...Det sammenfiltrede nettet vi vever
La oss vurdere Vestens beslutning om å levere tusenvis av våpen til Ukraina akkurat da den russiske og ukrainske delegasjonen satt ved bordet i den første forhandlingsrunden i Gomel (Hviterussland). Russland krevde, som det gjorde fra starten, nøytralitet i Ukrainas status, dets demilitarisering og selvstyre til Krim og Donbas-republikkene. Å sende militærhjelp til Ukraina ville neppe hjelpe til å få et vellykket resultat av forhandlingene – eller for den saks skyld konflikten. Hvilken strategi følger NATO? Annerledes sagt: hvilket manus har president Zelensky lest fra? Ved å avvise Putins betingelser, tror Zelensky at han kan slå tilbake den russiske hæren på egen hånd? Eller håper han at NATO vil gå inn og starte Tredje Verdenskrig? I begge tilfeller ville han vært gal. Som komiker som ble politiker for mindre enn fire år siden (etter å ha spilt den ukrainske presidenten i en TV-serie) virker Zelensky perfekt for rollen. Men her tykner plottet.

I likhet med sin forgjenger Poroshenko, kan Zelensky være i besittelse av potensielt kompromitterende informasjon om Russiagate-parodien, eller Biden-familiens ukrainske forbindelser – inkludert Hunter som satt i styret til den ukrainske gassgiganten Burisma i 2014, rett etter Maidan-begivenhetene. For å legge til ytterligere kompleksitet har neocon Victoria Nuland (nå viseutenriksminister) erklært for det amerikanske senatet at «Ukraina har biologiske forskningsfasiliteter», og bekreftet russiske og kinesiske påstander som inntil da ble latterliggjort som «konspirasjonsteori» av den vanlige kohorten av selvutnevnt faktasjekkere. Hvorfor følte Nuland den uimotståelige trangen til å slippe biolabbomben, i motsetning til Jen Psakis sinte tilbakevisning fra dagen før? Hvorfor advarte Nuland om at russerne skulle stoppes fra å nå disse ‘anleggene’? Var hennes duett med senator Marco Rubio ment å skjule en pinlig sannhet om USA-finansierte programmer for «Biologisk trusselreduksjon» i Ukraina? Ettersom WHO nå også engasjerer seg, er bare én ting sikkert: vi er tilbake i den kalde krigens intriger. Og spørsmålet å stille er alltid det samme: cui prodest?

Nødavhengighet
Selv om underteksten ovenfor kan være relevant for å gi mening om den menneskelige tragedien som utspiller seg, er mitt syn at den ukrainske affæren til syvende og sist har skrevet «makroøkonomi» over seg. Årsaken er noe som finansanalytikere, snarere enn filosofer, er mer sannsynlig å forstå: en langvarig konflikt legitimerer å trekke ytterligere gjeld fra fremtiden, mens skylden for den kommende økonomiske tsunamien fordeles på den siste reinkarnasjonen av Dr Strangelove. I hovedsak har «Mad Vlad» med sin militæroffensiv tillatt Federal Reserve (og andre store sentralbanker) å utsette regnskapsdagen for vårt ultrafinansielle økonomiske system. Fordi billig gjeld investert i mer gjeld er det som hindrer Titanic fra å synke.

Siden etterspørselen etter finansielle eiendeler opprettholdes av etterspørselen etter gjeld, oppfyller globale nødsituasjoner nettopp kravet om mer lån: fjell av billige kontanter skapes ut av løse luften og brukes som finansiell innflytelse. Appetitten for å låne er nå skikkelig endemisk, for den påvirker også realøkonomien, husholdningene og, avgjørende, myndighetene. Dette er grunnen til at globale nødssituasjoner er hoveddriveren for kunstig monetær ekspansjon, som igjen representerer den kapitalistiske fremadrettede fluktveien fra valoriseringskrisen (manglende evne til å generere sosialt tilstrekkelige mengder merverdi og dermed reell rikdom) som har plaget vår produksjonsmodus siden den tredje industrielle revolusjonen, og implosjonen av Bretton Woods-systemet på 1970-tallet.

