https://borsen.dagbladet.no/nyheter/mageplask/75349864
Politikerne i bakvendtland igjen.

Først må det jo sikres at selve strømproduksjonen fra havvindmøller har en selvkost som gjør det
interessant å sette opp havvind i Norge.

Kabler eller ikke kabler er noe som kommer etterpå. Husholdninger, næringsliv og industri i Norge
er opptatt av at nødvendighetsstrømmen blir rimelig. Hvordan det gjøres er ikke folk så opptatt av,
bare at det gjøres.
På dette området må politikerne være ærligere. Og dessuten huske på at de bare er folkets tjenere.
Det må sies rett ut hva som må til. Vi kan ikke ha dette forsøket på spill for galleriet hele tiden.

Det er ikke ofte jeg roser mediene. Men i denne saken er media nå på ballen.
Endelig har media skjønt at vi må fokusere på lønnsomhet.

https://www.dn.no/kommentar/politikk/havvind/energi/vindsjan-pa-kaia/2-1-1165849
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Rrn8n8/dette-blir-kostbare-greier
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/z7weyb/regjering-i-motvind-kaster-penger-i-luften
______________________________________________________________
Havvind blir lønnsomt det. Vi må ikke vente i evigheter på det. Det som står i Energimeldingen er for konservativt.

Selvkost pr. kwt kommer raskere ned enn man har antatt.

Noen kan jo begynne å regne på dette :
Om flytende fundament med påsatt mølle koster 150 - 250 mill. kr. å anskaffe.
Levetiden kan settes til 35 år. Men mye av konstruksjonen kan mye mulig ha lengre levertid.
Ettersyn, vedlikehold og reparasjoner ; 60.000 $ pr. mølle i året. (Trolig mye lavere ved skikkelig stordrift).
Årlig strømproduksjon pr. mølle : 80 - 100 GWh.
Hvilken kapitalkostnad må det regnes med ? Herunder inkl. nedskrivning for levetiden.
Hva koster kabling ?
Hva blir selvkost pr. kwt utfra disse forutsetninger ?

30 øre er nok innen rekkevidde om ikke så lenge. Kanskje enda lavere. Og inkl. park-kabel og ilandføringskabel.
Folk flest vil at staten både tjener penger på strømeksport, samtidig som det internt i Norge holdes moderate strømpriser til nødvendighetsforbruket.
Og overskudd fra strømeksport overføres til oljefondet el. omdøpt til energifondet el. sparefondet.

Det blir bra

Bare på "prøvestadiet" ennå

Full fræs blir det fra ca 2030 og de neste 10-årene, det går så det griner da
men mest utenfor Norge

Det burde IKKE bygges bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II. Det er for dypt der ; 60 meter o.lign.
Der burde det utplasseres lønnsom flytende havvind isteden. Rundt 2026 - 2028 burde dette være mulig.
Og alt kabelnett i forbindelse med dette bør være norskeiet.

30 øre/kwt snakker jeg om for flytende havvind å produsere.
Kan vi selge den på eksport til 1,80 kr., så er det god butikk.
Egentlig har vi mye strøm i Norge. De klønete politikerne har
bare ikke fått til å allokere kontantstrømmen riktig, slik at husholdninger,
næringsliv og industri får den mengde billig strøm de trenger.
Vannkraft er mange steder enda billigere enn 11 øre.

Hei folkens:))

Og...hele dette prosjektet faller inn under kategorien kreativ bokføring, folkens - de største og mest avanserte vindturbinen produserer 14 Gwh pr. år - turbinene produserer kun under visse vindforhold og bare når vinden er mellom 4 og 25 meter pr. sekund - beregningene som ligger til grunn for økonomisk bærekraftige vindprosjekter har en papir/fantasiproduksjon på 80/100 Gwh pr. turbin for å gjøre seg lekker for investorene - i Tyskland har samtlige vind prosjekter produsert mye mindre enn forespeilet, noe strømprisene i Europa og Sør Norge er beviset på - hvis dette grønne luftslottet skal bli økonomisk lønnsomt må strømprisen ligge godt over 5 kr. kWh til forbruker - read our lips - skrekk og gru...ZnageZz....

