QEC seriøse innlegg

Trasti24
QEC 08.03.2022 kl 18:26 5458

Hva kan vi forvente av positive ting fremover? Økning i produksjon, omsetnings vekst som følge av høye olje og gass priser, pilot avklaringer. Og ikke minst om Canada kan si nei til gass som ligger klar for eksport slik verden er nå. Sammenlignet med IOX burde det her være mere potensial. Seriøse diskusjoner mottas med takk..
Redigert 08.03.2022 kl 19:03 Du må logge inn for å svare
Trasti24
08.03.2022 kl 19:06 5387

2,15 i Canada nå. Men lite volum som vanlig der borte.
Asroma87
08.03.2022 kl 19:06 5386

Nyt fra:

- Quebec / retssagt eller kompensation eller pilot
- Blue Hydrogen Update / clean Energy og Carbon capture
- produktionsøgning i Alberta (Montney)
- red Leaf Update
- Jordan Update

Forventer nyheder på alt dette inden for de kommende måneder…
fjellape
08.03.2022 kl 19:26 5291

Red Leaf Resourches har hatt noen spennende prosjekter, men nå synes jeg det har gått mange år uten oppdateringer, og det er vanskelig å finne spor av websidene dems.
Her er det spor av en virksomhet, uten at jeg forstår hva den går ut på:
https://greenleafcarbontech.com/

Jensi
09.03.2022 kl 08:20 4908

tja desværre er volumen i Norge drevet af algoritme handler og derfor i mine øjne ikke reele handler
fra det ene computer til den anden
desværre er dette hverdag for en alm. investor i disse dage og tydeligvis fuldt ud lovligt iflg. finanstilsynet
Redigert 09.03.2022 kl 08:21 Du må logge inn for å svare
6710
09.03.2022 kl 08:33 4813

Det er ikke en tilfælde Canadas premier minister & Co lige nu, hvor man løbene afslutter energitilførsel fra RUS, er på besøg i Europa og møder, snakker med politikker, regeringer m.fl.
Man kan udlede at Canada er rundt og samle overblik og info om hvad CAN kan bidrage med.
Redigert 09.03.2022 kl 08:33 Du må logge inn for å svare
6710
09.03.2022 kl 09:44 4513

https://uk.style.yahoo.com/gas-prices-canada-expected-keep-rising-yahoo-maru-poll-133136494.html

Vi snakker meget om export af fx gas, men lidt om at bruge energiresurser man har tæt på fx i kommuner. Vil man nu set på dette spørgsmål med nye briller, med nye vurderinger, nu hvor priser kun kender vejen op, bliver int at følge her.

Ang el -eller hybrid bil/fragtlastebil mv.
Erfaringer viser disse fungere rigtig dårlig i kulde.
Batterier aflader Extrem hurtigt m.fl.
Set i med de temp Canada ofte har, ville dette være en svær dårlig løsning.
Redigert 09.03.2022 kl 09:48 Du må logge inn for å svare
sacco12
09.03.2022 kl 10:02 4432

Ser på XI at den som mange kaller bjellesau der har tatt QEC i dag
Slettet bruker
20.04.2022 kl 16:04 3359

Er ikke rettet direkte mot QEC, men...

v Irina Slave
Mer fra Irina Slav
Litiumprisene har steget med nesten 500% det siste året. Aksjene på London Metals Exchange har falt til det laveste siden rekordene begynte i 1997. Elbilprisene stiger. Energiomstillingen kan ha endt godt før den tok av.

Det ser i økende grad ut som om vi er vitne til moren til alle perfekte stormer. Da nedstengningene begynte å spre seg over hele verden på hælene av Covid-infeksjoner, falt etterspørselen etter naturressurser naturlig, men det samme gjorde produksjonen.

Deretter tok etterspørselen seg opp igjen, og den tok seg raskt opp igjen mens tilbudet forble et gissel for ødelagte leverandørkjeder og underinvestering i gruvedriften fordi klimaendringer og energiomstilling.

Så kom energiknusingen, som gjorde elektrisitet mye dyrere, ikke bare for den vanlige husholdningen, men også, og kanskje enda viktigere, for industrielle brukere som alimunium smelteverk, for eksempel. Noen stengte ned, og traff produksjonen ytterligere.

Og så førte krigen i Ukraina til en vanvidd av sanksjoner som rammet Russlands store næringer, inkludert gruveindustrien, som leverer en solid del av verdens grunnleggende og edle metaller. Jeg vil ikke fornærme noen ved å spørre "Gjett hvilken overgang som trenger mange grunnleggende og edle metaller?"

