Grunnen til at det er vrient å identifisere hva sakene handler om er fordi mye av aktiviteten hans er "skuespill". Han "opptrer" for et publikum av velgere eller sponsorer i en dramatisert rolle som skal vise at han gjør en innsats. Man får en rekke enkelt-scener som hører sammen med ting som har skjedd tidligere
* Fra 22. mars holdt han en rekke pressekonferanser om en whistleblower og mystiske dokumenter han hadde blitt vist.
* Whistlebloweren ledet videre til Susan Rice og en sak om demaskering av navn på amerikanske borgere.
* Han hadde noen lokale pressekonferanser i mai/juni om stevninger han hadde sendt til FBI, NSA og CIA.
* Sent i juli så sendte han folk til London for å opprette kontakt med Christopher Steele -- uten å lykkes.
- - - - - - - - - - Disse danner bakgrunn for brevet av 28. desember
* Den 24. august sendte han stevninger til DOJ (Jeff Sessions) og FBI (Christopher Wray).
* DOJ ba om forlengelse av fristen den 31. august
* Devin Nunes svarte med et sammendrag den 1. september.
http://i2.cdn.turner.com/cnn/2017/images/09/06/nunesletter.pdf
* Han hadde en planlagt høring den 14. september som ble utsatt.
* Det har vært noen møter hvor komiteen har blitt forevist dokumenter.
* Det har trolig vært noen brevveksling i begynnelsen av desember.
- - - - - - - - - - -

I tillegg til punktene ovenfor så har Devin Nunes også hatt en sak mot firma Fusion GPS om utlevering av bankutskrifter i oktober og november. Enkelte opplysninger kommer fra den saken.

PROBLEM
Stevning 24. august og brev 1. september ble sendt til AG Jeff Sessions istedenfor til Deputy AG Rod Rosenstein. Det virker som om Devin Nunes bevisst har sendt saken inn på et "villspor" ved å sende brev til en som har meldt seg inhabil. Det samme gjelder for stevningen til FBI som ble sendt til nyutnevnt FBI-direktør Christopher Wray istedenfor til nestsjef Andrew McCabe. Verken Jeff Sessions eller Christopher Wray har hatt noen direkte kontakt med saken det gjelder.

Dette var så spesielt at jeg kommenterte det i en post på det gamle forumet.

Man bør tolke den nye saken som en form for "skuespill". Alt det andre Devin Nunes har gjort har vært ulike former for "skuespill". Det har vært mye "hot air" men veldig lite substans i de tingene han har drevet med. Det har vært mye "falsk informasjon" i form av ting som har blitt dramatisert opp.

Den nye saken er en form for "fisketur". Devin Nunes "kaster ut snøret" i håp om å få napp på det han tror er storfisker.
• Former DOJ Associate Deputy Attorney General Bruce Ohr;
• FBI Supervisory Special Agent (SSA) Peter Strzok;
• FBI Attorney James Baker;
• FBI Attorney Lisa Page;
• FBI Attorney Sally Moyer; and
• FBI Assistant Director for Congressional Affairs Greg Brower.

Disse skal være direkte eller indirekte linket til en eller flere av disse tingene:
* Russland-saken -- etterforskning av Donald Trumps valgkamp-team.
* Dossieret fra Christopher Steele.
* Fusion GPS eller Glenn Simpson

For at det skal gi noen mening så de være forbundet på meningsfylte måter, f.eks. at de har hatt meningsfylt kontakt med noen om noe som er relevant for saken.

Et problem i denne saken er at vi kun ser den ene siden av saken. Vi ser den slik Devin Nunes tolker den. Han legger mye større vekt på sine egne argumenter enn på motargumenter.

Brev fra Devin Nunes 28. desember er basert på hans eget brev av 1. september.
* Pluss ting som har skjedd i mellomtiden fra 1. september til 28. desember.
* Pluss ting som har skjedd i perioden fra mai til september.

Brevet hans gjenspeiler at han har møtt motstand fra DOJ og FBI på kravene hans om utlevering av dokumenter. Brevet gjenspeiler reaksjonene hans på denne motstanden men ikke hvilke saklige grunner de har oppgitt for å nekte å utlevere dokumenter.
* DOJ skal normalt vise til et lovgrunnlag for å gi avslag.
* Neste henvendelse fra Devin Nunes kan bestride dette lovgrunnlaget.

Dette har ikke skjedd. Istedenfor å vise til DOJs lovgrunnlag så viser han til sitt eget lovgrunnlag om straff for å unnlate å svare på stevninger. Det er fullt tillatt å bestride stevninger helt eller delvis. Straffegrunnlaget bortfaller hvis stevninger bestrides skriftlig.

Det er derfor jeg kaller dette "skuespill". Det følger ikke normal praksis som man må følge hvis man skal innhente dokumenter ved hjelp av stevninger. Mottakeren av en stevning har rett til å bestride stevningen helt eller delvis. Den som sender stevningen kan bli nødt til å forsvare lovlydigheten av stevningen. Det ender ofte opp med at avsenderen må gi etter på haugevis av ting.

Devin Nunes ser ut til å ha temmelig minimal juridisk innsikt -- liten innsikt i hvordan ting fungerer i praksis. Han bruker "mentale bilder" av hvordan han forestiller seg at ting fungerer. Han har forestilt seg å bruke Capitol Hill Police til å arrestere folk om de nekter å adlyde ordre. Han har forsøkt å bygge opp et grunnlag som kun tar hensyn til hans egen saksfremstilling -- at FBI og DOJ har nektet å etterkomme ordrer -- men ikke noe om motargumentene de har brukt.

Det er dette som har skjedd om og om igjen siden mars. Man får en temmelig dramatisk fremstilling fra Devin Nunes om hva han mener har skjedd. Dette faller sammen når andre ser på de samme tingene.

Jeg har brukt uttrykket "skuespill" om mange forskjellige ting. Jeg regner det som en form for "skuespill" hvis politikere eller andre forsøker å gi inntrykk av noe som ikke stemmer med virkeligheten eller som stemmer dårlig med virkeligheten.

Devin Nunes forsøkte f.eks. i mars å gi inntrykk av at han hadde blitt kontaktet av en whistleblower som hadde vist ham dokumenter.
* Det viste seg etterhvert at whistlebloweren jobbet for det Hvite Hus.
* De gjennomførte et skuespill for å kamuflere at dokumentene egentlig kom fra det Hvite Hus.
* De forsøkte å gi inntrykk av at dokumentene hadde blitt lekket til et stort antall personer.
* I en hel uke så hadde man kun Devin Nunes' vage beskrivelser å forholde seg til.
* Saken falt delvis sammen da andre fikk se dokumentene.

Historien hans var rett og slett ikke EKTE. Det var ikke en ekte whistleblower men en han hadde skapt selv gjennom skuespill. Det var ikke noe nytt og ukjent materiale han ble tilbudt. Det dreide seg isteden om et forsøk på å kamuflere opphavet til dokumentene -- på å gi inntrykk av at de var nye og ukjente. Han spilte skuespill om hvor "concerned" han følte seg. Han spilte skuespill om å bli kontaktet av en whistleblower.

Et annet eksempel på "skuespill" er House Judiciary Committees forsøk på å få oppnevnt en ekstra Special Counsel.

Et tredje eksempel er Sheriff Joe Arpaios pressekonferanser i Birther-saken.

Folk blir bokstavelig talt dummere av disse skuespillene. De er rettet inn mot folks godtroenhet og naivitet. De forsterker disse tingene når folk godtar "skuespill" om og om igjen. Det gir mer eller mindre permanente skader på logisk sans og virkelighetsforståelse. Man mister evnen til å skjønne hvorfor ting feiler -- hvorfor skuespillet brått slutter å fungere.

Fordelen med skuespill er at det gir rom for "skuespillerkunst". Man kan uttrykke følelser og holdninger som man normalt ikke ville ha hatt. Dette kan være egnet i "sosial påvirkning" -- hvis man ønsker at andre mennesker skal føle noe eller godta bestemte holdninger. Devin Nunes klarer trolig å "treffe et marked" som han ellers ikke ville ha klart å treffe med andre fremgangsmåter. Det må være folk som oppriktig ØNSKER å få tingene dramatisert.

Blant de tingene som har vært nevnt i forbindelse med DOJ, FBI og Special Counsel Robert Mueller er temaet "partiske folk".
* Peter Strzoks tekstmeldinger til Lisa Page.
* Partipolitisk tilhørighet blant folkene i Muellers team.
* Donasjoner folk har gitt til det demokratiske partiet.

Ansettelsesregler for jurister forbyr politiske ansettelser. Man kan ikke gjøre politisk tilhørighet til en faktor man kan vurdere hvis man skal ansette en jurist. Loven pålegger å vurdere dokumenterbar faglig kompetanse. Den forbyr å vurdere irrelevante faktorer som rase, kjønn, seksuell legning, politisk tilhørighet, osv. -- ting som ikke er relevante for arbeidet. Det er kun for toppstillingene som blir godkjent av kongressen at man kan nominere folk med en bestemt politisk tilhørighet. Man kan ikke fylle et departement med folk som har det samme politiske ståsted som en selv.

Jeg sjekket kongressens regler for "General Counsel" på akkurat det området som gjelder ansettelser av jurister i administrasjonen. Det er beskrevet bl.a. i 2 USC ett eller annet kapittel. Jeg sjekket de første reglene jeg fant mens jeg jaktet på andre regler.

General H.R. McMaster valgte å kvitte seg med folk som fokuserte på politikk fremfor faglig kompetanse. Han kvittet seg bl.a. med 3 "Trump loyalists" Rich Higgins, Derek Harvey, Ezra Cohen-Watnick. Det er vanligvis de som ikke har profesjonelle holdninger som vil bli kastet ut først når en ny leder skal forsøke å rydde opp. Disse 3 folkene satset på "støtte fra flokken" og "støtte ovenifra" -- villighet til å støtte ledere eller andre med samme politiske syn som de selv hadde. De forsøkte å kvitte seg med mulige motstandere -- med såkalte "Obama holdovers". De var avhengig av Michael Flynns, Steve Bannons og Jared Kushners innflytelse.

Devin Nunes, Jim Jordan, Matt Gaetz og andre velger å se bort fra profesjonelle regelverk i presentasjonene sine. De satser fullt og helt på skuespill. De skulle normalt ha listet et lovgrunnlag som pålegger eller forbyr ansettelser av personer som har støttet et politisk parti med donasjoner. Argumentet om at 8 eller 9 personer i Muellers team har støttet demokratiske kandidater gir egentlig ingen mening i forhold til lovverket. Hvis man ikke har noen skrevne regler om temaet "politisk ståsted og donasjoner" så har man heller ikke noe gyldig tema.

I unmasking-saken (Susan Rice, Samantha Power) så brukte Devin Nunes en slags form for "pseudo-logikk" -- en etterligning av logisk tankegang som egentlig er helt meningsløs. Det er ikke å sjekke om konklusjonene er rette eller gale.

Eksempel på falsk logikk:
A. Aristoteles har hår i ansiktet. (argument 1)
B. Alle menn har hår i ansiktet. (argument 2)
C. Aristoteles er en mann. (konklusjon)

Konklusjonen kan selvfølgelig være sann, men Aristoteles kan like gjerne være en tasmansk pungdjevel eller en hund. Det er ikke kun menn som har hår i ansiktet. Det er temmelig vanlig blant pattedyr å ha hår i ansiktet, så det er ikke noe sikkert kjennetegn man kan bruke for å fastslå noe. Tankegangen om at "siden B stemmer med A så må C være sann" er fullstendig meningsløs. Den kan stemme i enkelte tilfeller men den kan like gjerne være usann.

Devin Nunes sjekket alle som temmelig regelmessig hadde rekvirert demaskering av navn i etterretnings-dokumenter. Han gjorde det for å plukke ut mistenkte til en lekkasje som man ikke vet hvordan skjedde eller om den egentlig skjedde. Journalister klarer å få tak i opplysninger på mange andre måter enn gjennom lekkasjer av hemmelige dokumenter.

Når det gjelder disse nye vitnene som skal bli innkalt så vet jeg altfor lite til å kunne analysere noe.

Vitner:
• Former DOJ Associate Deputy Attorney General Bruce Ohr;
• FBI Supervisory Special Agent (SSA) Peter Strzok;
• FBI Attorney James Baker;
• FBI Attorney Lisa Page;
• FBI Attorney Sally Moyer; and
• FBI Assistant Director for Congressional Affairs Greg Brower.

Jeg har sjekket temaet "Devin Nunes' arbeidsmetoder og teorier" siden slutten av mars 2017 i en rekke tråder. Han tenker som en konspirasjons-teoretiker -- det vil si at han har mange teorier om hvordan ting kan ha skjedd og hvem som kan stå bak hendelser. Han forsøker å bekrefte disse teoriene. Han er svak på logikk men det er ikke enkelt å analysere hvilke feil han gjør der. Han er svak på å sette sammen de riktige bitene med informasjon -- han bruker ideer som "B passer sammen med A så B må være sann". Slike ideer er fullstendig meningsløse. Det korrekte er å si at "B passer sammen med A så B er en mulig forklaring". Man bør ikke gå direkte til konklusjoner om at noe er sant.

