IMF sier noe riktig om norsk boligmarked.
https://www.dn.no/makrookonomi/imf/norsk-okonomi/finansdepartementet/imf-om-norsk-okonomi-nodvendig-a-stramme-inn-finanspolitikken-fremover/2-1-1234672
Det er bl.a. to betenkeligheter med det norske boligmarkedet :
1. Fradraget for lånerenter.
2. Lav verdsettelse i skattemessig forstand. (Kanskje greit isolert sett, men når det kommer sammen med mye annet betenkelig kan det bli feil).
Dette opplegget fører til at norske boliger blir for dyre i forhold til hva de står for som boverdi. Eller sagt på e bedre måte ; boligene har ikke den
standard og totale vellykkethet som de kunne ha hatt. Eller ; vi har en boligmasse som er dyr, men som levestandardmessig scorer for dårlig.
Det er for mange rare boliger på for mange rare beliggenheter i Norge. Det har vært tenkt feil altfor lenge. Man lurer seg selv ved å si at det er
knapphet på boliger osv.
Fakta er at boligmassens gjennomsnittlige priser og gjennomsnittlige bostandard, ikke er noe å skryte av. Det er dyrt og det er dårlig.
Norge trenger kvalitetsboliger til moderate/overkommelige/fornuftige priser.
Dette har med hvor trivelige strøkene er å gjøre, hvordan boligene er arrondert, hva slags arkitektur, planløsning, inn- og utvendig standard.
Her er det syndet mye over stokk og stein de siste 30 årene. Særlig da i byene.
Du får en bolig for sum x, men produktet du får er labert i forhold til prisen. Norge må legge om politikken. Vi må få bedre boliger til lavere
priser. Risikoen nå er at vi får for høye bokostnader for for dårlige boliger. Og at det bindes for mye kapital i en betenkelig dårlig boligmasse.
Sånt som eiendomsskatt og boplikt er heller ikke bra. Sånt er symptom på at noe er galt med politikken. Galt med langtidsplanleggingen.
Et annet forhold er at det er betenkelig å binde altfor mye kapital i en boligmasse som underpresterer. Dvs. hvor produkt ikke står i forhold til pris.
En ting er faren for høyere rente og vanskeligere betjeningsevne. Noe annet er at produktene man betjener kapitalkostnader utifra er for dårlige.
Dette siste er oversett, og alvorlig. Det har tendert til nærmest fictionpriser i noen tilfeller. Dette er betenkelig samfunnsøkonomisk.
Norge må lære seg å bygge moderne, trivelige og pene boliger med pene arronderinger i pene strøk, og dette mye billigere enn hittil. Dette er
et fag, og det må taes alvorlig.
Det er ikke bestandig perfekt i utlandet heller, men dette er ingen unnskyldning for ikke å gjøre ting riktig i Norge. Det fins eksempler
i utlandet hvor man bygger store boliger med masse unødvendig plass for eksempel. Dette er helt absurd enkelte steder. Eller man
restaurerer flere hundre år gamle steinbygninger med nesten ikke vinduer. Sånt er lite egnet som boliger i 2022.
Og gode boligområder med gode bomiljøer for mange årtier fremover, lar seg ikke bygge på en, to, tre. Det tar tid å få til vellykkede ting.
IMF sier : Det internasjonale valutafondet (IMF) mener norske myndigheter bør vurdere en utfasing av fradrag for boliglånsrenter.
Jeg er enig. Det bør vurderes en hel eller delvis utfasing. Dagens system bidrar til sovepute, dyrere og dyrere boliger, høyere og høyere
bokostnader, og uten at bokvalitet øker.
Et sted vil dette dagens system krasje i veggen.
Det er bl.a. to betenkeligheter med det norske boligmarkedet :
1. Fradraget for lånerenter.
2. Lav verdsettelse i skattemessig forstand. (Kanskje greit isolert sett, men når det kommer sammen med mye annet betenkelig kan det bli feil).
Dette opplegget fører til at norske boliger blir for dyre i forhold til hva de står for som boverdi. Eller sagt på e bedre måte ; boligene har ikke den
standard og totale vellykkethet som de kunne ha hatt. Eller ; vi har en boligmasse som er dyr, men som levestandardmessig scorer for dårlig.
Det er for mange rare boliger på for mange rare beliggenheter i Norge. Det har vært tenkt feil altfor lenge. Man lurer seg selv ved å si at det er
knapphet på boliger osv.
Fakta er at boligmassens gjennomsnittlige priser og gjennomsnittlige bostandard, ikke er noe å skryte av. Det er dyrt og det er dårlig.
Norge trenger kvalitetsboliger til moderate/overkommelige/fornuftige priser.
