Filipstad driftsbanegårds sikkerhetsbrist gav stor bot.
Bane Nor får bot på ti millioner kroner etter dødsulykke i 2019
Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i straffesak mot Bane Nor SF etter høyspentulykken på Filipstad driftsbanegård i 2019, der en 15-år gammel gutt omkom og to andre ungdommer ble alvorlig skadet.
Bane Nor ble i tingretten dømt for brudd på jernbaneloven og sikkerhetsforskriften, men frifunnet for uaktsomt å ha forvoldt en annens død og uaktsomt å ha voldt betydelig skade en annens kropp. Både påtalemyndigheten og Bane Nor anket til lagmannsretten.
Påtalemyndighetens anke førte frem og lagmannsretten kom enstemmig til at Bane Nor SF var skyldig etter alle tre tiltaleposter. Lagmannsretten idømte Bane Nor foretaksstraff og fastsatte boten til ti millioner kroner.
Lagmannsretten legger vekt på at saken gjelder alvorlige forhold og at boten bør være så høy at den gir en betydelig preventiv effekt.
________________________________________________________________________
Boten er prinsipielt riktig og viktig. Man kan diskutere botens størrelse. Kanskje den burde vært høyere for å inngi
et enda høyere alvor.
Å forebygge bedre mot sånne ulykker må gjøres. Og herunder varsle bedre om farer ved vesentlig bedre skilting.
Det er uventet og overraskende for folk at selv flere desimeteres avstand fra høyspentledning kan være dødelig/livsfarlig.
Derfor er god opplysning om dette viktig.
Håper at noe lignende som dette, blir rettslig avgjort omkring ulykken med MS Estonia. Den skulle ikke ha skjedd.
Det skulle og burde vært forhindret i forveien at noe sånt skulle få muligheten til å skje. Der burde boten bli gigantisk.
Og offentlige instanser må få mye av boten.
Sånn sett kan denne norske bøtleggingen vise seg å bli viktig ny rettspraksis.
Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i straffesak mot Bane Nor SF etter høyspentulykken på Filipstad driftsbanegård i 2019, der en 15-år gammel gutt omkom og to andre ungdommer ble alvorlig skadet.
Bane Nor ble i tingretten dømt for brudd på jernbaneloven og sikkerhetsforskriften, men frifunnet for uaktsomt å ha forvoldt en annens død og uaktsomt å ha voldt betydelig skade en annens kropp. Både påtalemyndigheten og Bane Nor anket til lagmannsretten.
Påtalemyndighetens anke førte frem og lagmannsretten kom enstemmig til at Bane Nor SF var skyldig etter alle tre tiltaleposter. Lagmannsretten idømte Bane Nor foretaksstraff og fastsatte boten til ti millioner kroner.
Lagmannsretten legger vekt på at saken gjelder alvorlige forhold og at boten bør være så høy at den gir en betydelig preventiv effekt.
________________________________________________________________________
Boten er prinsipielt riktig og viktig. Man kan diskutere botens størrelse. Kanskje den burde vært høyere for å inngi
et enda høyere alvor.
Å forebygge bedre mot sånne ulykker må gjøres. Og herunder varsle bedre om farer ved vesentlig bedre skilting.
Det er uventet og overraskende for folk at selv flere desimeteres avstand fra høyspentledning kan være dødelig/livsfarlig.
Derfor er god opplysning om dette viktig.
Håper at noe lignende som dette, blir rettslig avgjort omkring ulykken med MS Estonia. Den skulle ikke ha skjedd.
Det skulle og burde vært forhindret i forveien at noe sånt skulle få muligheten til å skje. Der burde boten bli gigantisk.
Og offentlige instanser må få mye av boten.
Sånn sett kan denne norske bøtleggingen vise seg å bli viktig ny rettspraksis.
BANE NOR ANKER FILIPSTAD-DOMMEN TIL HØYESTERETT
– Borgarting lagmannsrett fant Bane NOR skyldig i uaktsomt drap, etter ulykken på Filipstad driftsbanegård i 2019. Vi mener dommen ikke kan bli stående og anker nå saken til Høyesterett, heter det i en pressemelding fra selskapet.
Det var 24. februar i fjor at Even Warsla Meen gikk gjennom et hull i et gjerde og inn i togtunnelen «Strupen» på Filipstad i Oslo sammen med en 16 år gammel jente og en 15 år gammel kamerat.
Inne i tunnelen klatret de tre ungdommene opp på et parkert tog. Der kom de borti en kjøreledning som førte en spenning på 15.000 volt.
Even Warsla Meen døde. De to andre ungdommene ble kritisk skadd, men overlevde.
Bane Nor ble i tingretten dømt for brudd på jernbaneloven og sikkerhetsforskriften, men frifunnet for uaktsomt å ha forvoldt en annens død og uaktsomt å ha voldt betydelig skade en annens kropp.
Både påtalemyndigheten og Bane Nor anket til lagmannsretten, som fant Bane Nor skyldig på alle tiltalepunkter. Gjerdet i området var på en 30 meter lang strekning for lavt og det hadde heller ikke «adgang forbudt»-skilt.
– Høyesterett kan klargjøre spørsmålet om hvor grensen skal gå mellom vårt ansvar og folks ansvar for egen sikkerhet. Vi skal jobbe for å beskytte allmennheten og advare mot fare i forbindelse med jernbanen. Bane NOR er imidlertid helt avhengige av at folk respekterer våre barrierer og ikke tar seg ulovlig inn på forbudte områder, sier Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane NOR.