Arbeidet hans er fylt av slike feilslutninger hvor ting blir betraktet som sanne før de har blitt bekreftet -- før han har utelukket andre muligheter.

Et eksempel som ble nevnt i Susan Rices vitnemål var en rapport om et uanmeldt besøk av kronprinsen av De Forente Arabiske Emirater i desember 2016. Han kom uanmeldt til New York med privatfly med stort følge og skulle besøke den nyvalgte presidenten i Trump Tower. Devin Nunes feiltolket rapporten til å dreie seg om en etterretnings-rapport basert på overvåkning selv om rapporten helt klart kom fra grensekontrollen på flyplassen. Siden det ikke var et etterretnings-dokument så dreide det seg heller ikke om en mulig lekkasje av hemmelige dokumenter av den typen som Devin Nunes skulle granske. Grensekontrollen er ikke en del av Intelligence Community.

Det er her logikken om at "siden A passer sammen med B" feiler. Maskering av navn på amerikanske borgere gjelder for en rekke andre områder enn etterretning. Det at navn er maskert eller blir rekvirert demaskert er ikke synonymt med at rapporter må være av typen etterretnings-rapporter. Devin Nunes er ekstremt svak når det gjelder logiske slutninger. Han mangler rett og slett kunnskaper om hvordan logikk fungerer.

Devin Nunes er svak også når det gjelder å organisere informasjon etter hva som er relevant og hva som er lite relevant. Han roter relevant og irrelevant informasjon sammen i en smørje. Journalister som forsøkte å intervjue ham i mars klarte ikke å fremskaffe særlig meningsfylte opplysninger.

House Intelligence Committee skulle granske 2 hovedområder da de startet i mars 2017:
1. Lekkasjer av hemmelige dokumenter eller opplysninger til pressen.
2. Russisk innblanding i valget 2016.

"Demaskering av navn" var et undertema til det første punktet. Det var en "mulig komponent" i enkelte lekkasjer. Man hadde ubekreftede opplysninger om at president Obama hadde tilrettelagt for at "raw data" kunne spres internt mellom ulike etterretnings-organisasjoner. Man hadde ubekreftede rykter om at Obama-administrasjonen hadde spredd hemmelig materiale blant ledere i etterretnings-organisasjonene. Man hadde et "mistenkelig forhold" i at Michael Flynns telefonsamtaler med ambassadør Kislyak hadde blitt kjent av pressen tidlig i januar 2017. Man hadde haugevis av andre mistenkelige lekkasjer til pressen.

"Collusion" var et undertema til det andre punktet. Det var en mulighet for at amerikanske borgere kunne ha medvirket til eller ha bistått den russiske innblandingen.

Det var logisk sammenheng mellom hovedtemaene i at vitner gjerne hadde innsikt på begge områder. Det var mindre sammenheng mellom under-temaene. Det var meningen at de skulle forsøke å forholde seg til hoved-temaene når de innkalte vitner.

Devin Nunes valgte å spore av komiteens arbeid da det ble kjent at FBIs etterforskning av "russisk innblanding i valget 2016" også omfattet "Donald Trump's campaign". Dette førte til at komiteens arbeid stoppet opp i 6 uker. De 2 under-temaene ble omgjort til hoved-temaer. Komiteen har omtrent permanent sporet av fra temaet "lekkasjer til pressen". Nå er det isteden komiteen selv som står for de aller fleste lekkasjene.

Devin Nunes har relativt liten støtte i eget parti. Det er en rekke folk som forsøker å holde ham på avstand -- "la ham holde på alene". Trey Gowdy er blant de som forsøker å holde ham på avstand.

Den nåværende planen hans er å fullføre en rapport som påviser korrupsjon eller konspirasjon i FBI og DOJ -- at det er en slags "Deep State" som påvirker avgjørelser og motarbeider president Trump. Det er basert blant annet på ideen om at Trump-dossieret ble "produsert" for å skape et falskt grunnlag for å kunne iverksette overvåking av Trump-medarbeidere og til å innlede etterforskning mot Trumps valgkamp-team i 2016.

Delvis med seg på laget så har han trolig noen av republikanerne i House Intelligence Committee. De har holdt møter bak lukkede dører i desember. Han er nødt til å ha noen til å med-signere på en rapport. Han må ha et flertall av et flertall -- et flertall av komiteen må vurdere materialet og et flertall av disse må godkjenne det.

Eksempel:
Hvis det er 24 medlemmer i komiteen så holder det med 13 medlemmer for å ha et flertall til å vurdere materialet. Et flertall av 13 medlemmer er 7 medlemmer til å godkjenne materialet og signere en rapport.

Devin Nunes har hatt ryggdekning fra Speaker of the House Paul Ryan. Han har fått mesteparten av aktiviteten forhånds-godkjent av Paul Ryan.

Jeg forsøker å sjekke hvor solid saken hans er. Det virker som om han er ute på fisketur -- at han håper å treffe på noe som han er sikker på at finnes nede i dypet -- dvs. blant de dokumentene han forsøker å innhente eller blant de vitnene han forsøker å intervjue. Det vil si at saken ikke er særlig solid. Den mangler bekreftelser.

Peter Strzoks tekstmeldinger har f.eks. temmelig begrenset verdi som bevis. Man har sett 375 av disse tekstmeldingene. De var ikke spesielt sjokkerende. De var ikke mer sjokkerende enn Rex Tillersons "Fucking moron" kommentar.om Trump eller senator Corkers kommentar om at det Hvite Hus kunne sammenlignes med en barnehage.

Når det gjelder Bruce G. Ohr og Nellie Ohr så vet man altfor lite til at man kan trekke noen konklusjoner.

Jeg har kommentert at Devin Nunes bruker en slags "pseudo-logikk" -- en slags falsk logikk. Det at opplysninger passer sammen med noe behøver ikke å bety at de er sanne eller relevante. Det at de er sanne behøver ikke å bety at de er relevante. Det at Aristoteles har hår i ansiktet behøver ikke å bety at Aristoteles er en mann. Han eller hun kan like gjerne være et tamt vortesvin som noen har gitt et pent navn.

Devin Nunes har klare logiske svakheter i resonnementer. Man må ha evnen til å kunne skille mellom ulike ting for å kunne anvende logikk. Logikk er først og fremst analytisk. Man adskiller argumentene fra hverandre for å se på hvert argument ett for ett -- før man igjen setter dem sammen til en helhet.

MICHAEL FLYNNS TELEFONSAMTALER MED AMBASSADØR KISLYAK

Michael Flynn hadde telefonsamtaler med ambassadør Kislyak den 29. desember 2016 som visstnok ble snappet opp av FBI i rutinemessig avlytting av den russiske ambassadøren. Han hadde hatt andre telefonsamtaler med Kislyak en uke tidligere. Det spesielle med samtalene 29. desember var at de skjedde samme dag som Obama offentliggjorde nye sanksjoner mot Russland -- bl.a. å utvise 35 diplomater.

Pressen fikk kjennskap til at samtaler skulle ha skjedd og hvilken dato de hadde skjedd den 12. januar. De fikk ikke kjennskap til at samtalene skulle ha blitt oppfanget som "incidental interception". Det vil si at pressen bare fikk "lovlig informasjon" og at det ikke var noen lekkasje av hemmelige opplysninger. Michael Flynns kontakter med utlandet var et tema som hadde blitt åpenlyst diskutert og omtalt av pressen i mer enn en måned.

Devin Nunes har hatt en teori om at pressen fikk kjennskap til Michael Flynns telefonsamtaler gjennom lekkasjer av hemmelige dokumenter -- bl.a. utskrifter av samtalene. Han mener at noen må ha demaskert Michael Flynns navn i slike rapporter -- og at rapportene har blitt spredd internt blant folk i Intelligence Community -- og at de deretter har blitt lekket til pressen.

Til støtte for de teorien så har han avisomtaler som delvis bekrefter teorien.
* 12. januar 2017 NYT -- en artikkel om at Obama har utstedt en ordre som skal gjøre det enklere å dele "raw data" mellom agencies i IC.
* Den historien har blitt "bekreftet" av mange ulike kilder, bl.a. av en ACLU-advokat og Judge Andrew Napolitano.
* 2. mars 2017 NYT -- en artikkel om at Obama-administrasjonen brukte de siste dagene og ukene på å spre informasjon internt i IC.
* Den historien ble "bekreftet" av Evelyn Farkas i et MSNBC-innslag i "Morning Joe".

Jeg mener at de 2 historiene er villedende. De er troverdige nok på overflaten men de tåler ikke å bli sjekket nøyere. De 2 historiene ble begjærlig omfavnet av konspirasjonsteoretikere fordi de "bekreftet" andre teorier om at Obama skulle ha lagt ut snubletråder for den nye administrasjonen og at en "Deep State" var ansvarlig for lekkasjer. Man har et system hvor teorier blir "bekreftet" av andre teorier -- hvor troverdige historier bekrefter andre troverdige historier. Det er veldig mye "historier" og veldig lite substans.

Devin Nunes er en konspirasjonsteoretiker. Arbeidsmetodene hans er gjenspeilinger av hvordan konspirasjonsteoretikere jobber. Den eneste forskjellen er at han har bedre tilgang til informasjon.

Normal etterforskning eller research vil ta utgangspunkt i at det vil finnes flere mulige svar. Man har metoder for å unngå å låse seg fast til bestemte teorier. Konspirasjonsteoretikere gjør det stikk motsatte. De låser seg fast til en teori og forsøker å bevise at teorien er sann. De tar utgangspunkt i at det kun finnes ett sant svar og at de selv har funnet det svaret.

Metoden man bruker for å teste om ting er sanne eller usanne er forskjellige.
* Normal research bruker noe eksternt til å teste ting, f.eks. et standard regelverk med kriterier for om ting skal godkjennes eller ikke.
* Konspirasjonsteoretikere bruker noe internt til å teste ting, vanligvis sin egen teori.

Devin Nunes testet det faktum at pressen hadde fått kjennskap til Michael Flynns samtaler mot de ideene han hadde snappet opp fra New York Times, Washington Post, Fox News og andre -- om at Obama-administrasjonen hadde lagt ut snubletråder og hadde gjort det enklere å dele "raw data" internt mellom etterretnings-organisasjoner, og at de hadde brukt de sise ukene og dagene på å spre informasjon som siden kunne lekkes av en "Deep State". Han fikk temmelig skrudde forestillinger om hvordan disse lekkasjene skulle ha skjedd.

Han har brukt mye av tide på å bevise sine egne teorier om hvordan lekkasjene skal ha skjedd.
* Det faktum at folk som Susan Rice har rekvirert demaskering av navn har blitt tolket som del av operasjonen med å spre materiale.
* Hyppigheten på demaskering har blitt tolket som indikator på ulovlige formål.
* Han kobler sammen demaskering med lekkasjer -- "unmasking and dissemination of classified material".
* Han har temmelig merkelig beskrivelse på hvordan demaskering foregår -- at folk har bedt om å få demaskert navn på medlemmer av Donald Trumps valgkamp-team.

Han bruker metoder for å få de ulike elementene til å henge sammen -- til å passe sammen som en mer komplett teori. I normal research så gjør man det stikk motsatte. Man forsøker ikke å beskrive tingene slik at de skal passe bedre sammen med andre elementer -- slik at de skal fremstå som mer troverdige. Man forsøker å beskrive tingene slik de er slik at man kan få vraket dårlige ideer. Man forsøker å unngå å pynte på beskrivelser.
* Demaskering av dokumenter vil f.eks. bli beskrevet som "lovlig rutine-oppgave" og ikke som "del av ulovlig operasjon".
* Hyppighet på demaskering vil ikke bli tolket i noen bestemt retning. Man trenger mer informasjon for å kunne tolke slike ting.
* Man kobler ikke sammen ting automatisk. "Unmasking request" og "dissemination" er 2 vidt forskjellige ting.
* Det er ikke mulig å be om å få demaskert "navn på medlemmer av Donald Trumps team".
├─ Man kan kun be om å demaskert det som er nevnt i dokumentet.
└─ Om demaskering av "US person 1" viser seg å være et medlem av Donald Trumps team får man først vite i ettertid.

Dette er typisk for konspirasjonsteoretikere. De forsøker å få opplysninger til å passe inn med en bestemt teori. Det betyr at de må justere beskrivelsene litt slik at opplysninger passer bedre sammen med teorien. Ideen om at Susan Rice utførte lovlige rutineoppgaver passer dårlig inn med teorien om aktive lekkasjer fra en "Deep State".

Konspirasjons-teorier er tros-basert. De er først og fremst rettet mot troverdige presentasjoner -- mot ideer folk kan være villige til å tro på. De er ikke rettet mot den logiske delen av hjernen men mot forestillingsevne og andre slike ting -- en del av hjernen som er mer villig til å godta ting.

Jeg har funnet ut en ting om Devin Nunes -- det at hjernen hans "pynter på" historier når han gjenforteller hva som har skjedd. Den forsøker å forbedre det som virkelig skjedde -- f.eks. hvilke motiver han selv for å gjøre ting. Det skjer i nesten hvert eneste intervju eller lignende sammenhenger. Vanligvis så er det små endringer, men historiene hans utvikler seg over tid slik at han får mange ulike versjoner av de samme hendelsene.

