter er mineralaggregater»

Som det går fram av utdraget og forklaringa til mineralaggregat, definerer ein at omgrepet «erts» er ein naturleg bergart som inneheld metall i slik mengde med det med økonomisk fordel kan utvinnast.

Sidan «erts» var eit gamalt ord som var importert frå det tyske språket, gjekk ein i innstillinga over til at ein ville erstatte dette ordet med «malm»:
«Uttrykket «malm» vil vi definere som et mineralaggregat som inneholder ett eller flere av følgende metaller: gull, sølv, platina, kvikksølv, kopper, bly, sink, jern, mangan, krom, kobolt, nikkel, titan, vanadin, molybden, wolfram, tinn, vismut, antimon, arsen, niob, tantal, uran, thorium og kadmium.
Dersom man legger denne definisjon til grunn vil den fullt ut dekke uttrykket «erts» i någjeldende lov»

Med bakgrunn i dette kan ein definere at malm til å vere ein bergart som inneheld staten sine mineral i ein slik mengde og form, at metallet med økonomisk fordel kan utvinnast frå det.
Ut i frå dette går det tydeleg fram at skilje mellom staten sine mineral og grunneigar sine mineral, går på bergart-nivå og ikkje på mineralnivå slik AMR påstår. Ein bergart består av fleire mineral.

Dersom vi søker opp eklogitt får vi:
Kjelde: https://snl.no/eklogitt
«Eklogitt er en metamorf bergart uten plagioklaser..»

Ut ifrå dette må konklusjonen bli at sidan eklogitten inneheld nivå av rutil som gjer den lønnsam å ta ut, vil heile eklogitten vere definert som malm og som staten sitt mineral, i den utstrekning at rutilnivåa forsvarer uttaket av malmen. Det vil sei at den delen av førekomsten der det ikkje er høge nok nivå av rutil til at Nordic Mining kan utvinne dette, så vil denne delen av førekomsten vere grunneigar sine mineral. Dette betyr også at granaten som inngår i denne malmen, vil tilhøyre staten i akkurat denne saka og ikkje grunneigaren.

Dette vert vidare dokumentert gjennom seinare forarbeid som til dømes Ot.prp.1998 side 52 der det står:
«De registrerbare mineralene defineres negativt som alle ikke-mutbare mineraler og bergarter»

Med «registrerbare mineralene» meinast her grunneigar sine mineral, det var berre ein omskriving i akkurat dette forarbeidet som seinare vart forkasta. At noko definerast negativt i juss-verda betyr at det skal tolkast innskrenkande for grunneigar eller den som har retten som blir definert negativt. Det betyr direkte overført at kva som er grunneigar sine mineral, er avhengig av kva som er definert til å vere staten sine mineral i kvar einskild situasjon. Det vil sei at ein må fyrst sjå på ein førekomst og avgjere om det er ein drivverdig førekomst sett frå staten sitt perspektiv og mineral, er det ikkje tilfellet, vert førekomsten definert til å tilhøyre grunneigar.

Sidan det i rettssaka har blitt diskuter kva førekomsten i Engebø er, er det litt interessant at juridiske forarbeid definerer Engebø som ein rutilførkomst og ikkje granatførekomst, i 1998 da dette forarbeidet vart laga (side 20 i ot. Prp 1998):
Titanråstoffer
(NB! Regnes egentlig som mutbart mineral, men beskrives i denne sammenhengen som et industrimineral,
da bruken av dette mineralske råstoffet er parallell med en rekke andre industrimineraler)
Bruk: Mineralene ilmenitt og rutil brukes til framstilling av hvitt Ti02 pigment som benyttes i maling,
papir og plast.Bedrifter: I Norge produserer Titania AS ilmenitt-konsentrat.
Potensial: I verdensmålestokk kan Norge geologisk sett regnes som et titanrikt område. I Norge finnes titan i mineralene ilmenitt og rutil. Muligheter for å finne nye drivbare forekomster i Norge er store.Bedriften DuPont har de senere år drevet med utvikling av Engebøfjellet rutilforekomst. Den fortsatte utviklingen av denne betydelige rutilressursen er imidlertid ikke avklart.

Konklusjon: Eg meiner NOM har rett. Eg har tidlegare vore skeptisk til DMF og at NOM påstår dette, men etter rettssaka har eg endra syn på dette.

Ein liten oppsummering av saka slik eg har lagt den fram til no og kva vurderingar som gjenstår

Fyrst skal retten take stilling til om krav fra AMR oppfyller dei formelle vilkåra som tvistelova stiller for å handsame krava, og da særleg tvistelova paragraf 1.5

Mine tankar rundt dette går fram av tidlegare innlegg.

