Utdrag fra artikkelen :

CO2-lagring
Equinor ønsker også å forstørre de gjeldende planene om å lagre CO2 under Nordsjøen. Selskapet er deleier i Northern Light som skal ta imot CO2 fra sementproduksjonen i Brevik på et anlegg i Øygarden og sende den videre ut til lagre under Nordsjøen - også kjent som «Langskip».

Selskapet tror det blir et enormt behov for CO2-lagring når presset om utslippskutt øker på europeisk industri, og at Nordsjøen har de beste forutsetningene for dette. De ser for seg 10–15 slike lagre under Nordsjøen.

– Nå tenker vi CO2-lagre på størrelse med ni langskip, sier Undrum.


Hydrogen
Equinor seg for seg at hydrogen blir en stadig viktigere energibærer i årene som kommer, og ønsker å satse på hydrogen basert på naturgass, også kalt blå hydrogen.

– Både EU-landene og Storbritannia snakker og satser stadig mer på hydrogen som en viktig energikilde. Her må vi både bygge opp et marked og bygge opp produksjon samtidig, sier Opedal.

Han sier selskapet nå snakker med gasskunder i Storbritannia som ønsker å utforske om hydrogen er fremtiden for dem. Også stålindustrien og andre industrikunder etterspør hydrogen.

– Vårt store fortrinn er om vi kan produsere hydrogen fra naturgass, og så lagre CO2-utslippene fra prosessen under Nordsjøen. Men det haster å komme i gang, vi er ikke det eneste landet som nå satser tungt på hydrogen, sier Opedal.
_________________________________________________________________
Skape et marked for hydrogen , og tilby transport og lagring av CO2.

Jeg er enig. På dette med å skape et marked for hydrogen bør det arbeides.

Og i forbindelse med hydrogen fremstilt via naturgass, bli gode på CO2 fangst, transport og lagring.
Skape et marked for hydrogen, og disse klimagassutslipps avvergnings tjenestene.

________________________________________________________________
Hvordan skal EU-landene og Storbritannia lage hydrogen fra naturgass ? Disse har jo ikke naturgass selv.
Og de har ikke system for lagring av CO2.

Norge må overbevise EU-landene og Storbritania om at vi kan levere strøm, hydrogen og naturgass. Men
vi trenger forusigelige og gode rammebetingelser for dette. Jeg tror EU og Storbritania vil lytte og at gode
løsninger for oss kan finnes. Man har fenomenal respekt for norsk skipsfart og maritime næringer ute i
Europa. De skjønner at vi er istand til dette vi her snakker om.

Vi har over lang tid vært en pålitelig leverandør av olje og gass til Europa. Nå skal vi begynne å levere
strøm og hydrogen også, til erstatning for noe av oljen og gassen. Og til erstatning for kull og atom. Jeg tror
Europa har tillit til at vi er i stand til dette. Vi må sette igang å vise at dette kan vi levere. Og samtidig sørge
for at vi får gode betingelser for slike leveranser.

Det er vi som kan levere dette. Vindkraft på land i Europa vil bli fullstendig utkonkurrert av norsk havvind.
De europeiske møllene kan de pakke sammen når deres levetid er over snart. Vanligvis 25 år.
Europeerne vil sikkert bli kvitt dem også på land.
De nye gigamøllene til havs blir noe helt annet. Og i tillegg sammen med vannkraft, vannmagasin,
hydrogen, gass, CO2 fangst, transport og lagring. Norge kan bli storleverandør av alt dette.

Det er bebudet 80 GWh møller. Norge bør utprøve disse. Slike møller betyr at f.eks. 125 stk. kan produserer 10 TWh.
I Europa er det sannsynligvis bare grunnlag for slike møller i Norge og noe i Skottland. Det krever gode vindforhold
for å drive slike møller. (Jordrotasjonen og vindtrekket inn mot norske fjell gjør dette). Og havmøllene kan vi slippe å
se fra land.

Om Norge kan vise frem en 80 GWh havvindmølle som virker i norske farvann, så tipper jeg det blir
skikkelig fart på Europa. Da vil Europa se at her har vi muligheten til å kunne få den strøm vi trenger.
Da kan de kutte ut kull, atom og redusere naturgass og olje.

Kan Norge vise frem dette, så kan Norge og Europa forhandle om betingelsene.
Og om en slik havvindsproduksjon trenger større vannmagasinkapasitet, får vi se på det.
Det kan også muligvis komme store lagringsbatterier etterhvert. Fordi dette kan passe
inn i det norske energisortimentet, bør Norge drive med dette også.

Klimakrisen vil bli løst, det har konsekvensene av pandemien allerede vist. Det kan i denne
forbindelse for ordens skyld være greit å nevne at de nordlige skipsruter og havstigning, AVBLÅSES.
Så folk har det i mente. Det blir ikke isfrie nordlige skipsruter i fremtiden. Og havet kommer ikke til
å stige, fordi isbreer å snakke om i denne forbindelse, vil slutte å smelte.

Norge må foreta en smart posisjonering i alt dette. Store kullanlegg i Europa kan ikke være noe
attraktivt det heller. Europeerne vil sikkert bli kvitt det, sammen med de bagatell produserende
vindmøllene samt atomkraftverkene på land på det europeiske kontinentet.