Whistleblower-historien har blitt endret vesentlig i løpet av 9 måneder. Den fremsto for utenforstående som et forsøk på å trekke i nødbremsen og spore av åpne høringer som var planlagt -- som en slags reserveplan han hadde forberedt. 7 måneder senere så har han kuttet ut ubehagelige detaljer -- de tingene han ikke hadde kontroll over. Han gjenforteller historien med seg selv i kontroll -- som en som tok fornuftige avgjørelser.

Jeg har lagt merke til det samme for andre deler av historien hans. Han gjenforteller hendelser ikke slik de har skjedd men slik at de passer inn i en historie med ham selv i sentrum. Han gir seg selv en bedre rolle enn han egentlig har hatt.
* Ifølge Devin Nunes så begynte han å etterforske Fusion GPS allerede i mars 2017.
* Det stemmer at senator Grassley sendte det første brevet til Fusion GPS i mars 2017.
* Devin Nunes begynte først å granske firmaet tidligst i juni/juli 2017. Han kom egentlig ikke igang før i september.

Slike endringer gjør at han kan bortforklare ting som har feilet og som kan fremstå som sløsing med tid. Han har gått på haugevis av nederlag underveis som han forsøker å glemme -- prosjekter som ikke førte til de resultater han forestilte seg. Han har hatt en tendens til å "forsvinne" eller "gjemme seg bort" etter slike nederlag. Han dukker alltid frem igjen etter en tid med nye prosjekter.
* Han forsvant fra mediebildet etter 6. april til midten av mai -- da whistleblower-historien kollapset.
* Han forsvant fra mediebildet etter at Susan Rice vitnet -- da den historien kollapset.

Jeg forsøkte nærmest desperat å finne intervjuer med Devin Nunes om Susan Rices vitnemål i nesten 2 uker uten å lykkes. Devin Nunes simpelthen forsvant fra mediebildet i minst 2 uker etter vitnemålet. Han dukket frem igjen da nyheten hadde blitt gammel.

Denne posten er basert på 3-4 videointervjuer med Devin Nunes fra de siste 3 månedene, bl.a. 2 intervjuer med Laura Ingraham og ett møte med constituents eller supportere.

Jeg skrev i den tredje posten at "det er et problem at vi kun ser en side av saken".
* Vi har fått en vag beskrivelse av stevninger som ble sendt den 24. august til FBI og DOJ.
* Devin Nunes fikk et svar fra DOJ den 31. august hvor de ba om lengre tid på å fremskaffe dokumenter.
* Devin Nunes holdt en oppjaget pressekonferanse om dette den 1. september.
* En vitnehøring den 14. september ble utsatt.
* Det har vært møter mellom DOJ og House Intelligence Committee i perioden mellom september og desember.
* I minst ett av disse møtene så ble det vist frem et hundretalls dokumenter.
* Nyhet om Peter Strzoks tekstmeldinger ble kjent i november.
* Nyhet om Bruce G. Ohr og Nellie Ohr ble kjent i desember.
* Devin Nunes lekket informasjon om manglende respons på stevning i desember -- ved flere anledninger.
* De vitnene som etterhvert ble nevnt 28. desember inkluderte noen flere personer.

I de aller fleste tilfellene så har vi fått høre Devin Nunes versjon av historien men ikke motpartens versjon. Devin Nunes' versjon er sentrert rundt hans egne behov og opplevelser -- f.eks. om at alle motarbeider ham.

(5 minutter intervju i oktober)
Devin Nunes Just Risked Everything To Say Something To Laura That’ll Take Down The FBI(VIDEO)!
https://youtu.be/Naofx-AQZDY

"Devin Nunes' versjon av historien" har flere ganger inneholdt villedende elementer. Selv om de teknisk sett har en viss grad av sannhet så er de allikevel villedende. Han har en tendens til å konstruere historier slik at de skal stemme med teoriene han har.

Han hadde en lang og komplisert historie om at han hadde blitt kontaktet av en whistleblower om dokumenter som hadde blitt lekket.
* Telefonsamtalen han fikk var avtalt skuespill.
* Dokumentene hadde ikke blitt lekket i det hele tatt -- de ble funnet der de skulle være.
* Whistlebloweren var ikke ekte men en som jobbet for det Hvite Hus.
* Whistlebloweren hadde påtatt seg et ulovlig oppdrag med å snoke gjennom hemmelige dokumenter.

Devin Nunes forfalsker ting for å få frem de historiene han ønsker å fortelle. Han prøver å bevise ting gjennom å forfalske bevis. Det han prøvde å bevise var at Susan Rice og andre i Obama-administrasjonen systematisk hadde lekket hemmelige dokumenter om Donald Trump til andre organisasjoner i Intelligence Community -- at det hadde vært organisert spredning av materiale som var skadelig for den nye presidenten. Spredningen skulle gjøre det enklere å lekke informasjon til pressen.

Det er noen som har satt ut slike konspirasjonsteorier -- noen som har plassert ut elementer i en slik teori.
————————————————
ELEMENT 1 Executive Order 12333
12. januar 2017 Obama Administration Releases Long Awaited New E.O. 12333 Rules on Sharing of Raw Signals Intelligence Information Within IC
https://www.lawfareblog.com/obama-administration-releases-long-awaited-new-eo-12333-rules-sharing-raw-signals-intelligence
12. januar 2017 Declassified Order
https://fas.org/sgp/othergov/intel/sigint-raw.pdf
————————————————
ELEMENT 2 Michael Flynn
Alle historiene fra 12. januar 2017 som førte til at Michael Flynn måtte trekke seg.
————————————————
ELEMENT 3 Evely Farkas
1. mars / 2. mars 2017 New York Times historie om at Obama-administrasjonen brukte de siste uken og dagene ...
2. mars 2017 MSNBC-intervju med Evelyn Farkas om artikkelen i New York Times
————————————————

Problemet er at disse elementene ikke passer sammen i virkeligheten. De passer sammen i en konspirasjonsteori om "Deep State" -- at Obama-administrasjonen tilrettela for spredning av hemmelig informasjon til folk dypt inne i systemet som ikke lett kunne oppdages ved lekkasjer til pressen -- at Obama la ut snubletråder for den nye presidenten -- at Obama-administrasjonen brukte de siste ukene og dagene på å spre hemmelig informasjon til et stort antall mennesker -- at lekkasjene om Trump skyldtes disse tiltakene.

Det var den teorien Devin Nunes prøvde å bevise da han diktet opp en ekstern whistleblower som skulle ha vist ham dokumenter som hadde blitt delt av Susan Rice. Han prøvde å bevise at Susan Rice sto bak lekkasjene om Michael Flynns samtaler med ambassadør Kislyak -- at hun hadde demaskert navn på Trump-folk i etterretningsrapporter og at hun deretter hadde delt disse rapportene med folk dypt inne i systemet. De hadde deretter lekket opplysninger til pressen for å presse Michael Flynn ut av stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver.

Konspirasjonsteoretikere leter ensidig etter bekreftelser på at teoriene er riktige. De ignorerer alle opplysninger som motsier teoriene.
* Susan Rice mottok ikke "raw SIGINT" -- hun mottok ferdige rapporter.
* Susan Rice tilhørte en annen de av systemet. Hun var "sluttbruker" og ikke "produsent".
* Demaskering var en normal og lovlig del av arbeidsoppgavene hennes.
* Man har aldri klart å få bekreftet noen spredning av hemmelig materiale.
* Det eneste som har blitt spredd er 1 etterretningsrapport -- den samme som ble publisert 6. januar 2017.

Med bakgrunn i den historien Devin Nunes prøvde å produsere i mars 2017 så er jeg temmelig skeptisk til denne nye historien. Den har de samme elementene med "Deep State" som konspirerer mot Trump-administrasjonen.
* Han har byttet ut hovedmistenkte fra Susan Rice til FBI og DOJ. Jeg tror ikke at han har droppet Susan Rice enda.
* Han har byttet ut komplottet fra "organiserte lekkasjer" til en mer omfattende konspirasjon.
* Han har droppet ideen om å dikte opp whistleblower-kilder.
* Denne gangen så har han innhentet dokumenter selv.

Det han prøver å bevise denne gangen er at aktører i Deep State produserte et falsk grunnlag som kunne brukes til å få FISA-warrants til å overvåke Trumps folk -- slik at de kunne få grunnlag til å iverksette en mer omfattende etterforskning av Donald Trump som kunne brukes mot ham i tilfelle han vant valget. Det var rett og slett en "forsikringspolise" -- en måte de kunne bruke til å avsette Trump som president i tilfelle han ble valgt.

Det sentrale dokumentet i konspirasjonen er dossieret fra Christopher Steele.

Aktørene som har konspirert er delvis innenfor / delvis utenfor "Deep State".
* FBI James Comey, Andrew McCabe, Peter Strzok, Lisa Page, James Baker
* DOJ: Rod Rosenstein, Bruce G. Ohr
* Fusion GPS: Glenn Simpson
* Nellie Ohr (jobbet for Fusion GPS i 2016)
* Christopher Steele
* Diverse journalister som spredde historier
* Demokratene: DNC, Hillary Clinton (betalte for dossieret)
* John McCain / Kramer (spredning av dossieret)
* Obama-administrasjonen: Loretta Lynch, James Clapper, John Brennan
* Natalia Veselnitskaya
* George Papadopoulos
* Robert Mueller (steppet inn da James Comey ble sagt opp)
* Muellers team: Flere navngitte Obama-tilhengere

Det de konspirerte om var å sørge for at det ikke ble reist tiltale mot Hillary Clinton i epost-saken, og å sørge for å kompromittere Donald Trump gjennom å legge ut en felle for ham. Konspirasjonen strekker seg egentlig tilbake til salget av Uranium One. "Alle tingene henger sammen med hverandre".

Det som har skjedd er at konspirasjonsteoriene hans om "Deep State" ser ut til å ha vokst seg stadig større. Han har funnet mange flere brikker som kan passe inn i teorien. Ulike teorier passer sammen med hverandre hvis den sentrale brikken er at det finnes en "Deep State" som trekker i trådene på ulike områder.

I motsetning til Devin Nunes så har Trey Gowdy diverse varselklokker som ringer når man krysser visse grenser. Devin Nunes mangler relevant yrkesbakgrunn. Han vurderer ting fra en personlig synsvinkel og ikke fra en profesjonell. En profesjonell ville ha valgt å bruk en profesjonell målestokk som f.eks. lovverket. Devin Nunes bruker en slags "opplevelse av hva som er rett og rimelig og som derfor burde støttes av loven" -- en egenopplevelse av hvordan lovene burde være. Den avviker fra hvordan lovene virkelig er og hvordan de skal tolkes. Den ta utgangspunkt i at han selv opererer innenfor lovens rammer -- følelsen av å være på rett side av loven. Den godtar å tøye grensene når det tjener egeninteresser.

Jeg vil vanligvis teste mer enn en målestokk fordi jeg ikke er profesjonell -- fordi jeg ikke VET hvilken målestokk som er den riktige. I benådningen av sheriff Joe Arpaio valgte jeg først å se på feil målestokk. Jeg så det som en inngripen i en lovlig juridisk prosess -- at benådningen skjedde på feil tidspunkt i rettsprosessen. Det var slik mange journalister så det. Jeg godkjente deres argumenter som en gyldig målestokk. Jeg endret syn da jeg sjekket hvordan Supreme Court hadde dømt i andre saker som gjaldt benådninger. Domstolene ser benådninger som en nødvendig funksjon -- som noe de ønsker å beskytte. De ser det ikke som "inngripen i rettsprosessen". Benådning kan være nødvendig for å lege sår eller å korrigere ting som virker urimelig på et stort antall mennesker.

Det er viktig å kunne bytte ut "egen-opplevelsen" man har med mer profesjonelle synsvinkler. Domstolenes holdninger til benådninger var langt mer profesjonelle enn de synsvinklene jeg hadde. Devin Nunes ser ut til å mangle denne evnen til å kunne bytte synsvinkel når først har låst seg fast.

Hvis man kan bruke en vag ide som "Deep State" eller "besøkende fra verdensrommet" som en slags nøkkelbrikke så kan man få omtrent alt til å passe sammen.

"Deep State" er simpelthen en variasjon av andre lignende ideer om en slags elite som kontrollerer og påvirker det som skjer -- som hele tiden forsøker å beholde makten den har. Når man tyr til slike ideer så betyr det vanligvis at resten av ideene ikke er særlig solide -- at man trenger noe ekstra for å få teoriene til å henge sammen.

Devin Nunes har tolket motstanden han opplever som et slags bevis på at folk har ting de ønsker å skjule.
* Demokratene i komiteen har forsøkt å hindre ham fra å gjennomføre diverse ting.
* DOJ og FBI har forsøkt å hindre ham.
* Fusion GPS har forsøkt å hindre ham.

Demokratene i komiteen har egentlig forsøkt å hindre ham i å spore av komiteens arbeid fra det opprinnelige formålet. De har ikke godtatt rollen hans som enerådig leder. Adam Schiff krevde å få innsikt i det materialet som Devin Nunes hevdet å ha sett. Han kom til en annen konklusjon enn Devin Nunes. Resten av komiteen kom også til en annen konklusjon.