Av ovennevnte grunn virker det legitimt å hevde at alle geopolitiske hendelser enten har sitt opphav i eller er sterkt betinget av det som skjer i det finansielle Olympus. Putin-pandemien er altså drevet av det samme knepet som drev Covidpandemien: den gir sentralbankene fri lisens til å forlenge sin monumentale trykkefarsott, som øker markedene samtidig som den setter verdensøkonomien under ytterligere press. Dette er den moderne kapitalismens enveiskjøring.

Gjeldskrisens tidsbombe
Vi bør alltid ha det store bildet i bakhodet: Siden 2009 har alle store sentralbanker vært på en enestående pengeskapingsbinge, som det ikke er noen ende i sikte på. Å kassere billig gjeld med billioner fungerer som en kompensasjonsmekanisme for en fritt fallende global økonomi som i økende grad er avhengig av en «alt-boble» av groteske proporsjoner (som selvfølgelig til slutt vil sprekke). Atlanta Fed har nå kuttet forventningene til USAs BNP-vekst i første kvartal 2022 til 0,0 %, og offisielt innviet en ny tidsalder med stagflasjon som sender oss tilbake til 1970-tallet – men uten spillerom til å gjenta det som ble gjort da for å unngå kollaps. Bare ved å plassere dem mot denne bakgrunnen kan vi forstå hva aktuelle nødsituasjoner er til for.

For øyeblikket får Federal Reserve det som bare en krig kan garantere. Det vil si den ideelle begrunnelsen for å sette bremsene på den planlagte renteøkningen (kostnaden ved å låne penger). Selv en renteøkning på 50 basispunkter* ser nå usannsynlig ut for 2022. Tross alt har en krig en tendens til å være fordelaktig for aksjemarkedet – spesielt når den forhindrer renteøkninger som vil avsløre det manipulerende trikset med strukturelle kvantitative lettelser (kjøp av assets fra sentralbanken). Etter all sannsynlighet, jo mer anspent situasjonen i Ukraina blir, jo mer vil obligasjonsmarkedet stabilisere seg og rentene falle (obligasjonsmarkedet fungerer som kanarifuglen i kullgruven for et potensielt markedskrasj). Dessuten kan suspensjonen av EUs stabilitets- og vekstpakt, vedtatt i 2020 på grunn av Covid, nå bli forlenget uten grunn. Til tross for nylige signaler om det motsatte, kan den ukrainske konflikten lett tillate EU å sparke «den offentlige gjeldskriseboksen» litt lenger nedover veien.

Poenget er at våre gjeldsgjennomvåte økonomier fortsetter å trenge mer i stedet for mindre QE (kvantitative lettelser), av den enkle grunn at deres gjeld mer enn oppveier deres BNP. Dette er grunnen til at den ukrainske krise-tidsbomben er en forlengelse av gjeldskrise-tidsbomben. Det sistnevnte krever er et flerårig QE-regime kalibrert gjennom en syklisk rekke med globale nødsituasjoner: pandemier, terrorkampanjer, atomtrusler, handelskriger, militære konflikter, eller hvorfor ikke, landing av romvesener. Kaos må påkalles ved enhver gitt anledning, og med det, ideelt sett, skikkelsen til en brutal, blodtørstig fiende. Om det foregår i media eller i virkeligheten, er det nødsløyfen som betyr noe, for den holder pengekranen åpen. La oss ikke glemme at kapital er en blind prosess som avskyr stagnasjon: den må være i konstant bevegelse, selv når bevegelse betyr å pådra seg stadig større mengder uholdbar gjeld, uansett på hvilken mulige måte.

Kontrollert riving
Økende inflasjon – som er bakt inn i den ukrainske kaken slik den var med Covid – letter en kontrollert demolisjon av samfunnet gjennom erosjon av kjøpekraft. Å redde finansmarkedene i dag betyr å holde nede reell etterspørsel. Og som den eneste innehaveren av privilegiet til å skape dollar fra ingensteds, er Federal Reserve alltid minst ett skritt foran spillet. Som jeg tidligere har vist, hadde Feds balanse begynt å ese i september 2019, da astronomiske mengder elektroniske kontanter ble pumpet inn i den skrantende finanssektoren for å kunstig støtte dem. Etter to år med nådeløs oppildning av frykt, historiefortelling og opptrykking, hadde imidlertid Covid-fortellingen blitt foreldet og stadig mer selvmotsigende – som bevist av de kanadiske lastebilsjåførenes protester. Mens «Covid-dødsfall» og «tilfeller» ikke akkurat avtar, trengte økonomien plutselig en ny skrekkhistorie å utnytte, et nytt teppe å legge over verden. Dette er spesielt presserende nå som de økonomiske forholdene er på de strammeste nivåene siden 2016; noe som betyr at hvis Fed skulle ta foten fra pengeakseleratoren, ville verden stupe inn i en fullverdig resesjon på rekordtid.

