NB må opp med ihvertfall 0,5 nå 23. Juni.


FED økte 0,75.
Noe mindre enn 0,5 fra NB, blir feil nå.
FED rasler med betydelig økning i Juli også.

Kronen er ekstremt dårlig nå.
Mulig NB bør vurdere 0,75 nå 23 Juni.

Og vi vil høre om ivaretakelse av kronen. Vi vil høre NBs formaning om hvordan
norsk økonomi vil få opp kronen.

Jeg varslet 0,5 på annen tråd 10. mai.
Redigert 16.06.2022 kl 02:47 Du må logge inn for å svare

Rentemøtekalender i NB resten av 2022 :
23. Juni
18. Aug
22. Sept
3. Nov
15. des

FEDs styringsrente er nå 1,50 - 1,75
NBs 0,75

Det snakkes om USA inflasjon ved årets slutt på 5,2 %. Og at markedet priser inn US styringsrente på 3,85 % i feb. 2023.
Og FED tror på inflasjon ned mot styringsmålet på 2 % i 2024.

For egen del tror jeg det er mye usikkerhet i disse anslagene fremover. Her må det nok tas høyde for at mye kan skje.
Verdenssamfunnet synes f.eks. ikke noe om den syntetiske pengeutstedelsen til FED, ECB og andre. Denne verdensran
mekanismen må det bli slutt på.

F.eks. rubelen ligger skyhøy. På 17,50 nå, mot 11,77 pre Ukraina-invasjon. Og gasskjøpere av russisk må skaffe seg rubler
og betale med det.

O-fondet er ned med ca 225 mrd. $ siden nyttår. I tillegg kommer det som er overført til O-fondet i perioden. $ er nå 9,91.
Det er en ren statlig bløff overfor folket at vi drar inn så mye på strøm, fisk, gass og olje. Vi taper mye mer på O-fondet og
elendig krone, enn vi drar inn på disse tingene. Og oljeskatteregimet har gitt bort oljeprofitten til private, og ofte utlendinger.

Redigert 16.06.2022 kl 02:47 Du må logge inn for å svare

Bank of England hever renten med 0,25 prosentpoeng – ser inflasjon på 11 prosent i oktober
Den engelske sentralbanken, ofte omtalt som BOE, har besluttet å heve styringsrenten med 25 basispunkter til 1,25 prosent.

Seks av ni medlemmer av rentekomiteen stemte for en renteøkning på 25 basispunkter til 1,25 prosent, mens tre medlemmer ønsket å sette opp renten til 1,50 prosent.

Bank of England venter at den totale inflasjonen i Storbritannia vil stige til like over 11 prosent i oktober. De neste månedene ventes inflasjonen å være over ni prosent, heter det i meldingen fra sentralbanken.

Det britiske pundet svekker seg med 0,7 prosent mot den norske kronen etter rentebeslutningen fra sentralbanken.

https://www.dn.no/makrookonomi/sjefokonom-norges-bank-bor-folge-etter-fed-og-heve-styringsrenten-med-075-prosentpoeng-i-neste-uke/2-1-1239553

Jeg er enig med Elisabeth Holvik. Norges bank bør heller øke med 0,75 enn 0,5 i neste uke. Den norske kronen er veldig svak nå. Kronen må styrkes.



Whatnow
16.06.2022 kl 17:47 1778

Merkelig at EU kan ha rente på - 0,5% og likevel styrke seg iforhold til mange andre valutaer som har høyere renter slik som Norge. Virker som vi har en valuta som er utsatt for store svingninger i usikre tider. Men det at den har lett for svekke seg iforhold til andre er vel kanskje også for vi har større offentlige utgifter enn mange andre land. Føler at det blir ofte litt panikk når euroen og dollaren bikka 10 kroner. Da er det liksom på tide å gjer noen grep for å holde følge. Så grepet denne gang kan være 75 poeng opp.
hmnei2
16.06.2022 kl 19:09 1732

Hvorfor skal man øke gjelden for å bøte på inflasjon som ikke er forbruksdrevet? problemet er vel heller tilgang på varer og tjenester.

$ 10,05
€ 10,51
£ 12,25
SEK 98,34
Yen 7,41
Yuan 149,04
CHF 1033,16
DKK 141,19
RUB 17,65

Og dette tross gode gass- og oljepriser.
_________________________________________
ECB utsteder syntetiske penger. Det bør de ikke få lov til av verdenssamfunnet.
Redigert 17.06.2022 kl 17:22 Du må logge inn for å svare

Øke gjelden ? Øke kapitalkostnaden mener du vel ?