Ifølge en fersk rapport fra Financial Times har LME-varelager av aluminium, kobber, nikkel og sink falt med så mye som 70% de siste 12 månedene. Årsaken, ifølge analytikere, er høyere energikostnader som gjør mye produksjon ulønnsom, så metallprodusenter kutter eller stenger ned produksjonen og vender seg til varelager for metallene de trenger.

Med andre ord har vi lavere produksjon på grunn av høyere energikostnader kombinert med økende etterspørsel fordi elbiler og vindturbiner ikke er de eneste tingene som krever metaller.

Likevel er elbiler og vindturbiner ting som krever mange metaller per nåværende planer i, et helt tilfeldig eksempel, Storbritannia og EU. EU ser på høyere vind- og solmål for å redusere bruken av russiske hydrokarboner. Storbritannia planlegger å ha 50 GW havvindkapasitet innen åtte år og øke solkapasiteten firedoblet fra dagens 14 GW innen 2035. Vil noen gjette hvor mange kobber- eller jernmalmminer det er i EU og Storbritannia?

Ifølge tall fra Statista i 2020 er Russlands største kobberprodusent med 790.600 tonn. Polen er et fjernt sekund med en produksjon på 442.000 tonn, etterfulgt av Spania med 187.710 tonn. Siden Russlands kobber nå er uønsket og mislikt i EU, etterlater det de mindre produsentene hvis fornybare utviklere skal stole på lokal produksjon fordi lokale midler er sikre og tilgjengelige.

Da er det ganske uheldig at en megawatt med fornybare kraftsystemer trenger 5,5 tonn kobber, ifølge Kobberalliansen. Det hadde ikke vært uheldig om fornybare kraftsystemer var de eneste destinasjonene for europeisk kobber. Akk, det er de ikke. Kobber er så allsidig og så viktig for alt med navnet "elektrisk" eller "elektronisk" i det, det er et mirakel at vi ikke har gått tom ennå.

Så mye for innenlandsk produksjon. Og nye miner? Ifølge en rapport fra Politico begynner noen i Europa å etterlyse mer ny lokal produksjon av kritiske metaller og mineraler. Jeg vet ikke om personene som ringer innser hvor nytteløst det er etter flere tiår med politikere som pleier en voksende motstand mot utvinningsindustrien. De er destruktive (sanne) for miljøet, de forurenser og uansett er det billigere å importere fra Russland og Kina.

Kommunikasjon med Galaxy-bredbånd
Det kreves en spesiell type geni for å utarbeide en forseggjort, men enkel felle, bygge den og deretter bli fanget i den, og det er akkurat det Europa gjorde. Likevel gjør USA sitt beste for å ta igjen, og når nye høyder i kognitiv dissonans.

Biden-administrasjonen vil ha en energiomstilling. Det er villig til å bruke milliarder på det (men Kongressen er ikke det, noe som allerede er et problem). Det ser ikke ut til å ønske seg er nye gruver for å sikre lokal tilførsel av metaller og mineraler som er avgjørende for denne overgangen.

Twin Metals Minnesota-lisensens tilbakekalling tidligere i år er den perfekte illustrasjonen på denne dissonansen, selv om den ikke er den eneste. Den amerikanske føderale regjeringen virkelig, virkelig ønsker lokal tilførsel av kritiske metaller og mineraler. Men det vil egentlig ikke gjøre kjernevelgerbasen sint, noe som tilfeldigvis er veldig, veldig miljøbevisst. Snakk om å sjekke deg selv.

Regjeringer er imidlertid ikke de eneste geniene i langsiktig planlegging. Bilprodusenter som strømmer milliarder inn i elektrifiseringen av virksomheten sin, er like talentfulle i selvsabotasje. De ser ut til å basere sine EV-investeringsbeslutninger helt på regjeringens planer for elbiler. Hvis regjeringen er fast bestemt på å støtte elektrifisering av transport, kan vi ikke mislykkes. Akk, det er langt fra sant.

En australsk gruvearbeider sendte nylig en alvorlig advarsel til bilindustrien. Stuart Crow, styreformann i Lake Resources, sa til FT at «Det kommer rett og slett ikke til å være nok litium i ansiktet på planeten, uansett hvem som ekspanderer og hvem som leverer, det vil bare ikke være der. Bilprodusentene begynner å føle at batteriprodusentene kanskje ikke vil være i stand til å levere.