Norge bør satse på det vi kan og er gode på :
Energi, maritim, sjømat og finansinvesteringer.

Og for Norge som energiland hører olje og gass med. Her må vi opprettholde våre markedsandeler,
og la verdensetterspørselen regulere vår produksjon. Verden kommer sikkert til å bruke olje og gass
om 50 og 100 år også. Spørsmålet blir hvor mye ? Sannsynligvis da på et bærekraftig nivå.

Innenfor energi må Norge jobbe for at vi beholder mer fortjeneste selv. Vi må "jage vekk" en god del
av alle de utenlandske sugerørene som fins i norsk energinæring. Det er nok mye å hente her.

Dette blir kanskje litt avsporing på en god tråd, men tar det med allikevel. For vi har kanskje noe indirekte å lære her :
Publisert i media akkurat nå :

Hele Libanon har mistet strømmen:Reuters melder at hele Libanon har mistet strømmen etter at landets to største kraftverk har gått tom for diesel. Kraftverkene al Zahrani og Deir Ammar stanset lørdag formiddag.
Nå fryktes det at krisen vil vare i flere dager for de sju millioner innbyggerne. Al Zahrani og Deir Ammar leverer over 40 prosent av landets elektrisitet.

Libanon befinner seg i en dyp økonomisk og politisk krise, og i forrige måned ble det kjent at landet forhandlet med krigsherjede Syria om tilførsel av gass og overføring av elektrisitet fra Jordan.

Også i juli ble landet mørklagt etter at de to kraftverkene gikk tomme for brensel.
_____________________________________________________________________________
Var det ikke et Libanon-selskap som kjøpte Telenors telefonivirksomhet i Myanmar ?

Vi kunne kanskje vært en energidoktor for Libanon ? Men der er vel mye korrupsjon og usikkerhet ?

Kunne vi løst Telenors Myanmarproblem samtidig ?

Dette er bare noen tanker rundt dette. Lignende episoder kan oppstå andre steder i verden i fremtiden.
Kunne vi bli en doktor innen energi i fremtiden ? Også tilby f.eks. solenergi. Skipstransport og finansinvesteringer
kan høre til ? Men risiko må vi være forsiktig med.

God klimapolitikk hadde jo vært å få Libanon over på bare fornybar energi, og slik at det kunne bli et nullutslippsland.
Det er jo sånt som ville monne, og ikke slikt tull vi driver med innenlands i Norge mht. biltrafikk og lign. (Noen later til
å tro at økte bensin- og dieselpriser i Norge vil føre til merkbare utslippsreduksjoner globalt).

I Libanon er nå 7 millioner innbyggere uten strøm. Ufattelig at et slikt land har stilt seg slik.
________________________________________________________________________
Man kan nesten begynne å lure på om kanskje Israel har en plan om å overta Libanon ?

Det må gjøres tindrende klart for Equinor, LO, NHO og staten at Ola og Karis lommebøker overhodet ikke må gjøres
til noe objekt som finansieringskilde her.
For Ola og Kari er dette helt anderledes. De forventer lave strømpriser, lave bensin- og dieselpriser. Minimalt med
CO2-avgifter o. lign. for seg.
Finansiering må hentes fra det årlige beløp staten kan ta ut innenfor handlingsregelen, fra vårt spare- og finansfond.
Og dette en handlingsregel som bør settes ned med 0,25 prosentpoeng til 2,75 %. For å venne oss til et mer moderat
uttaksnivå og øke fondsverdien raskere. Videre har vi evt. andre fond å hente noe finansiering fra. Equinor må også
kunne låne penger i markedet som alle andre. Samt kunne hente penger fra sine eiere. Herunder da også utenlandske
eiere. Samtidig er det dette utenlandske eiernivået vi må vurdere.

Eventuelt så må STATEN få EIERANDELER i prosjektene slik at de senere kan senke skatten til vanlige skattebetalere, aller helst gjennom økning av minstefradrag og bunnfradrag.

Ola og Kari må stå knallhardt på kravene sine her. Vi ble lovet uendrede strømpriser med Acer. Det skjedde ikke.
Norske myndigheter og Equinor må påregne knallharde krav fra Ola og Kari Nordmann om REDUSERTE
strømpriser og moderate bensin- og dieselpriser. Norskeiet industri skal fortsette å ha lave strømpriser. Hele
norsk økonomi må salderes etter disse rettesnorer. Her firer ikke Ola og Kari en tomme.

Så det beste Equinor kan gjøre er å vise at løsningene virker. Før vi evt. setter store penger inn, må vi vite
at løsningene virker, og at vi har utenlandske kunder som betaler nok for Equinors løsninger.

VG var upresise innledningsvis :

– Strømbruddet er på det offentlige nettet, som har hatt store problemer med å levere strøm de siste ukene og månedene. De har nå gått tom for fossilt drivstoff til generatorene, som uansett bare har levert noen få timer med strøm om dagen. Så landet er uten offentlig strøm til aircondition og lyktestolper, Men mange libanesiske hjem har egne generatorer som står for det meste av strømmen, sier VGs Midtøsten-reporter, Kyrre Lien, som er stasjonert i landets hovedstad Beirut.