Dette har med hvor trivelige strøkene er å gjøre, hvordan boligene er arrondert, hva slags arkitektur, planløsning, inn- og utvendig standard.
Her er det syndet mye over stokk og stein de siste 30 årene. Særlig da i byene.
Du får en bolig for sum x, men produktet du får er labert i forhold til prisen. Norge må legge om politikken. Vi må få bedre boliger til lavere
priser. Risikoen nå er at vi får for høye bokostnader for for dårlige boliger. Og at det bindes for mye kapital i en betenkelig dårlig boligmasse.
Sånt som eiendomsskatt og boplikt er heller ikke bra. Sånt er symptom på at noe er galt med politikken. Galt med langtidsplanleggingen.
Et annet forhold er at det er betenkelig å binde altfor mye kapital i en boligmasse som underpresterer. Dvs. hvor produkt ikke står i forhold til pris.
En ting er faren for høyere rente og vanskeligere betjeningsevne. Noe annet er at produktene man betjener kapitalkostnader utifra er for dårlige.
Dette siste er oversett, og alvorlig. Det har tendert til nærmest fictionpriser i noen tilfeller. Dette er betenkelig samfunnsøkonomisk.
Norge må lære seg å bygge moderne, trivelige og pene boliger med pene arronderinger i pene strøk, og dette mye billigere enn hittil. Dette er
et fag, og det må taes alvorlig.
Det er ikke bestandig perfekt i utlandet heller, men dette er ingen unnskyldning for ikke å gjøre ting riktig i Norge. Det fins eksempler
i utlandet hvor man bygger store boliger med masse unødvendig plass for eksempel. Dette er helt absurd enkelte steder. Eller man
restaurerer flere hundre år gamle steinbygninger med nesten ikke vinduer. Sånt er lite egnet som boliger i 2022.
Og gode boligområder med gode bomiljøer for mange årtier fremover, lar seg ikke bygge på en, to, tre. Det tar tid å få til vellykkede ting.
IMF sier : Det internasjonale valutafondet (IMF) mener norske myndigheter bør vurdere en utfasing av fradrag for boliglånsrenter.
Jeg er enig. Det bør vurderes en hel eller delvis utfasing. Dagens system bidrar til sovepute, dyrere og dyrere boliger, høyere og høyere
bokostnader, og uten at bokvalitet øker.
Et sted vil dette dagens system krasje i veggen.
Redigert 09.06.2022 kl 12:35
Du må logge inn for å svare
wire1
09.06.2022 kl 17:11
1619
Jeg ser på det på en annen måte. 77% i Norge eier egen bolig, mao. kan man se på fradrag som en generell skattereduksjon. Ved å fjerne fradrag og lav likningsverdi vil man de facto bare heve skattenivået i Norge. Jeg synes systemet i dag fungerer godt for det er et incentiv til å spare i egen bolig. Fjerner man fradrag burde skatten reduseres et annet sted, og det vil ikke nødvendigvis føre til like god sparing som i bolig.
https://www.dn.no/makrookonomi/imf/norsk-okonomi/finansdepartementet/imf-mener-norge-bor-fjerne-fradrag-for-boligrenter-ma-heller-sorge-for-mer-boligbygging-i-byene-mener-seniorokonom/2-1-1234672
Boligbygging i byer utenom Oslo. Fordi i Oslo er det bygget i stykker, og fordi en anti-sentraliseringspolitikk tilsier bygging andre steder enn Oslo.
Og velykket bygging andre steder enn Oslo, burde være lettere å få til.
Boligbygging i byer utenom Oslo. Fordi i Oslo er det bygget i stykker, og fordi en anti-sentraliseringspolitikk tilsier bygging andre steder enn Oslo.
Og velykket bygging andre steder enn Oslo, burde være lettere å få til.
Dette er også argumenter wire1. Men dette burde diskuteres. Dette med lav ligningsverdi er en ting for seg, og burde kanskje ikke røres
så mye ? Men rentefradrag burde nok reduseres. Samtidig burde dette med eiendomsskatt unngås. Og særlig når noen kommuner her,
og andre har ikke. Eiendomsskatt skaper usikkerhet og svikt i forutsigeligheten.
Det har hopet seg opp for store verdier PÅ PAPIRET i boliger. Og dette er ofte boliger som ikke har allverdens kvaliteter. Det er et sløseri
å ha så mye kapital bundet i dette systemet. Og det fører til høye bo- og levekostnader knyttet til bolig. Det koster også å vedlikeholde
boliger.
Om skattene ble noe skjerpet på boligoområdet, kunne inntektsskatt reduseres.
så mye ? Men rentefradrag burde nok reduseres. Samtidig burde dette med eiendomsskatt unngås. Og særlig når noen kommuner her,
og andre har ikke. Eiendomsskatt skaper usikkerhet og svikt i forutsigeligheten.