På vakt mot å improvisere en militær reaksjon som vil føre til Armageddon, deltar NATO og de vestlige elitene nå i asymmetrisk krigføring med Russland. Dette vil ramme fremfor alt forsvarsløse befolkninger så vel som økonomier som allerede er rammet av to år med pandemi-induserte økonomiske kramper. Gassregninger og råvarepriser vil fortsette å stige. Men er ikke dette hva The Great Reset – den store tilbakestillingen – krever, ettersom den nyliberale «enden av historien»-fantasi har gått sur? En energi- og matkrise er over oss, som vil rettferdiggjøre ytterligere undertrykkende sosioøkonomisk politikk – inkludert, om nødvendig, krigslovsregelen som nylig ble eksperimentert i det demokratiske Canada. Uansett hvor vanskelig det er, bør vi legge det geopolitiske sjakkbrettet til side og fokusere på den økonomiske årsaken. Politiske valg av denne kaliber er diktert av forhold som påvirker økonomien som en helhet av stadig mer dysfunksjonelle sosiale relasjoner. Hvis Putin er gal – som alle ser ut til å tankeløst gjenta i disse dager – er han uten tvil i godt selskap. Jeg sikter ikke til Joe Bidens mentale helse, men til de økonomiske forvalterne av sosial rikdom og deres kognitive dissonans, som er hva den moderne kapitalisme (systemet) krever av dem. ...

Denne artikkelen av Fabio Vighi viser/forklarer "kybernetikken" nevnt ovenfor.
Se avsnittet om Nødavhengighet, samt etterfølgende avsnitt.
Begrepet "selvvaloriserende verdi" (surplus value) er interessant og essensielt . Det/mekanismen har i ikke ubetydelig grad blitt korrumpert/degenerert - med større finansiell sektor for det finansielles skyld (og dennes valoriserende virkning for realøkonomi OG sin egenfinansielle økonomi - som eser ut sin viktighet av å bestå, og ikke krasje), samt.større ulikhet i folket som følge.

Fabio Vighi er professor i kritisk teori og italiensk ved Cardiff University, Storbritannia. Hans siste arbeid inkluderer Critical Theory and the Crisis of Contemporary Capitalism (Bloomsbury 2015, med Heiko Feldner) og Crisi di valore: Lacan, Marx e il crepuscolo della società del lavoro (Mimesis 2018).
--
*Hypervirkelighet*

Som en lærebokillustrasjon av Hollywoodsk kontinuitetsredigering, har deeskaleringen av krigen mot Covid gått sømløst over i eskaleringen av den ukrainske krigen, med Vladimir Putin som erstatning for Viruset som offentlig fiende nummer én. Hvis nødomstillingen var forutsigbar, virket tidspunktet for overlappingen nesten for glatt til å være troverdig. Hovedstrømsmedienes kreative koreografi har imidlertid sikret en endimensjonal representasjon av Putins krig, og til og med lagt til spesialeffekter når det er nødvendig: fra videospill som War Thunder, Arma 3og Digital Combat Simulator, til klipp av tidligere katastrofer. I ettertid fremstår de apokalyptiske opptakene av mennesker som faller til bakken i Wuhan i januar 2020 nå avgjort amatøraktige.