Norsk økonomi er molbodrevet. (Diskriminert- og/eller terrorisert-drevet ?).
Det viktige her til lands er at Kristiansands ordfører (Ap) har feiltolket en SMS fra statsministeren (Ap) om hvilke kommuner (3 stk)
som kan komme til å høre sammen eller ikke.

Vi låner ut via oljefondet til motorveibygging i Tyskland, via obligasjoner med 0 % rente.
Tyskland lar alle togreisende få reise hvor mye de vil i 1 måned for 9 €. Denne ordningen vil vare i 3 måneder.
ECB utsteder billioner av kroner digitalt, ut av ren luft.
EU har skaffet seg rett til å suge ut hvor mye strøm de vil fra Norge. De betaler med sånne utav ren luft penger.

Alle må jo se hvor spik spenna gærnt dette er. Det helprivate amerikanske Federal Reserve utsteder også penger utav ren luft.

Russerne har funnet sin måte å forsvare sin valuta på, ved å kreve rubler som oppgjør for gass- og oljekjøp .

Norske eiendommer og bedrifter devalueres nå i utenlandsk valuta.


For oppgjør for kjøp av gass, olje, strøm og fisk bør vi begynne å kreve oppgjør i norske kroner. Vi kan ikke sitte å se
på ECBs og FEDs plyndring av Norge.
Redigert 17.06.2022 kl 17:56 Du må logge inn for å svare

https://www.nettavisen.no/okonomi/sjefokonom-varsler-skrekk-serie-med-renteokninger/s/12-95-3424284046
Vanligvis har undertegnede og Dnb-Haugland ganske likt syn på ting. Men ved denne korsveien er vi uenige.
Jeg mener Norges Bank nå må øke med minst 0,5 prosentpoeng.
Hva styringsrenten blir i januar 2023 og desember 2023 er vanskelig å si. Mye kan skje på veien. Renten er
nok generelt på vei opp. Den har vært for lav for lenge.
Norge må nå begynne å vie kronen mere omsorg. Vi kan ikke ha en så svak krone.
Den svake kronen er et symptom på at noe er galt.
0,25 nå vil være en feilbeslutning av Norges bank. Og heller 0,75 enn 0,25.

Mange hyppige små økninger er heller ikke nødvendigvis så lurt. Norge trenger en markering
av at renten skal opp nå. Det er mulig USA øker med 0,75 til i Juli. Da er en for liten norsk økning
nå veldig feil.

Nesten viktigere enn hva renten blir, er den sannferdige ståa om hva Norge utsettes for for tiden.
En devaluering av kronen på 13 % mot 90 % av verdensøkonomiens valutaer de siste 3 måneder,
vil vi ha en sannferdig forklaring på. Ikke bare noen korte ord om at kronen har svekket seg.
Redigert 18.06.2022 kl 23:08 Du må logge inn for å svare
Whatnow
18.06.2022 kl 23:19 1442

Det som fort kan skje er at de kommer snart med en eller annen unnskyldning om at rentene ikke kan økes mer, vanskelig å se for seg at den skal opp kraftig med tanke på all gjelden som har bygd seg opp spesielt de siste 15 årene.
Redigert 18.06.2022 kl 23:36 Du må logge inn for å svare
Dr_Eval
19.06.2022 kl 13:57 1331

Jo mer Fed gjør, jo mindre trenger vi å gjøre. Hvis Fed hever renta til 4% før jul, trenger vi kanskje ikke å heve renta noe særlig høyere enn 2% i Norge. Hvis USA får slutt på inflasjonen blir det ikke noe mer inflasjon for oss å importere. Derfor blir det +0.25 her sier Danske bank til Finansavisen.

Inflasjon er i dette tilfelle ikke forårsaket av høy etterspørsel, men mangel på tilgang.
Det er høyst sannsynlig en forbigående inflasjon vi opplever nå, pga. mangel på tilgang. Og misbruk oppe i dette som (norske bensin- og dieselpriser bl.a.).