Etter den saken så har Devin Nunes forsøkt å holde avstand til Adam Schiff -- til ikke å involvere ham i eget arbeid. Devin Nunes har jobbet på siden av komiteen fra april til desember. Han har ikke deltatt i komiteens møter selv men han har blitt representert i møter av en medarbeider. Det er Devin Nunes selv som har valgt å bryte kontakten. Han sørget for å ha en vag rolle som gjorde at han kunne unngå kontakt. Han har i flere tilfeller valgt å gå bak ryggen på komiteen. Det er ikke særlig solid når ledere velger å gjemme seg bort for å beskytte egne interesser. Da er man ikke særlig solid som leder.

FBI og DOJ har hatt andre motiver. Devin Nunes rekvirerte "alt av dokumenter" fra FBI og NSA for en periode på 8 eller 9 måneder -- alle dokumenter som hadde blitt demaskert. Det dreide seg trolig om mange tusen dokumenter fra hver av dem som alle måtte spores opp. En grunn til at folk motarbeider ting er at man stiller fullstendig urimelige krav. Han modifiserte senere kravet til "alt som har blitt demaskert av Susan Rice, Samantha Power, John Brennan og Ben Rhodes".

Henvendelsene fra Devin Nunes til FBI og DOJ har ikke vært basert på profesjonell innsikt. Han har f.eks. ikke satt seg inn i hvilke regler som de er pålagt å følge -- hva loven tillater, påbyr eller forbyr. I ett tilfelle så ba han om at DOJ skulle holde demokratene utenfor -- at de ikke skulle sende kopier av materialet til Adam Schiff.

Fusion GPS har hatt sine egne motiver om å holde navn på klienter hemmelige. De valgte å yte nøyaktig samme motstand mot senator Grassleys forespørsler. Denne konflikten var egentlig temmelig uløselig. Senator Grassley måtte holde seg innenfor komiteens jurisdiksjon. Han var ikke beredt på å føre en sak i retten.

Hvis man plasserer alt under samme merkelapp -- "de må ha noe å skjule" -- så finner man heller ikke ut hvorfor man møter motstand. Man blir ute av stand til å løse slike konflikter. Han ville kunne ha klart å løse noen av konfliktene hvis han hadde satt seg inn i sakene.

Det er Devin Nunes selv som er hovedårsaken til alle disse problemene. Han opptrer i en rolle som ikke er særlig funksjonell. Den er rettet mot å gjøre inntrykk på en gruppe velgere eller andre som liker "vilje til å kjempe mot overmakten" -- folk som vurderer innsats istedenfor resultater. De liker pågåenhet og innsatsvilje og misliker kompromisser. Han forsøker å reflektere et livssyn eller en personlighetstype. En profesjonell ville ha valgt å se på oppgavene først for å se hvilke metoder som kunne være egnet -- istedenfor å bruke ideen om at et bestemt livssyn eller en personlighetstype vil være egnet for alle oppgaver.

Komiteen har fått adgang til å inspisere alle dokumenter de krevde utlevert -- de som ble nevnt i post 1. De får ikke utlevert dokumentene.

http://edition.cnn.com/2018/01/04/politics/paul-ryan-nunes-justice-department/index.html

(CNN)
STORY HIGHLIGHTS
Devin Nunes had been seeking documents from the Justice Department and FBI for months
The House Intelligence Committee chairman reached a deal with DOJ Wednesday
(----------------)

Det er konflikt mellom lover i denne saken -- mellom kongressens rett til innsyn og justisdepartementets plikt til å hemmeligholde ting som ligger utenfor kongressens myndighetsområde. Når kongressen vedtar lover om pliktmessig hemmelighold så skal de normalt også gjelde for kongressen.

Eksempel:
FISA-lovgivningen delegerer myndighet til å foreta reviews av hvordan loven håndteres i praksis til FISA-domstolen, som igjen er pliktig til å informere kongressen gjennom rapporter. FISA-loven gjør ikke ikke noe unntak for kongressen. Den har ikke noen regler om "congressional oversight" utenom den indirekte fremgangsmåten.

Lover tar vanligvis hensyn til kompetanse -- at det kreves særskilt kompetanse for enkelte oppgaver. De delegerer myndighet til kompetent organ. En domstol vil være kompetent på "fact finding" og vil være kompetent til å tolke lovene som gjelder. Kongressen har ikke den samme kompetansen. Den må støtte seg til den eksterne kompetansen som finnes i domstolen.

På samme måte så har kongressen heller ikke kompetanse til å drive etterforskning av kriminalsaker. Den skal normalt ikke ha tilgang til dokumenter som gjelder enkelt-saker som er under etterforskning.

Under den nåværende kongressen og flere tidligere kongresser så har man ignorert kompetanse-regler. Man har støttet seg til gamle lovtolkninger f.eks. fra før FISA-loven ble vedtatt.

OVERSATT TIL NORSKE FORHOLD

Vegtrafikkloven delegerer myndighet til å foreta teknisk kjøretøykontroll til Biltilsynet. Det er ikke opp til Stortingets komiteer å inspisere kjøretøyer for å se hvordan loven fungerer i praksis. Stortinget må benytte den eksterne kompetansen som finnes hos andre. Hvis de ønsker myndighet til å inspisere kjøretøyer direkte så må de sette opp slike ordninger i loven. Det nytter ikke å påberope seg rettigheter i Grunnloven om at Stortinget har et overordnet ansvar.

Den formelle myndigheten til å inspisere kjøretøyer og til å fatte enkeltvedtak om avskilting finnes et godt stykke nede i systemet. Personer eller organer som finnes høyere opp i systemet har ikke formell myndighet.

Jeg mener at Deputy AG Rod Rosenstein har vært litt for tafatt i denne saken. Han er en person som støtter seg til lovverket. Han er veldig god på akkurat det området men han er litt for usikker når det gjelder konflikter mellom lover. Problemet i denne saken er at presidenten er på "feil lag" -- at det er presidenten som er mest interessert i å angripe underordnet departement som etterforsker ham.

Den amerikanske grunnloven har generelle, overordnede regler. Man bruker normalt ikke slike argumenter i en rettssak. Devin Nunes støttet seg til overordnet regelverk som er vanskelig å tolke -- til "Kongressens rett til å foreta etterforskning som er innebygget i myndigheten til å fatte lover".

* En måte å tolke lovene på er å si at en overordnet regel har større vekt enn en underordnet regel. De fleste vil godta det argumentet som "temmelig overbevisende". Doktrinen for overordnet regel kalles Lex Superior. De andre 2 doktrinene som gjelder konflikt mellom lover kalles Lex Specialis og Lex Posterior. Dette er "hjelperegler" som kan brukes hvis andre regler ikke løser konflikten, hvis det fortsatt er tvil om hvilken lov som skal gjelde etter at andre regler har blitt anvendt.

* En annen måte å tolke lovene på er å si at den underordnede regelen har støtte fra den overordnede regelen -- at myndighet delegeres nedover i systemet og at det derfor er den underordnede regelen som er mest relevant. Den underordnede regelen er simpelthen hvordan lovgiverne tidligere har tolket hva den overordnede regelen tillater. Denne trenger flere argumenter enn den første tolkningen for å være overbevisende.

Eksempel:
Overordnet regel om ytringsfrihet kan ikke brukes til å overprøve annet relevant lovverk -- f.eks. om ærekrenkelse eller støyende opptreden. Det er relevant lovverk som setter begrensninger på den overordnede regelen om ytringsfrihet slik at den overordnede regelen skal kunne tolkes hensiktsmessig. Det er de underordnede reglene som skal anvendes -- de som setter begrensninger på ytringsfriheten slik at den ikke blir helt meningsløs.

Jeg mener at man i denne saken har feiltolket lovverket -- at de bruker en vag overordnet regel til å overprøve gyldige underordnede regler som er mer relevante. De underordnede lovene setter begrensninger på kongressens myndighet til å foreta etterforskning. Lovgiverne har begrenset kongressens myndighet gjennom å vedta lover.

Korrekt lovtolkning legger vekt på relevans. Den mest relevante loven skal anvendes. Dette gjelder uansett hvilken rangordning loven har. Det er først hvis det er tvil om relevans at man kan bruke hjelperegler om rangordning. For å tolke lover korrekt så må man først ha et grunnlag i fakta. Det er enkelte tilfeller hvor saksfremtillingen ikke gir rom for tvil om fakta -- hvor saksfremstillingen kan danne dette grunnlaget.

Eksempel:
Bystyrets regelverk om åpnings- og lukketider for butikker vil være mer relevant enn menneskerettigheter når det gjelder enkelt-saker. Det at man har behov for mat klokka 2 om natta når man har vært ute på byen gir ikke grunnlag for å påberope brudd på menneskerettigheter når man finner at alle matbutikkene er stengt -- at man ikke får kjøpt den maten man har behov for. Menneskerettighetene gjelder kun for grunnleggende ting. De forbyr ikke at slike ting kan reguleres gjennom lovverk.

Straks man blir klar over at man ikke ensidig kan støtte seg til teorier om overordnet lovverk så blir tingene enklere å forstå.

Jeg mener at DOJ og FBI på et tidlig tidspunkt burde ha innhentet opplysninger om grunnlaget for etterforskningen.

Når man mottar en stevning eller andre rettslige dokumenter så bør man sjekke at det handler om en konkret sak -- at det er et legitimt grunnlag som kan redegjøres for. Man bør unngå at motparten holder egne kort tett inntil brystet og bare gir vage opplysninger om hva saken gjelder. Jeg har analysert Cease and Desist ordre fra amerikanske advokater til diverse blogger. De har en tendens til å rygge unna hvis man påpeker at de er altfor vage i beskrivelsene -- hvis man påpeker feil eller ensidig tolkning. Man kan styre unna haugevis av søksmål hvis man viser motparten at man er relativt kompetent.

Folk liker lite om man går inn på deres fagområde for å sjekke at de har gjort tingene riktig. De liker ikke denne formen for "overoppsyn" fra utenforstående som de ikke klarer å identifisere klart. Jeg har i et lite antall tilfeller (4-5 ganger) bidratt til å redusere klienters lyst til å saksøke ved å gi advokatene svar (bidra til slike svar).

Det lønner seg ofte å bygge opp en felles plattform i hvordan man ser saken -- at man sørger for å se saken fra motpartens synsvinkel samtidig med sin egen. Hvis motparten er vag i beskrivelser så bør man stille konkrete spørsmål.

DOJ og FBI burde ha påpekt uklarhetene rundt stevningene og ha bedt om å få klargjort disse. Devin Nunes sendte en rekke uautoriserte stevninger. Man bør påpeke slike ting og be avsenderen om å klargjøre hva det handler om. Man bør sørge for at man selv har en klar forståelse av saken og at det ikke er noen tvil. Man bør også komme med motargumenter hvis det er relevant. Man bør også sjekke at motparten har forstått saken riktig og eventuelt påpeke hvis det er noen tvil om motpartens forståelse.

Lovverket begrenser kongressens rett til innsyn i enkeltsaker -- som f.eks. FISA-warrants. Der har myndigheten til å foreta kontroll blitt tildelt FISA-domstolen. FISA-domstolen plikter igjen å rapportere til kongressen om saker den har gransket. Det er slik lovgiverne har tolket hvordan kontroll skal foregå -- at kontrollen skal utføres av et kompetent organ som igjen skal rapportere videre til kongressen. Regelverket gir ikke rom for at kongressen selv skal kunne utføre en slik kontroll direkte.

I granskning av enkelt-saker av den typen så vil FISA-loven være mest relevant. Her går det ikke på rangordning mellom lover. Lovgiverne har sørget for å begrense kongressens rett til innsyn. Da kan man ikke påberope seg en slik rett i andre lover som er mindre relevante.

Såvidt jeg kan skjønne så var de stevningene som ble sendt ut 24. august lovlige. De ble godkjent av flertallet i komiteen i et ordinært møte slik komiteens regelverk krever. Jeg har ikke sett på innholdet i disse stevningene men kun på at regelverket har blitt fulgt.

Stevninger er tvangsmessig innhenting av dokumenter eller tvangsmessig innkalling av vitner. Tvangsmessige tiltak er nødt til å følge formelle regler for å være gyldige. Man må kunne dokumentere at regler har blitt fulgt hvis det reises tvil om gyldigheten. Man må kunne redegjøre for hvilke regler som har blitt fulgt og hvordan de har blitt tolket.

Frivillige tiltak er langt mindre formelle. Der har man gjerne rikelig med spillerom for hvordan ting kan gjennomføres. Senator Grassley driver f.eks. med mange "forundersøkelser" som ikke trenger støtte fra andre i justiskomiteen. Han går trinnvis opp en skala hvor ting blir stadig mer formelle. På laveste nivå så er han lite formell.

Devin Nunes gjør det motsatte av senator Grassley. Han bruker tvangsmessige tiltak der han ikke har orden på det formelle -- der han ikke har grunnlag for annet enn frivillige tiltak. Han har ikke de samme instinktene som senator Grassley. Senator Grassley ser ut til instinktivt å vite hva som trengs av formelle ting. Jeg har sett at han har rettet opp henvendelser og at han har gjort dem mer formelle når parter påpeker uklarheter. Jeg har sett ham redegjøre for grunnlag overfor mindretallet i komiteen -- det å vise de andre at han følger regelverket.

