Fra Le Devoire i kveld, 18.nov:
Oversatt med google translate.

Utica Resources ønsker å restarte oljeleting i Gaspé og bekrefte dets kommersielle potensial, nå som domstolene har opphevet avslaget om å bore fra energi- og naturressursminister Jonatan Julien. Dokumenter som er innlevert i retten viser at statsråden hadde avvist oljeselskapets forespørsel til tross for råd fra hans departement, i en sammenheng der avdukingen av «Plan for grønn økonomi» var nært forestående.

Noen dager etter å ha vunnet saken mot Legault-regjeringen, håper presidenten for Utica Resources, Mario Lévesque, nå at henvisningen av hans søknad om boretillatelse til departementet for energi og naturressurser (MERN) vil bli avsluttet med grønt lys. for prosjektet levert i februar 2020.

"Vi ønsker å fortsette programmet, så lenge hindringene av politisk karakter er fjernet," sa han til Le Devoir. Herr Lévesque understreket også at dette prosjektet, kalt "Galt", er tilstrekkelig avansert til å snakke om et "foreløpig stadium for å sette i produksjon", det vil si kommersiell utnyttelse av det første oljefeltet i Quebecs historie. Han sendte oss også et depositum "notice of discovery" datert oktober 2019 og hvis "compliance" ble bekreftet av MERN, i henhold til det som kan leses på dokumentet.

"Regionen har allerede produsert en god mengde olje," sa Mario Lévesque, som også er president for "Gaspé Énergies", datterselskapet Utica Resources som ble opprettet for å utvikle "Galt"-prosjektet, som ligger 20 kilometer vest for Gaspé . Ifølge ham skal de to borehullene selskapet planlegger derfor gjøre det mulig å «kalibrere produksjonsmodellen», før de konverteres «til produksjonsbrønn når utvinningstillatelsen er gitt».


Det er imidlertid stor variasjon, avhengig av kildene, når det gjelder det virkelige oljepotensialet i denne sektoren, som har vært gjenstand for boring siden 1800-tallet. «Eksterne vurderinger viser et potensial på 540 millioner fat alene for Galt-tillatelsen. Regionen forventes å holde flere milliarder fat på plass, sa Mario Lévesque.

Dokumenter arkivert i 2017 av det tidligere Quebec-selskapet Junex, som da hadde letelisensen for prosjektet, spesifiserte imidlertid at Galt-prosjektet ville inneholde "mulige utvinnbare oljereserver" på åtte millioner fat olje. Men mer spesifikt ville den inneholde påviste og sannsynlige reserver på 161 000 fat.

Regjeringen i Quebec eier for tiden, gjennom Investissement Quebec, 17 % av Galt-prosjektet, etter å ha injisert $18,4 millioner i leting i denne sektoren mellom 2012 og 2017. Det er dessuten det mest avanserte oljeleteprosjektet i provinsen, mens regionen av tuppen av Gaspé-halvøya har vært gjenstand for det meste av oljeboringen som er utført i Quebec siden 1860.

Kompensasjon

Uansett oljepotensialet til "Galt"-sektoren, har Legault-regjeringen imidlertid gjentatt de siste ukene at den vil stoppe olje- og gassleteprosjekter i provinsen. Dette vil innebære avskaffelse av rundt 182 letetillatelser som dekker omtrent 32 000 km2 av territoriet.

Hvordan har statsråd Jonatan Julien tenkt å gå frem for å få slutt på prosjektene? «Det er ved lovendring at vi vil forby olje- og gassutvinning i Quebec. Et lovforslag er under utarbeidelse, "svarte kabinettet hans onsdag. Det vil da bli utbetalt erstatning, men detaljene rundt disse er foreløpig ikke kjent. – Bestemmelsene om erstatning vil bli gitt i lovforslaget. Regjeringen har heller ikke tatt stilling til om den vil anke rettens avgjørelse, som nettopp har opphevet avslaget på boring for Galt-prosjektet.

For Mario Lévesque er det imidlertid klart at Quebec-regjeringen vil måtte betale betydelige summer hvis den stenger døren for Utica Resources-prosjekter, som kontrollerer 29 tillatelser som dekker 4400 km2. «Hvis regjeringen stopper næringen, vil det utgjøre en ekspropriasjon. Ved ekspropriasjon forventer vi å bli kompensert til virkelig markedsverdi. En ekstern evaluering pågår nå, understreket han.

Klikk her for å se dommen i tvisten mellom Gaspé Énergies og minister Jonatan Julien
"Men vi foretrekker å utvikle ressurser og skape ekte arbeidsplasser," la Lévesque til. Dette var hva selskapet hans hadde til hensikt å gjøre, etter å ha overholdt alle nødvendige prosedyrer for å få sin undersøkelsesborelisens, i løpet av sommeren 2020.

Politisk inngripen

Dokumentene som er innlevert i retten i forbindelse med tvisten mellom Gaspé Énergies og minister Jonatan Julien viser at MERN-tjenestemenn gikk inn for å godkjenne boring. I sammenheng med diskusjoner og notater gjengitt i dommen avsagt 12. november, kan vi lese at "den enstemmige anbefalingen fra de forskjellige interessentene ved MERN", inkludert ingeniører, assisterende viseminister og nåværende viseminister, er "å gi autorisasjonen forespurt av Gaspé Énergies".

Alt tydet på at denne autorisasjonen ville bli gitt i slutten av august 2020, inntil kontoret til minister Julien og statsminister François Legaults kontor grep inn i saken.

I diskusjoner mellom de to kontorene kan vi lese at minister Juliens stabssjef i august snakket om «viktige politiske hensyn som må tas i betraktning» i denne saken. "Vil vi virkelig ha en debatt om boring etter hydrokarboner akkurat nå? Galt vil aldri bli et stort innskudd, ifølge den tilgjengelige informasjonen. Men det å ikke gå videre vil ha juridiske (og muligens økonomiske - andre selskapers implikasjoner) at gjeldende restriktive reguleringer er en form for ekspropriasjon, skrev han til statsministerens kontor den gang. .

Diskusjonene som fulgte viser at regjeringen var godt klar over at et avslag på å bore kunne føre til søksmål. I tilfelle avslag på anmodningen, blir regjeringen "plassert i en påtaleposisjon av selskapet som er i god anseelse, betaler sine rettigheter, foreslår et kompatibelt prosjekt, som har reelt potensial, som viser en viss sosial aksept og som var gjenstand for en avtale med det tilstedeværende innfødte miljøet», heter det i en presentasjon for statsråden 2. september 2020.

Noen dager senere sender ministerens kontor et "notat" som nevner at godkjenning av boringen imidlertid ville innebære "risikoer", inkludert et "utseende av inkonsistens med kampen mot klimaendringer", i sammenheng med en "overhengende kunngjøring" av grønn økonomiplan. Dette ble annonsert en måned etter det offisielle avslaget på boretillatelsen.

I tillegg avslører et annet notat at ideen om å stenge døren for hele industrien allerede var en del av regjeringens tenkning i september 2020. For Centre québécois du droit de l'environnement er det klart at regjeringen kan gå videre i denne måten, og uten å tilby økonomisk kompensasjon til selskaper, "så lenge loven er klar i sin intensjon", spesifiserer advokat Marc Bishai. Dette er hva regjeringen gjorde i 2011 ved å kansellere alle letelisenser for elvedelen av St. Lawrence og øyene i elvemunningen.