Mer alvorlig i norsk økonomi enn 0,25 eller 0,5 opp 23. Juni, er devalueringen av kronen de 3 siste måneder med hele 13 % mot i prinsipp hele
verdensøkonomien. Dette må Norges bank forklare. Er dette gjort for å unngå for store renteøkninger ? At kronen tar støyten i steden ? I såfall
en vanvittig dyr måte å gjøre dette på. Legger jo ut alt av norske eiendommer og bedrifter med stor rabatt for utlandet.
Redigert 19.06.2022 kl 17:07 Du må logge inn for å svare

Høyere renter i USA tilsier høyere rente her hjemme. Dette for å unngå kronekursvekkelse og derigjennom høyere importert inflasjon. Inflasjonen her hjemme er ikke langt under den i USA dersom man tar bort strømstøtten. Tror folk gjør lurt i å planlegge for at rentene her hjemme må betydelig opp fra dagens nivåer. Globalisering i revers og dermed høyere importert Inflasjon i årene framover synes å være er det mest sannsynlige scenario.

Feds renteøkninger kan markere starten på et tøft nytt økonomisk klima
Tiår med fallende renter gir plass til høyere lånekostnader og ny matematikk for investeringer

Av David J. Lynch
19. juni 2022 kl. 06.00 EDT

Traders jobber på gulvet på New York-børsen onsdag mens Federal Reserve kunngjør den største renteøkningen siden 1994. Billig låneopptak har drevet økonomien i flere tiår, men det går kanskje mot slutten. (Timothy A. Clary/AFP/Getty Images)


Da Federal Reserve i forrige uke hevet renten med det største beløpet siden 1994, gjorde den mer enn å erklære krig mot inflasjonen.

Den amerikanske sentralbanken lanserte også en høyinnsatstest av økonomiens evne til å kvitte seg med sin avhengighet av ubegrenset kreditt og tolerere høyere lånekostnader for forbrukere, bedrifter og myndighetene.

I 40 år har formelen for amerikansk økonomisk vekst vært den samme: billige penger. Forbrukere kunne enkelt låne for å kjøpe boliger og biler. Selskaper, enten de er lønnsomme eller ikke, kan bruke obligasjonsinvestorer for kontanter for å finansiere driften. Og Washington hadde råd til å redde ut både Wall Street og Main Street ved å kjøre iøynefallende budsjettunderskudd muliggjort av lånte midler.

Hver gang aksjemarkedet vinglet – fra 1987-krakket – red Fed til unnsetning ved å kutte renten og oversvømme markedene med kontanter.


De dagene er over, i hvert fall foreløpig.

"Det er bare et helt annet miljø," sa Eric Winograd, seniorøkonom hos AllianceBernstein i New York.

Varehus i Kina og USA viser at global økonomi sliter med å tilpasse seg

Feds tre-kvarts prosentpoeng økning i referanserenten for utlån denne uken markerte en brå slutt på mer enn fire tiår med fallende, og til slutt nesten null, renter.

Skiftet har rystet finansmarkedene, drevet boliglånsrentene til det høyeste nivået på nesten 14 år, sendt obligasjoner inn i det bratteste stupet noensinne og tanken opp spekulative investeringer som teknologiaksjer og bitcoin, en kryptovaluta.

Etter hvert som økonomien tilpasser seg, venter mer tumult. Forbrukere, som allerede føler at de får høyere priser, vil betale mer for kredittkortsaldoer og billån. De minst kredittverdige selskapene vil slite med å skaffe penger som trengs for å ansette og utvide. Og onkel Sam vil møte titalls milliarder dollar i høyere årlige renteregninger.


Amerikanske husholdninger kan finne overgangen ut av lavrentetiden spesielt utfordrende. Hoppet i rentene har stengt døren for refinansiering av boliglån, en kilde til ekstra penger for millioner av huseiere det siste året, ifølge data fra Federal Reserve Bank of New York.

Den høye inflasjonen som fikk Fed til å handle, gjør det også vanskelig for folk å øke formuen.

"Aksjer, obligasjoner og kontanter - vi er i et bjørnemarked for alle tre," sa Liz Ann Sonders, investeringsstrateg for Charles Schwab & Co.

Høyere priser presser allerede finansieringen for tungt gjeldsatte selskaper som Dunn Paper, en produsent av spesialpapir i Port Huron, Mich., som gikk glipp av en rentebetaling i slutten av mars. Den totale verdien av gjelden som S&P Global Ratings betrakter som «nedsatt» har nesten doblet seg den siste måneden til 49 milliarder dollar, inkludert verdipapirer fra selskaper som Rite Aid og Bed Bath & Beyond, ettersom investorer krever høyere avkastning fra slike risikable utstedere.


