Valgkampen bør dreies fra klimasaken til EØS-saken.

Slettet bruker
05.09.2021 kl 13:50 755

Klimaspørsmålet i et nøtteskall, er egentlig ikke verre enn at det globale klimagassutslippet økte fra 1960 til 2020.
Fra 1980 og utover oppdaget vi at denne utviklingen ble betenkeligere og betenkeligere. Nå må vi bringe utslippene
tilbake til 1960 eller 1965 nivå igjen. Og det vil verdenssamfunnet klare.
Setter vi mye kluter til, vil det verste være tatt innen 2030. Jeg er faktisk meget optimistisk mht. klima. Dette får
menneskeheten til. Allerede ser vi store fremskritt med den arktiske sjøisen. Konsekvensene av coronaen har allerede
bragt den arktiske sjøisen tilbake til 2013 nivå. (Du leste det først her).

Dette med seiling gjennom de nordlige ruter, vil antagelig bli avblåst. Det vil legge seg sjøis der igjen som før. Og man
isbryter ikke tusenvis av kilometer. Denne økningen av sjøis vil komme gradvis. Utrolig å se effektene av utslippsreduk-
sjonen på den arktiske sjøisen. Vi får ingen havstigning, fordi det er ingen mengder av is og snø som vil smelte.
Det norske valgkampen bør dreies fra klima til EØS-saken.

Norge er innenlands bare en symbolsk medvirker i de globale klimagassutslippene. Det har mye større betydning at
Norge medvirker til å få utslippene ned ute i verden. Ser vi de luftrom Norge rår over, er Norge ekstremt moderat utslipps-
messig. (Norges utslipp pr. kubikkkilometer luft, er kanskje de minste i verden ?)

Det er mye viktigere at Norge styrker sin stilling vis a vis EU. Vi må nå kreve revisjon av EØS-avtalen. Dette fordi den har
utartet mer og mer, og karusellen går fortere og fortere.

Skulle EU nekte avtalerevisjon, og evt. også nekte reforhandling av avtalen, så bør vi gjøre følgende :

1. Da sier vi til EU at vi akter å si opp EØS-avtalen, hvis de tvinger oss til å måtte gjøre det.
2. Vi sier samtidig at vi under forhandlingsperioden om ny EØS-avtale eller frihandelsavtale med evt. tillegg, vil suspendere
norske gass-, strøm-, sjømat-, mineral- og trelast-leveranser.

Det EU burde gjøre er å behandle oss slik, at EØS-avtalen består mens vi reviderer eller reforhandler avtalen. Vil de ikke
opptre såpass gentlemen-aktig, så må vi begynne å suspendere ting. Vi ønsker egentlig ikke det, men det blir naturlig å
ty til, om EU tyr til noe vi oppfatter som ufint og unødvendig.

Skal like å se EU stå uten norske energi- og sjømatleveranser.
Samtidig kan utsikten for EU være, at de fremtidig kan få kjøpt mye strøm fra oss. Norge kan lett sette opp 500 TWh
havvind, som kan dedikeres til EU. Men vi skal ha fri eksportpris. På den annen side kommer denne sikkert til å ende
ut som en attraktiv pris for EU. Og de får med vannkrafts- og vannmagasinsbalansering. Dvs. pålitelig strøm.
10000 møller á 50 GWh = 500 TWh. Store møller i norske farvann kan produsere 50 GWh pr. stk. (20 stk. gir 1 TWh).
Regner vi en mølle pr. kvkm havareal, opptar dette 10.000 kvkm havareal. Det er bare en liten del av norges havareal.
Og 1 stk. pr. kvkm er temmelig tatt i. De kan nok stå tettere. (Og 1 mølle kan muligens komme til å produsere mer enn 50 GWh).
Sier vi 65 GWh pr mølle, og 0,8 kvkm pr. mølle, fremkommer 500 TWh ved 7692 møller og 6154 kvkm havareal.
De andre landene kan ikke konkurrere mot dette. De har ikke disse vindforholdene, ei heller noen vannkraftsbalansering.
De har ikke avstand fra land heller, og må se på mange møller fra land. (Og "bare" en 250 TWh kontrakt burde være kjempe-
interessant for EU).