Det er forskjell i personligheten på de to.
* Senator Grassley er klar over at han har begrenset myndighet -- at han må ha støtte fra flertallet i komiteen om han ønsker å gjennomføre ting. Han må selv være istand til å forsvare de tingene han gjør overfor en rekke parter -- dvs. at han må ha støtte fra regelverket.
* Devin Nunes er betydelig mer uklar når det gjelder egen myndighet. Han sørger først og fremst for å ha støtte fra overordnede personer som f.eks. Paul Ryan -- i motsetning til støtte fra regelverket.

Formell myndighet kommer fra regelverket og ikke fra personen som utnevnte han til stillingen som Chairman. I en alvorlig konflikt så vil personen som utnevnte ham bli nødt til å bøye unna for press om regelverket. Paul Ryan vil kun være istand til å gi ham ryggdekning i mindre alvorlige konflikter hvor reglene er temmelig uklare. Paul Ryan vil ikke klare å motstå press på områder hvor det er klare regler.

Jeg forsøkte å sette meg inn i begge sider av saken i rettsaken om bankutskriftene til firma Fusion GPS. Problemet der var at mange av argumentene ble hemmeligholdt. Man fikk kun halvveis innsyn i partenes argumenter. Jeg mangler å se hvordan Thomas Hungar redegjorde for komiteens grunnlag. Jeg kjenner kun noen av argumentene som ble brukt. For å påpeke feil så er man nødt til å se hele argumentasjonen.

Jeg vet at Thomas Hungar skrev omtrent 8 sider argumentasjon om hvor lovlydig kongressens virksomhet var når det gjaldt å etterforske saker og ting -- at etterforskning var en nødvendig del av kongressens arbeid. Han argumenterte også hvor uvanlig det ville være for en domstol å forsøke å begrense kongressens lovlige myndighet. Han viste trolig til konkrete saker hvor domstoler har refusert å gripe inn. Det vil si at han brukte generelle argumenter som ble støttet av konkrete eksempler. Thomas Hungar argumenterte med at selv om akkurat denne stevningen hadde formelle mangler så var ikke det nok grunnlag til å forsøke å begrense kongressens myndighet.

Motargumenter til den argumentasjonen (i en rettssak) er at man må se på den saken man har foran seg og det juridiske i den saken -- ikke på generelle saker. Det dreier seg om en konkret sak og ikke om et teoretisk spørsmål. Klageren Fusion GPS har ikke reist tvil om kongressens generelle myndighetsområde eller lovlydigheten av dette. De har klaget på utøvelsen av myndighetsområdet i en konkret sak. Man bør vise til konkrete saker hvor domstoler har besluttet noe -- hvor de har gitt klagere medhold i lignende spørsmål.

Jeg mener at man bør respektere regler -- men ikke blindt respektere slike ting. Man bør yte motstand mot enkelte anvendelser av regelverk. Man skal ikke stole blindt på at andre har bedre forståelse enn man selv har. Ofte så har de bedre forståelse, men da klarer de vanligvis også å argumentere sakene slik at man selv får den samme forståelsen.

Jeg skrev om tolkning av lover 3-4 poster høyere opp. Her er den norske metoden. Den amerikanske kan avvike litt.

(kort versjon)
https://jusleksikon.no/wiki/Subsumsjon

(Jusleksikon)
Subsumsjon (av latin) betyr å anvende en rettsregel (lov) på et faktum.

Subsumsjon er en del av rettsanvendelsesmetoden som brukes i juridisk metode for å komme frem til svaret på et rettsspørsmål.

En rettsregel er en juridisk rettighet eller plikt i samfunnet som om nødvendig kan fastslås av en domstol eller annen lovlig offentlig myndighet. Når rettsregelen er fastlagt har en kommet frem til gjeldende rett på et rettslig spørsmål og like konkrete tilfeller skal gi samme rettsvirkning (rettslige løsning).

Faktum er de faktiske forhold som er av betydning i et saksforhold. Et faktum er altså det som har skjedd, en hendelse som fremstår som sannhet med grunnlag i virkeligheten.

Rettsanvendelsesprosessen har tre deler:
1. Faktum må klarlegges.
2. Rettsregelen må klarlegges.
3. Deretter må rettsregelen anvendes på faktum (subsumsjon).

For å klarlegge rettsregelen er det tre hovedspørsmål:
1. Hvilke rettskilder er relevante (relevans)?
2. Hvordan skal vi tolke de enkelte rettskildene (slutning/tolkning)?
3. Hvordan skal de ulike rettskildene veies mot hverandre når de har forskjellige svar (vekt)?
(----------------------)

Man må starte med fakta. Man kan ikke starte med ideen om at "loven er riktig, det gjelder bare å finne matchende fakta". Da ender man bare opp med å selektivt velge fakta som stemmer mens man ignorerer alt som ikke stemmer. Man ignorerer frikjennende bevis.

De tingene jeg nevnte om "overordnet regel" finnes her:
https://jusleksikon.no/wiki/Rettskildel%C3%A6re#Motstrid_mellom_rettsregler

(Jusleksikon)
Motstrid mellom rettsregler
Rettsregelen er navnet på resultatet av tolkningsprosessen. Hvis flere rettsregler strider mot hverandre, kommer de såkalte motstridsprinsippene til anvendelse:

Lex superior Grunnlov går foran lov som igjen går foran forskrift.
Lex posterior Nyere lov går foran gammel lov.
Lex specialis En lov som regulerer et spesielt tilfelle går foran en generell lov.
(----------------------)

Jeg omtalte de reglene som "hjelperegler". Det vil si at de ikke er hovedregler. De skal kun anvendes hvis det er 2 lovregler som begge kan tolkes til å være like relevante. De kan kun anvendes etter at man har analysert rettskilder.

I saken med Devin Nunes mot FBI og DOJ så har man sett på kongressens implisitte rett og plikt til å foreta granskninger som det eneste lovgrunnlaget som har blitt vurdert som relevant. Man har feilet i å gjennomføre en analyse av hvilke lover som kan være aktuelle. De underliggende lovene for de tingene man skal granske (f.eks. FISA-loven) skulle normalt ha blitt vurdert som relevante. Man har brukt ideen om at grunnloven er overordnet som det eneste prinsippet for tolkning.

Det er lovgiverne selv som har bestemt hvordan overordnet oppsyn skal foregå gjennom lovene de har vedtatt. Disse lovene begrenser kongressens rett til innsyn på en rekke områder. Årsaken til at man velger å begrense innsynet kan f.eks. være at området krever spesiell faglig innsikt eller bestemte prosedyrer. Det har aldri vært meningen at kongressen skal detaljovervåke administrasjonen.

Enkelte ganger så er det nødvendig å foreta detalj-kontroll. Da bør det helst skje på en formell måte ved at det opprettes en spesiell kommisjon eller komite som gis ansvar for den bestemte granskningen. Man må sørge for at det ikke er tvil om oppgave og myndighetsområde.

Her er diverse gode kilder for "Congressional subpoenas" -- de første man finner i søk på nettet. Det er fra forskjellige synsvinkler -- slik et advokatfirma ser det, slik en jussprofessor ser det og slik Congressional Research ser det.

CONGRESSIONAL SUBPOENAS
https://corpgov.law.harvard.edu/2011/08/14/investigative-authorities-of-house-and-senate-committees/
https://www.mayerbrown.com/files/Publication/ec1203b2-a787-44ac-8344-5d5fab374ffa/Presentation/PublicationAttachment/11509b8b-df81-4db6-9e89-1d1b16c20856/White-Paper-Congressional-Subpoena.pdf
https://fas.org/sgp/crs/misc/R44247.pdf
https://fas.org/sgp/crs/misc/RL34114.pdf

Kongressen har relativt vage regler for form og innhold på stevninger -- sammenlignet med domstolene. Kongressen fremstår som en slags "vernet bedrift" når det gjelder egne regelverk.

Her har jeg funnet en annen kilde til den forrige posten min. Den har ikke noen flere detaljer om HVA Devin Nunes mener å ha funnet, men den har litt annen sammenheng.

http://www.foxnews.com/politics/2018/01/12/nunes-charges-abuse-government-surveillance-by-fbi-and-justice-officials.html

(Fox News)
House Intelligence Chairman Devin Nunes told Republican colleagues in two closed-door meetings this week he has seen evidence that shows clear "abuse" of government surveillance programs by FBI and Justice Department officials, according to three sources familiar with the conversations, raising more questions about whether the controversial anti-Trump dossier was used by the Obama administration to authorize surveillance of advisers to President Trump.

- - - - -

While Nunes was not specific about the abuses, his comments came after a Washington Examiner report that during the week of January 1, representatives from four key congressional panels -- including the House Intelligence Committee -- examined FISA documents from the Obama administration in a secure room at the Justice Department.

That session at the Justice Department, confirmed by Fox News, came after Deputy Attorney General Rod Rosenstein and FBI Director Christopher Wray agreed to make the documents available to lawmakers under pressure from Nunes. Nunes had fired off a late December letter to Rosenstein blasting the DOJ and FBI for its "failure to fully produce" documents related to the anti-Trump dossier, saying “at this point it seems the DOJ and FBI need to be investigating themselves.”
(-----------------)

Det er det samme med Devin Nunes som med Sara Carter. Han fokuserer på den dramatikken han selv føler og formidler veldig lite innhold. Man blir ikke særlig klokere av å bruke ham som kilde. Det blir like vagt uansett om man bruker ham indirekte eller direkte.

Dette minner mye om det "skuespillet" han bedrev i mars 2017 hvor han krasjet komiteens arbeid i 6 uker. Også den gangen dreide det seg om materiale som kun Devin Nunes hadde sett om hvor "concerned" han følte seg over det han hadde sett. Han bruker sin følelsesmessige tilstand som en slags målestokk.

Det han planlegger nå er å "vise frem" hva han har funnet til resten av medlemmene i Representantenes Hus tidlig i neste uke. Han har tidligere vist det frem til "ekko-kammeret" som bekreftet mistankene hans om at noe kritikkverdig hadde skjedd.

(Fox News)
Nunes privately told GOP lawmakers that he will be pushing as early next week to secure access for all 435 members of Congress to see the same documents to decide for themselves what happened, as some of his Republican colleagues have already said they believe the dossier was a significant factor in surveillance of Trump officials.

"But I think that there is a broader question here," conservative North Carolina Republican Rep. Mark Meadows told Fox News this week. "Why would the FBI use a Democrat paid-for dossier to actually surveil another campaign?”
(--------------------)

De stiller feil spørsmål. De kan ikke spørre om hvorfor FBI valgte å bruke det. De må heller spørre om hvorfor FISA-domstolen godtok at det ble brukt. Det er FISA-domstolen som har myndighet til å ta slike avgjørelser. Det er ikke sikkert at FISA-domstolen har tolket det som "politisk overvåkning".

De bruker feil metode. Man bør ikke henvende seg til "ekko-kammeret" hvis man skal sjekke om ideer er riktige eller gale. "Ekko-kammeret" vil simpelthen bekrefte de holdningene man selv har og forsterke disse. Devin Nunes burde ha sjekket regelverket for hva som kreves av grunnlag for FISA-applications -- istedenfor å sjekke de ideene han har om dossieret. Han har påvirket seg selv gjennom å repetere enkelte ideer om og om igjen.

Såvidt jeg kan skjønne så har dossieret fra Christopher Steele blitt understøttet av en debriefings-rapport -- basert på et møte mellom Christopher Steele og FBI i Roma i august 2016. Denne debriefings-rapporten er det som er det egentlige grunnlaget. Det er som et slags vitneavhør -- dvs. at det kan brukes som del av et grunnlag i en sak. Dette er et dokument som Devin Nunes ikke har lovlig tilgang til og som han derfor ikke har sett -- men som FISA-domstolen temmelig sikkert har fått beskrevet.

Basert på linken i den forrige posten så virker det som om Devin Nunes har planlagt en dramatisk presentasjon i Kongressen i neste uke. Jeg er ikke helt sikker på hva han mente med "read all 435 members of Congress into major abuses with other areas of FISA and will read members in ASAP" men det høres ut som noe dramatisk. Det høres ut som om han skal sitere noe fra dokumenter for deretter å få dokumentene registrert.

Jeg mener at Devin Nunes trolig har feiltolket noe i denne saken. Han har sett på sine egne ideer om "phoney dossier" og at det derfor ikke kan brukes. Han har ikke stilt spørsmål ved hvorfor det likevel kunne bli brukt -- hvorfor det ble godtatt av FISA-domstolen. FISA-domstolen kom til en annen konklusjon enn han selv gjorde. Han har ikke myndighet til å overprøve FISA-domstolen.

Problemet her er at Kongressen har temmelig vagt myndighetsområde når det gjelder etterforskning. Det er vanskelig å tolke hvor grensene egentlig går. Det er vagt beskrevet til at det er en nødvendig del av lovgivende arbeid å kunne granske saker og ting. Myndighetsområdet kan utvides til å granske særskilte problemer som f.eks. ulike skandaler som fører til at man trenger endringer i lovverket.