Den føderale regjeringen, som tilbrakte fritt under pandemien, vil også føle svie av høyere priser. Årlig rente på statsgjelden vil nå 399 milliarder dollar i år, ifølge Congressional Budget Office.

Men det anslaget forutsetter at staten vil betale 2,1 prosent for å låne penger fra langsiktige obligasjonsinvestorer. Hvis i stedet avkastningen på det 10-årige statsobligasjonspapiret i år er i gjennomsnitt det nåværende tallet på 3,25 prosent, vil skattebetalerne betale ytterligere 32 milliarder dollar i renter, ifølge den partipolitiske komiteen for et ansvarlig føderalt budsjett.

De ekstra rentekostnadene fra høyere priser alene er mer enn de samlede årlige budsjettene for NASA og National Park Service.

Renter representerer prisen på penger, grunnlaget for all investering og handel.

Fed påvirker lånekostnadene i hele økonomien gjennom sin kontroll over federal funds-renten, prisen bankene betaler for lån over natten. Denne kursen påvirker i sin tur boliglån og inngår i investorberegninger av aksje- og obligasjonsverdier.


Etter hvert som prisene øker, blir sikkerheten for å tjene penger i dag fra en obligasjon eller innskuddsbevis et bedre økonomisk forslag enn å satse på et risikabelt, nytt teknologiselskap som kanskje først begynner å publisere fortjeneste om noen få år. Det forklarer hvorfor den teknologirike Nasdaq-indeksen er ned omtrent 30 prosent i år.

I løpet av de siste syv tiårene har Feds referanserente for utlån sporet en ekstraordinær bue. Fra omtrent 1 prosent på midten av 1950-tallet nådde Fed-fondsrenten en topp på 20 prosent i 1980, før de begynte på en fire-tiårs nedgang til de ultralave lånekostnadene det siste tiåret.


Rentene begynte å falle på begynnelsen av 1980-tallet etter at Fed-formann Paul Volcker vant år med tosifret inflasjon ved å heve lånekostnadene til tidligere uhørte høyder. I løpet av de neste to tiårene førte slutten av den kalde krigen og økonomiske reformer i Kina til en massiv økning i det globale tilbudet av arbeidskraft og kapital, og presset prisene ytterligere ned. Aldrende befolkninger bidro også til nedgangen ved å øke den totale sparingen.


Nylig førte finanskriser til smertefulle resesjoner som Fed forsøkte å bøte på ved å senke lånekostnadene til nær null.

Økonomien blomstret generelt i løpet av 1982-2007-epoken med fallende renter, kjent som "The Great Moderation" for sin blanding av lav inflasjon og jevn vekst.

Men perioden med nesten null-renter som fulgte 2008-krisen og varte nesten uten avbrudd inntil dette året avlet økonomisk overskudd: selskaper med kroniske økonomiske tap som holdt seg i live takket være periodiske tilførsel av rimelige lån; nye investeringsstrukturer designet for å unndra regulatorisk gransking; og trendy aksjer som red en bølge av offentlig entusiasme før de krasjet mot den økonomiske virkeligheten.

Med risikofri sparing som ga snau avkastning, strømmet investorer til disse høyere risikoalternativene.


"Zombie"-selskaper, som bare forblir i virksomhet ved å låne penger for å betale renter, spredte seg. Blant dem: Clear Channel Outdoor Holdings, en leverandør av reklametavler, som tapte penger i hvert av de siste to årene, men likevel betalte mer enn 710 millioner dollar.

Ettersom aksjemarkedet nesten doblet seg fra sin pandemiske lavpunkt i mars 2020, har investorer de siste to årene trukket seg til spesialformålsoppkjøpsselskaper (SPACs). Dette var "blank check"-selskaper som ble brukt til å kjøpe private virksomheter og offentliggjøre dem uten de vanlige regulatoriske hindringene. Mange ble beryktede økonomiske debakler, som elektriske lastebilprodusenten Nikola, som ble børsnotert via en SPAC i juni 2020 og så aksjekursen synke fra nesten $80 den måneden til mindre enn $6 i dag. Selskapet gikk i fjor med på å betale Securities and Exchange Commission 125 millioner dollar for å avgjøre anklagene om at det hadde svindlet investorer ved å villede dem om produktene, teknologien og salgsutsiktene.