Siden 2019 har den økonomiske kollapsen i Libanon rammet stadig flere. Verdien på sparepenger, pensjon og lønninger har falt med 90 prosent, noe som har kastet halvparten av befolkningen ut i fattigdom.
I flere måneder har landet vært uten bensin og det har ført til lange køer, trusler og slåsskamper.

Nylig meldte Verdensbanken at den økonomiske krisen i Libanon er blant verdens verste siden 1800-tallet.

Grunnen til bensinkrisen henger blant annet sammen med valutaverdien. Mens verdien har falt, har bensinprisen blitt subsidiert av myndighetene. Men landet har lite penger på bok, så da er det lite bensin som kan kjøpes inn.

Nå når landets offentlige kraftverk er tomme for strøm er det kun de med private generatorer som får noe strøm, men også for dem er situasjonen vanskelig.

– Svært mange familier med generatorer har ikke råd til drivstoff, så den lille strømmen som nå er borte er dramatisk for flere, sier VGs Midtøsten-korrespondent Kyrre Lien.

https://www.nrk.no/norge/statkraft-kjoper-43-vindkraftparker-1.15676954

43 vindparker med tilsammen 203 møller som tilsammen produserer 523 GWh, eller 0,523 TWh.
523 GWh : 203 møller = 2,57 GWh pr. mølle. (Dette er jo ingenting i forhold til EN 80 GWh mølle).
Sånt tull kan ikke det norske folk sitte å se på. Equinor må ikke få lov til noen ting, før disse parkene
er solgt og denne idiotistrategien til Statskraft er stanset !
Vi skal ikke kjøpe avdankede mikromøller som Tyskland og Frankrike ønsker å bli kvitt. Det virker
som den ene offentlige hånden i Norge ikke vet hva den andre offentlige hånden driver med.

At oljefondet kjøpte 50 % av danske Ørsteds vindpark i Belgia for Ørsteds selvkost for hele
parken, var også noe ordentlig tull. Norge må investere i havvindmøller i norskt farvann.

Det norske folk krever en kraftig dressering av Statkraft og oljefondet på dette området.

Jeg kopierer inn en overskrift fra document.no som forteller hvordan NRK tenker vedrørende den globale energikrisen:

«Grønt skifte» gir energimangel og kaos: NRK prøver desperat å bortforklare (+)
Tore Kristiansen
Strømprisen øker kraftig, og det snakkes om alvorlig kraftmangel i Europa til vinteren. Hos NRK gjør man sitt beste for ikke å blande energikrisen sammen med «grønt skifte».

Har NRK en god sak her, eller er det document.no som overdriver? Vel, jeg legger inn link til en artikkel i det ledende nettbaserte energifagtidsskriftet oilprice.com, les det gjerne og døm selv:

https://oilprice.com/Energy/Energy-General/What-Governments-Got-Wrong-About-The-Global-Energy-Transition.html

https://www.document.no/2021/10/09/equinor-vil-satse-350-milliarder-pa-gronn-industri/
Hvis det er vilje på norsk og europeisk side til å kutte utslipp så mye, så får jo Norge si at kundene i Europa og
Storbritania må kjøpe karbonfangst, transport og lagring hos oss, som betingelse for å få kjøpt gass, strøm og
hydrogen fra oss. Take it or leave it.

Havvind er nesten "umulig" i andre europeiske land enn Norge, fordi de har ikke være vindforhold og således
evne til å drive de store mer lønnsomme møllene, og ikke minst de har ingen fornybar reguleringskraft som vi har.

Vindkraft uten regulerinhskraft blir fort nytteløst.

Vi kan levere energi til Europa og Storbritania, men vi skal ha betalt slik, Apple, Microsoft, Alphabet, og alle andre tar.
Middelhavsland tar betalt for solsenger. Vi tar betalt for pålitelig strøm, hydrogen og naturgass. Ikke mer enn rimelig.

Det meldes hos SVT at Estland har europas skittneste strøm. De utvinner oljeskifer og lager strøm av det.
Kunne ikke Norge fått istand noe med Sverige og evt. Finland om strømkabel dit. Og eller at vi starter salg
av LNG som vi gjør til Litauen. Estland ønsker ikke å være avhengig av energi fra Russland.

Acers energipakke 4 må stanses med alle midler. Om det pakke 4 innføres blir det europeisk strømpris
over hele Norge. (Er det derfor de gir gratisferger, for å sukre pillen i Nord-Norge ?)

Norge må seriøst se på utmelding av EØS. Vi må ta de konsekvensene det fører med seg å melde seg ut.
Rett og slett.
Vi kan tjene hundrevis av milliarder i året på energislag til Europa. Det må skje på våre premisser.
Og vi må innføre i den sammenheng nulltoleranse på byråkratisering. En millimeter byråkrati, og de
får ikke en millimeter energi.

Det fins en facebookgruppe med video som belyser dette : Min Nei til EU/EØS stemme gis mening. (Dette er FB gruppens navn).