Det Devin Nunes driver med er ikke rettet mot lovgivende arbeid men heller mot noe annet. Han har forsøkt å grave frem politiske skandaler -- at den forrige administrasjonen misbrukte systemet til politisk overvåkning. Han har ikke bygd opp et grunnlag i fakta for denne etterforskningen.

Jeg mener at Devin Nunes trolig roter det skikkelig til her -- at det er han som kommer til å bli skadelidende og ikke motparten. Jeg mener at det kan sammenlignes med skuespillet han gjennomførte i unmasking-saken. Det endte opp med at han skjøt seg selv i foten.

Denne gangen så har han fått tilgang til masse dokumenter. Det har blitt en større og mer omfattende sak. Han har også sørget for å få med seg et "ekko-kammer" til å støtte seg og til å forsterke ting. Jeg vet ikke om akkurat det er så god ide i denne saken.

Mange av teoriene er veldig tynne. De er basert på såkalte "nøkkelbrikker" -- sentrale ideer som kan passe sammen med mer perifere ideer --
"Hvis A er sann da kan også B være sann". Det vil si at man finner noe man betrakter som sannhet og plasserer den opplysningen som en slags "nøkkelbrikke". De andre tingene testes mot den nøkkelbrikken. Hvis de passer sammen med nøkkelbrikken så blir de godtatt ellers så blir de vraket. Det er en forferdelig klønete metode siden begrepet "sannhet" vanligvis handler om personlig oppfatning og tro -- om hva man selv anser for å være sant. Det kan ofte dreie seg om temmelig vage ideer.

I denne saken så forsøker Devin Nunes å bevise ting som "korrupt praksis" -- f.eks. at James Comey "frikjente" Hillary Clinton i epost-saken når han egentlig burde ha sendt saken til domstolene, og at de andre i leder-teamet medvirket til denne "frikjennelsen". Han forsøker å bevise "lekkasje av hemmelige dokumenter" -- men denne gangen så er det rettet mot FBI og DOJ istedenfor mot Susan Rice. Han forsøker å bevise "politisk overvåkning" -- at dossieret ble brukt som grunnlag for en falsk etterforskning mot Donald Trumps folk.

Det er vanskelig å se hva som er "nøkkelbrikkene" her. Han fokuserte lenge på demaskering -- på såkalte unmasking requests. Det virker som om han ga opp det temaet. Nøkkelbrikken i unmasking-saken var en teori om hvordan lekkasjer kunne ha skjedd -- en teori som igjen var basert på andre nøkkelbrikker. Denne gangen virker det som om det er "Deep State" som er nøkkel-brikken -- en teori om en omfattende konspirasjon i statsapparatet som forsøker å bevare makten gjennom politisk manipulasjon. De legger ut snubletråder for presidentkandidater de ikke ønsker å støtte og sørger for å forsinke arbeid som endrer makten.

ELEMENTER I DEEP STATE TEORIEN

* James Clapper og Loretta Lynch sørget for å tilrettelegge for "Deep States" virksomhet rett før Obama-administrasjonen avsluttet president-perioden -- gjennom å endre betingelser for hvordan "RAW SIGINT" kunne deles mellom agencies i Intelligence Community.

* Obama-administrasjonen brukte de siste ukene og dagene på å spre hemmelig materiale blant 17 agencies i Intelligence Community IC.

* Folk i FBI og justisdepartementet sørget for å fremskaffe en "livsforsikring" som kunne brukes i tilfelle Donald Trump vant presidentvalget -- en alternativ plan som kunne brukes i et nødstilfelle. "Livsforsikringen" dreide seg blant annet om dossieret fra Christopher Steele.

* FBI og DOJ sørget for å "frikjenne" Hillary Clinton slik at hun kunne vinne valget.

* Medløpere i kongressen sørget for å presse Jeff Sessions til å melde seg inhabil slik at en Deep Stater kunne komme i posisjon.

* Michael Flynn ble presset ut fra stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver ved å bli lurt inn i en felle av FBI. Man sørget for å bryte opp presidentens organisasjon slik at man kunne erstatte folk med Deep Statere som f.eks. H.R. McMaster og Dina Powell.

* Man sørget for å kvitte seg med lojale Trump-supportere som Rich Higgins, Derek Harvey, Ezra Cohen-Watnick og Steve Bannon.

* Presidenten ble lurt til å si opp James Comey slik at man kunne få plassert en Special Counsel utenfor presidentens rekkevidde.

* Special Counsel Robert Mueller fikk tilgang til et helt team av Clinton-supportere som kunne fylle de fleste posisjoner.

* Jeg er ikke sikker på om Susan Rice fortsatt passer inn i teorien eller om Devin Nunes ga opp den delen.

Jeg bommet litt på "Deep State" analysen min. Devin Nunes har ikke brukt uttrykket "Deep State" i sine egne utsagn. Han har brukt uttrykket "Obama-administrasjonen".

Han har trolig visualisert et sluttresultat hvor "alt blir avslørt" og han fremstår som "en helt som våget der ingen andre våget". Detaljene i dette sluttresultatet er vage og fleksible. Det endrer seg litt når nye opplysninger dukker opp selv om hovedsaken stort sett er den samme.

Devin Nunes ser ut til å følge oppskrifter fra amerikanske selvutviklingsbøker. De har gjerne metoder hvor man skal visualisere et sluttresultat og hvordan man kommer dit -- og hvordan man skal repetere dette målbildet om og om igjen. Willi Railos "Best når det gjelder" har en lignende metode for idrettsutøvere som var populær på 1980-tallet. Da var det populært med "mental trening" blant idrettsutøvere og andre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Willi_Railo

Det fungerer greit nok hvis man visualiserer seg selv gjennomføre et skirenn eller en annen oppgave -- f.eks. det at man rykker til i siste motbakke og drar fra konkurrentene. Det er verre hvis man begynner å visualisere hva motstanderne skal gjøre eller hvordan motstanderne skal reagere. De vil sjelden følge den planen som man selv har visualisert. Amerikanske selvutviklingsbøker forteller ikke slike ting -- fordi det ville ha gjort det vanskeligere å selge bøkene.

"Mental trening" av den typen kan føre til at man blir fullstendig dysfunksjonell når det gjelder logisk sans -- at man glemmer å bruke rasjonell tankegang. Amerikanske suksessbøker forteller gjerne at man skal visualisere seg selv som millionær eller billionær og knytte det sammen med et mentalt bilde av de handlingene som førte dit. Man skal danne levende og realistiske bilder -- en "kino for sitt indre blikk". Dette målbildet skal repeteres om og om igjen. Mange ender opp med å drømme om å bli rike men de blir ute av stand til å gjøre noe for å bli det. Andre ender opp med katastrofale valg.

"Mental trening" av den typen har en sjanse til å virke der hvor egen innstilling har stor betydning -- der hvor ens egen innstilling kan smitte over på andre eller hvor det kun er egen innsats som teller -- hvor det ikke er andre faktorer som er mer avgjørende. I denne situasjonen som Devin Nunes nå satser på så vil andre faktorer være mer avgjørende. De folkene han har visualisert vil reagere annerledes enn han har forestilt seg. Det var slik det feilet i unmasking-saken. Susan Rice godtok ikke det bildet som Devin Nunes hadde forestilt seg. Hun spilte ikke med i fantasibildet hans. Hun formidlet et annet bilde enn han hadde forestilt seg.

Grunnen til at jeg tror at Devin Nunes bruker denne typen mental trening er fordi jeg må switche over fra logisk tankegang til visuell tankegang når jeg forsøker å sette meg inn i det han driver med -- når jeg forsøker å følge sporet hans bakover slik han selv beskriver det fra der han startet med Michael Flynn til der han endte opp med å simulere en whistleblower.

Jeg har lagt merke til at Trey Gowdy forsøker å holde avstand til Devin Nunes -- at han forsøker å unnlate å henge seg på de samme ideene som Devin Nunes ser ut til å følge. Trey Gowdy er ikke del av "ekko-kammeret" som forsterker holdningene.

Jeg spår at Devin Nunes' planer kommer til å gå til helvete litt lenger frem i denne saken. Det avhenger av hans egen fremdrift hvor lang tid det tar før det skjer. Forrige gang så skjedde det 3 dager etter en "stor avsløring". Den "store avsløringen" om Susan Rice kom 3. april 2017, mens Devin Nunes' ble tvunget til å trekke seg tilside den 6. april. 6 dager senere, den 12. april, så var nesten alle enige om at han hadde driti på draget. Noe tilsvarende kommer trolig til å skje denne gangen også.

Ved "avsløringen" av Susan Rice så tok det litt under et døgn før det hele begynte å snu. De raskeste trengte omtrent et døgn til å vurdere saken -- til å vurdere forklaringer opp mot hverandre. De mest rasjonelle forklaringene vant. De oppskrudde forklaringene tapte.

Denne gangen ser det ut som om Devin Nunes har planlagt "stor avsløring" som skal deles med andre medlemmer av kongressen i neste uke. Deretter har han planlagt drypp av andre avsløringer som skal komme frem i vitnemål -- som skal bekrefte den store avsløringen. Han ser ut til å ha visualisert hele forløpet her om hvordan vitnene vil komme til å bekrefte forestillingene hans.

For Peter Strzok og Lisa Pages tekstmeldinger så er det Inspector General som har myndighet til å vurdere saken. Kongressen har ikke noen slik myndighet. Inspector General vil trolig ferdigstille en rapport i neste uke eller uka etter.

For Clinton-saken om epost-server så er det Inspector General som har myndighet til å vurdere om saken ble korrekt behandlet. Kongressen har ikke den myndigheten. Det samme gjelder for "Andrew McCabes mange forhold" og "James Comeys lekkasjer". Det gjelder også for "Bruce G. Ohrs kontakt med Fusion GPS". "James Bakers lekkasjer til pressen" har allerede blitt avgjort ved at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for etterforskning. Det aller meste av saken ligger utenfor Devin Nunes' myndighetsområde.

Han sitter igjen med den "store avsløringen" om at FBI og DOJ har misbrukt FISA-domstolen til å fremskaffe tillatelse til å overvåke Trumps medarbeidere. Også dette ligger utenfor myndighetsområdet hans. Dette er ikke en sak som kongressen er kompetent til å vurdere eller som den har myndighet til å vurdere. Kongressen er nødt til å bruke den kompetansen som finnes i FISA-domstolen til å vurdere saken.

Myndighet handler om formell rett og plikt gjennom lovverket til å vurdere saker og til å ta avgjørelser. Man kan ha ulike former for myndighet -- f.eks. rådgivende myndighet eller domsmyndighet. Man kan teste myndigheten man har gjennom å stille spørsmål ved hva man egentlig har fullmakt til.

Det interessante er at Devin Nunes også har visualisert at han kommer til å få juling fra pressen og fra demokratene i kongressen -- men at han til sist vil gå seirende ut. Jeg plukket opp den beskrivelsen fra et intervju på Youtube.

Visualsering av målbilder er temmelig skummel metode å bruke, Hjernen klarer ikke å skille mellom fantasi og virkelighet hvis man bruker den visuelle delen av hjernen. Den delen av hjernen har f.eks. ikke tidsbegrep -- alt tolkes som nåtid. Den har ikke noe begrep om fortid eller fremtid. Pyramideselskaper utnytter dette til å gi folk visuelle forestillinger om at de allerede er på toppen av pyramiden slik at de velger å kjøpe seg oppover i systemet. De passer også på å gi folk forestillinger om motgang som overvinnes.

Devin Nunes ser ut til å bruke lignende ideer. Han visualiserer et sluttresultat hvor folk omtaler ham med pene ord og baker velsmakende kaker til ham -- etter at han først har overvunnet motgang. Han har allerede "cashet inn" gevinsten i fantasien og har lagt motgangen bak seg. Han ser for seg ulike målbilder hvor ordføreren på hjemstedet reiser en statue av ham på torget, damene kaller ham "Nunes-snuppen", avisene omtaler ham med rosende ord og folk vil ha ham som president. Han har sikkert litt andre målbilder enn de jeg listet.

(korrigering til den forrige posten)

Devin Nunes ser ut til å bruke lignende ideer. Han visualiserer et sluttresultat hvor folk omtaler ham med pene ord og baker velsmakende kaker til ham -- etter at han først har overvunnet motgang. Han har allerede "cashet inn" gevinsten i fantasien og har lagt motgangen bak seg. Han ser for seg ulike målbilder hvor ordføreren på hjemstedet reiser en statue av ham på torget, damene kaller ham "Nunes-snuppen" "Devin-snuppen", avisene omtaler ham med rosende ord og folk vil ha ham som president. Han har sikkert litt andre målbilder enn de jeg listet.

Saken om "FISA-abuse" minner veldig om de pressekonferansene som Devin Nunes holdt i mars 2017.

MARS 2017

Den gangen så hadde han bygd opp en hel historie på forhånd med seg selv i en aktiv rolle som den som ba om å bli kontaktet av whistleblowere og deretter ble kontaktet av en whistleblower som viste ham hemmelige dokumenter som visstnok skulle ha blitt lekket. Det han fikk se gjorde at han følte seg "concerned". Han måtte rushe til og varsle presidenten om hva han hadde sett. Skuespillet ledet etterhvert frem til en "stor avsløring" som etterhvert viste seg å ikke være så veldig stor -- men som ble avslørt 10-11 dager senere.