"Meme"-aksjer ble også moteriktig da millioner av amerikanere vendte seg til å investere under pandemien. Tidlig i fjor fremhevet investorer på en Reddit-oppslagstavle aksjer i GameStop, en flaggende videospillforhandler, og kjørte dem til $347 fra $17. Siden den gang har aksjen falt 60 prosent.


"Det var mye skum som måtte komme ut av markedene som en konsekvens av ultralave renter, som forvrider allokeringen av kapital," sa Neil Shearing, sjeføkonom for Capital Economics i London.

Feds renteøkninger har gjort investorene mer diskriminerende. I obligasjonsmarkedet krever investorer nå en større belønning før de kjøper de mest risikable verdipapirene.

I januar trengte selskaper som utsteder høyrente- eller "søppel"-obligasjoner bare å tilby ytterligere 2,8 prosentpoeng avkastning over risikofrie amerikanske statsobligasjoner. Nå må disse selskapene – som allerede står overfor et tøffere forretningsklima på grunn av en avtagende økonomi – tilby investorer mer enn 5 poeng i tilleggsavkastning. Ekstrautgiften kan utgjøre forskjellen for noen mellom å holde seg i virksomhet og gå konkurs.

Lette penger løftet også verdien av eiendeler - noe som kom de som allerede eide noen, og dermed økte ulikheten. Den rikeste 1 prosenten av amerikanerne eier 54 prosent av alle aksjer og aksjefondsaksjer, opp fra rundt 44 prosent da Fed først satte renten ned til null, mens den fattigste halvparten av amerikanerne nå eier en mindre andel, ifølge Fed-data.


Selv om Fed lover å heve renten jevnt over det neste året, tviler noen på dens evne til å styre den amerikanske økonomien på 24 billioner dollar tilbake til det Fed-leder Jerome H. Powell denne uken kalte "mer normale nivåer" av renter og holde den der.

Feds siste anslag krever at dens ledende utlånsrente, som var nær null så sent som i mars, skal stige til 3,4 prosent ved utgangen av dette året og 3,8 prosent ved utgangen av 2023, som vil være de høyeste nivåene siden 2008.

"Dette er en økonomi som er satt opp for mye, mye lavere renter," sa Ajay Rajadhyaksha, global forskningsleder for Barclays. "Jeg tror ikke vi kommer til 3,8 prosent."

Feds aggressive, hvis forsinkede, renteøkninger bremser økonomien raskere enn politikere setter pris på, sa han. Den svakheten vil til slutt tvinge Powell til å snu kursen.

Verdensbanken advarer om at global økonomi kan lide under stagflasjon i 1970-tallsstil

Feds nåværende renteøkningskampanje, som startet i mars, er utformet for å kjøle ned den verste inflasjonsanfallet USA har sett siden Volcker-årene.

Før pandemien var politikere bekymret for at inflasjonen – og rentene – var for lave i årevis.

Redigert 19.06.2022 kl 20:09 Du må logge inn for å svare

Etter resesjonene i 2001 og 2007 kuttet Fed rentene med mer enn 5 prosentpoeng for å stimulere til vekst. Men når den falt styringsrenten nær null og holdt den der i syv år fra slutten av 2008, advarte tjenestemenn om at slike aggressive tiltak ikke ville være mulig som svar på fremtidige resesjoner.

Den uvanlige utvinningen fra den pandemiske resesjonen overveldet disse bekymringene. Trillioner av dollar i føderal stimulans, kombinert med virkningen av forsyningskjedens snerring og krigen i Ukraina, drev sammen inflasjonen til en 40-års topp på 8,6 prosent.

Nå anslår Fed at styringsrenten på lang sikt vil ligge på 2,5 prosent, et nivå den ikke har klart å holde konsekvent siden 2008-krisen.

Powell, som var sen til å gjenkjenne inflasjonstrusselen i fjor og ble overrasket igjen forrige måned over hvor raskt prisene steg i mai, erkjenner at veien videre er uklar.

"Ingen vet med sikkerhet hvor økonomien vil være et år eller mer fra nå," sa han til journalister forrige uke.
__________________________________________________________________________________________
Dette er dagsfersk artikkel fra Washington Post.

Slik jeg tolker dette, sier FED at renten har ligget lavt lenge. Nå blir det skifte i dette. Ny styringsrente tenkes å ligge
på 2,5 % i årene fremover. Men først skal renten et stykke høyere for å komme ned på 2,5 %.