Estimert produksjon fra en vindturbin beregnes ved å gange maksimal effekt med antall fullasttimer. Eksempelvis vil en vindturbin med installert effekt 4 MW og 3500 fullasttimer gi en estimert årsproduksjon på 14 GWh.
https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kraftproduksjon-fra-vindturbiner/

-TaKK-

Lykke til

Hilzen
Tille Lulla

Det som er papir og bokføring er regjeringens selvkost på 69 øre. Derfor la de seg på 70 øre.
Nå fins 16 MW mølle. Og det snakkes om 20 MW.
Fullastimer blir høyere i norsk farvann med bedre vind. Store møller når også høyere opp i luften
og fanger bedre vinder der. Derfor opereres det med både 4000 og 5000 fullasttimer på havvind.
Flytende havvind har den fordel av de kan settes der det blåser best. 16 MW x 5000 t = 80 GWh.
100 GWh møller er underveis. Og et år har som kjent 365 x 24 = 8760 timer. Og stål koster til opp-
lysning 6000 kroner/tonn.

Hjertesukk:
Det legges nå opp til en havvindstrategi om "mest mulig kWh, for minst mulig penger". Et klokere og mer langsiktig alternativ kunne vært " mest mulig norsk vekst for pengene".
Men, det er bestemt at kostnadene skal ned og havvind skal legges ut på auksjon. Den med lavest bud vil som hovedregel vinne. Resultat: værsågod Kina, kom og bygg havvind hos oss. For øvrig tror jeg ikke Slagsvold Vedum er noen god pokerspiller etter dagens pressekonferanse, hvor han ble stilt spørsmål om hvor mye penger staten er villig til å legge i potten. Det famlende svaret om at det er uklokt å røpe betalingsvillighet i forhandlinger får hver av oss tolke selv.

En gang leverte vi vi verdens største løpehjul (vannkraftturbiner) til Kina, har janteloven dempet all vår selvtillit og tro på egne prestasjoner?

Flere av "de norske" alliansene har selvsagt kartlagt teknologi-leverandører word-wide allerede. I tilbudet fra disse vil kinaturbinene komme - for kineseren har ikke sovet i timen. De er rett og slett både smarte, flinke og effektiv (og en del annet)...

Mitt forslag:
Sørlige Nordsjø II og Utsira blokkene burde vært delt mellom de kvalifiserte norske alliansene, altså en bit til deg, en til deg og en til deg. Et samarbeidsprosjekt som vil bidra til utvikling av en hel norsk bransje, selvfølgelig kan ikke alt produseres i Norge, men dersom ikke skal det begrunnes ut ifra det ville vært umulig - Taylorismen regjerer før som nå, her må vi utfordre det etablerte og godt fundamenterte tankesettet hos stat og industrielle kapitalister hvor kortsiktig økonomisk motiv er hovedregel nr 1, 2 og 3.

Ja, det blir selvsagt mer kostbart enn å kjøpe på tilbud (auksjon), men ville vært et unikt samarbeidsprosjekt for å bygge opp norsk industri. For uansett er dette i det lange løp et nullsumspill å betrakte; om det er stat som skal betale eller forbrukerens økte strømregning, så er det uansett penger som hentes fra vi som bor og skatter i dette landet. Er behovet så akutt at vi heller investerer i Kina, eller skal vi ikke ta oss tiden og gripe den muligheten som ligger her nå?

Merkostnaden med norsk industribygging kontra kinaleveranser kan dekkes fra oljefondet, kanskje et par promille vil vært mer enn nok. Det er norsk teknologi som er våre barns framtidige arbeidsplasser.

https://www.dagbladet.no/meninger/fikk-reversert-havvinden-ogsa/75359302
Sp vil kaste mindre penger ut av vinduet enn Ap. Hva med å være litt tålmodige
til lønnsomheten inntrer.
Etter mitt skjønn bør det utplasseres flytende havvind på Sørlige Nordsjø II, ikke bunnfast havvind.
Og INGEN snakker om turbinstørrelse. Det er jo helt avgjørende her.
__________________________________________________________
Ellers er jeg et godt stykke på vei enig med Volve. Her bør norskeiet næringsliv veie tungt.