Han spilte med i alle scenene selv i en hovedrolle. Han hadde lagt inn dramatiske detaljer som f.eks. telefonoppringning mens han satt i taxi sammen med en annen -- hvor han hoppet ut av taxien over til en annen taxi og dro til et hemmelig møtested hvor han møtte whistlebloweren. Neste dag så holdt han en hesblesende pressekonferanse om hva han hadde blitt vist og hvor concerned han følte seg -- før han rushet avgårde for å informere presidenten.

Jeg har antydet at Devin Nunes trolig har blitt inspirert av amerikanske selvutviklingsbøker. Han reflekterer den samme typen ideer som de vanligvis tilbyr. Han feiler på de samme områdene som slike bøker gjør.

"FISA-ABUSE"

Dette handler om at noen i FBI og DOJ skal ha forledet FISA-domstolen til å få godkjent avlytting eller overvåkning. Det man først og fremst trenger er et sold grunnlag i fakta -- at man faktisk kan bevise at det har skjedd overfor en domstol. En domstol har allerede godtatt materialet. Man må kunne bevise at materialet var falskt eller villedende -- at domstolen ble lurt.

Grunnlaget ligger utenfor egen kontroll. Man kan ikke gjøre noe med grunnlaget. Det vil si at man ikke kan påvirke utfallet av saken etter at man først har dratt igang noe. Det man bør prioritere er å tolke grunnlaget korrekt slik at man ikke drar igang en tapt sak. Devin Nunes har for det meste brukt "ekko-kamre" til å bekrefte tolkningen sin. De har en annen funksjon enn å sørge for korrekt tolkning.

Jeg mener at Devin Nunes gjør de samme feilene som han gjorde i mars 2017. Der feilet det blant annet på tolkningen av materialet. De fleste andre tolket unmasking til å være lovlig. Drama og skuespill hadde veldig liten effekt.

Fra en post tidligere i tråden.

Rettsanvendelsesprosessen har tre deler:
1. Faktum må klarlegges.
2. Rettsregelen må klarlegges.
3. Deretter må rettsregelen anvendes på faktum (subsumsjon).

For å klarlegge rettsregelen er det tre hovedspørsmål:
1. Hvilke rettskilder er relevante (relevans)?
2. Hvordan skal vi tolke de enkelte rettskildene (slutning/tolkning)?
3. Hvordan skal de ulike rettskildene veies mot hverandre når de har forskjellige svar (vekt)?
----------------------------
Den fremgangsmåten der er korrekt norsk tolkning.
* Man må ha et grunnlag i fakta først.
* Deretter kan man lete etter relevante lover og tolke disse.

Hvis man gjør det motsatt vei så blir det krøll. Det var slik det første innreiseforbudet feilet. Presidentens støttespillere argumenterte ideen om "presidentens uinnskrenkede rett til å bestemme" mens selve søksmålet handlet om noe helt annet. Det var inndelt i en nåværende del (en TRO) og et underliggende saksforhold (forbudet brøt inntil 10 rettsregler). Man trengte argumenter for begge delene.

FEILTOLKNINGER

Jeg mener at Devin Nunes gjør noe lignende i denne saken -- at han feiltolker lovverket -- at lovverket ikke fungerer på samme måte som han tenker. Han argumenterer en ide om "kongressens uinnskrenkede rett til å granske forhold". De forholdene han skal granske reguleres av diverse lovverk. Det er de lovreglene som gjelder og ikke den ideen han har om "uinnskrenket rett".

For innreiseforbudet så var det slik at "presidentens uinnskrenkede rett" ikke kunne brukes til å oppheve andre lover. Den "uinnskrenkede retten" ga ikke noe fritak fra å følge lovpålagte administrative prosedyrer slik som han prøvde -- f.eks. det at endringer i regelverket ikke kan innføres brått men må varsles på forhånd etter bestemte regler. Domstolene valgte å tvangsmessig stoppe innreiseforbudet etter 24 timer da de fant det bevist at håndhevelsen førte til gjentatte lovbrudd i grensekontrollen.

Folk elsker slike ideer om "uinnskrenket rett" når dette gjelder noe de ønsker. De elsker å tro at det finnes lover som er overordnet alle andre. Ideen er nesten korrekt ettersom grunnloven er overordnet de andre lovene -- dvs. at en rettighet som er gitt i grunnloven bør være overordnet andre lover. Dette stemmer i teorien men det stemmer ikke i praksis.

Advokaten til Fusion GPS gjorde også samme tabben. Den "uinnskrenkede retten til beskyttelse under First Amendment" som gjelder for politiske ytringer gjelder ikke for økonomiske transaksjoner. Kjøp av "opposition research" er en kommersiell handling og ikke en politisk ytring. Fusion GPS argumenterte opprinnelig med at klientene var politiske organisasjoner og dermed hadde rett til beskyttelse mot innsikt fra kongressen. First Amendment beskytter politiske ytringer -- ikke politiske organisasjoner. Fusion GPS hadde også noen flere feiltolkninger.

Det jeg prøver å vise er at det finnes haugevis av feiltolkninger som følger omtrent det samme mønsteret.
* Man finner en lovtolkning som støtter eget syn og som føles riktig -- som tilsynelatende er godt begrunnet.
* Deretter forsøker man å overføre denne lovtolkningen til en faktisk sak.
* Dette fører til at man kun ser på utvalgte fakta som stemmer med lovtolkningen man har valgt.
* Det fører også til at man forsøker å få fakta til å stemme med lovtolkninger gjennom å beskrive fakta annerledes.

Devin Nunes har hatt denne type tolkning i de sakene jeg har sjekket. Han forsøkte f.eks. å få Susan Rice til å passe inn med sine egne teorier om hvordan lekkasjer kunne ha skjedd. Han gjorde det gjennom å sette opp "unmasking" som en forutsetning for at lekkasjer skulle kunne skje -- at materialet først måtte demaskeres, deretter spres til noen (slik at man selv ikke ble mistenkt), og deretter lekkes til pressen.

Han forsøker å få virkeligheten til å stemme med sine egne ideer. Livet fungerer ikke på den måten.

LOVREGLER I MOTSETNING TIL IDEER OM "RETT OG GALT"

For "FISA-abuse" så må man se på hvilke lovregler som gjelder. Man kan ikke se på de ideene folk har om hva de synes er "abuse". Devin Nunes har hatt en lei tendens til primært å se på sine egne ideer i de sakene jeg har sjekket. Han startet f.eks. med en teori om hvordan lekkasjer kunne ha skjedd der han burde ha startet med å utelukke andre muligheter enn lekkasjer.

Det aller første man må gjøre er å identifisere fakta, f.eks. et handlingsforløp (eksempel).
* FISA-domstolen godkjente en FISA-warrant
* Basert på en FISA-application med underliggende dokumenter
* Dossieret var inkludert blant disse dokumentene

I det eksemplet så må man sjekke alle dokumentene for å se om de tilsammen danner et grunnlag for en rettslig ordre. Man kan ikke vise til en ide om at ett av dokumentene er ugyldig og at FISA-warranten derfor må være ugyldig. Man kan sjekke det enkelte dokumentet for å se om det strider mot noen regler. Det blir feil hvis man starter med ideen om at dokumentet er regelstridig "basert på eget skjønn" og at man derfor ikke behøver å sjekke regelverk.

Der flere muligheter for "abuse" i eksemplet.
* FISA-domstolen kan ha vært for ettergivende.
* FISA-søknaden kan ha vært villedende.
* De underliggende dokumentene kan ha vært villedende.

Devin Nunes ser først og fremst på sine egne ideer. Han har sett for seg en konspirasjon som involverer mange mennesker -- basert på ideen om at etterforskningen av valgkamp-teamet var basert på et falskt grunnlag.. "FISA-abuse" er bare ett av elementene i teorien hans. Den omfatter også "konspirasjon om å holde ting skjult for kongressen".

"THE DEVIL IS IN THE DETAILS"

Jeg har sett denne konspirasjonsteorien vokse seg stadig større mens grunnlaget for teorien har blitt stadig svakere. Teorien vokser når man tilføyer flere elementer, mens grunnlaget blir svakere desto flere "svake elementer" man tilføyer.

Devin Nunes er svak på å identifisere fakta. Han plukker ut fakta som stemmer med hvilke ideer han selv har -- og det behøver ikke nødvendigvis å være de mest relevante fakta.

Han er svak på å identifisere "gjeldende regler". Det samme er jeg, men jeg vet at man bør identifisere slike ting. Han velger å stole på eget skjønn.

En vesentlig forskjell på senator Grassleys arbeid og Devin Nunes' arbeid er at senator Grassley har hatt en "vaktbikkje" i senator Dianne Feinstein. Han må redegjøre for henne hvis det er tvil om hva de egentlig kan granske -- det vil si at han hele tiden må være forberedt på å gi rasjonelle forklaringer på ulike ting (vitnemål og andre ting).

Dette gjør at han plasserer oppgaver innenfor komiteens kjerneområder -- f.eks. at han identifiserer et saksområde og et lovverk som klart ligger innenfor komiteens myndighetsområde hvis han blir spurt om slike ting. For Fusion GPS så svarte han f.eks. at vitnemålet gjaldt FARA-lovgivning og viste hvordan det området var relatert til Russland-saken -- og at det derfor også var relatert til komiteens lovgivende virksomhet og komiteens arbeid med å styrke lovene. Han ga en rasjonell forklaring på hvorfor han kranglet med advokaten til Fusion GPS.

Grassleys vaktbikkje fører til mange rare situasjoner. Senator Grassley holdt f.eks. en 30 minutters tale om hvordan han ble hindret i å sende ut stevninger til vitner han ønsket å intervjue. Dette var et område hvor han forsøkte å tøye grensene -- hvor han ikke klarte å gi en like rasjonell forklaring som han gjorde for Fusion GPS.

Devin Nunes sørger for å holde vaktbikkjer på avstand. Han deltar ikke i ordinære møter hvor Adam Schiff er tilstede. Han sender isteden personlige medarbeidere til slike møter. Jeg snappet opp dette fra bl.a. et intervju med Trey Gowdy -- som mente at det var vanskelig å identifisere hvem disse medarbeiderne egentlig jobbet for.

I en normal virksomhet så ville Devin Nunes ha fått sparken for lenge siden. Problemet er at da ville han også ha dratt med seg Paul Ryan og kanskje noen andre. Paul Ryan har sørget for å gi ham ryggdekning i ting som egentlig strider mot regelverket. Hvis man leder en komite så bør man sørge for at man fungerer i den rollen -- noe Devin Nunes ikke kan hevde at han gjør. Han opererer på siden av komiteen og misbruker komiteens myndighet til å gjennomføre ting som ikke har blitt formelt vedtatt.

ROBERT MUELLERS ETTERFORSKNING

Det er mulig at Devin Nunes er under etterforskning av Special Counsel Robert Mueller eller at han vil bli innkalt som vitne. Devin Nunes var medlem av transition-teamet -- så han har sannsynligvis dukket opp i flere eposter eller annet materiale som har blitt samlet inn i forbindelse med etterforskningen. Robert Mueller intervjuer mer perifere vitner først før han går over til de som er mer sentrale.

Devin Nunes er sentral på en annen måte også. Han hadde folk ble plassert under Michael Flynn / Steve Bannon -- bl.a. Ezra Cohen-Watnick. General Flynn kan ha gitt Mueller opplysninger om hvilke oppgaver de hadde. Ezra Cohen-Watnick var mest sannsynlig den som snoket gjennom materiale fra Obama-administrasjonen og Susan Rice -- dvs. at han var en av de som samarbeidet med Devin Nunes om whistleblower-historien.

FBIs etterforskning av "russisk innblanding i valget 2016" omfattet også overgangs-perioden før Donald Trump ble innsatt som president. Oppnevnelsen av Special Counsel Robert Mueller gjorde at man utvidet etterforskningen til også å omfatte pågående forhold fra tiden etter at Donald Trump ble innsatt som president -- bl.a. de samtalene han hadde med Comey og oppsigelsen av Comey. Oppnevnelsen av Mueller nevner "forhold som har oppstått eller kommer til å oppstå som direkte resultat av etterforskningen" som et utvidet myndighetsområde for Muellers etterforskning.

Oppdatering av "FISA-abuse"-saken fra Byron York, Twitter (4 tweets).
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Major development in House Intel Committee *after* vote to release Glenn Simpson transcript. Rep Peter King offered motion to allow all House members to review a brief report summarizing committee investigation into what is called 'FISA abuse.' 1/3
- - - - - - - - - - - -
Motion was approved on party-line vote. Info in report is classified, so report will be available for House members to read in secure room. 2/3
- - - - - - - - - - - -
Report contains answer to question of whether FBI/DOJ used Trump dossier to secure FISA warrant to spy on Americans, plus other issues. Now, whole House can know. Public still in dark. 3/3
- - - - - - - - - - - -
House Intel Republicans have written report on Trump dossier, 'FISA abuse.' Classified, but now available for *all* members of House to read. Could be first step toward making public.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

(redigert)
Hoved-ideen der ser ut til å være "FBI/DOJ brukte dossieret" → "til å sikre seg FISA-warrant" → "som kunne brukes til å spionere på amerikanske borgere". Det dreier seg mest sannsynlig om noe lovlydig hvor de har fulgt regelverket -- men hvor Devin Nunes' fantasi har forledet ham til å tenke feil om det han har oppdaget.