Jeg siterer :
"Feds siste anslag krever at dens ledende utlånsrente, som var nær null så sent som i mars, skal stige til 3,4 prosent ved utgangen av dette året og 3,8 prosent ved utgangen av 2023, som vil være de høyeste nivåene siden 2008."

Nå anslår Fed at styringsrenten på lang sikt vil ligge på 2,5 prosent, et nivå den ikke har klart å holde konsekvent siden 2008-krisen.
_________________________________________________________________________________________
Jeg tror Norges Bank må ta dette veldig seriøst. Renten må opp med minst 0,5 % om ikke 0,75 %. FED skal ha rentemøte i Juli også,
og har raslet med mulig ny trippel økning. Norges Banks påfølgende rentemøte er først langt ute i August.

Og kronekursen må bringes opp.

FEDs rentebane går opp til 3,8 %, og så ned til 2,5 % for å bli der.

FED driver ikke å bløffer om disse tingene. Utsikten nå er et systemskifte. Renten har ligget rundt null lenge, ny situasjon er annonsert
til 2,5 %. Men pga. all pandemi, gjenåpning, verdikjedeforstoppelser, krig og sanksjoner må renten gjøre et høyere hopp først.
Redigert 19.06.2022 kl 20:46 Du må logge inn for å svare

Melding 19. Juni
Styremedlem i USAs sentralbank støtter nytt stort rentehopp
Styremedlem Christopher Waller i USAs sentralbank sier han vil støtte et stort rentehopp på neste rentemøte i juli.
Onsdag kunngjorde Federal Reserve det største rentehoppet i USA på nesten 30 år ved å sette opp styringsrenten med 0,75 prosentpoeng. Hensikten er å få kontroll over inflasjonen.
Sentralbanksjef Jerome Powell sa at det er mulig at det blir en ny økning på 0,75 prosentpoeng også på rentemøtet i juli. Nå varsler et av sentralbankens styremedlemmer støtte til et slikt scenario.
– Hvis dataene som kommer inn, blir som jeg forventer, kommer jeg til å støtte en renteoppgang av tilsvarende størrelse på møtet vårt i juli, sa Waller i en tale på en konferanse i Dallas i Texas lørdag.
– Sentralbanken satser alt på å gjenopprette prisstabilitet, sa han.
De siste ukene hadde sentralbanken sendt signaler om en renteoppgang på 0,5 prosentpoeng på onsdagens rentemøte, men overraskende vekst i inflasjonen, den raskeste på fire tiår, endret bildet, og oppgangen ble på 0,75 prosentpoeng i stedet.


Artikkel i Bloomberg. Tar for seg FEDs rentesetting siste 60 år.
https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-06-19/niall-ferguson-fed-s-powell-is-blundering-on-inflation-rate-hikes?srnd=premium-europe

Det meldes nå at ECB tenker å øke rente i juli og september.

Mye kan tyde på at FEDs økning 16. Juni var begynnelse på et historisk trend-/system-skifte.

Om leieetterspørselen i eiendomsmarkedet, er den samme med vesentlig høyere rente, gjenstår å se.
Man kan ikke i dag kategorisk fastslå det. Begynner mye å svikte, så svikter det også der.
Jeg sitter med følelsen av at FED øker med 0,75 i Juli også. De vil søke å bli kvitt en del av USAs statsgjeld.

Og rubelen har stukket i vei oppover. 17,80 nå, Nivå pre Ukraina var rundt 11,77. Styringsrente der i øyeblikket 9,5 %. Men for altså
litt av en valutakursøkning på dette. Samt at de krever rubler som oppgjør for salg av olje og gass.
Redigert 20.06.2022 kl 23:26 Du må logge inn for å svare

DNB begynner å ta innover seg at FED kan komme til å foreta en ny trippel økning i Juli :

DNB Markets venter ny trippelheving fra Fed i juli
Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve vil trolig levere en ny renteheving på 0,75 prosentpoeng, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i en oppdatering tirsdag.

Fed hevet i forrige uke renten med 0,75 prosentpoeng, den høyeste rentehevingen siden 1994.

Magnussen skriver at til tross for at renten nærmer seg nøytralrenten, er det nødvendig med flere rentehevinger for å bremse den inflasjonen. Nøytralrenten er det rentenivået som hverken gir økt eller redusert prisvekst i økonomien.