Det har hopet seg opp for store verdier PÅ PAPIRET i boliger. Og dette er ofte boliger som ikke har allverdens kvaliteter. Det er et sløseri
å ha så mye kapital bundet i dette systemet. Og det fører til høye bo- og levekostnader knyttet til bolig. Det koster også å vedlikeholde
boliger.
Om skattene ble noe skjerpet på boligoområdet, kunne inntektsskatt reduseres.
Redigert 09.06.2022 kl 17:22
Du må logge inn for å svare
Traktor94
09.06.2022 kl 17:29
1584
"Om skattene ble noe skjerpet på boligoområdet, kunne inntektsskatt reduseres."
Men absolutt alle trenger et sted å bo. Er man ikke da like langt?
Men absolutt alle trenger et sted å bo. Er man ikke da like langt?
wire1
09.06.2022 kl 17:33
1573
Skattesystemet, som IMF mener vi burde avskaffe, og boligpriser, mener jeg i mindre grad har med hverandre å gjøre. Årsaken til høye priser (for de som mener det) er sammensatt, men er hovedsakelig grunnet lav boligbygging og lav rente. Det er jo naturlig å anta det er få boliger i Oslo når det er så lite til salgs per fags dato. Dette med kvalitet kan være et symptom på dette, da det meste som bygges selger uansett. Da hviler mye av ansvaret på kommunen for å følge opp kvalitet, og man er prisgitt en utbygger med ambisjon. Dette med kvalitet er uansett høyest subjektivt, og relativt. Dårlig ift. hva da, det som ble bygget før i tiden, det som bygges i andre land, det som _kunne_ vært bygget?
Synes du har mange meninger her uten egentlig å gå i dybden og argumentere for meningene dine.
Som feks: "Sånt som eiendomsskatt og boplikt er heller ikke bra. Sånt er symptom på at noe er galt med politikken. Galt med langtidsplanleggingen. " _Hvorfor_ mener du dette?
Synes du har mange meninger her uten egentlig å gå i dybden og argumentere for meningene dine.
Som feks: "Sånt som eiendomsskatt og boplikt er heller ikke bra. Sånt er symptom på at noe er galt med politikken. Galt med langtidsplanleggingen. " _Hvorfor_ mener du dette?
Redigert 09.06.2022 kl 17:34
Du må logge inn for å svare
Cain666
09.06.2022 kl 18:06
1545
Dette har dem sagt i mange mange år, men prisene stiger fortsatt.
Det bygges for få boliger (Oslo) og det er veldig mye "old money" (arv) som overføres.
Det bygges for få boliger (Oslo) og det er veldig mye "old money" (arv) som overføres.
vicktor
12.06.2022 kl 03:37
1318
Psychowildfire
Fradrag for lånerenter til bolig kommer opp som et ønske fra mange økonomer.
Vi må alle ha et sted å bo og at folk eier sine egne boliger er en trygghet for framtiden og alderdommen.
At vi skal være prisgitt boligspekulantenes grådighet, for all fremtid håper jeg vi slepper.
Det blir veldig vanskelig å klare å finansiere en bolig uten lån og fradrag av rentene. Slik det nå er, så har
de fleste lån med nedbetaling i løpet av 25 til 30 år. Men skatt på eiendommen og formueskatten betaler man
så lenge man lever 50 til 60, 70 år. Slik sett så er det ingen gave fra staten at vi for fradrag på disse bolig rentene.
Man for jo fradrag av renter på biler og båter, som forurenser også.
I det store og hele så betaler vi alt for mye skatt i dette landet og det forstår ikke folk flest noe av. Derfor blir også
boligene alt for dyre. Tidligere så fikk vi boligbyggere faktisk tilbakebetalt noe av momsen, vi hadde betalt inn.
Går vi 50 år tilbake i tid så, klarte en mann å bygge hus, ha hjemmeværende kone og 2 barn på ei lønning.
Nå sliter folk med å komme seg inn på boligmarkedet og mye av årsaken ligger i at det bygges for få boliger.
De siste 10 år har boligprisene steget 95 % i Oslo. Over lang tid har innflytningen til Oslo vært 10 000 mennesker
mens det bare er bygget 3000 boliger årlig. I Kristiansand har prisene steget bare 33 % de siste 10 årene. Der er det
ikke mangel på boliger. Mangelen på boliger i Oslo driver prisene i været, det er hovedårsaken. Folk bor i Oslo pga. tilgang
til ledige jobber, skole og utdannelse. Nå vil mange av disse idiotene til økonomer øke rentene på boliglån, for å dempe
prisveksten. Det blir ikke flere boliger ved å øke kostnadene. Tilbud og etterspørsel er også gjeldende i boligmarkedet.