Da Jean Baudrillard skrev at ‘Gulfkrigen ikke fant sted’, mente han at volden i den ble overskrevet som et mediejippo (simulacrum) som gjorde det til hyperrealitet: noe så utvetydig og overveldende virkelig at det suspenderer ethvert spørsmål, tvil, eller vantro angående referentens iboende ugjennomsiktighet. Covid og den russiske invasjonen er ettertrykkelige eksplosjoner av hyperrealitet. Som sådan faller de på oss som et teppe som dekker all virkelighet i sin kompleksitet, og erstatter den med en ferdigpakket modell av falske binære opposisjoner: sunn/syk, sann/falsk, demokratisk/fascistisk, god/ond. Hvordan skulle vi ellers kunne forklare beslutningen fra Meta (Facebook og Instagram) om å la brukerne deres oppfordre til vold mot russere (tilsynelatende en midlertidig endring i retningslinjene for hatytringer)? Eller avlysningen av et universitetskurs om Fjodor Dostojevskij fordi han var russisk? Eller en privatklinikk som nekter å behandle russere og hviterussere? Er det ikke åpenbart at pandemien og den ukrainske saken mobiliserer den samme krigsstrategien?

Det er ikke lenger noen sammenheng mellom virkeligheten og dens hyperrealistiske karikatur i det sosiale metaverset. Putins krig er den ideelle fortsettelsen av ‘krigen mot Covid.’ Det overordnede målet er å tilsløre det virkelige problemet som står på spill, som består i å trekke fjell av billige penger inn i den gjeldsavhengige økonomien. Nødsløyfen er vår tids makroøkonomiske begivenhet. La oss utforske denne påstanden videre.

Ukrainas tidsbombe
To sett med spørsmål er ekskludert fra den hyperrealistiske representasjonen av ‘Putins krig.’ For det første det (åpenbare) geopolitiske: Ukraina var en tikkende bombe klar til å gå av. NATOs ekspansjon østover hadde kulminert i orkestreringen av det ukrainske regimeskiftet i 2014, som, som den amerikanske statsviteren John Mearsheimer nylig sa det, «styrtet en pro-russisk leder og installerte en pro-amerikansk leder» som del av en plan for å » gjøre Ukraina til et vestlig bolverk ved Russlands grense.» I klartekst, et kupp (med følger som massakren i Odessa 2. mai 2014). Hvis noen trenger bekreftelse, vil den lekkede telefonsamtalen mellom Nuland og Pyatt fra februar 2014 hjelpe: den viste at det amerikanske utenriksdepartementet under Obama-administrasjonen planla sammensetningen av den nye ukrainske regjeringen bare dager før opprøret på Maidan-plassen som utløste undergangen av Janukovitsj-regjeringen.

De siste årene – mens de selverklærte Donbas-republikkene og rom-minoritetene var under kontinuerlig angrep av Ukrainas ultranasjonalistiske militser (som forårsaket tusenvis av ofre) – hadde USA-ledede NATO intensivert sin militarisering av landet, inkludert samarbeid med ukrainske nynazister, hvis rolle er langt fra marginal i et land hvis parlament har bestemt seg for å feire fødselsdagen til den nazistiske kollaboratøren Stepan Bandera som en nasjonal høytidsdag. NATO handlet med full kunnskap om at for Russland ville deres avtale med Ukraina tilsvare en krigserklæring – som Putin understreket i sin berømte tale på München-konferansen om sikkerhetspolitikk 11. februar 2007. NATO-tropper og militærbaser utstyrt med defensive anti-ballistiske missiler (som kan konverteres til offensive atomvåpen) har fortsatt å bli utplassert i ulike regioner i Øst-Europa. Her kommer så det retoriske spørsmålet: Hvis Russland hadde omkranset USA med slikt artilleri fra for eksempel Cuba, Mexico eller Canada, ville Joe Biden (eller noen andre i hans sted) tolerert det? Dette er grunnen til at den ukrainske bomben, etter tiår med provoserende grep, var klar til å detonere.

Finansiell krigføring
Det andre settet med spørsmål angår den økonomiske agendaen, hvis modus fremstår som finanskrigføring. Drakoniske sanksjoner fra hardttalende vestlige ledere – for det meste frysing av eiendeler og utestengelse av russiske banker fra det globale betalingssystemet SWIFT – er ment å skade Putin og hans plutselig forkastelige «oligarker». Det er imidlertid langt fra sikkert om dette målet er oppnåelig eller til og med ønskelig. Har USA og EU, hvis store investeringsbanker er eksponert for russisk gjeld, virkelig råd til det økonomiske hauk og due-spillet med Russland? Og hvorfor skulle JP Morgan motsi den offisielle fortellingen om fiendens økonomiske implosjon ved å anbefale kundene å øke sine posisjoner i noe av Russlands bedriftsgjeld? De facto satser den amerikanske megabanken på Russlands raske bedring.