Bedre sent enn aldri, kan man si, men i dette tilfellet kan "sent" godt bety "for sent", som for energiomstillingen er så god som aldri.

La oss oppsummere, skal vi vel? Prisene på metaller som er avgjørende for energiomstillingen, stiger på grunn av stadig strammere og fortsatt strammere forsyning. Innstrammingen i tilbudet skyldes på den ene siden høyere energikostnader som tvinger til å begrense produksjonen. På den annen måte er det en dypere sak, og det er ikke nok investeringer i ny forsyning på grunn av voksende offentlig - og investor - fiendtlighet mot gruveindustrien.

Tidevannet vender seg med hensyn til investorenes holdninger til gruvedrift, men det er ikke nok til å løse det andre underliggende problemet som jeg allerede har snakket om: malmkarakterer faller på grunn av naturlig uttømming av ressurser, noe som betyr at det nå er dyrere å utvinne et tonn kobber enn det var for 20 år siden, selv om det ikke var noen endring i energikostnadene. Gruvedrift et tonn kobber krever nå ganske enkelt mye mer energi enn det gjorde for 20 år siden.

Så det er mindre metaller og mineraler som kan utvinnes billig, men etterspørselen etter slike metaller og mineraler øker, drevet av regjeringens energiovergangsplaner. Og ulike overgangsforkjempere og analytikere spår at investeringer i fornybar energi må øke enormt hvis vi skal nå utslippsmålene i Parisavtalen.

Den billige myten om fornybar energi blir ødelagt i sanntid. Spørsmålet nå er om de som er i beslutningsposisjoner heller vil holde overgangen på - veldig dyrt - livsstøtte eller ta den realistiske veien og spare oss alle for mye økonomisk og energismerter.

Fjellbris
20.04.2022 kl 16:40 3292

Litt fin oppsummering fra Tuja på en annen tråd:
……
1) Sterkt stigende produksjon fra Q2 i år med (skattefri) superlønnsomhet (opex/boe USD 18)
2) NPV 10% av eksisterende produksjon økt kraftig til CAD 270 mill
3) Qualifying expenses Quebec CAD 165 mill (erstatningsgrunnlag)

Selskapet er nå gjeldfritt, med sterkt økende produksjon og der nye Kakwa-brønner finansieres over driften. Worst case i Quebec er etter min mening at MINST historiske kostnader (qualifying expenses) erstattes. Da blir ‘core NAV’ i QEC som følger:

NPV av Kakwa/Antler = CAD 270 mill + min. erstatning Quebec = CAD 165 mill, totalt CAD 435 mill => kr 7 pr aksje

QEC prises nå til moderate 25% av NAV. I tillegg gratis opsjon på Quebec (gassprod. + CO2-lagring) Red Leaf teknologi/cash (med snarlig Utah-pilot oil/rare-earth) og Jordan (med 8 mrd boe-potensiale).
Jensi
21.04.2022 kl 08:48 2940

fin info

i Danmark vil de have 10.000.000.000 vindmøller
lave : "miljøvenlig" BIO gas , af gylle og fylde markerne med solceller
Redigert 21.04.2022 kl 09:04 Du må logge inn for å svare
njn-
21.04.2022 kl 11:43 2657

I Norge skal vi elektrifisere alle oljeplattformer. Idag bruker de sin egen gass for å lage strøm.
Nå skal de sende den gassen til Tyskland som skal lage strøm til plattformene.
Equinor har beregnet at strømkablene vil koste 50 milliarder NOK.

Det koster å lage arbeidsplasser.

Politikere arbeider med hodet i sanden.
Slettet bruker
21.04.2022 kl 14:13 2492

Quebec eller ikke, med dagens produksjon + flere brønner greier QEC seg rimelig greit fremover likevel tror jeg.. gjeldsfritt er dem også

Langsiktige gassavtaler blir dyre når verden flytter for å slutte i Russland
April 21, 2022
E-postFacebookKvitreLinkedIn

Engelsk Français 简体中文
21. april 2022

(Bloomberg) Flytende naturgassleverandører ber kundene betale mye høyere priser for nye langsiktige kontrakter, da en global innsats for å kutte russisk import forventes å holde markedet stramt det neste tiåret. Bransjens toppleverandører tilbyr 10-årige kontrakter som starter i 2023 til priser omtrent 75% over prisen på lignende avtaler signert bare i fjor, ifølge handelsmenn med kjennskap til saken. Volatile spotpriser og forverrede utsikter for forsyningsunderskudd utløste et rush av importører for å forhandle langsiktige avtaler.
LNG-spotratene fra Asia til Europa steg til rekorder forrige måned da krigen i Ukraina forverret et allerede stramt marked. Prisene forventes å holde seg oppe i årevis ettersom Europa øker importen av LNG for å dempe avhengigheten av russisk rørgass, og overgår ytterligere forsyninger.