4 - 5 leverandører på verdensbasis kan levere de store offshore vindturbinene ; Ming Yang, Siemens Gamesa, Vestas, General Electric og Goldwind.
I dette markedet behøver ikke Norge å forsøke å bevege seg inn. (Vi er vel inne på eiersidene i dette via oljefondet). Men på flytende fundament kan Norge
sette seg i ledende posisjoner. Og på montering, utsetting, oppankring, kabling og drift.
Det naturlige og nærmest helt nødvendige er å montere installasjonene i havner i Norge. Her bør vi ikke slippe til utlandet, for å verne om norsk industri.
Det er her vi skal bygge den verdensledende kompetansen på flytende installasjoner.

Akkurat disse tingene må nå diskuteres i Norge.
Bunnfast havvind på 60 meters dyp med uspesifiserte turbinstørrelser på Sørlige Nordsjø II, virker helt borte i natten egentlig.
(Equinor kan bygge dette på sine konsesjonsområder på Doggerbank, hvor det er 27 meter dypt).
Flytende havvind er like rundt hjørnet. (Bunnfast på 60 meters dyp må være en foreldet tankegang i februar 2022).

Det burde også være helt unødvendig å bygge ut ulønnsom havvind. Hva slags idioti er dette ?
Og norske skip må få i oppdrag å bringe alle de prefabrikerte bitene til Norge. Norske fartøy skal også utplassere og drifte dette.
Alt dette må i størst mulig grad rendyrkes på norske hender. Slik ethvert annet land ville gjort i lignende situasjon.
Og når lønnsomhet vises ordentlig, burde det egentlig være Statkraft som er byggherre og eier. Norske selskap gis oppdrag.

Utenlandske foretak skal da ikke gis innpass i Norge, for å lære seg å utkonkurrere norsk industri. Snakk om bakvendtland.
De 5 leverandørene av havturbiner skal få sloss om å levere slike til oss billigst mulig. Det er sånn dette må anrettes.
Å montere de, klarer vi selv. Vi skal bare kjøpe naceller og rotorblader strengt tatt. Tårn i seksjoner kan nesten hvem som
helst levere. Utlandet må holdes mest mulig unna norsk farvann. Norsk farvann for Norge.

Havvind kommer i NRK Debatten nå i kveld.
Blir sikkert mye misvisning, underslåing og bløff.

Og mas om elektrifisering av sokkelen. Hva med å vente med å elektrifisere
sokkelen til selvkosten pr. kwt blir lav nok fra et flytende havvindfelt nær plattformene.
Og strebe etter å få til det. Bringe litt olympisk ånd inn i det hele.

Nå skal milliarder kastes ut av vinduet for liksom å vise EU og andre at Norge er en flink disippel i klassen.
Istede for å si, ja vi elektrifiserer straks selvkostprisen er det og det.

Recorden nå med Yara og Equinor viser at det er kastet 27 mrd. kr. ut av vinduet allerede. Mens 2,9 mill.
husstander a 7200 kroner, ville kostet 20,9 mrd. kr. (Penger som egentlig bare bytter plass på ulike kontoer internt i Norge).
Men som har mye å si for moderate lønninger og næringslivets konkurranseevne.
Politikerne rocker vilt oppe i alt dette, uten å skjønne hva de holder på med. Resultatet blir skadelig og sløsete for Norge.

Private foretak høster allerede gevinsten av vindturbiner som er satt opp på land. Over 50% eid av utlendinger og lav beskatning.
Glem snakket om arvesølvet, markedsliberalisme som gjelder.
Fra høyre til venstre. Kun ytterpunktene som er i mot.

Når det kommer til produksjon av turbiner og folk som skal sette det opp bør en gå for det mest miljøvennlige alternativet. Kort reisevei og krav om grønn elektrisitetsproduksjon av møllenes bestanddeler. Det vil si nordisk, altså dansk teknologi.
Tror som en under at kineserne vinner, kun fordi de er rimeligst. At det produseres ved hjelp av kull og må fraktes over halve jordkloden er sekundært. Glemt er regimekritikken. Markedsliberalisme, bare at staten og det private skal tjene penger. Vanlige folk, altså arbeidere som betaler skatt og forventer pensjon når de er sliten, taper kampen mot kapitalmarkedet.
Arbeidsplasser flagges ut, alt blir dyrere og vi tjener dårligere/mister pensjonsrettigheter.