Dessuten er Russland verdens største produsent av nesten alle råvarer, og med nåværende nivåer av økende inflasjon over hele kloden virker det nesten umulig, eller suicidalt, å skulle klare seg uten forsyningene. Er dette grunnen til at Europas utfasing av russisk gass har ført til import av kull … fra Russland? Mediene spår at sanksjoner vil føre til kollapsen av rubelen, og dermed slutten på Putins regjeringstid. Imidlertid har Putin fylt opp valutareservene (utenlandsk valuta) og spesielt gull. Hvis den russiske økonomien går i stå, kan han utstede obligasjoner og dekke verdien med olje, gull og gass. Kort sagt, han ser ut til å ha mer innflytelse enn våre medier vil ha oss til å tro. Å sparke Russland ut av det dollar-denominerte SWIFT-systemet vil også gi Putin flere insentiver til å se etter andre markeder og valutaer å handle i (spesielt Kina), noe som igjen vil undergrave dollaren og dermed omtrent alt annet. Den fryktede de-dollariseringen av økonomien kan raskt bli realitet. Derfor, hva om sanksjoner er et lokkemiddel?

Gazprom-elefanten i det (oppvarmede) rommet
Dog opptatt med å dra på med restriktive tiltak solgt til publikum som heltedåder, har ledere i EU og USA fra starten vært forsiktige med å unngå å kutte noen av Russlands økonomiske tungvektere, som Sberbank (hvis sanksjoner nå er motarbeidet av Tyskland) og spesielt Gazprombank – Hvorfor? Sberbank er Russlands største långiver og innehaver av aktiva, så en fullstendig embargo vil innebære betydelig sikkerhetsskade for vestlige banker. Den virkelige elefanten i rommet er imidlertid Gazprombank, for den administrerer betalinger for russisk olje og gass som EU-landene er avhengige av, og som fortsatt kjøper. Bare rundt en fjerdedel av den russiske banksektoren er for tiden under sanksjoner – er dette virkelig ment å stoppe Putin?

Wolfgang Munchau (tidligere Financial Times-autoritet) oppsummerte EU (og USA) sitt hykleri med avvæpnende enkelhet: «EU heier på den ukrainske siden fra trygg avstand og ser på fra varme stuer, oppvarmet av russisk gass.» I den grad Russland er en sentral handelspartner for Europa (nesten halvparten av europeisk gass kommer fra Russland), men også for USA (importør av russisk olje), vil sanksjoner neppe materialisere seg i virkeligheten slik de gjør i nyhetene. Hvis så «sanksjonsbazookaen» viser seg å være en vannpistol, eller en boomerang, må vi lete etter svar andre steder. ...

Trekker fram dette som hovedessensen og kan komme tilbake til den rene "kybernetikken" som ligger bak den: " They simply NEED war to cover up the collapse of Keynesian economics and the monetary system of borrowing endlessly with no intention of paying anything back." https://www.armstrongeconomics.com/world-news/corruption/the-truth-behind-ukraine-v-russia-is-the-evil-within/

All mulig presisjon er bra.
Når var det Armstrong spådde dette krakket, var det han som kalte det for krakk eller var det din kamerat - og innen hvor lang tid?

Tror ikke Armstrong ønsker å framstå som klimaspesialist eller pandemiekspert, men heller å først og fremst referere modellen sin og dernest markeds-/samfunnsfakta og evt. egne og andres tolkninger av det (kanskje også sett opp mot modellen).
Modellen predikerte i 2019 en 2-årig epidemi-syklus med topp i 2022, på grunn av kaldere ver. Det kan jo indirekte sies å også være en prediksjon om både >menneskeskapte< klimaendringer og pandemi (med en vaksinemotstand som aldri før har vært i nærheten så stor).