Innlepet LNG-forsyning knyttet til oljeprisen – en praksis som går tilbake til 1970-tallet – er for tiden mye lavere enn kostnadene ved å kjøpe en forsendelse fra spotmarkedet. Men den rabatten krymper etter hvert som tilgjengelige forsyninger minker.

Krig, energiomstilling, hardt vær og økende etterspørsel skaper en periode med omveltninger som strammer inn tilbudet som aldri før i naturgassindustrien. Det globale LNG-markedet kan være kort nesten 100 millioner tonn per år innen midten av tiåret hvis verden beveger seg for å kutte russisk gass, ifølge en Credit Suisse-rapport forrige måned.

GLJ
Dyrere langsiktige LNG-kontrakter truer med å øke strøm- og oppvarmingsratene, noe som bidrar til inflasjonsfrykt. Det kan også gjøre drivstoffet uoppnåelig for noen kontantstroppede fremvoksende nasjoner, som Pakistan.

Leverandører inkludert store produsenter og porteføljeaktører tilbyr å signere 10-årige LNG-avtaler som starter neste år på 16% -18% av prisen på Brent-råolje. Til sammenligning signerte Qatar forsyningsavtaler til kinesiske kunder i lav-10% rekkevidde tidlig i fjor. Beijing Gas Group Co. skrev en avtale i underkant av 13 % i januar.

Selv om ingen avtale ennå ikke er signert til 18% prisen på Brent, vil en slik sats sannsynligvis være blant de dyreste som noen gang er signert, ifølge handelsmenn.

Slettet bruker
21.04.2022 kl 17:31 2333

JEST OP-ED: Den vestlige verden ser på kanadisk energi – Michael Binnion
April 21, 2022
E-postFacebookKvitreLinkedIn

Engelsk Français 简体中文
Av Michael Binnion vises i True North Digital Media
Michael Binnion er administrerende direktør for Modern Miracle Network.
Kanadiere har historisk hatt god grunn til å være stolte av vårt bidrag internasjonalt, og nylige globale arrangementer har de fleste av oss tenkt på vår rolle.

Selv om vi er en mellomstor økonomi med en liten befolkning, har verden konsekvent vært i stand til å stole på at vi er juniorpartneren som slår over vekten vår.

I det siste har internasjonale bekymringer endret fokus på miljøet som det øverste politiske spørsmålet – og Canada har nok en gang aggressivt forsøkt å gjøre mer enn vår andel.

Vi har imidlertid gått glipp av en grunnleggende endring og mulighet. Canada har evnen til å ta steget opp som seniorpartner i en verden som er bekymret for ressurser og miljø. Det har vært mange stemmer som advarer om viktigheten av å inkludere energisikkerhet og våre strategiske interesser som en del av vår miljøpolitikk. Dessverre har den kanadiske responsen blitt beundret i miljøideer fra 1900-tallet. Vi gikk glipp av flere muligheter for megaprosjekter til å bringe ressurser med verdensledende miljøprestasjoner til internasjonale markeder. Dessverre, hvor verden og Canada befinner seg i øyeblikket, 'Jeg fortalte deg det' er kald komfort.

De voksende bruddlinjene på en global respons på klima ble vist i Glasgow, da Kina og India begge sa at de ikke ville forplikte seg til 2050. Russland har vært useriøse på klima hele tiden, og det er åpenbart at de prioriterer sine strategiske interesser foran globale miljøutfordringer. Russlands jakt på strategiske interesser i Europa har ikke bare skapt en humanitær krise, men har også satt opp Kina som en pålitelig russisk alliert. Det virker uunngåelig at Kina vil «belte og vei» Russland i nødens stund og effektivt ta kontroll over Sibir og dets enorme ressurser. Bare et land som Canada kan kreve ressurser så rike som Sibir uten en befolkning som kan bruke dem alle.