Dersom AMR mot formodning får handsama krava sine, er gyldigheita av utvinningsløyvet det neste retten skal take stilling til. Mine vurderingar rundt dette går også fram av tidlegare innlegg. Dersom utvinni gsløyvet er ugyldig, vinner AMR saka, men dette utfallet ser eg på som usannsynleg. Omgjering av eit 24 år gamalt vedtak vil vere ny rettshistorie og det har absolutt ikkje kome fram noko i rettssaka som støtter dette, tvert imot.

Dersom utvinningsvedtaket blir ståande, har AMR tapt det eine kravet der AMR påstår å ha rett til å ta ut granaten. Av utvinningsrett til staten sine mineral følgjer det at grunneigar sine mineral kan også takast ut i den grad det er naudsynt.Det er med andre ord slått fast at NOM kan ta ut granaten fra fjellet.

Vidare så er det malm-omgrepet som må avklarast. Dette har eg også gjort greie for tidlegare. Får AMR ikkje medhald her, er saka i praksis ferdig og NOM har vunne den. Årsaka til dette er at det siste kravet fra AMR er ikkje noko som skal handsamast i retten, men det kjem eg tilbake til lenger nede i teksten. Det vil da sei at granaten er ein del av staten sine mineral i denne saka og da trenger ikkje NOM å betale noko kompensasjon for denne til grunneigarane. Da har NOM også lov til å utnytte granaten, herunder selje den. Da har AMR tapt det andre kravet som var at AMR har rett til å utnytte granaten.

Dersom AMR vinner dette spørsmålet, ser ein på granaten som grunneigar sitt mineral i denne saka, og da må ein sjå om vilkåra for at grunneigar har rett på erstatning i samsvar med minerallova 32 andre ledd, er oppfylt. Dersom grunneigar skal ha rett til å utnytte granaten, må den kunne gjerast gjenstand for sjølvstendig drift, dette er ei vurdering som DMF skal gjere. Dette har AMR også fremma krav om, og dette er levert inn til DMF for vurdering. Det vil sei at sjølv om AMR skulle få medhald i at granaten er grunneigar sitt mineral i denne saka, så kan ikkje retten take stilling til om AMR har rett til å utnytte granaten fordi retten da vil gripe inn i DMF si avgjerd, og domstolane skal ikkje og har ikkje høve til å gripe inn i pågåande forvaltningsskjønn. Det betyr at domstolen ikkje har kompetanse til å avgjere dette kravet fra AMR og dette kravet må avvisast.

Det siste kravet fra AMR er at dei har rett til å undersøke granaten på Vevring. Her har DMF gitt varsel om at det kan kome eit påbod om stans med bakgrunn i at DMF ser på granaten som staten sitt mineral og ikkje grunneigar sitt mineral og av denne grunn vurderer DMF å stoppe dei. MEN fakta er ar DMF har ikkje stoppa eller nekta AMR å bore enda. AMR stadfesta også i rettssaka at dei borar på noverande tidspunkt. Med andre ord er det ingenting som hindrar AMR i å bore. Dette betyr at AMR har ingen rettsleg interesse i å få handsama dette kravet og det må avvisast. I tillegg er det DMF som administrerer og følgjer og undersøking på mineral i Noreg og NOM har ikkje høve til å stoppe AMR fra å bore. Det er det berre DMF som kan. Dette syner at dette ikkje har noko med NOM å gjere, men er eit forhold åleine mellom AMR og DMF. Kravet skal også av denne årsak, avvisast.

KONKLUSJON:
Dette syner at dersom krava fra AMR vert handsama og ikkje avvist, samt at ikkje utvinningløyvet fra 1997 vert ugyldig, vil utfallet etter mitt syn vere at AMR vil tape saka uansett slik den har blitt lagt fram for retten.

En av rettskildene som det henvises til i rettskilde læren er Reelle hensyn. I dette tilfellet mener jeg at også reelle hensyn bør komme til anvendelse i saken slik: jeg mener at det er hevet over enhver tvil at det vil stride mot den allmenne rettsoppfatning dersom et styremedlem i NOM har brukt informasjon som han har tilegnet seg i kraft av sin stilling til å motarbeide NOM ved å "kapre" en avtale med de andre grunneiere rett foran nesen på NOM og det rett før NOM hadde tenkt å fornye avtalen. Det er ikke noe galt i å inngå en kontrakten når den har gått ut, men her mener jeg at virker åpenbart at det ikke kunne vært gjort foran NOM uten den kunnskapen styremedlemmet fikk kjennskap til i kraft av sin stilling.