Ideen om å "spionere på amerikanske borgere" dreier seg om en form for ulovlig overvåkning. FISA-warrants handler om det stikk motsatte -- om noe som har blitt godkjent av en domstol. For at det skal være ulovlig så må domstolen ha blitt forledet eller ha opptrådt i ledtog med søkeren om noe ulovlig.

Dossieret kan lovlig inkluderes som deler av grunnlaget i en FISA-application. Det er ikke noe lovverk som sier at man ikke kan bruke slik materiale. Det må bare gis en korrekt form.

Sean Hannity har noe om dette.

(8 minutter monolog)
( 11 minutter Jim Jordan, Matt Gaetz, Sara Carter)
Sean Hannity 1/18/18 - Hannity Fox News Today January 18, 2018
https://youtu.be/Dy_NoZtGmaY

"Man blir ikke særlig klokere av Sean Hannity". Det er beregnet på en annen type folk enn meg. Jeg foretrekker fakta fremfor dramatikk.

(omtrent 4 minutter inne i monologen)
De har visstnok sett dossieret bli brukt som grunnlag i en FISA-application mot Carter Page. Det var allerede kjent men hadde ikke blitt bekreftet. FISA-søknaden var visstnok fra august 2016 -- og det gjør at det hele blir langt mindre dramatisk. Det er en hel måned etter at FBI innledet en formell etterforskning. Det bekrefter Fusion GPS' historie om Christopher Steeles kontakt med FBI. I en sak som dette så er tidspunkter viktige. Her tar de faktisk livet av teorien om at dossieret skulle ha blitt brukt til å starte en etterforskning mot Donald Trumps valgkampanje -- at dossieret var hovedgrunnlaget de hadde.

Christopher Steele deltok i et debriefingsmøte om dossieret i Roma i begynnelsen av august 2016. Hvis dossieret har blitt brukt som grunnlag etter det møtet så har det blitt lovlig brukt. Debriefingsmøte er en form for vitnemål eller et avhør. Dokumenter fra slike vitnemål kan lovlig brukes som bevis (grunnlag) overfor en domstol.

De har svekket teorien om "FISA-abuse". Carter Page hadde tidligere blitt forsøkt vervet av russiske agenter. Han har blitt omtalt (anonymisert) i en straffesak mot en russisk spion. Politisk overvåkning handler ikke om saker hvor FBI har et grunnlag -- det handler om saker hvor de mangler dette grunnlaget. For Carter Page og Paul Manafort så hadde man et slikt grunnlag (utenom dossieret)

Ifølge Sean Hannitys beskrivelse så hadde FBI forsøkt å få en FISA-warrant mot Carter Page tidligere på sommeren FØR de hadde mottatt dossieret. Dette avkrefter hovedpunktene som har blitt brukt som anklager om "FISA-abuse". Ifølge anklagene så skulle dossieret ha blitt brukt til å starte en etterforskning mot Donald Trump -- som det eneste grunnlaget de hadde i starten.

Tidspunktene er viktige i denne saken. Det handler ikke bare om HVA som har skjedd men også om NÅR det skjedde. Hvis ting skjedde på feil tidspunkt så motbevises konspirasjonsteorier eller de svekkes ihvertfall sterkt.

Sean Hannity bruker virkemidlet "skru opp seg selv følelsesmessig og deretter la det smitte over på andre". Det fungerer ikke særlig godt hvis folk leter etter fakta. Overfor meg så er det en feil type virkemiddel. Jeg er ikke særlig påvirkelig på det området. Jeg fatter ikke hvorfor folk på død og liv skal forsøke å "smitte andre" med ulike holdninger.

STATUS PR. 19. JANUAR 2018

Det som har blitt kjent til nå virker lite lovende for Devin Nunes og andre Trump-supportere. Han har ikke siktet inn våpnene godt nok. Special Counsel Robert Mueller er ikke særlig sårbar overfor konspirasjonsteorier.

Den første "skuddserien" (serie med argumenter) var rettet inn mot en bestemt teori som bruker "falskt dossier" som en slags nøkkelbrikke -- at dossieret var falskt i seg selv og at det hadde blitt brukt som grunnlag for FISA-warrants og for å innlede en etterforskning mot Donald Trump.

Den første skuddserien bommet på en rekke faktorer:
* Tidspunktet var feil. Det bekreftet motpartens forklaringer.
* Personen var feil. En FISA-ordre mot Carter Page kom ikke som noen overraskelse på noen.

Når man først har fyrt av en skuddserie så kan man ikke ta den tilbake igjen. Denne skuddserien ødela for andre etterfølgende skuddserier som er basert på samme ide om "falskt dossier". Man har vist frem svakheten i disse argumentene på et altfor tidlig tidspunkt.

Tucker Carlson om "FISA abuse" 19. januar 2018:

(16:05 Matt Gaetz; 19:30 Donald Trump Jr. -- slutt 24:30)
Donald Trump, Jr.: Reports about FISA abuses 'troubling' I Tucker Carlson
https://youtu.be/aEjpIJbbOH8?t=16m5s

Matt Gaetz hevder at han ikke har lov til å røpe noe om innholdet. Donald Trump Jr. snakker mest om sine personlige holdninger. Totalt sett så bringer de ikke noe nytt.

Man tolker "FISA-abuse"-saken til at Donald Trump hadde rett i Twitter-meldingene om overvåkning av Trump Tower, selv om det handlet om helt andre ting. Den saken har blitt endelig avgjort for lenge siden på sommeren 2017. Det ble ikke brakt frem noen bevis til støtte for påstanden da saken ble behandlet. Det har ikke blitt brakt frem noen bevis nå heller -- f.eks. for gjenopptakelse av saken.

President Donald Trump ble gitt rimelig tidsfrist til å bringe frem bevis overfor House Intelligence Committee men han klarte ikke å fremskaffe bevis. Han fikk også rimelig tid av justisdepartementet til å fremlegge bevis. Man kan ikke basere seg på den magefølelsen han har om hva han ønsker skal være sant. Begge de instansene som har behandlet saken har konkludert med at slik overvåking ikke skjedde.

Sean Hannity om "FISA abuse" 19. januar 2018.

(8:25 innlednings-monolog 10 minutter)
(19:00 panel med Sara Carter, Sebastian Gorka, Gregg Jarrett -- slutt 24:10)
Sea Hannity 1/19/18 - URGEN! President Trump Latest News Today
https://youtu.be/7uvRndffpSA?t=8m26s

NB. Dette er 16 minutter med svært lite innhold hvis man forsøker å holde seg oppdatert på temaet.

Ifølge monologen så ble dossieret brukt til å styrke en FISA-application mot Carter Page som tidligere hadde blitt avslått. Dette slår bena under hoved-teorien om at dossieret ble brukt til å innlede etterforskning mot Donald Trumps valgkamp, så jeg fatter ikke hvorfor de har valgt å fremheve dette. Dette svekker saken mot FBI, DOJ, CIA og andre.

Panelet har ikke noe nytt å tilby bortsett fra spekulasjoner. De er veldig ivrige på å bli kvitt Special Counsel Robert Mueller -- eller på å få sagt opp alle som kan tenkes å fortsette med etterforskning. De vil helst se alle sammen i fengsel og at de blir fratatt retten til noengang å jobbe for staten.

"Man blir ikke noe særlig klokere av å se på Sean Hannity" ("Old sayin' from the deep jungle of Bengalla" -- ett av visdomsordene fra Fantomet).

Demokratene i House of Representatives har visstnok vært lite interesser i Devin Nunes' 4-siders memo. Det er kun 1 av representantene (bortsett fra de som er medlem av samme komite) som har tatt seg tid til å se på det. Jeg gjetter på at mange av dem har gått lei av Devin Nunes for lenge siden -- at de venter til han bringer frem mer substans.

Grunnen til at jeg kritiserer Tucker Carlson og Sean Hannity her er fordi de bringer lite nytt i saken. Muligheten for at Carter hadde blitt overvåket eller avlyttet har vært kjent siden august 2016. Nyheten dukket opp igjen på våren 2017 i forbindelse med Trumps Twitter-meldinger om "Obama wiretap".

Fox News lar seg sjokkere om og om igjen av de samme sakene. Innholdet handler om hvor "sjokkert" folk føler seg og at man bare har sett toppen av isfjellet -- at man kan forvente seg enda mer drama når flere ting blir kjent. Problemet er at det "dramaet" de lover sjelden virkeliggjøres. Man sitter kun igjen med oppskrudde følelsen man får i løpet av programmet.

(Carter Page 12.04.2017)
http://forum.hegnar.no/post.asp?id=21372765

Det har trolig blitt postet en haug av kommentarer på forumet om FISA-warrants, Carter Page, Paul Manafort, Roger Stone, osv. i perioden fra august 2016 til juni 2017. MSM har dekket det aller meste der -- inkludert temaet "Devin Nunes' nyeste teorier".

Det som kommer nå fra Fox News virker som om det er produsert i en vernet bedrift hvor formålet er en slags form for "sosial trening / tilpasning til yrkeslivet". Dette er beregnet på folk som har en form for "spesielle behov" som må dekkes på bestemte måter -- folk som trenger stadige repetisjoner eller som må "gires opp" for å fungere. Jeg har rett og slett ikke det samme behovet.

NB. Jeg var nøyaktig like kritisk til dramatiseringen av "Comeys vitnemål". Dette handler ikke om kanalen Fox News men om metoden som programvertene bruker.

"FISA abuse" og de andre mottiltakene fra enkelte republikanere i kongressen ser ut til å handle om å bygge opp et grunnlag for å kunne stoppe etterforskningen av president Trump -- gi ham et grunnlag til å kunne si opp Robert Mueller, Rod Rosenstein, Jeff Sessions, Andrew McCabe og andre som er involvert i etterforskningen. Foreløpig så er grunnlaget altfor tynt. Det er derfor man prøver å bygge opp et mer solid grunnlag.

Oppsigelsen av James Comey var en tabbe. Det førte til at situasjonen ble forverret -- til oppnevnelsen av en Special Counsel med et utvidet myndighetsområde i forhold til Comey. President Trumps advokater vil trolig fraråde ham å gjøre en lignende tabbe med Robert Mueller. De vil trolig godta det som en nødløsning hvis alt annet skjærer seg.

Advokater vil vanligvis foretrekke å opprettholde status quo i en sak fremfor å ta sjanser som medfører ukjent risiko. Sålenge saken er under etterforskning så følger den bestemte "spilleregler" som gir advokatene en rimelig god kontroll. De mister denne kontrollen hvis presidenten forsøker å si opp de som etterforsker ham. Oppnevnelse av Special Counsel Robert Mueller var f.eks. fullstendig utenfor advokatenes kontroll. Det gjorde at presidentens sjanser brått ble mye verre.

Jeg har fulgt med på samtlige "motangrep" i kongressen fra mars 2017.
* Devin Nunes' første motangrep (fra mars 2017).
* Senator Grassleys motangrep (fra juni 2017)
* House Judiciary Committees motangrep (fra juli 2017)
* Devin Nunes andre motangrep (fra august 2017)

Problemet med disse motangrepene er at de er tynne juridisk. Senator Grassleys motangrep var det mest solide. Han prøvde bl.a. å knytte en forbindelse mellom firma Fusion GPS og russerne fra møtet i Trump Tower.

Det er en relativt liten gruppe republikanere i kongressen som aktivt støtter slike motangrep. Det er altfor få til at de føler seg trygge. De mangler bred støtte. Trey Gowdy forsøker f.eks. å holde litt avstand til disse motangrepene. Jason Chaffetz valgte å holde avstand, men han valgte etterhvert å trekke seg. En haug av andre har varslet at de kommer til å trekke seg ved neste valg.

Det vil si at det er en haug av republikanere som ikke ønsker å bli blandet inn i motangrep. Dette vil trolig endre seg om man klarer å fremskaffe noe konkret slik at det ikke bare dreier seg om skuespill. Motangrepene handler om å beskytte egeninteresser. Det vil si at det er en liten gruppe republikanere som har særskilte interesser som ikke fullt ut deles av de andre. De har muligens en felles sponsor som støtter dem økonomisk eller et lignende fellestrekk.

Det er det samme med demokratene. Det er kun et lite fåtall demokrater som støtter impeachment slik saken er nå. Det vil bli langt flere om Robert Mueller fremskaffer noe konkret som gir grunn for impeachment. Folk avskyr å bli blandet inn i prosjekter som de har liten tro på -- og impeachment er simpelthen ikke det rette virkemidlet nå. Det er liten forskjell på demokrater og republikanere når det gjelder slike ting i det at man må ha tro på prosjekter.

Senator Grassley er et "spesial-tilfelle". Han tilhører ikke den samme gruppen republikanere som Devin Nunes, Jim Jordan og Matt Gaetz. Han bygger opp sakene sine på en helt annen måte. Han vil være istand til å få langt mer støtte enn de andre har klart hvis han klarer å fremskaffe noe konkret. Han blir oppfattet som langt mer troverdig enn de andre. De andre blir oppfattet som langt mer pågående men også som mindre solide.