Alt pratet om grønt skifte er en farse. Nye måter å tjene penger på, idealismen er død etter styreverv er inntatt.
Sjekk Nina Jensen sitt engasjement hos majoritetseier i Aker Bp om lurer på hvorfor jeg mener dette.

Jeg tror nok det er bedre å satse på vannkraft. Den kraften kan brukes i mer enn 100 år og svært
lite driftskostnader. Og vi kan forsyne kraftmarkedet når vi ønsker det, mye lettere å regulere.
Vindkraften fungerer ikke når det ikke blåser og det blåser nesten ikke på de kaldeste dagene om vinteren.

NRK Debatten viste et skremmende dårlig nivå på alt sammen. Jeg bodde i utlandet når store tabber ble begått
i årene rundt 2015. De vi så i dag er LANGT UNDER PARI for et energiland som Norge. Flytende havvind på
de virkelig egnede stedene vil få mye lavere selvkost pr. kwt mye raskere enn det man tror. Det mangler mye
kunnskap om dette tydeligvis.
Mht. å oppnå lave strømpriser i Norge, så skjer ikke det ved å tilføre mer kraft. Fordi kraften forsvinner til
utlandet som vil betale mer. Enten må Norge si opp EØS-avtalen for å stå fritt med sin disponering, eller så
må staten bytte overskuddspenger fra kraft ut til husholdninger, næringsliv og industri.
Evt. kan Nord-Norge reddes ved å skjerme det området vekk fra øvrige Europa. Hvis det går i forhold
til EØS/ACER/Energipakke 3 osv.

Vestlandet maser på mer industri, men blåser i hensynet til Norge som helhet. Vestkysten få mer
industri, men vi må gjøre det på den riktige måten. Aller best er det nok å komme seg ut av tvangstrøyen EØS.

Blir som å love 50 km rekkevidde på elbilen og så går den bare 35 når temperaturen er feil vei.øø

For å forsøke å få et forenklet bilde av dette pr. 2027 (i 2022 kr.) :
Vindturbin montert oppå flytende fundament. Sveipearealsdiameter 240 - 245 meter. Anskaffelsespris 225 mill. kr.
Årsproduksjon 90 GWh pga. utplassert på et godt område, og turbin og rotorblader designet etter dette.
Kapitalkostnad for investeringen : 5 % p.a. 5 % av 225 mill. kr. = 11,25 mill. kr.
Levetid 33 år. (225 : 33 = 6,80 mill. kr. pr. år) (Levertid på deler av installasjonen kan vare lenger).
Ettersyn, vedlikehold og rep. pr. mølle i en større park : 60.000 $ avrundet til 0,55 mill. kr. pr. år.
Kapitalkostnad, ettersyn, vedlikehold og rep. for kabling : 0,45 mill. kr. pr. år (bare for å bruke et forenklet cirkatall).

Da har vi årlig kostnad på 19 mill. kr. Fordelt på 90 GWh blir dette 21,1 øre pr. kwt. I såfall en veldig attraktiv selvkost.
Kan strømmen selges for f.eks. 150 øre pr. kwt er det kjempebutikk.
Det er jo dette vi bør konsentrere oss om. Og her vil mye av investeringskostnadene kunne tilfalle Norge, ved
at arbeidet utføres i Norge av norske arbeidstakere.
Det er ved masseproduksjon at kostnadene kommer lavt. Stål koster bare 6000 kroner tonnet.

Hvorfor surrer vi med 116 øre på Utsira og 69 øre på Sørlige Nordsjø II ? Hvilke møller tenker man seg her ? 7 el. 8 MW ?
Det er i såfall gårsdagens teknologi så det holder. (Nesten all europeisk vindkraft pr. i dag består av foreldet teknologi,
som man i 2027 vil riste på hodet av). (Masse europeiske møller utplassert i dag er 5 MW eller mindre. Og ofte på områder
med dårlige vindforhold, og helt uten balansekraft. Masse møller er bare på 2 - 3 MW pr. stk).
Jeg snakker om 20 MW pr. stk. (Det er gode vindforhold sammen med mølledesignet som muliggjør høy MW).

Havvind utplassert på områder med gode vindforhold gjør også at en oppnår flere såkalte fulleffektstimer. Dvs.
strømproduksjonen dabber av mindre enn ved andre vindkrafts produksjonssteder. Og trenger mindre balanse-
kraft enn ellers.