FNs klimarapport påviser ikke at klimaendringene er menneskeskapte. Den velger det som forklaring da den ikke finner annen forklaring. God forskning? Eller mindre enn halvgod politikk for å unngå japanske tilastander du forklarer om her:
--
JonasKr
02.07.2021 kl 06:58
1482
BALLEPILOT skrev
Hvis man trykker mange nye penger kan man bruke de nye mange pengene til å betale gjeld. Hvis du had..
Spørs jo hvem man gir pengene til. Pengene går jo først og fremst ut i markedet via QE, og da brukes de ikke til å betale ned gjeld, men de lånes ut og skaper mer gjeld. På et tidspunkt risikerer du det som skjer i USA nå, at ingen vil låne pengene (eller at bankene ikke vil låne ut), da blir den såkalte revers REPO skyhøy.

Alt avhenger av hva som skjer med pengene etter de blir trykket. I Japan har ikke QE fungert, fordi folk ikke låner og bruker mer penger, samme hvor mye sentralbanken trykker. Det er jo sentralbankenes problem; de kan trykke så mye penger de vil, men de kan ikke styre Human Behaviour. Hvis QE derimot fører til høy "velocity", så blir det økt gjeld, inflasjon, og forhåpentligvis vekst.
Redigert 02.07.2021 kl 08:28
--

Konspirasjonsteori om virusets opprinnelse? https://www.msn.com/nb-no/helse/health/biden-har-f%C3%A5tt-etterretningsrapport-om-coronavirusets-opphav/ar-AANIP3E?ocid=msedgntp


flere gule røtter?

Ta denne Armstrong med en stor klype salt. Har fulgt han i mange år, dog mindre og mindre. Husker en kompis av meg solgte alle aksjene sine for noen år siden fordi Armstrong spådde krakk, ingenting skjedde. Fyren kan mye, men da han plutselig skulle fremstå som klimaspesialist i tillegg til økonom fikk jeg nok. Han tror ikke på menneskeskapte klimaforandringer.

Hehe. Måtte sjekke bloggen hans etter jeg skrev innlegget. Nå er han tydeligvis pandemiekspert også, og sprer konspirasjonsteorier om virusets opprinnelse. Jaja...

Denne tråden handler om
Martin Armstrong, så fint om vi holder oss til det!

...men det er vanskelig (særlig om ikke det er kun synlige politikere som styrer, kanskje det forklarer miseren USA, rise&fall). Tenk på det når du overværer valgkampen... ..og på hvor mye politikerene selv er bevisst dette.

(ja det finnes jo ikke usynlige politikere, men hørt om Adam Smiths usynlige hånd? Den opererer i markedenes mikro. Tilsvarende finnes det en usynlig hånd som opererer/påvirker den formelle makten i form av politikere. Denne usynlige hånden er i stor grad de største pengene, med tillegg av svært intelligente influencere - som begge påvirker både politikere, politi, media med mer. Også slik sett er det viktig å få inn "nytt blod" - kvinner i ledelse og oppover, da de er et motstykke til menn på endel måter.)

Vet ikke om du har fått med deg m å t e n tilbaketrekningen gjøres på? Det kan være Trump eller en vanlig mann i gaten ville gjort det annerledes.
Opprinnelig hadde Biden satt 11. september som dato for uttrekningen.
Noen bruker Biden
Build Back Better
...men først så skal det ødelegges. Det gjelder for World Economic Forum også hvor slagordet har sin opprinnelse fra 2019. Fordi de trenger så sårt at det trykkes voldsomt med penger for det fuktige ullteppet beskrevet lenger opp. Slik skapes ja-mennesker for greit resett, og makten opprettholdes, mens ulikhetene økes. Så skal man igjen omfordele - for å opprettholde den sosiale kontrakten i det minste noenlunde som Leviathan, ...

Ett value innlegg de luxe. Ingen over ingen ved siden Martin Armstrong er verdens store analytiker og dissent. Har fulgt han siden 2013!

Det er jo ikke Biden som har forhandlet med Taliban og lovet at USA vil trekke sine styrker. Det er den idioten , den klovnen Trump. På toppen av det hele så hyller han Taliban for gode krigere.Lurer på om det fins igjen noen grå celler i hodet på Trump. Biden har bare forlenget uttrekning i 3 måneder. Uansett hva Trump gjør så er det Biden som for skylden. Hvis de ikke trekker seg så blir det krig igjen. Og da vil nok Russland og Kina samarbeide med Taliban. Så kan man fortsette sånn i evigheter.
Skulle ønske at man kunne evakuere alle kvinner og barn og la de primitive «dyrene» sitte igjen og klare seg selv.