– Opprettholdes dommen om brudd på sikkerhetsstyringsforskriften, altså for å ha sikret området for dårlig, er et annet spørsmål om vi også skal straffes for selve ulykken og dens konsekvenser.
– Når kan vi som foretak dømmes for å ha forvoldt skade eller død, etter at folk har tatt seg ulovlig inn på vårt område? Vi ønsker svar på alle disse spørsmålene. Dette handler om viktige prinsipper, både for oss og for mange andre virksomheter, sier Frimannslund.
____________________________________________________________________________________
Her må Høyesterett stadfeste Lagmannsretten.
Filipstad banegård er omgitt av mange mange titusener av innbyggere.
Det er katastrofalt dårlig sikkerhet når det mangler fullstendig advarende skilting om livsfaren
som fins i kjøreledninger som uventet står på. Ingen i Norge forstår livsfaren. Og her var det snuskete
forhold med parkerte gamle tog. Ingen drømte om at strømmen sto på, ei heller farepotensiale
påslått strøm representerte. Gjerde var altfor lavt i 30 meters lengde. Og det fantes
ingen adgang forbudt skilt. Samlet sikkerhet på stedet var katastrofal. Boten burde vært mye
høyere.
Og befolkningen vil vite hvor boten havner. De pårørende burde få denne. Boten må ikke havne
på annen konto i staten eller hos advokatkontorer.
Essensen i saken er katastrofalt dårlig sikkerhet i et meget tett bosatt område. Utrolig dårlig dømmekraft
av Bane NOR å ikke forstå dette. Så dårlig dømmekraft bør straffe seg skikkelig.
Viktig å få satt eksempel med denne saken. I et så tett bosatt område som dette, er skikkelig
inngjerding, skilting og GODT FORKLARENDE ADVARSLER veldig viktig. Særlig når høyspent helt uventet, uvarslet og uforklart står på.
Ingen i Norge forsto livsfaren i, å være 30 - 40 cm unna en slik ledning i en så snuskete setting.
– Borgarting lagmannsrett fant Bane NOR skyldig i uaktsomt drap, etter ulykken på Filipstad driftsbanegård i 2019. Vi mener dommen ikke kan bli stående og anker nå saken til Høyesterett, heter det i en pressemelding fra selskapet.
Det var 24. februar i fjor at Even Warsla Meen gikk gjennom et hull i et gjerde og inn i togtunnelen «Strupen» på Filipstad i Oslo sammen med en 16 år gammel jente og en 15 år gammel kamerat.
Inne i tunnelen klatret de tre ungdommene opp på et parkert tog. Der kom de borti en kjøreledning som førte en spenning på 15.000 volt.
Even Warsla Meen døde. De to andre ungdommene ble kritisk skadd, men overlevde.
Bane Nor ble i tingretten dømt for brudd på jernbaneloven og sikkerhetsforskriften, men frifunnet for uaktsomt å ha forvoldt en annens død og uaktsomt å ha voldt betydelig skade en annens kropp.
Både påtalemyndigheten og Bane Nor anket til lagmannsretten, som fant Bane Nor skyldig på alle tiltalepunkter. Gjerdet i området var på en 30 meter lang strekning for lavt og det hadde heller ikke «adgang forbudt»-skilt.
– Høyesterett kan klargjøre spørsmålet om hvor grensen skal gå mellom vårt ansvar og folks ansvar for egen sikkerhet. Vi skal jobbe for å beskytte allmennheten og advare mot fare i forbindelse med jernbanen. Bane NOR er imidlertid helt avhengige av at folk respekterer våre barrierer og ikke tar seg ulovlig inn på forbudte områder, sier Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane NOR.
– Opprettholdes dommen om brudd på sikkerhetsstyringsforskriften, altså for å ha sikret området for dårlig, er et annet spørsmål om vi også skal straffes for selve ulykken og dens konsekvenser.
– Når kan vi som foretak dømmes for å ha forvoldt skade eller død, etter at folk har tatt seg ulovlig inn på vårt område? Vi ønsker svar på alle disse spørsmålene. Dette handler om viktige prinsipper, både for oss og for mange andre virksomheter, sier Frimannslund.
____________________________________________________________________________________
Her må Høyesterett stadfeste Lagmannsretten.
Filipstad banegård er omgitt av mange mange titusener av innbyggere.
Det er katastrofalt dårlig sikkerhet når det mangler fullstendig advarende skilting om livsfaren
som fins i kjøreledninger som uventet står på. Ingen i Norge forstår livsfaren. Og her var det snuskete
forhold med parkerte gamle tog. Ingen drømte om at strømmen sto på, ei heller farepotensiale
påslått strøm representerte. Gjerde var altfor lavt i 30 meters lengde. Og det fantes
ingen adgang forbudt skilt. Samlet sikkerhet på stedet var katastrofal. Boten burde vært mye
høyere.
Og befolkningen vil vite hvor boten havner. De pårørende burde få denne. Boten må ikke havne
på annen konto i staten eller hos advokatkontorer.
Essensen i saken er katastrofalt dårlig sikkerhet i et meget tett bosatt område. Utrolig dårlig dømmekraft
av Bane NOR å ikke forstå dette. Så dårlig dømmekraft bør straffe seg skikkelig.
Viktig å få satt eksempel med denne saken. I et så tett bosatt område som dette, er skikkelig
inngjerding, skilting og GODT FORKLARENDE ADVARSLER veldig viktig. Særlig når høyspent helt uventet, uvarslet og uforklart står på.
Ingen i Norge forsto livsfaren i, å være 30 - 40 cm unna en slik ledning i en så snuskete setting.
Redigert 17.09.2021 kl 16:00
Du må logge inn for å svare