Sikke en masse tull i tråden her generelt. Hold da op.
Simple fakta:

*havvind er konkurrence dygtigt på markeds vilkår (multiple tilskudsfrie projekter - fx i DK måtte man trække lod blandt udviklere )
*havvind er i liga med A-kraft ( se kommende Dominion i US på 2.4GW. A-kraft reaktorer i 0,5 - 1.5GW klasse)
*havvind projekt kan bygges på få år - design + construction time ca. 2-3 år.
*brændstoffet er gratis og en ubegrænset ressource
*vandkraft udjævner belastning - er strøm billig lagres det i vandkraft
*vandkraft er uanfægtet kongen men en begrænset resource

Sjirinowski: fuldstændig rigtigt. Meget lukrativt. Danske elselskab Oersted har tjent styrtende på havvind.
Lagring, forbrugs udjævning osv er der masser af plads til at investere i "on-top" med produktion til 20-30 øre / kwh. Og der er plads til uendelig stigning i gas eller kulpriser. Stadig 20-30øre/kwh. Renewables er stabiliserende i det store billede og grønt.

Det er selvfølgelig norske øre du snakker her på norsk forum ikke sant Danmark (Rule) ?

https://e24.no/olje-og-energi/i/mrEjA0/slik-blir-regjeringens-energikommisjon?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no
Dette er uverdig. Det er amatørmessig. Feil mandat. Tar for lang tid. Det norske folk vil være på banen mye før dette.
Det er en krigssone i Norge rundt disse tingene. Media er også under pari på disse tingene.

Fint at du bekrefter 20 - 30 øre (NOK) som selvkost på flytende havvind produksjonsklart i 2026 - 2028 Danmark.
Og selvfølgelig burde danske Vestas ligge godt an. Da er leverandøren i nabolaget. Vestas, Siemens og General Electric
er nok å foretrekke foran de kinesiske Ming Yang og Goldwind. Men det er jo egentlig bare naceller og rotorblader
Norge trenger å kjøpe. Resten får Norge laget ulike steder på kloden, eller lager selv. Er Vestas rimelige på tårndeler.
kan vi kjøpe de korttransportert fra dere. Og Danmark kan kjøpe flytende fundamenter av Norge. Det kan f.eks. kjøpes
ferdigbygget og ferdig tilslept. Norge kommer til å sette alt inn på å bli "olympiske mestere" i konstruksjon, industrialisering,
montering, utsleping og oppankring av flytende fundamenter. Herunder hva de skal lages av og settes inn med, for å tåle
opphold i salt havvann over lang tid.
Norge må bygge minst en gigantisk tørrdokk for dette, hvor 3 - 5 fundamenter kan settes sammen samtidig. Med kraner
på begge sider hvor de prefabrikerte bitene heises på plass og settes sammen. Og hvor det må være tilstrekkelig dyp og
bred led på utsiden av tørrdokken. (Dette er ikke så lett å få til i mange land). Utsleping og oppankring er Norge i verdens-
klasse på. Selve monteringen krever neppe all verden med arbeidsplasser. Men fremskaffelse av de prefabrikerte bitene
kan kreve det. Og kanskje de fremstilles i Norge ved bruk av havvindskraft med selvkost 20 - 30 øre (NOK) pr. kwt ?
Norge får begynne som stål-elementsbyggere og betong-elementsbyggere. Malm utskipes fra Narvik havn. Og en rekke
betong utvinningsanleggninger fins i Norden. Likeens sandtak.
Norske vannkraftverk og vannmagasin rustes opp. To-etasjes eller fleretasjers magasin bygges for tilbakepumpning av
vann ved superbillige strømpriser. Norge må videre eie kablene helt til de utenlandske kundenes strender. Det er vilkåret
for å få kjøpt strøm. Tilbakepumpningskonseptet gir mer balansekraft. Og må sees som en viktig del av det hele. Og dette
burde egne seg særlig godt i den sydligste del av Norge, med best nærhet til behovet for balansekraft. Havvind med flere
fulleffektstimer enn normalt pga. store vindturbiner og bedre forhold kommer også inn her. (95 % av dagens vindmølleparker
i Europa vil kanskje ikke bli fornyet etter utgått levetid, pga. foreldet ulønnsom teknologi med lav virkningsgrad på steder med
dårlige vindforhold. Dette har vært subsidiert produksjon ).
Potensialet for avdanket europeisk vindkraft har vært et totalt fraværende element i den norske energidebatten. Det er uverdig
for et energiland som Norge.