Biden - enn økende risiko for markedene? ..med alderen.

https://jyllands-posten.dk/international/ECE13222190/joe-biden-i-sit-livs-udenrigspolitiske-krise-efter-kaos-i-kabul/?st=1&fbclid=IwAR07p7KalomqTAOQppZEvLODjgUxfatKAnAsG6uW_SNUe3Xsy6PtAD4PWZ4

OSEBXa fall forrige uke er det største siden uken før presidentvalget i USA i fjor høst 4. nov.
Trolig er aksjemarkedene mer politisert enn noen gang, mao. styrt av valgkamp og forsøk på å følge opp valgløfter.

Og valgkampene blir bare skitnere og skitnere. Det gir 2 følger. Aksjemarkedet stiger fordi tilliten til det offentlige (inkl. statsobligasjoner og staters evne til finansiering) faller. Dermed fås en panikkartet monetær statlig styring hvor det slås flere fluer (renter, korona-furore, trump/pop. i en smekk); hvor det er statene/myndighetene som har blitt det man før kalte for "pasienten" når man snakket om innsprøyting av stimulanser.

Den største "pasienten" er ikke lenger bankvesenet 2big2fail, hedgefond eller aksjemarkedet - det er myndigheter og sentralbankene. Med andre ord politikerene vi velger. Populisme er ikke et "onde" som oppstår av seg selv. Det er en følge av politikerene vi valgte. Så den neste "største pasienten" blir politikerene. Med dette følger staters fall og staters forsøk på å unngå å falle. De starter da ofte laterale konflikter og kriger for å ta vekk oppmerksomheten og berettige sin fortsatte eksistens.

De politiske partier bør ikke bli for store, enten vi snakker om Kina som parti, EU som parti eller bipartisane USA som et parti. De 2 siste er de som har størst sjangse for å rakne. Derfor er det mye "look to China", landet som er best til å håndtere store folkemengder og svære ad-hoc infrastruktur konjunktur-mottiltak. Litt hundsing er god massasje, lock down.
https://www.cbc.ca/news/canada/toronto/justin-trudeau-s-foolish-china-remarks-spark-anger-1.2421351

Så aksjekurser stiger ikke bare av den største pasientens livredningsforsøk (rentenedsettelser+ pengetrykking=fuktig ullteppe for å slukke tilløp til bankkriser og gnister til sentralbankkriser), men også fordi den relative tilliten til det private, liberale øker når tilliten til det offentlige går ned. Det mest konkrete frimerke/stamp for privat eiendel er AKSJER, men også alle andre gjenstander, samleobjekter og artefakter stiger i verdi - også tømmer og plank = > INFLASJON , med behov for inflasjonsbeskyttelse ..i aksjer.

Første runde er over og myndighetene har lyktes med å få folk og markeder til å gå etter utlagte gulrøtter, green reset, great reset og aksepten for menneskeskapte klimaendringer masseres opp ved at det er noe å tjene på det for influencere som bjellesauer i aksjemarkedet. Jeg skrev menneskeskapte. For forskerene som fikk tilgang til media kunne ikke se at det var noen annen grunn, så bare et alternativ gjenstod. Det var ikke det at de kunne bevise det, men det gjenstod. Forflytning i den magnetiske nordpol med endringer i de høyere polare jetstrømmene som skaper brå "nedslipp av ver"/endringer mellom varmt og kaldt, Beufort Gyroen, syklusen i solflekkaktivitet, jordens presesjon og endringene i helningsvinkel overses for det kan ikke brukes politisk - siden det ikke kan brukes fordi det ikke kan påvirkes. Men det kan du.

Ikke overse keiserens nye klær. Søren! Det bare tar for mye fokus fra aksjekursene som spretter, tenker du kanskje - ubevisst, det er jo tross alt en dag i morgen også og dette er snakk om m i n e penger. Slik knaskes snack-gulrøtter.

...så tilbake til der vi startet; driter Biden seg ut, så faller markedet.
Hvor er Kamela Harris?
Før valget sa hun dette: https://imgur.com/jze0P3i
Etter valget sa hun dette: https://youtu.be/Q5H0b1UUzfc
En del ting har degenerert for mye når det begynner å bli uklart hvem som er populist.