Nøkkelen til en ny og fordelaktig EØS-avtale for Norge, kan være en ny gigantisk strømkontrakt mellom Norge og EU.
Den vil ikke bare gi EU strøm, men også bidra til å få EU's utslipp betydelig ned.

Mht. olje må Norge stå på sin markedsandel. Og la reduksjon i verdensetterspørselen etter olje, ta seg av oljeproduksjons-
nedgang i Norge. Mulig produksjonsfalls bane i Norge kan bli fra 2,00 mill. fat/dagen i 2020 til i størrelsesorden 860.000 fat/dagen
i 2050. Da er utslippene i 2050 på 25 % av de i 2020 globalt, og kull har fått redusert sin markedsandel temmelig betydelig.
Om Norge reduserer sin oljemarkedsandel, vil bare ett eller flere andre oljeprodusentland overta vår produksjon. Det betyr
INGEN utslippsnedgang. Tvert imot, fordi andre oljeproduksjonsland har overproporsjonale utslipp knyttet til sin oljeproduksjon,
i forhold til Norges.
Redigert 05.09.2021 kl 14:36 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
05.09.2021 kl 17:35 665

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Jx6Ga7/norsk-industri-advarer-mot-senterpartiets-industripolitikk

Norsk kraftkrevende industri i Norge, må ha fordelaktige kraftpriser. Norsk kraftkrevende industri er bygget
på bl.a. dette. Sammen med dype havner i smule fjorder, norske skipsfartstjenester og norsk kraftkrevende
prosessindustri know how.

Vi må slutte med slik avsporing som å påstå utflaggingsfare. For noe tull.
Vi må sikre god råderett over norsk kraftproduksjon. Og disponere vår strøm slik vi synes det best
gavner oss.

Det er disposisjonsfrihet og frie eksportpriser vi snakker om. Dette er bestemmende for hvor mye
kraft vi ønsker å produsere i Norge. Norge først, ikke EU først.

Vi må utvise mer motstandsstyrke mot EU. Det er det dette handler om. Ordet energisamarbeid
er en tilsnikkelse. Energisnylting er riktigere betegnelse av dagens forhold.

De politiske partiene er i utakt med folkemeningen i EU og EØS spørsmålet. Minst 70 % (kanskje
enda mer) av folket er imot EU medlemskap.

Det er for mye pusslete opptreden fra norsk side overfor EU. Eller så har EU-systemet skaffet seg
for mange jatte-Pettere her i Norge. Denne kombinasjonen er i sterk opposisjon til folkeviljen i Norge.
Redigert 05.09.2021 kl 18:32 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
05.09.2021 kl 20:37 611

Apropos energiavtale. Her har vi en fersk en publisert i dag :
16:24:10
NTB
Minister: Fransk energigigant har inngått milliardavtale med Irak
Franske TotalEnergies har inngått en kontrakt verdt 27 milliarder dollar for investeringer i olje, gass og solenergi i Irak, opplyser irakiske myndigheter.

Avtalen ble undertegnet i Bagdad søndag av Iraks oljeminister Ihsan Ismail og TotalEnergies toppsjef Patrick Pouyanne.

– Dette er den største investeringen et vestlig selskap har gjort i Irak. Nå er utfordringen å få gjennomført disse prosjektene, sier Ismail.

TotalEnergies har ikke formelt bekreftet verdien på kontrakten, som tilsvarer over 234 milliarder kroner dersom opplysningene som nyhetsbyrået AFP har fått, stemmer.
Slettet bruker
05.09.2021 kl 22:21 562

Gledelig melding : MDG synker og synker på gallupen. La oss få de godt under 4 %,
helst under 2,65 %.