Den russiske invasjonen har avslørt viktigheten av sikkerhet for mennesker - sikkerhet, mat, ly og energi er alle skarpt i fokus. Selv de som er fanget i gamle ideer om forbud og blokader for å stoppe petroleumsbruken, har blitt enige om at vi må slutte å være avhengige av land som ikke deler våre verdier, spesielt for kritiske råvarer som energi. Den klare fordelen for Russland, inkludert økonomi fra kontroll over mye av verdens energiforsyninger, har gjenopptatt diskusjonen om hva og hvor vår energi skal komme fra. Vi ser igjen rapporter som resirkulerer russisk finansiering av anti-naturgass og anti-fracking grupper for å eliminere konkurranse. En kommentator bemerket til og med at Putin hadde mobilisert 'nyttige idioter' i Vesten for å støtte sin agenda.

I Canada var den mye underrapporterte Allan Report ikke i stand til å spore den opprinnelige kilden til utenlandske midler som strømmet til anti-Alberta olje- og gasskampanjer. Imidlertid fant den uttrykkelig hundrevis av millioner dollar i utenlandsk finansiering som strømmet til grupper som opererer i Canada, noe som gir minst noen plausibility til rapportene om russisk desinformasjon og finans. Noen av disse gruppene var svært aktive i kampanjen for å forby LNG- og naturgassproduksjon i Quebec, som for øyeblikket i det minste har gjort det umulig for Canada å hjelpe til med gasskrisen i Europa.

I vår nærsynte kanadiske debatt om energi og miljø sammenligner vi to ideer fra 1900-tallet. En er "business as usual" – som i en verden som vokser til 10 milliarder energihungrige mennesker på 2000-tallet virker uholdbar for de fleste. På den andre siden av spekteret er ideen om en overgang fra og forbud mot fossilt brensel – en tilnærming mange mener truer menneskets fremgang på 2000-tallet. Debatten mellom de to ideene antatt fossile brenselteknologier var statisk, noe som støttet den ikke-progressive ideen om et forbud. De antok også at teknologiene for fornybar energi ville utvikle seg raskere enn de har.

Kommunikasjon med Galaxy-bredbånd
Det vi ikke har vurdert seriøst er et tredje alternativ. En alt-i-alt-i-det-oven-tilnærming til energisikkerhet og våre strategiske interesser – ved hjelp av insentiver for teknologiske fremskritt for alle våre energikilder. I et tredje alternativ vil vi ha et kappløp om å netto-null utslipp og håper alle våre energivalg vinner. Den nylige omfavnelsen av ministrene Wilkinson og Guilbeault om karbonfangst-, utnyttelses- og lagringsteknologi som et viktig verktøy for å redusere utslippene gir noe håp om at den føderale regjeringen kanskje beveger seg mot en 21.st århundre tilnærming til et 'ondt' politisk problem.

Krigen i Ukraina gir Canada enda en sjanse til å ta steget opp som en senior internasjonal partner som garanterer energi- og ressurssikkerhet for våre allierte. Å holde fast på gammeldagse og ikke-progressive ideer om moratorier vil føre til at Canada svikter hele den vestlige verden i nødens stund. Det er ikke bare en sjanse for Canada; det er et viktig.

Banen Canada er på nå er å forbli en junior partner, i økende grad slå godt under selv den mindre standarden. Det andre valget er å gjøre det 21. Canada kan og må ta steget opp som seniorpartner som garanterer sikkerhet for ressursforsyning som er miljøansvarlig. Vi må ikke bare fortsette å være ledende innen fornybar energi, men også en leder i et fremvoksende billion-dollar marked innen ny karbonteknologi. Gjennom ny effektivitet, innkreving og resirkulering av CO2 til verdifulle produkter, kan Canada lede an i en energiomstilling som vil se fossilt brensel som naturgass konkurrere med fornybar energi om å være energi med lave utslipp.

Hvis Canada trapper opp, vil det gjøre det mulig for våre seniorpartnere å stå opp sammen med oss for å konfrontere autoritære stater som Russland. Det vil også finansiere Canadas pågående ledende miljø- og sosiale programmer – og det kan til og med tillate oss å vurdere å investere i å bli nordmilitære spesialister og vokte Arktis ikke bare for Canada, men for våre NATO-allierte.

Verden ser på oss i nødens stund. Det er på tide å droppe gamle og mislykkede ideer om forbud og blokader. Å omfavne et tredje alternativ for transformasjon for energi og miljø kan tillate oss å lede ikke bare våre allierte på ressurssikkerhet, men også planeten på miljø. Vi har historisk vært stolte av våre internasjonale bidrag, og nå er det på tide at vi igjen viser verden hva kanadiere kan gjøre.