– Vi venter at raske og store rentehevinger vil øke risikoen for en resesjon i 2023, skriver Magnussen.

Da Fed-sjef Jerome Powell holdt pressekonferanse i forrige uke, sa han at sentralbanken trolig ville heve renten med enten 50 eller 75 basispunkter ved det neste rentemøtet i juli. DNB Markets mener størrelsen på rentehevingen vil være avhengig av økonomiske nøkkeltall. Dersom inflasjonen nok en gang viser seg å være høyere enn ventet, vil renten trolig heves med 75 basispunkter, påpeker Magnussen.

Torsdag legger Norges Bank frem sin rentebeslutning, der det også er knyttet spenning til størrelsen på rentehevingen. Økonomer DN har snakket med er uenige om hvorvidt styringsrenten blir hevet med 0,25 eller 0,5 basispunkter.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets sa til DN i forrige uke at hun mener Norges Bank bør følge etter Fed, og heve renten med 0,75 prosentpoeng.

Norges Bank endrer normalt renten med 0,25 prosentpoeng av gangen.

Sentralbanken i Tsjekkia høyner styringsrenten med 125 basispunkter til 7,0 prosent.

Russiske Rubelen ligger nå på høye 18,52 (preUkraina 11,77) basert på en styringsrente på 9,5 %.

Mye tyder på ny trippelkøkning fra FED i Juli, dermed bør Norges Bank vurdere 75 basispunkter opp i morgen.
For ellers kan kronen eventyres etter FEDs nye trippel opp og frem mot NBs neste rentemøte 18. august.

75 basispunkter i morgen kan dessuten etterjusteres via NBs neste rentemøter. Hvis situasjonen da tilsier dette.

Kronen er altfor svak i øyeblikket. Dette må det gjøres noe med.
Redigert 22.06.2022 kl 15:40 Du må logge inn for å svare

TDN Direkt
Fed-sjefen står hardt på at inflasjonen må ned til to prosent – sier økonomien er sterk og tåler det
USAs sentralbanksjef Jerome Powell sier at Federal Reserve er sterkt forpliktet til å få ned inflasjonen til to prosent. Den amerikanske økonomien er veldig sterk, og kan håndtere innstramning av pengepolitikken.

Det sier han til Senatets bankkomité onsdag, ifølge internasjonale medier.

Takten i fremtidige rentehevinger vil bli avgjort av de økonomiske utsiktene. De pågående rentehevingene er passende, og beslutningene vil bli tatt møte for møte, peker han på.

Sentralbanksjefen viser videre til at inflasjonen har vært overraskende sterk, og ytterligere overraskelser kan komme.

https://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/fomccalendars.htm
Risikoen er at norske bedrifter kan bli for billige, og dermed objekt for oppkjøp fra utlandet.
FEDs juli rentemøte er 26-27 Juli. Så mellom 27 Juli og 18. august (NBs rentemøte) er det
fare for ekstraordinær lav kronekurs. gitt ny trippeløkning fra FED.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KzVVKE/varsler-raskere-svar-om-store-vei-og-togprosjekter-toeffe-valg-staar-i-koe
Norsk økonomi er helt ute av kontroll. Kronen er devaluert med 13 %, og 250 mrd. $ er borte fra oljefondet pluss av
overføringen til oljefondet også er borte. Hvor mye utgjør en sånn devaluering ? Alt av eiendommer og bedrifter.
Har de rødgrønne forverret Norges balanse målt i dollar med 6 billioner kroner ?
Vi må de blå tilbake. De er langt fra perfekte de heller, men bedre enn dette.

Det er katastrofal politisk styring av Norge for tiden. Vi ser ingen sparte grep gjøres.
Dølle
22.06.2022 kl 21:17 573

Støttes. Samt at inflasjon vil flate ut nærmest av seg selv. Problemet er alltid for harde tiltak som smeller i andre ender. Norge bør heve maks 0,25 nærmest for å markere.

Mye mulig må renten settes opp nye 0,5 % den 18. august. Dette fordi den amerikanske sentralbanken mye mulig
vil komme med en ny trippeløkning 26-27 Juli.

Opplåningen i Norge er for høy. Det brukes for mye penger på låneobjekter med dårlig avkastning. Det står for høye
beløp plassert i mange "idiotiske" boliger og lokaler. Hytter er også overpriset i forhold til nytte og "avkastning".