Det første man bør gjøre med boligfinansene er å fjerne denne helvetes " Dokumentskatten ", staten er rik nok som den er.
Fradrag for lånerenter til bolig kommer opp som et ønske fra mange økonomer.
Vi må alle ha et sted å bo og at folk eier sine egne boliger er en trygghet for framtiden og alderdommen.
At vi skal være prisgitt boligspekulantenes grådighet, for all fremtid håper jeg vi slepper.
Det blir veldig vanskelig å klare å finansiere en bolig uten lån og fradrag av rentene. Slik det nå er, så har
de fleste lån med nedbetaling i løpet av 25 til 30 år. Men skatt på eiendommen og formueskatten betaler man
så lenge man lever 50 til 60, 70 år. Slik sett så er det ingen gave fra staten at vi for fradrag på disse bolig rentene.
Man for jo fradrag av renter på biler og båter, som forurenser også.
I det store og hele så betaler vi alt for mye skatt i dette landet og det forstår ikke folk flest noe av. Derfor blir også
boligene alt for dyre. Tidligere så fikk vi boligbyggere faktisk tilbakebetalt noe av momsen, vi hadde betalt inn.
Går vi 50 år tilbake i tid så, klarte en mann å bygge hus, ha hjemmeværende kone og 2 barn på ei lønning.
Nå sliter folk med å komme seg inn på boligmarkedet og mye av årsaken ligger i at det bygges for få boliger.
De siste 10 år har boligprisene steget 95 % i Oslo. Over lang tid har innflytningen til Oslo vært 10 000 mennesker
mens det bare er bygget 3000 boliger årlig. I Kristiansand har prisene steget bare 33 % de siste 10 årene. Der er det
ikke mangel på boliger. Mangelen på boliger i Oslo driver prisene i været, det er hovedårsaken. Folk bor i Oslo pga. tilgang
til ledige jobber, skole og utdannelse. Nå vil mange av disse idiotene til økonomer øke rentene på boliglån, for å dempe
prisveksten. Det blir ikke flere boliger ved å øke kostnadene. Tilbud og etterspørsel er også gjeldende i boligmarkedet.
Det første man bør gjøre med boligfinansene er å fjerne denne helvetes " Dokumentskatten ", staten er rik nok som den er.
Mye tyder nå på at norsk styringsrente må settes suksessivt opp til 4,00 - 4,25 %. For så å bli satt ned til 3,00 - 2,75 %. Dette om man
skal følge noe over FEDs annonserte rentebane. Norges Banks styringsrente ligger erfaringsmessig noe høyere enn FEDs styringsrente.
Nå er vi på 0,75. NB må sette opp med 0,5 eller 0,75 prosentpoeng på torsdag. Herunder kommer hensynet til å styrke kronekursen, som
er devaluert ca 13 % mot verdensøkonomien de 3 siste måneder. Mot US dollar 16,6 %, mot Euro 10,95 %, og masse andre valutaer
rundt dette området.
skal følge noe over FEDs annonserte rentebane. Norges Banks styringsrente ligger erfaringsmessig noe høyere enn FEDs styringsrente.
Nå er vi på 0,75. NB må sette opp med 0,5 eller 0,75 prosentpoeng på torsdag. Herunder kommer hensynet til å styrke kronekursen, som
er devaluert ca 13 % mot verdensøkonomien de 3 siste måneder. Mot US dollar 16,6 %, mot Euro 10,95 %, og masse andre valutaer
rundt dette området.
Fint med lav kronekurs når elektrisitet betales i euro og gass/olje i dollar.
Boligprisøkningen er villet politikk. Det samme er prisen på elektrisitet i Sør-Norge. Hadde det vært nasjonalpolitisk enighet om å gjøre det bedre for folk flest fremfor eliten, legg merke til formuesskatt, verdsettelsesrabatt på eiendeler og fravær av arveavgift, så hadde de gjort noe.
Det gjør dem ikke, det er tom retorikk om gasspriser, krig i Ukraina og blabla. Journalister stiller dem ikke hardt nok til veggs.
Boligprisøkningen er villet politikk. Det samme er prisen på elektrisitet i Sør-Norge. Hadde det vært nasjonalpolitisk enighet om å gjøre det bedre for folk flest fremfor eliten, legg merke til formuesskatt, verdsettelsesrabatt på eiendeler og fravær av arveavgift, så hadde de gjort noe.
Det gjør dem ikke, det er tom retorikk om gasspriser, krig i Ukraina og blabla. Journalister stiller dem ikke hardt nok til veggs.