Partileder Knut Arild Hareide underkommuniserer at KrF i regjering med Sp og Ap vil bli en mindretallsregjering, som i stortinget blir avhengig av støtte fra andre partier, mens det andre alternativet, med KrF i regjering med V, H og Frp, kan bli en styringsdyktig flertallsregjering, som ikke trenger støtte fra andre partier i stortinget.

Og den blå siden i KrF, har vært for dårlige på å bringe frem og understreke dette gode og viktige argumentet, selv om det er blitt nevnt en gang iblant. Jeg vil oppfordre den blå siden til i sin argumentasjon å bli enda mer tydelige på dette.

Når Hareide sammenligner regjeringsalternativene, trekker han alltid frem "fløypartiet" Frp og forsøker å skremme egne medlemmer med dette, men unnlater å trekke frem at en mindretallsregjering bestående av KrF, Sp og AP, vil bli avhengige av støtte fra fløypartiet Sv. Og det å skremme enkelte KrF-sympatisører med "det fæle" Frp, er kanskje ikke så vanskelig for Hareide, da han allerede i flere år har stått sammen med sosialister om å "demonisere" den demokratisk valgte høyresiden i norsk politikk, og således bidratt til å skape et skremmebilde.

I "Debatten" på NRK i går kveld, mellom på den ene siden to KrF-politikere som støtter Hareides veivalg, og på den andre siden en aktiv KrF-politiker og en tidligere KrF politiker som ønsker at KrF skal gå inn i dagens regjering, ble det påstått fra siden som støtter Hareide, at "valget står mellom Knut Arild og Erna". Påstanden ble verken utdypet eller imøtegått.

Nei, valget står ikke mellom Knut Arild Hareide og Erna Solberg, men mellom valg av Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg som regjeringsleder og statsminister. Eller er noen av Hareides støttespillere virkelig så "nedsnødd" at de forventer at Hareide kan bli statsminister i en regjering bestående av KrF, Sp og Ap? Uten å gå nærmere inn på hvor usannsynlig det er at Hareide skal bli statsminister, vil jeg påpeke at surrekoppen, kranglefanten og velgersvikeren Hareide, er fullstendig uskikket til å innta statsministerrollen, en "kvalifikasjon" han for øvrig deler med Jonas Gahr Støre.

Det at Hareide sannsynligvis vil trekke seg som partileder dersom han på kommende landsmøte taper saken om partiets retningsvalg, vil bli mottatt med lettelse på den blå siden i partiet, hvor det over lang tid har bygget seg opp en stigende misnøye med Hareide. Men ingen har turt å ta opp kampen om ledervervet, for i KrF skal alle være så hyggelige og unngå strid. Nå kan det imidlertid se ut til at utfordringen med å få fjernet Hareide løser seg nesten av seg selv, forutsatt at hans forslag om venstredreining blir nedstemt og at han trekker seg.