Norge kan begynne som skraphandler innen avdanket europeisk vindkraft. Hverken rotorblader, naceller eller
tårn kan gjenbrukes direkte. Delene er for små alle sammen. Metallet må smeltes om. Og møllene må
demonteres. Materialet i rotorbladene gjenvinnes ?
Selvkosten på småmøllene har vært for dyr, og de er ofte plassert på steder folk vil slippe å se de.
Norge kan bli storgjenvinner av alt dette. Vi har skip og vi har havner.

Her noe jeg tilfeldigvis kom over på transportstyrelsen.se :
Ny vägledning om nedmontering av vindkraft
Enligt lag är verksamhetsutövare skyldig att efterbehandla marken när vindkraftverk plockas ner. I en ny vägledning ger Energimyndigheten och Naturvårdsverket rekommendationer om hur det bör gå till.

Än så länge är erfarenheten från att montera ner vindkraftsanläggningar inte så stor i landet, men med tanke på senare års kraftiga vindkraftsutbyggnad kommer det att bli en allt vanligare fråga.

I vägledningen ger myndigheterna råd bland annat kring frågor som lämplig efterbehandling av mark- respektive vattenområde, tidsplanering och ekonomisk säkerhet.

Vägledningen har tagits fram gemensamt av Energimyndigheten och Naturvårdsverket i samverkan med andra myndigheter och aktörer. Länk till vägledningen.

Läs mer på Energimyndighetens webbplats och på Vindlov.se.
________________________________________________________
Her fremgår at Sverige ser for seg en økende nedmontering av svensk avdanket vindkraft i fremtiden.

Man må ikke gå i samme fellen som norske kunnskapsløse politikere har gjort. ALDRI sammenlign stabil og regulerbar vannkraft med ustabil og tilfeldig vindkraft.

All ustabil vind og solkraft trenger en running reserve - som kan erstatte et totalt utfall av den ustabile krafta.

Det betyr selvsagt at den fantastiske politikken som Putin har fått sine tilhengere i Tyskland med på - er den største trusselen mot Europeisk stabilitet - som vi har sett etter krigen. De har tatt livet av den stabile krafta - uten å ha noe å erstatte den med.

Vindkraft kan derfor aldri erstatte en stabil kraftkilde - men kun legge seg oppå denne.

Danskene fyrer forresten med trepellets - som forøvrig har 50% større CO2 utslipp enn kull. Til tross for dette og massiv avskoging har EU klistret et Svanemerke på danskene. Verden vil bedras….

Poenget med norsk havvind er at den kan tilbys med balansekraft på toppen. Det har andre land fraværende eller meget dårlig evne til.

Denne balansekraften fremskaffes på flere ulike måter :
1. Vannmagasin og vannkraftverk. (Til og med snø på bakken inngår). (Norge har bl.a. europas største fjellvidde, og hvor det fins mye snø).
2. Tilbakepumpningskonsept ved bruk av fler-etasjers vannmagasin. Flere etasjer kan bli nødvendig for kapasitetens skyld.
For å ha tilgang på nok vann å tilbakepumpe fra.
3. Flere fulleffektstimer ved norske havvindmøller pga. gode vindforhold og store møller som når høyere opp, der bedre
vinder fins. Dvs. det oppstår færre timer som trenger balansekraft. Det er forskjell på f.eks. 3200 og 4600 fulleffektstimer.
En slik virkelighet gir 1400 færre timer med balansekraftsbehov enn ellers. Av døgnets normale forbrukstimer er dette en ikke uvesentlig faktor.
4. Kanskje lagringsbatterier, hydrogen, gass, atom, tremasse og olje kan fungere som litt balansekraft også. Ting Norge kan
levere, utenom atom.

@sjironowski:
Det framstår som at du er godt kjent i energimarkedet og bringer inn gode refleksjoner også i et større perspektiv. Takker deg for gode og konstruktive bidrag i debatten ;)